Så abort er greit, men ikke med downs?

[Mann 42]

Jeg mener at det i prinsippet ikke er verre å abortere et foster med Downs enn et friskt foster. Jeg er for fri abort innenfor grensen på 12 uker, men saken er vel ofte at kromosomfeil ofte oppdages etter at grensen for fri abort er overskredet. Dermed blir det ofte snakk om senabort med Downs som begrunnelse, og den synes jeg straks er mer problematisk.

Det ligger kanskje også noe i at tanken på å fjerne et i utganspunktet ønsket barn er verre enn tanken på å ta abort fordi barnet av ymse årsaker er uplanlagt og uønsket.

Det burde nesten være etisk mer problematisk å abortere et friskt foster fordi det ikke passer å få et barn akkurat nå, enn det er å abortere et foster med Downs syndrom. For DET kommer til å bli en livslang belastning, og mest sannsynlig vil det syke barnet aldri bli i stand til å leve et selvstendig liv.

[AnonymBruker]

Det er vel akkurat det.

Viss kvinna tek abort fordi ho ikkje vil ha barn, er ikkje fokuset på barnet, men på kvinnas kropp. Viss ho derimot tek abort fordi det er noko feil med fosteret, flyttas fokuset over på barnet, og det blir spørsmål om barnet er "bra nok" eller ikkje, difor er det etter mi meining meir moralsk problematisk å ta abort pga fosterskade. Eg meiner i prinsippet at alle må velgje sjølv kva dei vil gjera i ein slik situasjon, samtidig som eg er skeptisk til eit sorteringssamfunn der alle skal vera perfekte. Sjølv veit eg ikkje kva eg ville gjort, om eg var i den situasjonen.

Det er ikke snakk om et sorteringssamfunn der alle skal være perfekte, men om å la noen få slippe å leve med alvorlige lidelser når det kan unngås. Er det helt ok å med viten og vilje sette til verden noen med en relativt alvorlig sykdom som vil medføre store praktiske og psykologiske vansker både for det aktuelle individet og dets nærmeste, bare for å leve opp til et ideal om at alt menneskelig skal være like mye verdt? For meg er det så uendelig feil å påføre ekte mennesker lidelse for å leve etter en idé.

[Explosive]

Jeg er for abort, også når det er snakk om fostre med funksjonshemminger. Jeg synes det er bra at man har muligheten til å velge selv.

[Belle de Jour]

Jeg har ofte hørt folk si "har ikke babyer med downs rett til å leve"? Svaret er ganske enkelt: nei. Ingen fostre har rett til å leve før uke 12 (14), fosteret er da underlagt morens valg. Jeg synes også det er en spesiell tankegang at noen skal være de som skal berike samfunnet med de som er litt annerledes, samtidig som de selv har barn uten noen av disse annerledeshetene, og ha en holdning at det skal være en udelt glede å ha et barn med et handicap/syndrom. Jeg tror selvfølgelig at et barn med downs kan gi foreldrene mye glede, men jeg synes ikke resten av samfunnet har rett til å bestemme at det skal være sånn. For mange innebærer det å gi slipp på noe man har drømt om, og hele livet må omstilles. For mange tror jeg abort grunnet downs kan være den nøyaktig samme grunnen som abort generelt, at det ikke passer med den livssituasjonen man har nå. Jeg tror de færreste tar abort pga downs fordi de tenker at det er et mindreverdig menneske.

Endret 3. desember 2011 av Belle de Jour

[Surriball]

Abort er kvinnens valg fram til 12. uke og eventuelt en nemd noen uker etter det dersom det viser seg å være noe galt med barnet. Ingen har rett til å kritisere eller dømme familien for det valget de har tatt, når det er innenfor de grensene samfunnet vårt har satt. Det er vel rett og slett ikke deres sak?

