Løping i sofaen

[AnonymBruker]

TS her,

Sofaen er en robust mørk stoffsofa, men materialet er -hardt bruk- Så den skal tåle endel.

Spørsmålet var om jeg var helt idiot og nazi fordi jeg mener det er rumpa og ikke føttene som skal være i sofaen. Forøvrig har mine egne barn aldri fått hoppe i sofaen. Og det blir da folk av dem og ser det ut til.

[AnonymBruker]

Da våre unger var små, hadde vi en gammel hjørnesofa som ble brukt til lek, kos, bygge hytte med puter og pledd, sove middag, danse litt, stå på hodet, hoppe og alt som lystet. Da ungene ble eldre (rundt 6-8 år) fikk vi ny sofa, og den er til å SITTE i. Må innrømme at jeg savner den gamle, det var mye mere kos og rom i den (hjerterom altså). Vår nye er mere til å sitte i og til "pynt", ikke like mye kos der, nei....

[Gjest Eurodice]

Nettopp pga klissete barnefingre var det uaktuelt med annet enn skinnsofa da ungene var små. Skinnsofaer kan lett tørkes over og klissklass setter ikke evige flekker. Vi spiser aldri i sofaen, men så er det unntak ved spesielle anledninger, i tillegg til diverse barnetv-godt, brus, og klissete fingre generelt.

Små barn er klissete og fører med seg kliss, det ligger litt i korten, og jeg syns det er litt dårlig gjort mot barn i en familie å anskaffe sofa som ikke tåler et uhell av klissete småfingre. Mener ikke at det skal være fritt fram for å spise alle måltider i sofaen, men syns det er trist at det blir krise om ungene som også bor i hjemmet skal ha det på seg at de har ødelagt sofaen om de er uheldige - som unger i blant kan være.

Hvite tøysofaer får man spare til tidsrommet mellom ungene flytter hjemmefra og evnt barnebarn, etter min mening.

Hvor har du det fra at TS har kjøpt en hvit tøysofa? Hun forteller at det er mørk brun stoffsofa.

Endret 23. november 2011 av Belladonna

[Celtic Heart]

Møblementet er ikke turnstativ eller lekeplasser.

Sofaen sitter vi i, eller vi lar være å bruke den. Så enkelt.

[Carrot]

Jeg skjønner bare ikke hvordan det kan være dårlig gjort mot barn at møblene ikke er en lekeplass.. Man har da et helt hus ellers å leke i, løpe og hoppe og whatever...

Mine barn har aldri ytret ønske om å leke i sofaen, vi har bygget hytte av stoler, dratt tepper over til tak, fylt gulvet med puter - kost oss stort, man trenger da ikke sofaen som lekestativ?

Nei jeg er mer overrasket over barn som ikke klarer sitte i en sofa, som må sitte på armlenet, på ryggen, med bena oppetter her og der, i mitt hode er det respektløs holdning for tings verdi - uansett om det er en dyr sofa fra Hjellegjerde eller en billig en fra Ikea eller Jysk liksom...

Å la barna vokse opp med en holdning om at denne er ikke dyr så den kan vi herje i er ikke en holdning jeg vil gi videre til mine barn, alle verdier uansett pris skal respekteres - også møbler.

Møbler er ikke leker.

[Kosemose]

Carrot, hvis det er jeg som er adressaten til innlegget ditt, så skjønner jeg ikke at du virkelig kan tro at jeg mener at husets sofa skal være ungenes turnstativ. Det er moro å diskutere, men litt slitsomt når man blir tillagt meninger man ikke har. Mulig jeg må gå i meg selv og revurdere min egen formulerings- og kommunikasjonsevne

[Carrot]

Neida, det er ikke noe i veien med din evne til å kommunisere, tvert imot - men jeg ser virkelig ikke at det er greit å leke i sofaen, sitte på ryggen, turne eller hoppe rundt i den, for meg er et møbel ikke et lekestativ, turne og klatre gjør man ikke i møbler.

