Løping i sofaen

[Gjesten]

Jeg synes ikke du er for streng, TS. Du burde ta en skikkelig prat med far, både om barneoppdragelse og det faktum at selv om det er hans barn, er det ditt hus og din sofa, og det er ikke bare opp til ham hva reglene skal være. Angående sprettballen: Hvis hun ikke hørte etter etter et par advarsler, ville jeg enkelt og greit tatt ballen. Hun kunne få den igjen dagen etter.

[Kosemose]

En 3. Og en 5. Klassing er vel knapt små barn...

Beklager, jeg har ikke telepatiske evner så jeg kunne ikke gjette meg til alderen på disse barna. Men enig, hvis barna er 8 og 10 år, så burde det verste være over og man burde kunne forvente at de i allefall ikke turner i sofaen. Ang søling og uhell, så ville jeg ventet med å anskaffe møbler som ikke tåler søl. Det er vel få som søler mer enn prepubertale unger der alt vokser i utakt og man ikke vet hvor man har verken armer eller ben, og søler og veiver.

Jeg tenker; hvorfor anskaffe møbler og lage et hjem som ikke er brukervennlig og funksjonelt i forhold til de som skal leve der? Men - vi er alle forskjellige og har ulike tanker om hva som er viktig.

[Gjest snoopy_93]

Jeg slutta å løpe i sofaen når jeg slo hjørnetanna opp i kjeven. Snubla i beina til broren min og dunka hodet i bordet.

Stå på ditt! De trenger ikke ødelegge en helt ny sofa og du bør absolutt ikke føle deg som den slemme stemora. Dette handler om respekt for andres eiendeler og normer. (Uskrevne regler. Det står ingen steder at man ikke skal gjøre det, men man vet at man ikke gjør sånt.)

[Gjesten]

Jeg tenker; hvorfor anskaffe møbler og lage et hjem som ikke er brukervennlig og funksjonelt i forhold til de som skal leve der? Men - vi er alle forskjellige og har ulike tanker om hva som er viktig.

Det er ganske mange som ikke liker skinnmøbler, og derfor ikke har lyst til å bruke masse penger på slike. Jeg kjenner haugevis med barnefamilier som har stoffsofa (flere med stoff enn med skinn faktisk), og det går stort sett helt fint.

[Kosemose]

Det er ganske mange som ikke liker skinnmøbler, og derfor ikke har lyst til å bruke masse penger på slike. Jeg kjenner haugevis med barnefamilier som har stoffsofa (flere med stoff enn med skinn faktisk), og det går stort sett helt fint.

Mener ikke at alle småbarnsfamilier MÅ ha skinnsofa (og jeg er ikke spesielt fan av det jeg heller, men vi valgte nå en skinnsofa foran TV og en tøysofa i den andre sofakroken, som et kompromiss). Poenget er vel at hvis man har små barn så er det lurt å velge møbler som tåler at disse små barna også lever der, med alt det innebærer av kliss og uhell. Om man velger skinn, vaskbare trekk, rimeligere møbler, teppe over mens barna ser lørdagsbarne tv, eller om man lar det stå til og får en skikkelig krise hvis barnet klisser i sofaen, det er da opp til den enkelte. Og jeg legger meg da heller ikke borti hvilke sofaer folk kjøper seg, bortsett fra hvis det er en problemstilling i en tråd på KG ;-)

[Harlekin]

Jepp, min jente får løpe og hoppe i sofaen. Men hun er en spe 2,5-åring, jeg synes ikke store barn skal herje på samme måte.

[Gjest imli]

Her er det lov, me har ein gamal arve-sofa. Tenkjer å kjøpe ein fin sofa når ungane er over den verste grise-alderen Då blir det ikkje lov til å hoppe i sofaen.

[AnonymBruker]

I mitt hjem gjelder mine regler, uansett hvem som måtte ha ansvaret for dem ellers. Jeg er tydelig og bestemt, og ungene mukker som regel ikke.

Det holder med en kort beskjed, uten dikkedarer, gjerne i vennlig tonefall, men sagt på en måte som ikke åpner for diskusjon av noe slag. Hører de ikke da blir jeg bisk. Og DA hører de. Hopping i sofaen er uaktuelt. Min egen 8-åring får lov å stupe kråke en sjelden gang, men rett og slett fordi sofaen tåler det, hun pleier å spørre først, og sofaen er så stor at den rett og slett inviterer til det. Litt usikkelige må vi være - men bare av og til.

Forresten, alle dere stemødre der ute (og -fedre, men jeg gidder ikke skrive tvekjønnet): ikke vær så redde for å sette krav til og grenser for barna. Det er ditt hjem også, og barn skal også oppføre seg. Hvorfor gi fra seg en autoritet i eget hjem, og lære barna at "det jeg sier gjelder ikke, far må snakke med dem, de er ikke mine og jeg kan ikke bestemme".