For all del, litt diskusjon er sunt, men jeg tror ikke vi ender opp med et "sorteringssamfunn" selv om folk velger å abortere fostere med Downs. Hvordan kan vi ha et sorteringssamfunn, når vi legger så godt til rette som vi kan for folk med handikap ellers i samfunnet? Hvor ofte leser vi ikke om rullestolbrukere som raser fordi inngangen til IKEA er tre cm for høy til å komme seg inn eller fordi den nærmeste puben ikke har tilrettelagt toalett?

[Gjest imli]

Jeg har ofte hørt folk si "har ikke babyer med downs rett til å leve"? Svaret er ganske enkelt: nei. Ingen fostre har rett til å leve før uke 12 (14), fosteret er da underlagt morens valg. Jeg synes også det er en spesiell tankegang at noen skal være de som skal berike samfunnet med de som er litt annerledes, samtidig som de selv har barn uten noen av disse annerledeshetene, og ha en holdning at det skal være en udelt glede å ha et barn med et handicap/syndrom. Jeg tror selvfølgelig at et barn med downs kan gi foreldrene mye glede, men jeg synes ikke resten av samfunnet har rett til å bestemme at det skal være sånn. For mange innebærer det å gi slipp på noe man har drømt om, og hele livet må omstilles. For mange tror jeg abort grunnet downs kan være den nøyaktig samme grunnen som abort generelt, at det ikke passer med den livssituasjonen man har nå. Jeg tror de færreste tar abort pga downs fordi de tenker at det er et mindreverdig menneske.

Kva med dei tilfellene der funksjonshemming oppdagast på ord. ultralyd i veke 18-19?

[Personlig12]

Jeg syns det er utrolig urettferdig at de drar inn mennesker med downs inn i denne diskusjonen. Slik som han de dro inn på stortinget og spurte, mener du at jeg ikke har rett til å leve? Det blir veldig feil. Jeg fikk utrolig ondt av den gutten. De som allerede er her skal ha et fullverdig og respektabelt liv, de vil heller ikke sjønne hva denne diskusjonen går ut på og det kan hende de tar det personlig.

Jeg mener mor og far selv må få velge, å få et barn med downs er veldig ressurskrevende og mange er veldig syke. Ikke alle får det like godt der ute.

[Belle de Jour]

Kva med dei tilfellene der funksjonshemming oppdagast på ord. ultralyd i veke 18-19?

Selvfølgelig, mente bare sånn generelt, i utgangspunktet er det vel 12? Trodde forresten at 14 var den utvidede grensen, men bra du korrigerer

Poenget var uansett at ingen fostre juridisk sett har rett til å leve før abortgrensen er passert.

[Belle de Jour]

*dobbeltpost

Endret 3. desember 2011 av Belle de Jour

[SusanneGullet]

Verden kunne trenge flere med downs syndrom, de er hyggelige, snille og omteksome, resten av verden skulle også vært sånn.

[Gjest imli]

Selvfølgelig, mente bare sånn generelt, i utgangspunktet er det vel 12? Trodde forresten at 14 var den utvidede grensen, men bra du korrigerer

Poenget var uansett at ingen fostre juridisk sett har rett til å leve før abortgrensen er passert.

Veke 12 er grensa for sjølvbestemt abort, og veke 16 for nemdbestemt, trur eg. Og viss dei finn avvik på ordinær ultralyd som er rundt 18 veker, kan ein ta abort då og.

Ikkje alle tek ultralyd eller diverse testar før dei skal på ordinær UL, så viss det skal bli slik, meiner eg i så fall at ALLE må få tilbod om tidleg UL/testar, ikkje berre kvinner i risikosona. Elles blir det jo slik at ein nærmast kan kjøpe seg friske ungar.

[Kosemose]

Jeg leser stadig om folk som priser abort høyt opp i skyene, gjerne med begrunnelsen av at damer må bestemme over sin egen kropp. Hører stadig folk nesten oppfordrer til abort om dama er veldig ung (men fortsatt voksen). Men ser det også veldig ofte med abort på genrelt grunnlag egentlig, så lenge downs syndrom ikke blir nevnt.

