40/60-samværs-ordning...

[Tiffani]

Jeg står foran et samlivsbrudd nå, og vurderer en 40/60 ordning...

Sikkert noen her som har denne ordningen. Hvordan fungerer den i praksis? Er den som har 40% fornøyd med det? Det er vel kanskje som regel faren. Føler han seg fortsatt som far, eller er han redusert til en slags statist i barnas liv?

[Gjest gjestHU]

Jeg tenker at så lenge han er en omsorgsfull, flink og dedikert far så er den faireste ordningen 50-50. Både iht. barnet, deres begge kontakt og relasjon til det, og også selvsagt ut i fra det økonomiske aspektet. Nå vet ikke jeg hvilken ordning du tenkte med 40-60, men er det snakk om annen hver helg + en eller to dager i uka, så ja: både far og barn vil nesten alltid annse det som en slags "besøksordning". Det er trist.

[Tiffani]

Jeg tenker at så lenge han er en omsorgsfull, flink og dedikert far så er den faireste ordningen 50-50. Både iht. barnet, deres begge kontakt og relasjon til det, og også selvsagt ut i fra det økonomiske aspektet. Nå vet ikke jeg hvilken ordning du tenkte med 40-60, men er det snakk om annen hver helg + en eller to dager i uka, så ja: både far og barn vil nesten alltid annse det som en slags "besøksordning". Det er trist.

For å si det litt hardt å brutalt så blir det ikke noe samværsbrudd med en 50/50 ordning, selv om det var det jeg og hadde tenkt. Samfunnet har ikke fulgt opp med økonomiske støtteordninger ved 50/50 løsninger, så dette passer bare i de tilfeller hvor begge foreldre har solid økonomi. Og jeg har dessverre ikke det pr. idag.

Har undersøkt denne saken ganske grundig idag. Det må bli 40/60 løsning, for å bli økonomisk gjennomførbart, og da er barnas beste tatt hensyn til, tro meg. Jeg har også tenkt på å bare flytte ut og la barna bo hos far, men i vårt tilfelle vil dette IKKE være til barnas beste.

[Gjest gjestHU]

Det er trist om det er slik at økonomien skal styre en så skjellsettende del av barnets, og foreldrenes liv.

Les denne artikkelen, kanskje det kan være til hjelp:

http://www.dinside.no/109390/faa-opptil-360000-med-delt-omsorg

Mvh

gjestHU

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor mange dager i måneden 40/60 er. Dette er da inkludert ferier og må sees i sammenheng med et helt år.

Her var det annenhver helg og en dag/overnatting i uka. Vi la denne på torsdag slik at annenhver helg var ungene hos far fra torsdag til søndag. Vi delte jul og nyttår på midten samt påsken. All annen ferie tok far som det passet ham og det betydde at det var minimalt. Kun en gang hadde far ungene 2 uker en sommer.

[Tiffani]

Det er trist om det er slik at økonomien skal styre en så skjellsettende del av barnets, og foreldrenes liv.

Les denne artikkelen, kanskje det kan være til hjelp:

http://www.dinside.no/109390/faa-opptil-360000-med-delt-omsorg

Mvh

gjestHU

Ja, enig i at det ikke er noen ønskelig situasjon at økonomi skal avgjøre dette, men i virkelighetens verden blir det gjerne sånn, dessverre. Det er rart og opprørende at myndighetene ikke har fulgt opp med endringer i regelverket sitt. Hvis det er ønskelig med 50/50 løsninger ved skilsmisser, må man jo gjøre dette økonomisk gjennomførbart for alle!! Og idag har jeg funnet ut at dette ikke har blitt gjort. Hvis man trenger økonomisk støtte, ihvertfall i en overgangsperiode etter bruddet, MÅ man ha ungene minst 60%, dvs. minst 18 dager i måneden. Dette dreier seg hovedsakelig om retten til overgangsstønad.

[Tiffani]

Jeg vet ikke hvor mange dager i måneden 40/60 er. Dette er da inkludert ferier og må sees i sammenheng med et helt år.

