mens vi venter på kjærlighetsbarnet...

[murmeldyret]

Koselig med mage!

Håper formen blir bedre etterhvert, så du skikkelig kan nyte graviditeten.

Klem fra Murmel!

[Rioja]

Gratulerer så mye med ei lita jente! Det så ut som om det blir jente her i gården også :-) .

Også er det gøy med magen som begynner å vises... Jeg har sett meg nødt til å investere i noen nye klær i påska, magen har kommet vanvittig fort i det siste, men bare koselig det da.

Håper at formen din er bra, høres ikke noe særlig ut med kvalmen som er tilbake, men får håper den er forbigående.

Ha en fin dag

[Rannva]

Krysser fingrene for at kvalmeanfallene dine snart slutter. Dette er jo denne delen av svangerskapet som bare skal være kos. Sies det.

Men med litt farge i kinnene ser du nok frisk ut, i allefall.

Mage som vokser er koselig! Nå går jeg bare i mammabukser, for da er den enda mer tydelig :oops: .

Hilsen vinterblek Tiny.

[silja]

t :-D

Virker egentlig somm det er "jentenes" tur nå, Rioja

Kjenner meg igjen, Tiny - jeg går også bare i mammabukse slik at magen synes som best :oops:

Mannen sier jeg må gå mest mulig med litt "trange" topper også, slik at magen virkelig synes - ikke "gjemme" den bort bak jakker ol

Han synes det er så stas når magen vokser :hjerter2:

Sure oppstøtt melder seg på "lista" mi det samme gjør også kynnere...? men vet ikke helt, har jo lest og lært at kynnere kommer av at livmora vosker og strekker på seg som forberedelse på fødsel og at det kjennes i lysken, magen blir hard osv... men det jeg merker -og som jeg lurer på om er kynnere- er en voldsom smerte i ryggen :klø: Den begynner gjerne nede i korsryggen og sprer seg opover og utover, en smerte som gjør til at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg hen.. Har kjent det et par ganger nå, og første gangen var vi ute med venner da det meldte seg. Jeg klarte ikke sitte, spise, drikke, snakke eller noenting. fikk "fluktfølelse" og gikk meg en tur på toalettet. der stod jeg oig virret rundt - faktisk litt småredd :-? Kunne kjennes ut som om jeg måtte på do, og tenkte bare at alt var galt og at nå aborterer jeg, tårene presset på for det var frustrerende ubehagelig Men så gikk det over - og det gjorde det etter kort tid igår også da jeg sist fikk dette.

hmm, får spørre JM.

Ellers har jeg nesten glemt det helt... jeg er jo over halvveis

20+1

[vackraflickan]

Hei!

Så koselig dere skal bli foreldre. Blir nok det jeg engang også. Du har termin omtrent samtidig som lillesøsteren min. Jeg gleder meg masse masse til å bli tante (første babyen i familien).

Ha en superduper dag.

[Hermione]

hei silja!

Takk for helsing i dagboka mi! Nesten litt rart å lese i di dagbok, for svangerskapet ditt lignar så voldsomt på mitt! Og så har vi komt nesten like langt og :-)

Eg og har kjent intense smerter i ryggen eit par gangar. Begge gangane har det komt på høgre side. Magen blei ikkje hard, så eg veit ikkje om det var det ein kaller kynner. Men vondt var det! Eg lurte faktisk på om det kunne vere nyrene sidan det kom 10-15 minutt etter at eg hadde ete begge gangane. Men eg veit ikkje. Forhåpentligvis skjer det ikkje fleire gangar.

Dei to siste kveldane har eg og hatt halsbrann og sure oppstøt

I tillegg våkna eg med intens krampe i leggen i natt Spratt opp av senga med eit skrik. Syns eg har lest ein plass at dette og er ei vanlig graviditets-plage, så eg får vel venne meg til det......

[Rannva]

*dytter dagboka oppover*

En måned siden du var her sist, Silja. Hvordan går det med deg?

[silja]

TAKK TINY :blomst_opp:

Og jo, alt står bra til -jeg nyter virkelig å være gravid og begge gleder vi oss enormt, en glede som stiger for hver dag!