Men så leser jeg også i debatter at folk ekploderer i sinne om noen tok abort om ungen hadde downs, enten om man faktisk gjorde det eller hvis noen sier man hadde gjort det om man fikk eller hadde vurdert det. Da blir man nesten sett på som ond virker det som.

Hvorfor det? Er det verre å ta abort om ungen har downs enn om ungen er frisk?

Er det bare abortmotsandere som skriker høyest i de tilfellene, mens de som er for skriker høyest de andre gangene?

For dette lurer jeg veldig på.

De som har dette som kampsak er jo ikke ABORTMOTSTANDERE, men de er motstandere av at man dreper barn som ikke er friske, at man som foreldre kan få velge bort barn som ikke er perfekte.

I teorien er jeg motstander mot abort og spesielt mot å selektere barn med downs. Samtidig skjønner jeg at folk kan komme til slike valg, spesielt siden det faktisk er et reelt og lovlig tilbud.

Jeg mener forøvrig også at det burde vært straffbart å påføre foster (som man vet om) skader, ala FAS og lignende. At mødre som drikker jevnlig under svangerskap og som dermed får barn med store livsvarige skader ikke straffes for det, er for meg en gåte. Hadde noen påført voksne mennesker tilsvarende skader ville man blitt hardt straffet. Men jo yngre man er, jo mindre rettssikkerhet har man.

[pinar]

Jeg mener at abort er opp til hver enkelt uavhengig om det er et friskt foster eller ikke. det er en privatsak og det er ikke min rett å dømmes andre valg.

Jeg antar at de som tar abort ikke syns det er kjempe moro og mest sannsynlig har nok å tenke på om ikke jeg eller andre skal komme å belære dem. Jeg velger og å tro at folk har sine grunner for å velge abort, igjen uavhengig av om det er et foster med downs eller ikke.

Forøvrig er også mennesker med down syndrom svært indiviuelle, og ikke alle er alltid glade, blide og livsglade.

[Kosemose]

Det burde nesten være etisk mer problematisk å abortere et friskt foster fordi det ikke passer å få et barn akkurat nå, enn det er å abortere et foster med Downs syndrom. For DET kommer til å bli en livslang belastning, og mest sannsynlig vil det syke barnet aldri bli i stand til å leve et selvstendig liv.

Kjenner du noen som har barn med Downs, siden du tenker at det ville vært bedre for dem om barnet deres ikke fantes?

Mennesker med downs er ulike, akkurat som oss uten downs. Hvor selvstendige mennesker med downs blir, er individuelt. Mener du forøvrig at mennesker som ikke er i stand til å leve selvstendige liv ikke bør få leve? Tenker du at man ikke har tilstrekkelig livskvalitet hvis man ikke er i stand til å leve 100% selvstendige liv? Eller tenker du at samfunnet ikke har råd til å ivareta mennesker som trenger pleie og tilsyn?? Hva når du selv bli gammel, om du blir avhengig av hjelp?

Endret 3. desember 2011 av Kosemose

[AnonymBruker]

Verden kunne trenge flere med downs syndrom, de er hyggelige, snille og omteksome, resten av verden skulle også vært sånn.

Hvor naiv er du egentlig?

Du har ikke mye førstehånds erfaring med mennesker som har Down syndrom?

Jeg har en del erfaring, og mine erfaringer stemmer ikke overens med hva de viser i redigerte programmer på tv. De downserne jeg har hatt noen relasjon til har ikke vært verken hyggeligere eller mer omtenksomme enn vanlige folk, men hakket mer slitsomme å forholde seg til fordi de rett og slett er en del dummere enn folk flest.

I tillegg lider de som regel også selv av sitt ganske så sammensatte handicap.

