mens vi venter på kjærlighetsbarnet...

[silja]

takk begge to

ja rart det, at man har følelser -såpass sterke følelser- for noen man ikke har "møtt ordentlig" enda... og enda rarere er det å tenke på at den lille faktisk kjenner meg/oss bedre enn vi vet om og tenker over.... *sukk*

varmen, ja den er jammen meg varm! men samtidig har jeg det ikke værre enn andre folk har jeg funnet ut. alle stønner for meg og sier stakkars meg som er høygravid i denne varmen, men stort værre ennn tidligere er det nok ikke. Og når jeg ser rundt meg, plages faktisk andre mere synes jeg. så skal ikke klage. Men er glad vi har hatt en behagelig sommer tidligere iår likevel, har vært så fint å gå gravid at

av og til melder angsten seg nå... det nærmer seg snart har vi en liten hos oss som krever oss hele døgnet og er fullstendig avhengig av oss - og slik skal det være i maaaange år :-? det hender jeg får tanker som gjør at jeg nesten skulle ønske det ikke er tilfelle, at jeg til høsten kunne studere som alle andre, at vi kan dra plutselig ut på tur bare oss to eller spontant uten planlegging osv. Dessuten har jeg begynt å grue meg for hvordan barseltiden blir (vel grue er vel feil ord, men spent...), hvordan jeg vil føle meg kroppselig, fysisk og psykisk og også om det blir mye besøk eller tid til overs. lurer på om jeg har hatt litt for eventyrelige tanker om det hele...

men samtidig - og heldigvis mye sterkere - gleder jeg meg sååååå sinnsykt til den kommer ut, og til hele den nye tilværelsen!!!! lengter veldig ja, jeg gjør det. Men akkurat nå er det så fint å gå gravid og jeg nyter det så, at det er helt ok at den forblir der en stund til (dessuten er det greit at den ligger i magen i denne steikeheita har jeg funnet ut, ville jo vært så varmt for den stakkar.. )

*uke 38 nå, termin 31aug*

[silja]

som tiden flyr avgårde...

alt i uke 39, og bare en uke til første termin, vilt.

og formen er aldeles på topp, jeg er nesten overrasket selv, hadde forventet meg å føle meg svær 6 diger, utilpass og temmelig lei - men det er jeg ikke og takknmelig for det

magen har jo ligget lavt hele tiden, men merker nå ja at den har sunket endel likevel og utrolig nok, og kulen på magen er en anelse rundere nå men slettes ikke stor (noe jeg får høre hele tiden, men nå smiler jeg virkelig av det og er så glad for det!)

har lagt på meg 10kg til nå, og er veldig spent på hvordan kroppen vil være etterpå... er redd jeg DA vil føle meg ukomfortabel og lite fin i motseting til nå.. er spent på om magen forsvinner like fort som den gjorde hos mamma (kunne gå med vanlige klær og skjørt dagen etter, flat som ei pannekake) eller om den kommer til å være en slapp deigklump som forts ligner en gravidmage :-? Nå hadde jo jeg ikke flat-flat mage i utgangspunktet, så slik blir den nok ikke.... men... for vente å se

JM tror ikke jeg vil gå så mye lengre til, trodde jeg føder innen to uker *spennende* slimproppen gikk tror vi for 2,5uke siden og hodet har festet seg i løpet av den siste uka.

har så mange venninne som er blitt "smittet" og dermed gravide nå, så moro atte - emn jeg misunner de ikke å være tidlig i svangerskapet tiltross for at jeg koser meg så nå og gjerne vil ha babyen i magen forts litt til... misunner de ikke kvalmen :veldigsur: er glad for alt som er tilbakelagt og at vi tross alt så og si er i mål

*må gå og legge beina høyt jeg nå*

[silja]

må bare fortelle -synes det er litt artig igrunn - puppene mine har rett og slett vokst over natten

til nå har de ikke endret seg noenting (iallefall ikke merkbart) i svangerskapet, kanskje bare blitt litt "tyngre" liksom den siste måneden. For litt siden målte jeg skikkelig også for å vite hvilken str jeg skullr prøve i BH, og da var brystmålet 90cm. Våknet idag tidlig og synes de var blitt så store - fant målebåndet og det viste seg å være sant... 100cm nå :o

er det virklig mulig tenkte jeg, på så kort tid liksom - mannen kommenterte det også, la merke til det samme...

ja ja, det måtte vel komme før eller siden, har jo tross alt ikke vært som andre mer eller mindra normale gravide og voskt et par str i løpet av ventetiden...

regnet med da at jeg fikk vente til melka kom jeg - men der tok jeg feil gitt

ellers har puppene vært så såre og ømme dden siste uka. selve "knoppen" er spesielt øm/sår. Det gjøres vel klart vil jeg tro så nå får jeg kjenne på det symptomet også, som så mange snakker om i begynnelsen egentlig.. bare ikke jeg...

