40/60-samværs-ordning...

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest igjennom alle svarene her, men vil komme med min er faring fra 50/50 deling.

Hadde jeg vist hvordan det hadde blitt for ungene hadde jeg gått for 40/60 deling. Barna blir nomader med en bag med ting og klær de vil ha med seg (de hadde klær og leker til vær av oss også)ekstra til den andre . Pc veske osv. De følte at de ikke hadde noe "hjem".... Det eldste barnet valgte og bo 100% hos meg da h*n ble 12. Merket fort at livet ble mer stabilt for h*n da, da hadde h*n en plass og kalle et hjem. Men barn er forskjellige og dette er bare min erfaring og 50/50 var ikke godt for ungene mine.

Barn merker også svært godt foreldres tanker og oppførsel så om dere stresset og skapte store problemer samt viste missnøye rundt situasjonen vil dette påvirke barna i stor grad. Jeg sier ikke at så var tilfellet her - men jeg har sett flere slike tilfeller hvor foreldre mener barna har det dårlig pga bostedsløsningen mens det igrunn skyldes foreldrenes dårlige evne til å sette egne behov og ønsker først.

Anonymous poster hash: 54ab8...51f

[Lexandra]

Jeg har et litt annet utgangspunkt, og kanskje også i en annen situasjon... men vil si at det ikke alltid 50/50 ordning er det beste for barnet.

Og det er heller ikke altid at den andre av foreldrene er egnet til å ha hovedomsorgen. Flott at mange alenemødre klarer seg uten stønad, de har nokk fullført utdannelsen og fått seg en god jobb. Regner med at andre alenemødre som meg, og som ikke er ferdig med utdannelsen som vil gi dem drømmejobben og muligheten til å forsørge seg segselv, jobber så hardt de kan for å komme seg dit.

Det er ikke alle som er for abort -alenemor til 2 med 50/50 uten noen stønad!.....

I mitt tilfelle var aldrig jeg og faren til barnet sammen, men han støttet meg i valget om å få barnet. Om vi hadde hatt 50/50 ordning hadde jeg ikke hatt råd til å bo i kommunen uansett, og blitt tvunget til å flytte til en annen kommune hvor mine foreldre bor. Det ville ikke vert det beste for barnet vårt å bo i en annen kommune, hvor barnet ikke ville hatt den samme muligheten til å bli kjent med sin far.

Uansett om jeg hadde ønsker 50/50 ordning, hadde det ikke gått. Far ønsker rett og slett frtiden sin mere en å være med sitt barn. Nå starter jeg skole igjen for å bli ferdig med utdannelsen, slik at jeg kan forsørege meg og mitt barn selv. Imens er jeg avhengig av støtten fra Nav.

Etter alle faste utgifter har jeg som alenemor og får støtte fra nav 5000,- igjen som skal holde til mat, klær og annen aktivetet til meg og mitt barn.

Fra barnet var 6 mnd og til nå Juli 2012 har far had samvær 1 dag i uken(3 timer) og annenhverhelg hvor en av helgene har vert overnatting(av eget ønske og ville ikke ha mere, bga sin egen fritid).

Jeg elsker mitt barn over alt! Men som alenemor trenger man gjærne mer enn 3 timer egentid i uken for å få det overskudd til å gi barnet mest mulig av sin energi når man har barnet. Særlig om man ikke har annen nær familie i nærheten.

Nå som jeg starter skole igjen, og vårt barn i BHG, så har vi er blitt enige etter mye diskusjon at far skal ha sin datter på overnatting 1 dag i uken og annenhver helg slik at jeg får litt mere avlastning og kan fokusere litt mere på skolearbeid, det han tjener på dette er mere tid med sitt barn og må betale mindre i barnebidrag siden han fra august har 5 overnattinger pr mnd.

Mitt poeng er at et barn trenger 2 foreldre, men også en fast person å forholde seg til. Og i noen tilfeller er det ikke altid far viser mye interesse for å stille opp. Å ha barn er dyrt, og det er ikke rettferdig at mor skal stå med alt, og far betaler litt per mnd hjelper litt, men enda er det mye igjen med utgifter, som leie av leilighet/strøm/Barnehage osv. Da trenger den som har barnet mest f.esk 60% den støtten man kan få.

(Og jeg vil si tilslutt at jeg klager ikke, jeg ville bare poengtere, og nei det burde ikke handle om økonomi, det er jeg helt enig i. Man skal være glade for å bo i norge hvor det finnes slike ordninger. Om man velger 60/40 ordning og egentlig kunne klart seg med 50/50 og far ønsker dette bør man ikke søke støtte).

Vel.. Valget barn eller ikke barn bør tas før man blir gravid..dvs at man bruker prevensjon..

Alle føler av og til at pengene ikke strekker.. Barn med to foreldre opplever også (om ikke oftere) at goder må utsettes fordi det ikke er nok penger..

Hvorfor er det så urimelig at man skal betale for egne barn?

En mor som motar bidrag fra far er på ingen måte aleneforsørger.. Dette er en familie som selv har valgt å leve i to hjem, og regningen bør de selv ta..