[AnonymBruker]

Verden kunne trenge flere med downs syndrom, de er hyggelige, snille og omteksome, resten av verden skulle også vært sånn.

Skjønner ikke hva slags forestillinger folk har om folk med Downs. Det er få som er som de i Tangerudbakken.

Mange er så syke av Downs at de rett og slett ikke har noe liv. (Etter vår målestokk)

Nei, kjenner foreldre som har slitt seg ut på barn med Downs før de har fått plassert de bort så andre kan stelle de 24 timer i døgnet.

Ingen vet hvor hardt angrepet et barn med Downs er før det er født.

[Mann 42]

Kjenner du noen som har barn med Downs, siden du tenker at det ville vært bedre for dem om barnet deres ikke fantes?

Mennesker med downs er ulike, akkurat som oss uten downs. Hvor selvstendige mennesker med downs blir, er individuelt. Mener du forøvrig at mennesker som ikke er i stand til å leve selvstendige liv ikke bør få leve? Tenker du at man ikke har tilstrekkelig livskvalitet hvis man ikke er i stand til å leve 100% selvstendige liv? Eller tenker du at samfunnet ikke har råd til å ivareta mennesker som trenger pleie og tilsyn?? Hva når du selv bli gammel, om du blir avhengig av hjelp?

Jeg mener at mennesker som aldri vil bli i stand til å leve et selvstendig liv, kommer til å bli en livslang byrde enten for sine foreldre, eller for samfunnet.

Når et slikt barn først er født, uansett grunn, så fanger bordet, da snakker vi om et menneske, og det finnes ingen annen akseptabel tilnærming enn å gi det mennesket et godt liv og den hjelpen som er nødvendig.

Men vi aborterer ikke mennesker, vi aborterer noe som på sikt kan BLI et menneske. Og jeg mener at en abort uansett er det eksklusive ansvaret til moren. Men skal vi først sammenligne beveggrunner, så er kunnskapen om at fosteret har Downs, en av de beste grunnene for abort JEG kan tenke meg.

[AnonymBruker]

Hadde jeg funnet ut at jeg ventet ett barn med Downs så hadde jeg tatt abort. Slutt å fremstille det som alle med downs holder hender og synger i Tangerudbakken.

[SusanneGullet]

Hvor naiv er du egentlig?

Du har ikke mye førstehånds erfaring med mennesker som har Down syndrom?

Jeg har en del erfaring, og mine erfaringer stemmer ikke overens med hva de viser i redigerte programmer på tv. De downserne jeg har hatt noen relasjon til har ikke vært verken hyggeligere eller mer omtenksomme enn vanlige folk, men hakket mer slitsomme å forholde seg til fordi de rett og slett er en del dummere enn folk flest.

I tillegg lider de som regel også selv av sitt ganske så sammensatte handicap.

Hvem har sagt at jeg ikke har erfaring med downs? Jeg har ikke sagt det verfall.

Klart de med downs er en større oppgave og ta seg av, men de elsker deg for akuratt den du er.

Er du mere verdt fordi du er født normal kanskje?

Post som deg selv neste gang! Hvis du tørr da

[SusanneGullet]

Skjønner ikke hva slags forestillinger folk har om folk med Downs. Det er få som er som de i Tangerudbakken.

Mange er så syke av Downs at de rett og slett ikke har noe liv. (Etter vår målestokk)

Nei, kjenner foreldre som har slitt seg ut på barn med Downs før de har fått plassert de bort så andre kan stelle de 24 timer i døgnet.

Ingen vet hvor hardt angrepet et barn med Downs er før det er født.

Har ikke fått med meg en eneste episode faktisk.

Kjenner folk med downs barn selv.

Jeg hadde nok tat abort selv, om jeg hadde vært gravid med en baby med downs, men jeg sier ikke at de ikke har noe i vår verden og gjøre.

De som velger og bringe frem et barn med downs, det er jo deres valg. Og jeg synes de er tøffe jeg.