Du BOR der, for f...! Og har man valgt en partner med barn har man også valgt barna. Så sant man ikke legger seg oppi ting man ikke har noe med kan man likevel kreve folkeskikk innenfor egne vegger.

Jeg har opplevd flere ganger at barn blir fortrolige og nære når de skjønner hvor de har meg, at jeg mener det jeg sier og gjør som jeg har sagt. Faktisk kan de bli riktig klengete etterhvert, for det er forutsigbart og TRYGT! Og selv om jeg skulle kjefte forstår de oftest at det er det de gjør som utløser, og ikke noe personlig, og det hender jeg må si at det ikke er farlig om jeg blir sint, og at det går over snart. Og at alle er like glad i hverandre uansett.

Og er vi ferdige med en sak er vi helt ferdige.

Få dere litt ryggrad, folkens.

[suzie]

Ungene er ikke små barn, men går i 3 & 5 klasse.

Jeg vet at pappaen ikke syntes det er så viktig å ta tak i slike ting, han vil heller se på tv ol.

Da jeg ba den eldste om ikke å leke med sprettballen i stua og hun ikke hørte etter, sa jeg til han at han måtte ta tak i det. Han skjønte ikke hva jeg mente, hvorfor er det et problem og pakke sprettball i stua lissom?

Beklager, jeg har ikke telepatiske evner så jeg kunne ikke gjette meg til alderen på disse barna. Men enig, hvis barna er 8 og 10 år, så burde det verste være over og man burde kunne forvente at de i allefall ikke turner i sofaen. Ang søling og uhell, så ville jeg ventet med å anskaffe møbler som ikke tåler søl. Det er vel få som søler mer enn prepubertale unger der alt vokser i utakt og man ikke vet hvor man har verken armer eller ben, og søler og veiver.

Jeg tenker; hvorfor anskaffe møbler og lage et hjem som ikke er brukervennlig og funksjonelt i forhold til de som skal leve der? Men - vi er alle forskjellige og har ulike tanker om hva som er viktig.

Jeg har heller ikke telepatiske evner, jeg bare leste tråden og oppfattet innlegget over som TS...

[Kosemose]

Jeg har heller ikke telepatiske evner, jeg bare leste tråden og oppfattet innlegget over som TS...

Å, litt mer observant enn meg du

[MellonCollie]

Vi har en gammel, slitt sofa - men det er likevel ikke lov til å hoppe / turne / løpe i den, siden vi har fortalt at man må være forsiktig med møbler.

Vi har en stor omgangskrets, og ser ve på vennene våre at de barna som får lov til å hoppe i sofaen hjemme også er de som fortest glemmer seg og også hopper i sofaen borte Synes derfor det har vært like greit å lære inn fra barna våre var små at man ikke gjør det.

[Gjest Dorey]

Dette kommer ikke til å være greit her heller. Når det herjes i sofaen forkortes dennes levetid ganske drastisk og det er så kjedelig å bruke penger på møbler.

Vi hadde besøk av en venninne med barn for noen år siden og de var helt ville. Slo i tv'en, rotet i hyllene (tok ut bøker og DVD'er etc) og ikke minst var de helt bajas i sofaen. Mor syntes dette var helt greit og brydde seg ikke om at vi sa ifra gang på gang at dette ikke var ok. Har ikke hatt dem på besøk siden for å si det sånn...

[Gjest Surrehodet]

I mitt hjem gjelder mine regler, uansett hvem som måtte ha ansvaret for dem ellers. Jeg er tydelig og bestemt, og ungene mukker som regel ikke.

Det holder med en kort beskjed, uten dikkedarer, gjerne i vennlig tonefall, men sagt på en måte som ikke åpner for diskusjon av noe slag. Hører de ikke da blir jeg bisk. Og DA hører de. Hopping i sofaen er uaktuelt. Min egen 8-åring får lov å stupe kråke en sjelden gang, men rett og slett fordi sofaen tåler det, hun pleier å spørre først, og sofaen er så stor at den rett og slett inviterer til det. Litt usikkelige må vi være - men bare av og til.

Forresten, alle dere stemødre der ute (og -fedre, men jeg gidder ikke skrive tvekjønnet): ikke vær så redde for å sette krav til og grenser for barna. Det er ditt hjem også, og barn skal også oppføre seg. Hvorfor gi fra seg en autoritet i eget hjem, og lære barna at "det jeg sier gjelder ikke, far må snakke med dem, de er ikke mine og jeg kan ikke bestemme".

Du BOR der, for f...! Og har man valgt en partner med barn har man også valgt barna. Så sant man ikke legger seg oppi ting man ikke har noe med kan man likevel kreve folkeskikk innenfor egne vegger.

Jeg har opplevd flere ganger at barn blir fortrolige og nære når de skjønner hvor de har meg, at jeg mener det jeg sier og gjør som jeg har sagt. Faktisk kan de bli riktig klengete etterhvert, for det er forutsigbart og TRYGT! Og selv om jeg skulle kjefte forstår de oftest at det er det de gjør som utløser, og ikke noe personlig, og det hender jeg må si at det ikke er farlig om jeg blir sint, og at det går over snart. Og at alle er like glad i hverandre uansett.