Jeg har kommet til at jeg kommer til å savne sparkene jeg kjenner i magen, kommer til å savne den voksende magen... derfor passer jeg på å nyte hvert et minutt

Mange ganger når den lille sparker blir jeg fylt med en veldig forkjærlighet for henne, og den vokser også virkelig i takt med magen Og det hender ikke så sjelden at vi kan se hele magen bevege seg når ho tar et krumspring - herlig! Mannen kjenner også kraftigere og kraftigere spark nå, noe han syntes er stort. Og for en mann jeg har forresten, han er så snill og omtenksom mot oss begge! Jeg elsker han :hjerter2:

Magen er ikke veldig i veien enda, for forts kommentarer på at den ikke er så stor, men nå blir jeg ikke så lei meg lengre -skal være glad jeg om jeg slipper å blir veldig tsor i den varme sommeren vi har foran oss Har så langt lagt på meg 4-5kg, og bunaden passet fint den igår :-)

Ellers er legen + JM veldig fornøyd, for alt er bare bra og som det skal være.

Halsbrannen merker jeg endel til nå, men er virkelig til å leve med i forhold til kvalmen jeg hadde tidligere (nå er jeg bare småkvalm av og til, spyr ikke lengre)

Vi har kjøpt vogn også, en simo kombi ble det til slutt, og vi er storfornøyd - den er jo så fin!!!!!!

Og annet utstyr kommer stadig i hus, så langt mest som vi får låne - noe vi er takknemlig for ja

Ja du og jeg Hermione - spennende å følge med deg synes jeg :-)

Navnforslag mottas med takk

[Rioja]

Heisann!

Håper alt er bra med deg og den lille :-)

[silja]

Hei igjen dere!

Jeg er jammen meg ikke mye flink til å dokumentere svangerskapet mitt.... :oops:

Uansett, alt er bare vel og bra - og jeg storkoser meg med graviditeten

Den lille sparker veldig, har sluttet med kråkestupene for nå begynner det å bli trangt om plassen faktisk. Jeg kjenner beveglesene over hele magen, og det er så herlig - blir fylt med en ømhet når jeg kjenner hodet, rompa, armer og bein stikker ut av magen min... rart å se hele magen bevege seg. Men det kan ta tid å få sovnet om kvelden, da er ho veldig aktiv - helt til mannen skal kjenne selvsagt

Ellers er svangerskapet problemfritt vil jeg si, halsbrann har jeg dog - med det tåler man da Har lagt på meg 5kg til nå (uke 29/30). Og jeg føler meg veldig fin med magen, og synes den er så flott også til tross for at den ikke er så stor (noe ALLE må bemerke, men det gjør meg ingenting lengre, nå er jeg stolt av den lille magen jeg...). Og jeg synes det er stas med alle som bare MÅ kjenne på magen - hadde trodd jeg ville mislike det litt faktisk...

Merker forresten at ting begynner å bli tyngre, selv om magen ikke hemmer så veldig. Men blir fortere sliten nå, og kjenenr fort en "tretthet" i ryggen. Dessuten merker jeg hvor avhengig jeg er av gode sko - så imorgen skal jeg investere i noen skikkelig gode noen!

Vi mangler endel ting foreløpig, har til nå vogn, stellebord, stelleveske, babytepper, vugge, babysitter, klær... "Resten" har jeg planer om å begynne på i juli.

*gleder meg*

[silja]

åh, jeg koser meg så!!!!!

Sitter med blandede følelser igrunn, for jeg kjempegleder meg til babyen vår kommer, til å kose med den, se hvordan den ser ut, hvem den ligner på.... ja selv fødselen ser jeg fram til. Men samtidig nyter jeg så å gå gravid, og for hver dag som går (og som nærmer seg) er tanken på at magen skal "bort" så vemodig, kommer til å savne det så...

