Jeg er hissig og irritert på mannen min hele tiden

[AnonymBruker]

Jeg er hissig og irritert på mannen min hele tiden, og som sagt er jeg kun i uke 8. Alt han gjør og sier irriterer meg! klarer ikke kontrollere det.. uff, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. føler meg som en drittkjerring

Jeg er bare slik mot han, er blid og hyggelig mot alle andre... Men blir så irritert på mannen min hele tiden, alt han gjør og sier er feil..

Min unnskyldning er at jeg sluttet å røyke med engang jeg fant ut at jeg var gravid (ca 2 uker siden), og er fortsatt røyksyk, og jeg har sovet dårlig de siste ukene..

Hva skal jeg gjøre?? Noen som har erfart lignende? hjelp!

[Gjest Regza]

Huff, syns synd på mannen din....han må jo ha det fælt.. =/

[Fru Filifjonka]

Har du snakket med mannen din om det? Sier du unskyld når du går over streken? Hvis du ikke klarer å kontrollere deg så bør du i hvert fall beklage, ellers kan det bli veldig tungt for mannen din.

[AnonymBruker]

Huff, syns synd på mannen din....han må jo ha det fælt.. =/

skulle dette være til hjelp? jeg er jo klar over det..

[Gjest Regza]

skulle dette være til hjelp? jeg er jo klar over det..

Skjønner du er klar over, men jeg får vondt av han, må jeg vel få lov til.

[AnonymBruker]

Har du snakket med mannen din om det? Sier du unskyld når du går over streken? Hvis du ikke klarer å kontrollere deg så bør du i hvert fall beklage, ellers kan det bli veldig tungt for mannen din.

Jeg sier unnskyld ja, og sier at han må være litt tålmodig med meg. Han sier han skjønner, men føler meg fortsatt som en drittkjerring.. Jeg prøver å skjerpe meg, men klarer ikke.. Jeg hadde kanskje for store forventninger til hvordan han skulle være når jeg ble gravid..

[Sol79]

Hva slags forventninger hadde du da? Trenger han å gjøre noe annerledes fordi om du er gravid?

[AnonymBruker]

Hva slags forventninger hadde du da? Trenger han å gjøre noe annerledes fordi om du er gravid?

jeg trodde jeg skulle få mer hjelp til husarbeid, vasking og matlaging o.l.. Men det gjør jeg ikke.. og han er ute med kompisser hele tiden..

[Gjest Modig mor]

Å være gravid kan være ubehagelig de første ukene, og det er masse hormoner som herjer i kroppen. Jeg er enig med de andre som sier at det er viktig å si unnskyld. Men pass på at du ikke sier unnskyld mens du egentlig mener at du har rett. Hvis han skuffer deg, prøv å finne ut hvorfor. Vær ærlig mot deg selv og mot ham.

Når det er sagt: Jeg merker alltid at temperamentet mitt blir mer uhåndterlig de første ukene av et svangerskap. Jeg blir mer oppfarende og fortere lei meg, og i tillegg er jeg sliten (og som regel også veldig redd). Ikke noen god kombinasjon. Så jeg føler absolutt med deg også. Lykke til!

[AnonymBruker]

Stakkar mannen din. SKJERPINGS

[Gjest Modig mor]

jeg trodde jeg skulle få mer hjelp til husarbeid, vasking og matlaging o.l.. Men det gjør jeg ikke.. og han er ute med kompisser hele tiden..

Når du skriver "hjelp til", signaliserer du at dette er ditt ansvar: Er det noe dere har blitt enige om? I så fall må dere ta en ny prat om det nå. Hvis dere bare har "sklidd inn i" et mønster, trenger dere vel å prate skikkelig om hvorfor det er blitt sånn.

Var svangerskapet uplanlagt? Kanskje han strever med sine egne følelser, trenger å komme bort litt? Kan du spørre ham hvordan han har det? Hvis han sliter, blir det ikke enklere av at han kommer hjem og får eller føler at han får "kjeft".

[AnonymBruker]

Når du skriver "hjelp til", signaliserer du at dette er ditt ansvar: Er det noe dere har blitt enige om? I så fall må dere ta en ny prat om det nå. Hvis dere bare har "sklidd inn i" et mønster, trenger dere vel å prate skikkelig om hvorfor det er blitt sånn.