Kanskje jeg ikke formulerer meg godt nok, og det kan jeg jo ta til meg - men for meg er ikke TS urimelig, urettferdig eller på noen måte ufin i kravet om at man ikke leker på, i eller inkluderer møbler i leken når man får beskjed om ikke å gjøre det.

[Gjest gurimalla]

men jeg ser virkelig ikke at det er greit å leke i sofaen, sitte på ryggen, turne eller hoppe rundt i den, for meg er et møbel ikke et lekestativ, turne og klatre gjør man ikke i møbler.

Hos oss er det greit å leke i sofaen, sitte litt på armlenet, stupe kråke og av og til hoppe i sofaen.

Vi har ikke veldig strenge regler for bruk av møblene hjemme hos oss. Vi har valgt sofa, spisestue, kjøkkeninnredning osv med tanke på at vi har små barn og at vi skal slippe og være redd for bruken. Vi aksepterer ikke at de ødelegger tingene, men vi godtar bruk som gjør at møblene blir raskere slitt enn det forsiktning bruk skulle tilsi...

Så har vi lært barna at hjemme hos andre skal de være mer forsiktige. Jeg har aldri sett at det har vært noe problem.

[Caramba]

Jeg ser helst at ungene ikke hopper i sofaen. De er små enda og jeg er livredd for at de skal stupe ned på gulvet, eller i stuebordet, og slå seg skikkelig. Sofaen vår er ikke av nyere modell og har vaskbare trekk så jeg får ikke anfall av flekker.

Jeg er mest redd for uhell og har hatt fått et skikkelig støkk da den ene 2-åringen stupte i gulvet og blødde voldsomt, lenge, fra nese og tannkjøtt.

Endret 24. november 2011 av Caramba

[marielle171]

Jeg syns ikke barn skal oppe i sofaen, spise i sofaen uansett om sofaen er 1 dag gammel eller 100 år. Barn må lære å ha respekt for møbler og andre gjenstander. Det gjelder sofaer men også skal barnet læret at på bordet sitter vi ikke, vi kaster ikke med leker og ikke med mat. Det har å gjøre med at de skal lære å se verdien i ting. Disse møblene og leker koster penger, og selvom det kanskje ikke var så dyrt så skal de behandle alt med respekt.

Og det er absolutt ikke dårlig gjort ovenfor barnet. Dette er verdier som vært barn burde ha fått med seg hjemmefra. Jeg syns barn skal oppføre seg. Hjemme viser du barnet hvordan det skal oppføre seg hos andre. Og å tenke at ' vel, her får barnet mitt hoppe i sofaen så mye han vil, men han skal ikke gjøre det hos andre hvis jeg sier ifra', vel, det funker ikke. det barnet lærer hjemme tar han med seg til andre mennesker også.

Jeg har aldri fått lov til å hoppe i sofaen eller senga mi, ikke som 1 åring og ikke som 8 åring heller, og jeg har ikke hatt en vond barndomstid i det hele tatt.

åja, og selvfølgelig unngår man mange ulykker også. er lett å falle fra sofaen, for barn har ikke en veldig bra balanse enda

Endret 24. november 2011 av marielle171

[Gjest gurimalla]

Og å tenke at ' vel, her får barnet mitt hoppe i sofaen så mye han vil, men han skal ikke gjøre det hos andre hvis jeg sier ifra', vel, det funker ikke.

Hva vet du om det?

[AnonymBruker]

Hos oss er det greit å leke i sofaen, sitte litt på armlenet, stupe kråke og av og til hoppe i sofaen.

Vi har ikke veldig strenge regler for bruk av møblene hjemme hos oss. Vi har valgt sofa, spisestue, kjøkkeninnredning osv med tanke på at vi har små barn og at vi skal slippe og være redd for bruken. Vi aksepterer ikke at de ødelegger tingene, men vi godtar bruk som gjør at møblene blir raskere slitt enn det forsiktning bruk skulle tilsi...