Her var det annenhver helg og en dag/overnatting i uka. Vi la denne på torsdag slik at annenhver helg var ungene hos far fra torsdag til søndag. Vi delte jul og nyttår på midten samt påsken. All annen ferie tok far som det passet ham og det betydde at det var minimalt. Kun en gang hadde far ungene 2 uker en sommer.

40% er nok mer enn annenhver helg og en dag i uka. Det er snakk om 12 dager, det vil si faktisk NESTEN annenhver uke. Syns ikke egentlig dette er så hårreisende for noen jeg.

[Gjest Gjest]

Ja, enig i at det ikke er noen ønskelig situasjon at økonomi skal avgjøre dette, men i virkelighetens verden blir det gjerne sånn, dessverre. Det er rart og opprørende at myndighetene ikke har fulgt opp med endringer i regelverket sitt. Hvis det er ønskelig med 50/50 løsninger ved skilsmisser, må man jo gjøre dette økonomisk gjennomførbart for alle!! Og idag har jeg funnet ut at dette ikke har blitt gjort. Hvis man trenger økonomisk støtte, ihvertfall i en overgangsperiode etter bruddet, MÅ man ha ungene minst 60%, dvs. minst 18 dager i måneden. Dette dreier seg hovedsakelig om retten til overgangsstønad.

Foreldre skal gjøre det beste for barnet uavhengig av dette med økonomi. Dette utsagnet at det må være økonimisk gjennomførbart er provoserende ovenfor den andre part.Den andre foreldre sakl ikek forsørge den andre gjennom overgansgsstønad,ovs og barnebidrag. Barneloven sier ikke noen om økonimien, deter det beste for barnet. Dette blir for dumt.

Utsagnet holder nok ikke i retten, tvert i mot.

[Gjest Gjest]

Som dere alle vet er det pga.det økonimiske det ofte ender med 60 mor og 40 far. Da har far allerde gjort seg bort når han ikke vil ha delt bosted pga,mor kan flytte med barna som hun vil innen landet.

Delt bosted er det enseste som er holdbart i dag slik som regelverket er i dag.

-For at jeg ville godtatt 60/40 med 40 til far måtte det være om regelverket ble endret slik den som hadde bosted på barn ikke kunne flytte med barn. Evt flytte uten barn.

-Videre at dem som har samvær fikk den samme innflyelse over barnet hverdag og tok de avgjørende valg. I dag er dette tillgt bostedforelder og det undergraver samværsforelder.

-Like økonimske ordninger til begge fordeldre fra det offentlige med skattelasse,overgangsstønad og andre stønader. Dette forldelt etter samvær

og kriterier for å få stønader. Kostnader fra det offentlige har blitt det samme.

[Gjest me]

Her har vi 35/65 hvor jeg (mor) har ungene 65 %. Jeg er ikke enig i at 50/50 er det eneste saliggjørende, mener dette er en løsning som gjør at foreldrene er fornøyd med hensyn til å få sin rettmessige tid med barna. Hva ungene synes om å skifte bosted hver eneste uke er det visst færre som bryr seg om.

Grunnen til at det ble 35/65 hos oss er ganske enkelt at barnas far innledet et forhold til ei ungjente og mistet fullstendig hodet. Da forholdet ble oppdaget, jeg krevde skilsmisse og kastet han ut, da flyttet han inn til henne. Akkurat da var det viktigste for han å være sammen med henne + at han hadde dårlig samvittighet overfor meg, så han var "snill" og lot meg få ha ungene mest. Han valgte også å flytte fra barnas nærområde slik at det ikke er mulig for dem å gå/sykle mellom oss.

Ungene sier de synes det er greit og ønsker ikke å endre på noe (de er gamle nok til åbåde bli hørt og være med på å betsemme). Jeg synes det er greit at barna har ett hjem å forholde seg til. Han har ungene annenhver helg, utvidet til 5 overnattinger pr gang. Han har nå tatt til ordet for å endre til 50/50, jeg har spurt ungene hva de ønsker og de ønsker å fortsette slik de har det. Mulig jeg er stygg nu, men jeg tror også de ser at de blir ivaretatt bedre hos meg med hensyn på å bli prioritert først, hjelp til lekser, oppfølging fritidsaktiviteter etc.

