Psykiater ødelegger samboeren min

[AnonymBruker]

Psykiateren min er tydeligvis en sosiopat.. Han går bevisst inn for å ødelegge samboeren min som ressurs.. Sambo har mer tillit til han enn til meg.. Han forklarer sambo at jeg er bare frykt og ingenting annet..

Det er blitt som en religion for sambo..han er blitt hjernevaska av psykiateren.. Blitt skikkelig komplisert med andre ord.. Hva skal jeg gjøre?? Hvordan skal jeg få samboeren til å tro på mine forklaringer og ikke psykiateren sine?? Føler sambo er blitt helt blind på hvem jeg er.. Og det gjør vondt..

Jeg skriver skikkelig rotete men får ikke til bedre nå.. :frown:

[AnonymBruker]

jaså, så det er samboeren din som går til samtaler med psykiateren din?

den der må du nok lengre ut på landet med, vennen din, og du trenger noe mer hjelp for å få kontroll over paranoiaen din.

[AnonymBruker]

jaså, så det er samboeren din som går til samtaler med psykiateren din?

den der må du nok lengre ut på landet med, vennen din, og du trenger noe mer hjelp for å få kontroll over paranoiaen din.

Ja psykiateren har funnet sitt offer som han kan herske med og da går han så langt som å ødelegge sambo som ressurs sånn han kan få meg for seg selv

[AnonymBruker]

jaså, så det er samboeren din som går til samtaler med psykiateren din?

den der må du nok lengre ut på landet med, vennen din, og du trenger noe mer hjelp for å få kontroll over paranoiaen din.

Så du er helt overbevist om at alle psykiaterene i Norges land er friske og holder seg til reglene de er pålangt. Det er en naiv innstilling...

[Norbertine]

Men så slutt å gå til denne psykiateren da, finn en annen.

[marielle171]

hm. vet ikke hvordan jeg kan hjelpe deg men kanskje du kan bli med på en sånn samtale engang, eller bestille time hos psykiateren for å snakke med han. eller du kan putte en sånn mini voicerecorder i klærne til kjæresten for å høre hva de snakker om (vet ikke om det er mulig, men da vet du i hvert fall bedre hva de snakker om der inne.)

eller så går det sikkert an å klage et eller annet sted? Lykke til!

[AnonymBruker]

Detter er ikke tulletråd.. Men psykiateren gir instrukser til sambo om hva som er vanlig å fantasere om når man har sex, så jeg tørr ikke fantasere lenger.. For tenk om jeg fantaserer feil...

[marielle171]

Men så slutt å gå til denne psykiateren da, finn en annen.

men TS skriver at samboeren hennes ser på psykiateren sin som en slags gud.. blir sikkert ikke lett å overtale han å gå til en annen psykiater. eller har jeg misforstått innlegget nå?

[Gjest Liss`pia]

Det høres veldig veldig veldig finurlig ut... Det er jo egentlig så enkelt som at du kan finne en ny psykiater. Jeg foretrekker forøvrig psykologer sånn at det er sagt, og det har din samboer ingenting med!! Men en ting lurer jeg på; har psykiater kontakt med samboeren din? vet samboer alt dere prater om? Det er jo litt rart, det er heller ikke lov hvis ikke dere har gjort en skriftlig avtale. På den andre siden, kan det være at terapien "løsner" en del følelser hos deg som gjør at du blir paranoid? I begynnelsen av mine terapitimer var jeg sikker på at psykologen var ute etter meg Det tok veldig lang tid før jeg stolte på henne, men samboeren min roet meg ned, selv om det til tider var himla plagsomt.

Endret 30. november 2011 av Liss`pia

[Raven Emerald]

jaså, så det er samboeren din som går til samtaler med psykiateren din?

den der må du nok lengre ut på landet med, vennen din, og du trenger noe mer hjelp for å få kontroll over paranoiaen din.

Du vet med andre ord ikke at pasienten kan velge å involvere pårørende i sin behandling, for å sikre at de har noen i ryggen? Dette innebærer blant annet at psykiater kan ta kontakt med denne pårørende, dersom han/hun mener pasienten trenger ekstra støtte i hverdagen. Det innebærer også at pårørende kan ta kontakt med psykiater, dersom han/hun mener det er ting psykiater burde ta opp med pasienten.

Til TS; om du føler du ikke nhar tillit til din behandler, burde du kanskje få en ny? Det er det eneste rådet jeg kan gi, eventuelt at du "biter tennene sammen", og prøver å innse at din behandler prøver å hjelpe deg. I forhold til din samboer, bør du si klart fra om at han må høre på deg også, at det er viktig at du ikke føler at han overser dine tanker, fordi psykiateren din sier noe annet.

Til sist; din psykiater er nok mer kvalifisert til å behandle deg, enn du er selv. Du er inni dine tanker hele tiden, og derfor er det nok enklere for psykiateren å se hvilken behandlingsform som vil passe best for deg i din situasjon, selv om du ikke ser det selv...