Så har vi lært barna at hjemme hos andre skal de være mer forsiktige. Jeg har aldri sett at det har vært noe problem.

SÅ enig i dette, og man kan fortsatt ha ett pent møblert hjem.

Synes det er kos å ta lørdags pizza/taco og godteri i sofaen foran tv..

Og rett som det var når de var små, så fikk de kveldsmaten foran barnetv..

Og barna vet faktisk å oppføre seg når vi er på besøk. Men selvsagt - er det vill herjing så blir det stoppet.

Kan selv sette meg på armlene på sofaen dersom jeg skal bare se ett innslag på tv'n dersom jeg egentlig holder på med noe annet.

Har man barn -synes jeg man skal legge til rette for det.

[marielle171]

Hva vet du om det?

Jeg har jobbet i en barnehagen på ei lita øy og kjenner foreldrene til barna. I barnehagen kan du godt se hva slags familie barn kommer fra. Strenge familier, ikke så strenge, alenemødre, etc. (ikke alltid, men ofte).

Barn som er vant til visse ting hjemme, gjør akkurat det samme i barnehagen hvis ikke vi sier ifra at det ikke er lov. Har passet på et barn til ei venninne til kjæresten min i barnehagen, og hun er ganske bortskjemt (får lov til alt) og det merkes i barnehagen også.

Slik er det ikke med alle barn, men jeg har alikevel lært å kjenne igjen hvordan barn blir oppdratt hjemme. Også vil jeg si at barn er veldig flinke til å lure og teste ut barnehagepersonell ved å si at 'mammaen min sier at jeg får lov til det' men alikevel, poenget mitt er fortsatt at barn tar med til barnehagen det de lærer hjemme.

[La Guapa]

Ååå, jeg bare elsker å få sånne familier på besøk!

Jeg har lært ungene mine at man sitter skikkelig i møbler, det er ikke klatrestativ eller tumleplass.

Jeg også. Supert at ikke alle lærer ungene sine allminnelig folkeskikk slik at de kan herje rundt i min sofa når de er på besøk

Jeg synes også det er kjempeflott at de får plukke på alt mulig hjemme slik at de kan demontere speilreflkskameraet mitt, snu alt på rommene til ungene mine på hodet (inkludert møblene) og svare frekt når jeg ber dem pent la være

Beklager- jeg ble bare litt provosert av at noen ikke tenker på at ungene kanskje skal besøke mennesker som IKKE kjøper en gammel sofa fra IKEA med vaskbare trekk.

Endret 24. november 2011 av La Guapa

[Harlekin]

Jeg har jobbet i en barnehagen på ei lita øy og kjenner foreldrene til barna. I barnehagen kan du godt se hva slags familie barn kommer fra. Strenge familier, ikke så strenge, alenemødre, etc. (ikke alltid, men ofte).

Barn som er vant til visse ting hjemme, gjør akkurat det samme i barnehagen hvis ikke vi sier ifra at det ikke er lov. Har passet på et barn til ei venninne til kjæresten min i barnehagen, og hun er ganske bortskjemt (får lov til alt) og det merkes i barnehagen også.

Da er det vel bare å si ifra om det, da? Verre er det ikke. Jeg nekter ikke datteren min å gjøre noe jeg selv synes er greit, fordi hun kanskje ikke får lov andre steder. Barn tilpasser seg og skjønner at det ikke alltid er samme regler som gjelder overalt, hvis man som voksen bare er konsekvent nok med å si ifra.

[Gjest Vena Cava]

Niks fadois, når den tid kommer blir det absolutt ikke aktuelt.

har en datter på 1 år, og hopping og løping oppi sofaen er faktisk ikke lov, og det kommer jeg/vi til å være strenge på fra dag 1.

Sofa kjøper man fordi man skal ha noe å sitte og slappe av oppi, det er ikke et spisested, mat spises på kjøkkenet eller ved spisestuebprdet, ei heller er sofaen trampoline. Løping kan man gjøre utendørs.