Men likvel, det er litt tungt nå. er i uke 33 og har forts en liten mage jeg da (lagt på meg 6-7kilo). Men magen er flott den synes jeg, og sitter lavt. Ryggen blir fort trøtt, og jeg er meget trøtt fortiden - har ikke så mye overskudd til tider, og det selv om jeg bare ferierer

Noenganger føles det ut som at ryggen "sovner", blir helt nummen på en måte, det er både godt og ubehagelig igrunn.... Kan også være litt skremmende. Lurer på om det er fordi vene cava stenges (blodomløpet) pga trykket fra babyen (?)

Ellers er det ikke så godt å finne god liggestilling lengre, sover ikke godt om natta nå. Gleder meg veldig til å sove på magen igjen!

Det er så rart når det nå går mot slutten, kan nesten ikke huske annet enn at jeg har vært gravid - til tross for at tiden har gått fort :-? MAgen min har liksom vært der "hele tiden" den.... Vi lurer ellers veldig på åssen livet blir når babyen kommer og to blir til tre. Vi håper vi klarer å være "oss to" endel også midt oppi alt.

Og Mannen, ja han er enestående han! hva skulle jeg gjort uten en slik??? Han passer så på og er så omsorgsfull, for ikke å snakke om tålmodig... Åh, ja - jeg er så inderlig glad i den mannen

Av utstyr får vi låne stort sett det meste, bare litt "småting" vi må handle inn...

*babyen er veldig livlig for tiden, og morskjærligheten blomstrer for fullt ved hver bevegelse*

[murmeldyret]

Tusen takk for hilsen i dagboka mi! :klem2:

Tiden går jammen fort, jeg kan ikke huske at du var så langt på vei

Håper resten av ventetiden går greit!

[silja]

åh, ryggen min... for ikke snakke om ribbeina mine på høyresiden - det merkes jammen at det er liten plass i meg nå... og når jeg spiser, blir jeg mett nesten med engang - har ikke plass til det store, noe som resulterer i at jeg føler meg sulten støtt :-? til og med hender det at jeg våkner om natta og er skrubbsulten - bare MÅ ha mat :oops:

en natt våknet jeg og oppdaget at magen var helt anderledes på form enn normalt, det var skremmende men også artig. babyen prøver seg fram litt med å flytte på seg, men forblir heldigvis med hodet ned. Følelsen av bevegelsene blir bare mer og mer dyrebar for meg - og kjærligheten over det spesielle stikker dypere for hvert spark som om vi to bare har en hemmelighet sammen bare oss

Men som sagt, til tider kan det være nesten vondt - når det sparkes opp i ribbeina og treffer det punktet jeg nå er blitt sår på, ja da er det ubehagelig(!)

Ellers er alt i skjønneste orden, og legen er storfornøyd. Magemålet ligger akkurat på streken nå, og barnets hjerte slår 137slag (synker stadig litt). Det eneste er at jeg har veldig lav blod% - jeg som tar 3tbl om dagen og gjort leeeenge nå, tatt jern siden beg - og venter nå på blodprøvesvar om jernlagrene. Har til nå lagt på meg 7kilo.

JA, Murmel - tiden går jammen meg fort.... samtidig som jeg føler vi har ventet på tulla vår i mange år (føles lenge siden jeg stod der med positiv test), så er det litt skremmende også at plutselig er det kanskje bare en mnd igjen??? *hjelp*

det føles så trygt og greit nå, bare å ha inni magen og jeg koser meg så - men jeg gleder meg også (rettelse: VI gleder OSS) veldig til å se hvordan hun er, holde henne, kose med henne osv... Ja, det gleder vi oss til

foreløpig, er det helt ok å befinne seg i uke 34 - kjærlighetsbarnet er vel verdt å vente på

[Gjest Bertine]

hei! ville bare innom å gi deg en klem :klem2:

*smugleser litt i dagboken*

er såååå misunnelig:)

jg er 21 og skal gifte meg om under 2 uker, og har veldig lyst på en liten i magen.. he he, får ro bryllupet i boks først kanskje

vi er nesten på samme alder, og jeg er også student, 1 år igjen på sykepleien..

skal nok følge med deg og spiren i magen din..

hilsen bertine

[silja]

Hei bertine :-)

Lykke til med bryllupet!