I realiteten ser vi også at når han får spørmål om å ha dem ekstra så er det bestandig noe i veien.

[Gjest me]

Det er meg fra forrige svar, glemte en ting.

At jeg ønsker å fortsette med denne delingen har overhode ikke noe med økonomi å gjøre. Barnas far betaler ikke ei krone i bilag fordi han har dem såpass mye og fordi jeg tjener mye bedre enn han. Kunne vel krevd han for noen hundrelapper, men jeg gidder rett og slett ikke. Enklere å be han bidra til kjøp av klær etc.

[Gjest Gjest]

Her har vi 35/65 hvor jeg (mor) har ungene 65 %. Jeg er ikke enig i at 50/50 er det eneste saliggjørende, mener dette er en løsning som gjør at foreldrene er fornøyd med hensyn til å få sin rettmessige tid med barna. Hva ungene synes om å skifte bosted hver eneste uke er det visst færre som bryr seg om.

Grunnen til at det ble 35/65 hos oss er ganske enkelt at barnas far innledet et forhold til ei ungjente og mistet fullstendig hodet. Da forholdet ble oppdaget, jeg krevde skilsmisse og kastet han ut, da flyttet han inn til henne. Akkurat da var det viktigste for han å være sammen med henne + at han hadde dårlig samvittighet overfor meg, så han var "snill" og lot meg få ha ungene mest. Han valgte også å flytte fra barnas nærområde slik at det ikke er mulig for dem å gå/sykle mellom oss.

Ungene sier de synes det er greit og ønsker ikke å endre på noe (de er gamle nok til åbåde bli hørt og være med på å betsemme). Jeg synes det er greit at barna har ett hjem å forholde seg til. Han har ungene annenhver helg, utvidet til 5 overnattinger pr gang. Han har nå tatt til ordet for å endre til 50/50, jeg har spurt ungene hva de ønsker og de ønsker å fortsette slik de har det. Mulig jeg er stygg nu, men jeg tror også de ser at de blir ivaretatt bedre hos meg med hensyn på å bli prioritert først, hjelp til lekser, oppfølging fritidsaktiviteter etc.

I realiteten ser vi også at når han får spørmål om å ha dem ekstra så er det bestandig noe i veien.

Her var det mye å plukke på.

Det er like slitsomt å dra på besøk til far (samvær).

Du synes, er ikke holdbart å si noen sammenheng.

Klart det er noe i veien når du spør om noe ekstra samvær når far ikke får ha de 50/50. (Phsykologi). Når du nå etterpå ikke vil endre til 50/50 forteller det mye om deg.

Du har spilt på fars samvittighet under samværsfordelingen og ved "kaste han ut".(Lurer på hvordan det foregikk). Han var for bløt og lot deg få det som du ville med barn (hus?). Menn må bli mer kyniske og ikke blande dårlig samvittighet og følelser inn. Men menn er bare mennesker også og bllir utnyttet.

Du sier du ivaretar barna bedre enn den andre forelder,jaja.

Er mer her men stopper nå.

Hele innelgget vitner om et "kjerringego". Beklager å måtte si det men slik er det bare.

[Tiffani]

Foreldre skal gjøre det beste for barnet uavhengig av dette med økonomi. Dette utsagnet at det må være økonimisk gjennomførbart er provoserende ovenfor den andre part.Den andre foreldre sakl ikek forsørge den andre gjennom overgansgsstønad,ovs og barnebidrag. Barneloven sier ikke noen om økonimien, deter det beste for barnet. Dette blir for dumt.

Utsagnet holder nok ikke i retten, tvert i mot.

Hvordan syns du man skal gjøre ting i praksis da? Bo på gata og tigge? Nei, dette er totalt urimelig å komme med!! Kommer ikke til å gå noe videre i denne diskusjonen, for jeg ønsker ikke å kommme med en masse personopplysninger her inne som liksom skal forklare og rettferdiggjøre meg og alle andre i min situasjon!! Å tro meg, det er jeg som har barnas beste i tankene her. Folk som kjenner oss blir provosert over farens manglende empati og manglende forståelse for barnas beste i vår situasjon!

[Gjest me]

Her var det mye å plukke på.