Var svangerskapet uplanlagt? Kanskje han strever med sine egne følelser, trenger å komme bort litt? Kan du spørre ham hvordan han har det? Hvis han sliter, blir det ikke enklere av at han kommer hjem og får eller føler at han får "kjeft".

Nei, graviditeten var planlagt. Han har mast på at han vil ha barn det siste året, og har har nylig vendt meg til tanken... Husarbeidet har vi delt opp likt, men de siste månedene har han vært lite flink til oppgavene sine, så det har endt opp med at jeg har gjort det, siden jeg ikke klarer å ha det så rotete og møkkete. Når jeg ble gravid regnet jeg med at han skulle bruke mer tid med meg og hjelpe til mer.. Kanskje jeg bare drømte.. Hn har snakket om familie siden vi ble sammen..

[Gjest Alabama]

Du får forklare hvordan du føler det. Sannsynligvis er du også ekstra sliten og trenger mer hvile, og da er det slitsomt hvis mannen ikke gidder å hjelpe til mer enn vanlig. Han må ta sin del av jobben. Ellers tror jeg kanskje hormonene roer seg litt etterhvert. Jeg er hissig fra tid til anne jeg også, men det var mest de første fire-fem ukene da jeg var kvalm og trøtt.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hvorfor du mener at mannen må bruker mer tid på deg og mindre på kompisene på et stadie der du kun er noen uker på vei. Tror kanskje du må roe deg. Svangerskapet ditt er ikke en sykdom, så du må ikke dulles med hele tiden.

[Vit]

Skjønner ikke helt hvorfor du mener at mannen må bruker mer tid på deg og mindre på kompisene på et stadie der du kun er noen uker på vei. Tror kanskje du må roe deg. Svangerskapet ditt er ikke en sykdom, så du må ikke dulles med hele tiden.

Bullshit! De første ukene i svangerskapet har vært kjempetunge for min del. Jeg har vært veldig sliten, full av hormoner, kastet opp med jevne mellomrom, kontant kvalmen. Jeg har hatt et enormt behov for søvn. Og i tillegg så er dette starten på en stor forvandling i livet vårt, noe som setter i gang en del tankeprosesser. Nei, graviditet er ingen sykdom, men det kan jammen meg være slitsomt likevel. Kroppen er i unntakstilstand, og det tar tid å bli vant med den nye tilværelsen.

Plagene er en ting, men så skal jeg få på skolen på dagtid og jobb på kveldstid. Og så venter husarbeidet.

Mannen opplever nok den samme følelsesmessige tankeprosessen som meg, men utenom det så sliter ikke denne graviditeten på han på samme måte. Så JO, jeg forventer at han tar mer husarbeid, rydder, vasker, lager middag. Det kan neppe kalles dulling, men å ta hensyn til hverandre. Å ønske det beste for hverandre.

Jeg vil bruke tid med han, og da må han trø til på andre områder slik at jeg har energi til overs. Dette er bare en periode av livet.

Heldigvis har jeg og mannen min blitt enige om hvordan ting må være i denne perioden, og så tilpasser vi oss etterhvert.

TS: ta en seriøs prat med mannen din. Jeg mistenker at du trenger mer søvn, og mer omtanke! Du lager et barn inni kroppen din, som han har mast på lenge. Da bør han gå inn for å vise at han setter pris på deg! Men kanskje han ikke helt vet hvordan! Fortell han hvordan du har det, forklar han hvorfor du er så hissig på han, og si hva du trenger for at denne perioden skal bli lettere for deg. Hormoner kan være en bitch, men jeg har funnet ut at det hjelper at jeg trekker meg litt bort, legger meg til å sove, eller bare kvile med lyset av. Da får en roet seg litt, og så kan man heller gå ut når en er roligere, og vennligere. Og så får han heller tåle noen tåpeligheter innimellom. Det hører ofte med!

Og vet du, det blir ofte lettere i andre trimester, for da er ikke hormonene så dominerende som i første trimester.

Klem:)

[absinthia]

jeg trodde jeg skulle få mer hjelp til husarbeid, vasking og matlaging o.l.. Men det gjør jeg ikke.. og han er ute med kompisser hele tiden..