Endret 30. november 2011 av Raven Emerald

[AnonymBruker]

TS her igjen.. Søsteren min har et markert ansiktstrekk som alle forbinder hun med... derfor får psykiateren samboeren til å nevne det i annen hver setning.. Fordi han mener hun er bedre parti for sambo siden hun har finere pupper og er "høyere" som han sier...

[AnonymBruker]

TS her igjen.. Søsteren min har et markert ansiktstrekk som alle forbinder hun med... derfor får psykiateren samboeren til å nevne det i annen hver setning.. Fordi han mener hun er bedre parti for sambo siden hun har finere pupper og er "høyere" som han sier...

Sambo tror det er terapi men for meg er det terror at han "nevner" søsteren min hele tiden.. Det er derfro jeg kaller han sosiopat fordi de driver med skjult mobbing som bare offeret forstår..

[Gjest Liss`pia]

Dere vet med andre ord ikke at pasienten kan velge å involvere pårørende i sin behandling, for å sikre at de har noen i ryggen? Dette innebærer blant annet at psykiater kan ta kontakt med denne pårørende, dersom han/hun mener pasienten trenger ekstra støtte i hverdagen. Det innebærer også at pårørende kan ta kontakt med psykiater, dersom han/hun mener det er ting psykiater burde ta opp med pasienten.

Hmm, det visste jeg ikke. Men det må vel en del til for at psykiater skal kontakte samboer eller omvendt, det vil si for at psykiater kan snakke til pårørende om pasienten?

[Norbertine]

Ærlig talt, dette høres veldig merkelig ut.

Kan det være at samboeren din er en drittsekk TS, og at han legger skylden på psykiateren din, som liksom får han til å si ting? Eller kan det være at du er rett og slett veldig paranoid?

Uansett, om du ikke er fornøyd med psykiateren din så slutter du å gå til han. Om du ikke er fornøyd med samboeren din slutter du med han også.

[Gjest Liss`pia]

Sambo tror det er terapi men for meg er det terror at han "nevner" søsteren min hele tiden.. Det er derfro jeg kaller han sosiopat fordi de driver med skjult mobbing som bare offeret forstår..

Unnskyld, men jeg synes det høres veldig rart ut at psykiater kan si sånt. Er du sikker på at det ikke er samboeren din som er sosiopat? får du høre det samboeren får høre av psykiater når psykiater sier det?

[Raven Emerald]

Hmm, det visste jeg ikke. Men det må vel en del til for at psykiater skal kontakte samboer eller omvendt, det vil si for at psykiater kan snakke til pårørende om pasienten?

I utgangspunktet; ja. Jeg har gitt mine behandlere fullmakt til å kontakte min samboer. Men såvidt meg bekjent, har de aldri gjort det, fordi de ikke har sett noe som tyder på at jeg ikke "helt med". Fullmakten inkluderer ikke tanker jeg gjør meg, så lenge det ikke er til skade for meg eller andre, det inkluderer kun selve behandlingen, og generelle tilstand. Så samtalene jeg har, blir ikke gjengitt; dette for å opprettholde tilliten jeg har til behandler, og at hun vil meg vel.

Men det er meg, det kan se ut som om TS sin situasjon påkrever tett kontakt mellom behandler og pårørende. Måten hun oppfatter situasjonen på, trenger slett ikke å henge sammen med virkeligheten, og da er det jo nærliggende å tro at psykiater og pårørende har tett kontakt på grunn av hennes paranoide fremstilling.

[Gjest Liss`pia]

mhmm skjønner...

[Gjest Liss`pia]

Ts, jeg gjør bare sånn jeg: , håper det ordner seg!

[Gjest *smak*]

I utgangspunktet; ja. Jeg har gitt mine behandlere fullmakt til å kontakte min samboer. Men såvidt meg bekjent, har de aldri gjort det, fordi de ikke har sett noe som tyder på at jeg ikke "helt med". Fullmakten inkluderer ikke tanker jeg gjør meg, så lenge det ikke er til skade for meg eller andre, det inkluderer kun selve behandlingen, og generelle tilstand. Så samtalene jeg har, blir ikke gjengitt; dette for å opprettholde tilliten jeg har til behandler, og at hun vil meg vel.

Men det er meg, det kan se ut som om TS sin situasjon påkrever tett kontakt mellom behandler og pårørende. Måten hun oppfatter situasjonen på, trenger slett ikke å henge sammen med virkeligheten, og da er det jo nærliggende å tro at psykiater og pårørende har tett kontakt på grunn av hennes paranoide fremstilling.

slettet

Endret 30. november 2011 av *smak*

[AnonymBruker]

Jeg får helt vondt inni meg når dere kaller meg paranoid.. Jeg beskriver oppførselen til psykiateren min, og så kaller dere meg paranoid.. Jeg kan ikke for at han oppfører seg sånn at jeg kan virke paranoid når jeg beskriver han og behandlingen jeg får??