Det er like slitsomt å dra på besøk til far (samvær).

Du synes, er ikke holdbart å si noen sammenheng.

Klart det er noe i veien når du spør om noe ekstra samvær når far ikke får ha de 50/50. (Phsykologi). Når du nå etterpå ikke vil endre til 50/50 forteller det mye om deg.

Du har spilt på fars samvittighet under samværsfordelingen og ved "kaste han ut".(Lurer på hvordan det foregikk). Han var for bløt og lot deg få det som du ville med barn (hus?). Menn må bli mer kyniske og ikke blande dårlig samvittighet og følelser inn. Men menn er bare mennesker også og bllir utnyttet.

Du sier du ivaretar barna bedre enn den andre forelder,jaja.

Er mer her men stopper nå.

Hele innelgget vitner om et "kjerringego". Beklager å måtte si det men slik er det bare.

Du kan plukke så mye du vil, for meg er det eneste viktige at ungene synes vi har en ordning som fungerer. Kynisk? Ja, sikkert. "Kaste han ut" sier du. Vel, det var vel litt feil å si, han gikk da rimelig frivillig. Da jeg oppdaga at han hadde pult på ei annen i 1 år (blant annet i vårt) hus så var det ikke aktuelt for meg å fortsette det ekteskapet. Huset ble solgt og ingen "fikk" det.

I løpet av 18 års eksteskap viste han lite interesse for ungene bortsett fra i de tilfeller hvor det gagnet han. At han nå har dem 5 dager i strekk betyr ikke at han viser sin oppmerksomhet til dem. Unger ser jo hvem som følger dem opp.

Føler på ingen måte at jeg har utnyttet han. Han har investert lite i ungene gjennom mange år - nå høster han som han sådde. Det sier vel sitt når ungene heller velges å overnatte hos andre familiemedlemmer eller venner dersom jeg trenger hjelp, enn å dra til sin far.

Mulig du synes jeg er kjerriggo, jeg synes jeg er ei god mor.

[Gjest Gjest]

40% er nok mer enn annenhver helg og en dag i uka. Det er snakk om 12 dager, det vil si faktisk NESTEN annenhver uke. Syns ikke egentlig dette er så hårreisende for noen jeg.

Her har du glemt de variable dager så en klarer seg greit med samværsklasse 3 dvs.8,99 dg.min.mnd. Dette blir avrundet siden bostedsforelder har min. 9 dager på en 14 dagersperiode (18 i mnd).

Det skal heller ikke så mye til for å klare 40/60 med liit mer ferie sammen med barn. I snitt over en 2 års periode er det 38 dager i året med ferie og fritid på det som kalles vanlig samvær. Det osgå de som klare lett samværsklasse 40/60 med å øke med ei uke ferie.

Det er mange miligheter til å ende opp på 40/60. Vanlig samvær etter siste ordning er tilnærmet 40/60.

[Gjest Gjest]

Hvordan syns du man skal gjøre ting i praksis da? Bo på gata og tigge? Nei, dette er totalt urimelig å komme med!! Kommer ikke til å gå noe videre i denne diskusjonen, for jeg ønsker ikke å kommme med en masse personopplysninger her inne som liksom skal forklare og rettferdiggjøre meg og alle andre i min situasjon!! Å tro meg, det er jeg som har barnas beste i tankene her. Folk som kjenner oss blir provosert over farens manglende empati og manglende forståelse for barnas beste i vår situasjon!

Svarer på generellt grunnlag og ikke din personlige situasjon.

Klart det ikke er noe å bo på gata, det slår begge veier opp mot foreldre.

Det er helt urimelig å komme med en personlige økonomi for å måtte øke samvær/bosted. Dette holder aldri i en rettstvist? Hvilken far ville godtatt det med begrunnelse at mor måtte ha bosted og barna mer enn far pga.hennes økonomi? Vel finnes det dumme menn men så dumme? ja det finnes nok noen eller en.

Klarer ikke ta dette argumentet ditt seriøst og jeg lurer på hva du tenker på selv når du utaler dette. Dvs,ikke klarer se dette selv.

Det er barneloven som ligger til grunn.