..men du er jo bare 8 uker på vei og er ikke akkurat invalid eller syk - bare gravid. Han bør selvfølgelig ta sin del uansett, men på dette stadiet er det ikke slik at du trenger ekstra hjelp, selv om du kanskje føler deg litt trøttere/mer kvalm enn vanlig. En annen ting er at du ikke alltid kan forvente at du får mer "hjelp" uten at du spør direkte om han kan gjøre ting, det er ikke alle som er like flinke til å se hva som trenger å bli gjort og ikke er han synsk heller, slik at han kan vite hva dine forventninger er.

Svært mange menn begynner først å engasjere seg i graviditeten etter ultralyden fordi den da blir mer virkelig for dem og noen velger å ikke engasjere seg for mye i begynnelsen fordi de er redd for faren for å miste barnet som er i begynnelsen. Det er jaggu ikke lett å være mann heller!

Er normalt å bli irritabel og vanskelig, når man er gravid, både på grunn av hormoner, at ting er i forandring og forventninger, men det kommer til å gå helt fint. Gå å ta deg en dusj/legg deg i badekaret med en bok, gå en tur eller noe annet koselig når du kjenner at du blir irrasjonell. Det funker ihvertfall godt for min del.

[AnonymBruker]

Bullshit! De første ukene i svangerskapet har vært kjempetunge for min del. Jeg har vært veldig sliten, full av hormoner, kastet opp med jevne mellomrom, kontant kvalmen. Jeg har hatt et enormt behov for søvn. Og i tillegg så er dette starten på en stor forvandling i livet vårt, noe som setter i gang en del tankeprosesser. Nei, graviditet er ingen sykdom, men det kan jammen meg være slitsomt likevel. Kroppen er i unntakstilstand, og det tar tid å bli vant med den nye tilværelsen.

Plagene er en ting, men så skal jeg få på skolen på dagtid og jobb på kveldstid. Og så venter husarbeidet.

Mannen opplever nok den samme følelsesmessige tankeprosessen som meg, men utenom det så sliter ikke denne graviditeten på han på samme måte. Så JO, jeg forventer at han tar mer husarbeid, rydder, vasker, lager middag. Det kan neppe kalles dulling, men å ta hensyn til hverandre. Å ønske det beste for hverandre.

Jeg vil bruke tid med han, og da må han trø til på andre områder slik at jeg har energi til overs. Dette er bare en periode av livet.

Heldigvis har jeg og mannen min blitt enige om hvordan ting må være i denne perioden, og så tilpasser vi oss etterhvert.

Jeg er også gravid for første gang, og trenger mye mer søvn enn vanlig, men jeg har ikke behov for at mannen min sitter og holder meg i hånda mens jeg sover. Han må få gjøre som han vanligvis gjør, siden jeg syns det er deilig å få slappe av litt i fred.

Nå er vel kanskje du i en spesiell situasjon som både har skole og jobb, men jeg

antar at du har valgt det selv, og jeg vil minne deg også på at et svangerskap IKKE er en sykdom.

[Vit]

Nå var det aldri snakk om at mannen skal sitte å holde meg i hånden mens jeg hviler, men stille opp med sin del av husarbeidet, pluss litt ekstra i huset de dagene jeg ikke orker.

Er du ute etter å provosere? VI som par valgte å få barn nå, og BEGGE var inneforstått med situasjonen. Slik oppfatter jeg TS sin situasjon også.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hvorfor du mener at mannen må bruker mer tid på deg og mindre på kompisene på et stadie der du kun er noen uker på vei. Tror kanskje du må roe deg. Svangerskapet ditt er ikke en sykdom, så du må ikke dulles med hele tiden.

Nå var det aldri snakk om at mannen skal sitte å holde meg i hånden mens jeg hviler, men stille opp med sin del av husarbeidet, pluss litt ekstra i huset de dagene jeg ikke orker.

Er du ute etter å provosere? VI som par valgte å få barn nå, og BEGGE var inneforstått med situasjonen. Slik oppfatter jeg TS sin situasjon også.

Du siterte meg på dette innlegget mitt, så da skjønner jeg ikke hvorfor du siterte meg på at jeg mener at mannen hennes må få lov til å være sammen med vennene sine.

[Fru Filifjonka]

Jeg merker at jeg blir litt provosert når folk påpeker at graviditet ikke er noen sykdom. Det er litt som å si at et benbrudd heller ikke er en sykdom.