[silja]

ja, så er vi ved termin så og si.... merkelig igrunn

det er rart å ikke vite noe - nesten litt for spennende og til tider noe frustrerende, kan liksom ikke planlegge noe, for kanskje er jeg jo på sykehus...?

merker ikke så mye til at det er noe pågang nei, annet enn at jeg den siste lille uka har slimet en hel MASSE(!!!) - vet ikke om det er tegn på noe jeg :-?

mannen er temmelig utålmodig nå - det er han som er det, og ikke jeg. Og så mamma da, ho venter som bare det :-)

rart å tenke på at om ei uke er jeg mor kanskje :o (jeg har ikke planer om å gå så lenge over tiden, har jo hele tiden tenkt at dette er et augustbarn - ikke septbarn- men det begynner å se mørkt ut nå...)

*vi venter forts i spenning på den lille tusta vår:hjerter:*

[Hermione]

Heisan silja! :-)

Og takk for helsing i dagboka mi! Blir spennande å sjå kven av oss som føder først. Kanskje vi føder samme dag?

Er ikkje noko gøy å gå på overtid :-(

Her er det og mannen som er mest utålmodig. Det første han spør om når han våknar om morningen er om det er noko på gang .

[Rioja]

Heisann!

Venter spent på oppdatering fra deg her inne!

[silja]

tre uker idag - det er det vår nydelige datter er, og vi er så lykkelige

Beklager dere at jeg ikke har fått fortalt noe før nå... *skylder på ammetåke *

Dagene flyr jammen med avgårde forts de, men nå om dagen koser vi oss som best med den lille tusta, skjønt hun er ikke så liten lengre... vokser jo så fort! nesten for fort synes jeg, nå skjønner jeg hva alle mødre snakker om altså (om at tiden går fort).

Fødselen var flott. Begynte så smått lørdag kveld med lekkasje av fostevann. Ved midnatt tok jeg kontakt med føden og fikk beskjed om å gå i dusjen og se om riene startet. Det gjorde de, og ble raskt regelmessige (5min mellom og varte i ca 60sek). Ble da bedt om å komme til føden med det samme, de trodde dette kom til å gå fort.

Ved innleggelse kl 02 hadde jeg 4cm åpning. Syntes ikke riene var spesielt vonde, og var nesten litt ovenpå Fikk klyster, og ble værende på wc i det uendelige føltes det som - ikke noe særlig å ha rier itillegg syntes jeg...

Ved neste sjekk kl 530 var åpningen 5cm. ble litt småskuffet da, trodde jeg var kommet lengre.

La meg i badekaret i 2timer, og DET var deilig - lindret jo så! sovnet mellom riene jeg faktisk så avslapende var det...

Kl 830 hadde jeg 6cm. Kl 930 bestemte JM seg for å ta vannet (som forøvrig ikke hadde gått), og en time etter var alt åpningen over 8cm. Nå gjorde det så vondt, og jeg følte trykketrang i ett. Gikk på do nesten for hver ri for trodde så jeg måtte - med det var bare at det presset på. Mannen var helt uunværelig - han massserte korsyggen for hver ri der jeg kjente de mest, hadde ikke klart meg uten tror jeg..

kl10 fikk jeg lov å presse, og da gikk det bare en halvtime og så var hun ute - en stor og flott jente på 3800gr og 51 cm, og forøvrig 35cm i hodeomkrets. Morkaka var 760gr(!)

De to siste timene var veldig intense, og ganske vonde. Det hele var både anderledes og vondere/værre enn jeg hadde trodd. Men du verden for en deilig følelse i det hodet kom ut - og i det den deilige jenta vår ble født!

Hun klynket med det samme, ble lagt på brystet mitt og vi var i himmelen... La slik å koste oss alle tre mens JM ordet opp med morkaka, navlestreng (mannen kuttet selvfølgelig da) og sying (måtte sy to sting).

JM var fantastisk! Vi fikk veldig god kontakt og kjemien var som den skulle. Også mannen ble"sett" og ivaretatt, noe han var veldig glad for. Hun hjalp til med å styre i det hodet kom ut så jeg slapp unødige rifter. Ikke lett å følge slikt på kommando, men godt å ha noen som tar litt kontroll.. Brukte endel varme kluter også - deilig var det, for det sprengte jo veldig på...

I etterkant var jeg veldig heldig, ingen komplikasjoner av noen slag. IKKe var jeg svimmel (besvimte aldri i dusjen *he-he*), kunne opp å gå med det samme, ikke melkespreng, fikk rikelig med melk dagen derpå, ikke såre pupper, har igrunn følt meg sprek hele tiden. Heller ikke det å gå ordentlig på do har vært noe problem (*takk for det*). Har også blød veldig lite både under og etter fødsel. De 11kg jeg la på meg, er borte + 4til. 9kg var borte allerede dagen etter fødsel. Og løpet av dagene på sykehuset var mammabuksene altfor store (jeg som trodde jeg mått bruke de en tid til...)

Datteren vår er verdens skjønneste selvfølgelig :hjerter2: og er så snill så snill. sover 4-5timer i slengen og spiser godt.

Vi er så lykkelige nå :rosasmil:

[Siam]

Så koselig å lese!

Håper dere får det helt fantastisk fremover også!

[Gjest Trulselinemor]

Jeg ville bare stikke innom deg for å ønske deg

en riktig god jul

og

et godt nyttår!

Håper du har det bra.

Klem