[Gjest Gjest]

Du kan plukke så mye du vil, for meg er det eneste viktige at ungene synes vi har en ordning som fungerer. Kynisk? Ja, sikkert. "Kaste han ut" sier du. Vel, det var vel litt feil å si, han gikk da rimelig frivillig. Da jeg oppdaga at han hadde pult på ei annen i 1 år (blant annet i vårt) hus så var det ikke aktuelt for meg å fortsette det ekteskapet. Huset ble solgt og ingen "fikk" det.

I løpet av 18 års eksteskap viste han lite interesse for ungene bortsett fra i de tilfeller hvor det gagnet han. At han nå har dem 5 dager i strekk betyr ikke at han viser sin oppmerksomhet til dem. Unger ser jo hvem som følger dem opp.

Føler på ingen måte at jeg har utnyttet han. Han har investert lite i ungene gjennom mange år - nå høster han som han sådde. Det sier vel sitt når ungene heller velges å overnatte hos andre familiemedlemmer eller venner dersom jeg trenger hjelp, enn å dra til sin far.

Mulig du synes jeg er kjerriggo, jeg synes jeg er ei god mor.

Dette dreier seg ikke om hva som er best for barna så mye i ditt innlegg. Når en leser dine innlegg kommer det tydelig fram din bitterhet(litt hat) for far til barna. Slik bitterhet og er skjelden bra for barnas beste.

Når du ramser opp etter 18 års ekteskap bla bla og pult på annen dame i tillegg hjemme hos dere forteller det at du trekker inn dette opp min fars evne som forelder. Det skal ikke gjøres og det er i samsvar med barneloven. En trenger ikke være uskikket som forelder for en har vært utro. Utroskap skal ikke gå utover det en har i plikter og rettigheter opp mot barn.Virker som du blander litt her.

Det er veldig vanskelig å øke samvær på ungdommer. Men de velger noen ganger og flytte til samværsforelder selv.

Det er klart grunnlaget for tidligere år er med på å danne det nåværende samvær.

men årsaken til dette kan være å forskjellig fra sak til sak.

Når det er et kjølig forhold mellom forldre bidrar det ikke til sammarbeid og det er begge foreldres ansvar og sammarbeide.

Denne saken er kun belyst fra en side, og det er alltid flere sider av slike saker.

[AnonymBruker]

40% er nok mer enn annenhver helg og en dag i uka. Det er snakk om 12 dager, det vil si faktisk NESTEN annenhver uke. Syns ikke egentlig dette er så hårreisende for noen jeg.

Husk at feriedager også må regnes med da i regnestykket. Vi snakker om jul, sommer, påske, høst- og vinterferie. Dersom samværsforelder har unger disse dagene så må det inn i regnestykket.

[CalidumCor]

Eksen min har samværsordning med 40/60%, og han har sønnen annenhver uke fra onsdag ettermiddag til mandag morgen (altså 5 netter på 14 dager). Har også annenhver høst/vinterferie, og ca halve jul- og påskeferien. Funker veldig bra for dem

[Gjest Gjest]

For å si det litt hardt å brutalt så blir det ikke noe samværsbrudd med en 50/50 ordning, selv om det var det jeg og hadde tenkt. Samfunnet har ikke fulgt opp med økonomiske støtteordninger ved 50/50 løsninger, så dette passer bare i de tilfeller hvor begge foreldre har solid økonomi. Og jeg har dessverre ikke det pr. idag.

Har undersøkt denne saken ganske grundig idag. Det må bli 40/60 løsning, for å bli økonomisk gjennomførbart, og da er barnas beste tatt hensyn til, tro meg. Jeg har også tenkt på å bare flytte ut og la barna bo hos far, men i vårt tilfelle vil dette IKKE være til barnas beste.

FY F......

begrunnelsen din for ikke å ha 50/50 er jo helt uholdbar.. Og gi samfunnet skylden ? Hallo?? hvorfor skal samfunnet betale for deres barn,,, dere er to mennesker som har valgt å få barn, valgt å ikke leve sammen og begge har muligheten til å ha barnet, så vorfor i HEL.... skal vi andre betale??

"barnets beste?? hallo..