Uhell er selvfølgelig et unntak, og lørdagsgodt må jo være lov siden det bare er en gang i uken. Og glemmer vi å tørke fingrene hennes så er det jo vår feil om sofaen blir skitten, og ikke hennes.

Jeg kan klage så mye jeg vil over den stygge svarte skinnsofaen vår, men innerst inne priser jeg meg lykkelig over at vi ikke har stoffsofa mens hun er lita

[Celtic Heart]

SÅ enig i dette, og man kan fortsatt ha ett pent møblert hjem.

Synes det er kos å ta lørdags pizza/taco og godteri i sofaen foran tv..

Og rett som det var når de var små, så fikk de kveldsmaten foran barnetv..

Og barna vet faktisk å oppføre seg når vi er på besøk. Men selvsagt - er det vill herjing så blir det stoppet.

Kan selv sette meg på armlene på sofaen dersom jeg skal bare se ett innslag på tv'n dersom jeg egentlig holder på med noe annet.

Har man barn -synes jeg man skal legge til rette for det.

Så vi som oppdrar ungene våre til at møbler IKKE er lekestativ eller at man sitter ved spisebordet og spiser vi har altså ikke lagt til rette for at vi har barn?

Ok skjønn det den som vil.

Hvis ungene har behov for å løpe og hoppe i sofaen er det på tide å få på dem uteklærne og la de herje litt ute ja.

[AnonymBruker]

Barn som er vant til visse ting hjemme, gjør akkurat det samme i barnehagen hvis ikke vi sier ifra at det ikke er lov. Har passet på et barn til ei venninne til kjæresten min i barnehagen, og hun er ganske bortskjemt (får lov til alt) og det merkes i barnehagen også.

Slik er det ikke med alle barn, men jeg har alikevel lært å kjenne igjen hvordan barn blir oppdratt hjemme. Også vil jeg si at barn er veldig flinke til å lure og teste ut barnehagepersonell ved å si at 'mammaen min sier at jeg får lov til det' men alikevel, poenget mitt er fortsatt at barn tar med til barnehagen det de lærer hjemme.

Dere må da si fra hva til barna hva reglene er i barnehagen. I barnehagen til mine småtroll har de regler som gjelder i barnehagn og de er ikke de samme som hjemme, det må småtrollene forholde seg til og det greier de nesten problemfritt (i alle fall i følge barnehagen.

Barn blir ikke bortskjemte eller uoppdragne av å få lov til å leke og spise lørdagspizza i sofaen. Det er ikke det samme som at det ikke er regler i heimen.

[Aerah]

De har lov til å stå i sofaen (er et vindu bak sofaen der det er MYE spennende å se nemligen..), men ikke løping eller herjing. Vi spiser ingen måltider i sofaen (eller jeg gjør det etter at barna er i seng... ),men unntaket er lørdagsgodteriet. Det blir inntatt i sofaen fremfor barneTV

Endret 26. november 2011 av takvifta

[absinthia]

Hos oss får ingen hoppe og løpe i sofaen, men det er lov til å sitte i sofaen å spise, ligge i sofaen, krølle seg sammen med bena oppe i sofaen osv.

Har skinnsofa, men synes at det er greit å ikke slite den unødig ut, når vi har bedre steder for turning både i og utenfor huset.

..og så ville jeg synes det var temmelig sært om 19 og 17-åringen, plutselig skulle gi seg til å løpe rundt i møblene, selv om 6åringen fortsatt er i en alder da sofaturning enda er mulig uten at møblene brekker underveis.

Jeg synes at ts bonusbarn er store nok til å venne seg av med dette, men når det gjelder mindre barn mellom f.eks 2-6år må man bare finne sine egne regler. Så lenge de lærer å høre etter når de får beskjed om ting og man snakker om dette hjemme, så lærer de raskt at man ikke hopper i sofaen når man er på besøk.