Hvordan dempe sjalusi?

[AnonymBruker]

Jeg har mine up and downs. Føltes litt som jeg er bipolar-sjalu... Rar måte å si det på, men altså jeg mener at det er skikkelig berg-dal-bane greier. En stund kan jeg ha selvtillit nok til å ikke bli så sjalu eller paranoid, men plutselig så snur det seg. Plutselig blir jeg helt paranoid og må bare snakke med kjæresten min. Få bekreftelser...

Det var en periode for over to år siden der jeg hadde store problemer med å stole på kjæresten min. Han hadde tatt kontakt med en annen jente og skrevet fine ting til henne. Hun svarte med å bare takke etc, og de snakket ikke mer etter det. Jeg fersket han noen måneder senere og ble virkelig lei meg. Det var som om noen bare rev ut hjertet mitt sånn helt uten videre... Tilga han da. Han var jo ikke direkte utro?

Men er mye bedre i dag, bare at det stadig kommer tilbake i små perioder. Jeg vil helst være 100% "frisk" på dette. Hater å være så sjalu noen ganger.

Og nevner jeg dette for kjæresten min, tar det ikke lang tid før han blir forbannet. Dette er fordi han har hørt det så mye før, for 2 år siden at når slike temaer som dette blir tatt opp igjen, får han dårlige vibber av det.

Dermed kan jeg ikke snakke med kjæresten min om det.

Men grunnen til at jeg skriver dette innlegget, er fordi jeg ønsker å høre andre som har vært gjennom dette før og har klart å "overvinne" sjalusien?

Hvordan klarer dere å stole på kjæresten 110%? Hvordan gå fram liksom... Jeg vil gjerne ha mer tro på meg selv, at jeg er bra nok osv. Jeg vet at kjæresten min er uuutrolig snill og god. Jeg er så redd for å miste han. Jeg føler liksom ikke at jeg er bra nok for han.

[Snuskepuz1]

Jeg har mine up and downs. Føltes litt som jeg er bipolar-sjalu... Rar måte å si det på, men altså jeg mener at det er skikkelig berg-dal-bane greier. En stund kan jeg ha selvtillit nok til å ikke bli så sjalu eller paranoid, men plutselig så snur det seg. Plutselig blir jeg helt paranoid og må bare snakke med kjæresten min. Få bekreftelser...

Det var en periode for over to år siden der jeg hadde store problemer med å stole på kjæresten min. Han hadde tatt kontakt med en annen jente og skrevet fine ting til henne. Hun svarte med å bare takke etc, og de snakket ikke mer etter det. Jeg fersket han noen måneder senere og ble virkelig lei meg. Det var som om noen bare rev ut hjertet mitt sånn helt uten videre... Tilga han da. Han var jo ikke direkte utro?

Men er mye bedre i dag, bare at det stadig kommer tilbake i små perioder. Jeg vil helst være 100% "frisk" på dette. Hater å være så sjalu noen ganger.

Og nevner jeg dette for kjæresten min, tar det ikke lang tid før han blir forbannet. Dette er fordi han har hørt det så mye før, for 2 år siden at når slike temaer som dette blir tatt opp igjen, får han dårlige vibber av det.

Dermed kan jeg ikke snakke med kjæresten min om det.

Men grunnen til at jeg skriver dette innlegget, er fordi jeg ønsker å høre andre som har vært gjennom dette før og har klart å "overvinne" sjalusien?

Hvordan klarer dere å stole på kjæresten 110%? Hvordan gå fram liksom... Jeg vil gjerne ha mer tro på meg selv, at jeg er bra nok osv. Jeg vet at kjæresten min er uuutrolig snill og god. Jeg er så redd for å miste han. Jeg føler liksom ikke at jeg er bra nok for han.