- og gled deg om det engang blir din tur (vil forøvrig råde deg til å forsøke å vente til etter avsluttet studier, ikke bare bare nemlig å være student....) , til tross for plager og ubehageligheter underveis, så har dette året vært det beste i mitt liv - å gå gravid har levd opp til mine forventninger og alt det vonde er glemt (heldigvis). Nå om dagen koser jeg meg så, nyter forts hver dag i graviditeten med litt vemodighet siden det går mot slutten (lurer på hvordan jeg vil føle meg etter fødsel, sliten, lite velvære/"stygg"...?) men gleder meg også så til å se og holde babyen vår. Ha babyen rundt oss, at den skal ligge i vugga, gå tur i vogna, få besøk, kos, amming... ja, jeg gleder meg

er så stolt av magen min - den er så flott! og glad er jeg jammen for at den ikke er gedigen, nei akkurat passelig stor er den

takknemlig for å ikke ha hovnet opp enda er jeg også, men til min skrekk har jeg oppdaget noen (vel og merke små) strekkmerker i siden - noe jeg tidligere har tatt for å være merke etter bukselinningen... :oops:

om dagene passer mannen på at jeg får slappet av, og det gjør jeg virkelig. Og da drømmer jeg ofte om lillegullet - tenker masse på tiden vi har foran oss.

Har også tatt fram igjen bøker om fødsel og barsel, må repetere litt.

det meste av utstyr er i orden, skal ordne mer imorra faktisk. Mangler igrunn ikke av det vesentlige - og klær har vi allerede "for mye" av

var forresten på føden her en dag, da det hadde vært stille i magen i langt over et døgn. den lille pleier vanligvis ha så fast et våkemønster nå som jeg kjenner igjen og er veldig aktiv 3.hver time. kan ikke unngå å legge merke til de sparkene og bevegelsene. Det var skikkelig skremmende når det gikk lengre og lengre tid uten at jeg kjente noe. Prøvde å sytte på magen for å vekke lillegullet samt også spise+drikke søtt uten resultat. Heller ikke med det første på føden kjente jeg noe, selv om ctg'en viste godt med aktivitet heldigvis. Følte meg rimelig dum der jeg lå som førstegangs - følte JM syntes jeg overreagerte og påsto at jeg ikke kjente godt nok etter/la merke til osv... dessuten sa hun (vet jo også da) at det er vanlig at det avtar på slutten pga mindre plass (og liten plass er det jo i meg nå, kan knapt få i meg mat synes jeg ) - men at det skulle avtrappa så radikalt fort syntes jeg var rart...

Etterhvert kom det mer og mer spark en dog ganske så forsiktige sammelignet mot de kraftige tidligere. Men vi dro hjem etterhvert og utover dagen økte det voldsomt og var snart tilbake til det "gamle" igjen. Jeg har bestemt meg for å aldri mere klage på beveglesene, at de holder meg våken eller sparker vondt i ribbeina

og den lille hikker hver morgen

jeg skal nå kose meg videre jeg

[silja]

Hei bertine :-)

Lykke til med bryllupet!

- og gled deg om det engang blir din tur (vil forøvrig råde deg til å forsøke å vente til etter avsluttet studier, ikke bare bare nemlig å være student....) , til tross for plager og ubehageligheter underveis, så har dette året vært det beste i mitt liv - å gå gravid har levd opp til mine forventninger og alt det vonde er glemt (heldigvis). Nå om dagen koser jeg meg så, nyter forts hver dag i graviditeten med litt vemodighet siden det går mot slutten (lurer på hvordan jeg vil føle meg etter fødsel, sliten, lite velvære/"stygg"...?) men gleder meg også så til å se og holde babyen vår. Ha babyen rundt oss, at den skal ligge i vugga, gå tur i vogna, få besøk, kos, amming... ja, jeg gleder meg

er så stolt av magen min - den er så flott! og glad er jeg jammen for at den ikke er gedigen, nei akkurat passelig stor er den

takknemlig for å ikke ha hovnet opp enda er jeg også, men til min skrekk har jeg oppdaget noen (vel og merke små) strekkmerker i siden - noe jeg tidligere har tatt for å være merke etter bukselinningen... :oops:

om dagene passer mannen på at jeg får slappet av, og det gjør jeg virkelig. Og da drømmer jeg ofte om lillegullet - tenker masse på tiden vi har foran oss.