Og er vi ferdige med en sak er vi helt ferdige.

Få dere litt ryggrad, folkens.

Problemet er vel at man blir motarbeidet av MOR og at barna er fryktelig klar over at stemor ikke har så mye hun skulle ha sagt i slike tilfeller. Og far vil vel ikke gjøre seg upopulær ved å følge stemors grenser i deres felles hjem.

[Gjest Madelene1]

For ca 3 måneder siden fikk vi ny sofa i hus. Den kostet endel mer en jeg egentlig liker å tenke på.

Når stebarna mine er her løper de i sofaen, sitter på sofaryggen og griser med mat.

Jeg har sagt ifra helt fra starten også da vi hadde den gamle sofaen. At mat det spiser vi ved spisebordet og det er rumpa som skal være i sofaen ikke føttene. Likevel hører ikke stebarna mine etter, og far følger ikke opp. Si det selv sier han, men jeg vil ikke være den grinete stemoren alltid heller.

Jeg mener at man respekterer ting og at man kan bruke men ikke gå inn for å ødelegge.

Er jeg for prippen her?

Her i huset er det uaktuelt å løpe/hoppe i sofaen!

[AnonymBruker]

Helt uaktuelt at så store barn skal få stå å hoppe/løpe i sofaen!!! Nå er mine små, så enn så lenge velger vi våre kamper på andre områder, men en 9 og 11 åring bør forstå såpass. Her er det vel dog (dessverre!!) far du må ta opp kampen med, ts...?

[Carrot]

skjønner du ikke det? Men ok, jeg kan gi deg en teskje.

TS skriver: " ... Når stebarna mine er her løper de i sofaen, sitter på sofaryggen og griser med mat ..." og jeg svarer mine tanker rundt emnet. Jeg glemte visst å presisere LØPING i sofaen, så: Mine barn fikk ikke lov å løpe eller turne i sofaen, men det hendte seg at de glemte seg bort i iveren og gjorde det likevel. Derfor (blant annet) syns jeg det er litt dårlig gjort å anskaffe seg en sofa som blir ødelagt av at små barn som også bor i huset glemmer seg bort og løper eller klisser. For sånt kan skje, selv om det ikke er lov.

Dårlig gjort mot barn??

Jeg syns det er fryktelig dårlig gjort mot barn å ikke oppdra dem. Folkeskikk er gratis, det er bare å forsyne seg liksom..

[makkapakka]

Får løpe og hoppe i sofaen så mye han vil, men ikke med mat!

[Sugerøret]

sofaen er ikke en lekeplass hjemme hos oss i alle fall.Det kan oppstå ulykker og ikke minst at noen /noe går i stykker.

[Kosemose]

Dårlig gjort mot barn??

Jeg syns det er fryktelig dårlig gjort mot barn å ikke oppdra dem. Folkeskikk er gratis, det er bare å forsyne seg liksom..

Må nesten le litt her nå. Selvfølgelig skal barn oppdras Håper virkelig du ikke klarer å lese ut av innlegget mitt at jeg mener noe annet, eller at jeg er fan av barn som turner eller spiser alle måltider i sofaen?

Likevel syns jeg det er dårlig gjort hvis man har småbarn (jeg fikk ikke med meg at TS sine stebarn er 8 og 11, det kom litt lenger ut i tråden, og/eller jeg overså den informasjonen) at man anskaffer stuemøbler som ikke tåler at barn er barn, med alt det innebærer (selv om barna er oppdratt).

Men som sagt - jeg respekterer at vi har ulikt syn på dette. Vil du møblere stua di med eksklusive hvite tøysofaer som blir ødelagt om det blir sølt i de, samtidig som du har små barn som bor i huset, så samme for meg, jeg bryr meg da virkelig ikke om det, bortsett fra hvis jeg diskuterer temaet her på KG.

Endret 23. november 2011 av Kosemose

[Gjest imli]

Må nesten le litt her nå. Selvfølgelig skal barn oppdras Håper virkelig du ikke klarer å lese ut av innlegget mitt at jeg mener noe annet, eller at jeg er fan av barn som turner eller spiser alle måltider i sofaen?

Likevel syns jeg det er dårlig gjort hvis man har småbarn (jeg fikk ikke med meg at TS sine stebarn er 8 og 11, det kom litt lenger ut i tråden, og/eller jeg overså den informasjonen) at man anskaffer stuemøbler som ikke tåler at barn er barn, med alt det innebærer (selv om barna er oppdratt).

Men som sagt - jeg respekterer at vi har ulikt syn på dette. Vil du møblere stua di med eksklusive hvite tøysofaer som blir ødelagt om det blir sølt i de, samtidig som du har små barn som bor i huset, så samme for meg, jeg bryr meg da virkelig ikke om det, bortsett fra hvis jeg diskuterer temaet her på KG.

Eg er einig med deg.