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har selv vært der. Eller kanskje jeg er der fremdeles. Det går i perioder. Jeg stoler på kjæresten min 100%, unntatt når han er ute med gutta. Fordi jeg vet hva gutter gjør når de er på byen. Kanskje man ikke skal dra alle gutter under samme kam. Men(!) jeg har så dårlig erfaring med det. Mine to ekser var utro i fylle opptil flere ganger så hver gang min nåværende kjæreste reiser ut så er det det jeg ser for meg. Det er helt forferdelig. Men jeg nekter ikke at han drar ut, ønsker han en fin kveld, sender få meldinger til han, ringer han ikke, han ringer hvis han vil snakke med meg. Og da er alt fint når han kommer hjem. Er tross alt meg han vil sove med om natten. Kanskje du burde tenke sånn også? Sjalusi er vondt, og når man først er inni en "sirkel" så går man bare i ring og kommer seg på en måte ikke utav det. Prøv å vær glad, ikke tenk så mye på det. Hadde han ikke villet hatt deg så hadde han gjort det slutt.

Lykke til!

[Gjest Sevastra]

Jeg stoler 100% på kjæresten min, men jeg kan også være veldig sjalu. Det viktigste for min del er å ikke dyrke følelsen med en gang den kommer. Ikke se for deg han med andre jenter osv. Slike tanker som gjør det verre er lurt å prøve og ikke tenke.

Utenom det så lar jeg være å belaste han med sjalusien hvis jeg vet at det bare er dumme tanker fra min side som oppstår uten at jeg har noen grunn til å være sjalu egentlig. Et eksempel kan være hvis han prater med ei venninne(det skal litt mere til enn det da) og du blir sjalu. Ikke belast han med det, fordi du har egentlig ingen "grunn" til å være sjalu med mindre han flørter og slike ting.

[AnonymBruker]

Takker for svar! De gangene kjæresten min er ute med gutta, har jeg prøvd å la vær å tenke på de verste ting. Jeg prøver å holde meg opptatt, gjøre ting eller være med andre mennesker, men likevel er det en liten del av meg som stresser og bekymrer seg. Jeg sender en melding og får svar enten med en gang eller en stund senere.

Det er det at jeg har fått inntrykk av at kjæresten min blir fort "revet med". Han går kanskje ikke lenger enn å bare kommentere en jente at hun er nyyyydelig. Det har jo bare skjedd èn gang (eller to egentlig, men det var veeldig tidlig i forholdet vårt, og det var ikke på den samme måten. De bare snakket litt "dirty".) Ble altså ikke såret den gangen, for da var vi nettopp blitt sammen etc. Brydde meg ikke så mye da. Men den andre gangen gjorde virkelig vondt og har påvirket meg den dag i dag...

Men når jeg tenker meg om, og som jeg sa nettopp, så virker det som han blir lett "betatt" og dermed ikke klarer å la vær å kommentere. Kan jo hende han har lært siden sist og ikke gjør noe slikt igjen, men likevel får jeg vondt i magen og blir bare så... REDD. Jeg vil IKKE bli såra på den måten igjen. Heller DØ da. Dramatisk nok.

For en stund siden var jeg topptopp. Ikke sjalu osv. Sikkert fordi typen min ikke har vært ute på lenge og sånt. Men så fort han gikk ut sist helg, begynte den sjalue meg å komme fram igjen. Har vært et vrak siden da. Men begynner å gå over igjen nå. Bare gruer meg til julebord... Han har spurt om jeg vil være med da. Men jeg kjenner ingen der, så det frister ikke så veldig.

Jaja... lenge leve sjalusi

[I Grosny]

J

Og nevner jeg dette for kjæresten min, tar det ikke lang tid før han blir forbannet. Dette er fordi han har hørt det så mye før, for 2 år siden at når slike temaer som dette blir tatt opp igjen, får han dårlige vibber av det.

Det holder ikke. Sjalusi er vondt for deg, og han må faktisk strekke seg så langt som å snakke om det. Jeg forstår ikke at du gidder å være med en fyr som driter så mye i dine smerter.

Si til han at sjalusi gjør vondt for deg, og be han om å snakke skikkelig med deg om det.

Det finnes faktisk beroligende triks. Som f.eks å sende en melding hjem utpå kvelden. Han kan lære disse triksene.

Trygghet og kommunikasjon er verktøy som skrur ned sjalusi.

[louise1]

Rart det der, mange blir så lei seg når de blir sjalu. Når sjalusien dukker opp hos meg så blir jeg bare sint. Glad jeg har en punchingbag hengende her