Har også tatt fram igjen bøker om fødsel og barsel, må repetere litt.

det meste av utstyr er i orden, skal ordne mer imorra faktisk. Mangler igrunn ikke av det vesentlige - og klær har vi allerede "for mye" av

var forresten på føden her en dag, da det hadde vært stille i magen i langt over et døgn. den lille pleier vanligvis ha så fast et våkemønster nå som jeg kjenner igjen og er veldig aktiv 3.hver time. kan ikke unngå å legge merke til de sparkene og bevegelsene. Det var skikkelig skremmende når det gikk lengre og lengre tid uten at jeg kjente noe. Prøvde å sytte på magen for å vekke lillegullet samt også spise+drikke søtt uten resultat. Heller ikke med det første på føden kjente jeg noe, selv om ctg'en viste godt med aktivitet heldigvis. Følte meg rimelig dum der jeg lå som førstegangs - følte JM syntes jeg overreagerte og påsto at jeg ikke kjente godt nok etter/la merke til osv... dessuten sa hun (vet jo også da) at det er vanlig at det avtar på slutten pga mindre plass (og liten plass er det jo i meg nå, kan knapt få i meg mat synes jeg ) - men at det skulle avtrappa så radikalt fort syntes jeg var rart...

Etterhvert kom det mer og mer spark en dog ganske så forsiktige sammelignet mot de kraftige tidligere. Men vi dro hjem etterhvert og utover dagen økte det voldsomt og var snart tilbake til det "gamle" igjen. Jeg har bestemt meg for å aldri mere klage på beveglesene, at de holder meg våken eller sparker vondt i ribbeina

og den lille hikker hver morgen

jeg skal nå kose meg videre jeg

uke 35+1

[silja]

kom to ganger den :oops:

nå merkes det forøvrig at den lille legger på seg -er det ikke ca 250gr pr uke?- for vekta øker om dagen. Har til nå lagt på meg 8kg. Er ellers ofte svimmel, men skyldes lavt BT og lav hgb.

skal til legen igjen til uka.

*gleder meg alt til å høre hjertelyd som stadig synker nedover, ligger nå mellom 110-140*

[silja]

hjelp - jeg hovner opp i beina :-?

pga varmen som er om dagene, merkes det at anklene blir tykkere... spes dersom jeg er i aktivitet. Prøver å være flink til å ligge/sitte med de høyt og det hjelper, men så fort jeg er på beina igjen "fylles de opp"... ubehagelig igrunn og man føler seg lite lekker med slike bein - det hovner jo opp frem til tærne!

å ja, nå er jeg TAKKNEMLIG for å ha sluppet å være hoven så langt i svangerskapet!!!

legen syntes ikke jeg var spes hoven, skrev 0/1 på ødemer - men det var nok fordi det skyldes varmen og ikke noe med BT som forøvrig er veldig fint. alt stod imidlertidig perfekt til, og skal derfor ikke på ny kontroll før om to uker.

fotmasasje er deilig det

[Rioja]

Heisann!

Enig med deg i at det er varmt! Puh! Denne varmen kan jo ta knekken på alle og en hver... Jeg merker det også i beina, men har fått gavekort på fotpleie av svigers som jeg skal ta i løpet av denne uka :-)

Ja, det nærmer seg nå. Vi gleder oss vanvittig, og er klare for at lille-jenta vår skal komme...

Du får kose deg som best du kan i varmen.

[Rannva]

Nå er det lenge siden jeg har lest her. :oops:

Du er veldig flink til å beskrive følelsene for den lille, jeg kjenner meg så godt igjen! Det er rart at det er mulig å ha så sterke følelser for noen vi ikke kjenner enda.

Håper varmen ikke tar helt knekken på deg.

Når var terminen din igjen?