Litt lei nå......

[mia77]

Hva gjør man, når man har en nabo som er ond, forstyrret i hodet sitt og gjør nesten hva som helst for å få deg vekk!?

I Mars mnd dette året, flyttet jeg og min samboer til en (for oss) ny leilighet her i byen som vi leier, de siste tre årene har livet vært det man trygt kan kalle vanskelig, ikke samboerforholdet, men mye annet som ikke er relevant for saken, men uansett har det slitt på, og når vi flyttet til denne leiligheten i Mars satte vi alle kluter til for en "ny start" og var kjempeglad for det!!

Leiligheten passer oss så fint, det er passe stor størrelse og en aldeles fantastisk utsikt over takene på store bydeler

I bygget her er det 4 store leiligheter + 2 små i første og en stor hybel helt oppe i toppetasjen, selv bor vi i 2 etasje, "midt i" bygget liksom..

-ca 2 uker etter at vi flyttet inn var jeg utenfor bygget og luftet den lille hunden vår, da fikk jeg hilse på nabodamen som bor i leiligheten over oss, det var bare i forbifarten at hun sa hei, og at hvis vi hørte bråk fra hennes sønn sin nye playstation måtte vi bare si fra, jeg sa at det gikk helt fint for vi brydde oss ikke spesielt om lyder i bygget, så det ble nok ingen problem, og hun måtte for all del si fra til oss om det var bråk fra vår leilighet, da skakket hun litt på hodet, svarte ikke og gikk videre... Jeg reagerte ikke på dette da, men fortsatte å lufte hunden og gikk deretter inn, og tenkte at det var hyggelig at noen hilste..

Dette er et bygg hvor man sjelden ser menneskene som bor her, til tider skulle man nesten tro at det ikke bodde noen her, hvis det ikke var for at man hører dem...

1 mnd ca, etter at jeg hadde møtt nabodamen over oss utenfor, våknet både jeg og min samboer stiv i sengen klokken halv fire på morgenen av volsomme brøl over hodet på oss, og deretter teknomusikk så det vibrerte i alle bauger og kanter... Ettersom det var natt, og at vi skulle opp klokken 7 var dette litt tungt, og jeg tenkte på det hun over oss hadde sagt ang playstation, men siden klokken var halv 4 på morgenen valgte jeg å heller kakke et kosteskaft litt i taket.. (hennes sønn har soverom over vårt soverom, planløsningene på leilighetene er stort sett det samme i bygget) Når jeg kakket i taket ble det stille og vi la oss og sove igjen...

Etter dette gikk det en mnd ca igjen, så plutselig en kveld poppet det inn en epost fra utleieren vår hvor han fortalte at damen over hadde klaget på bråk fra leiligheten vår...

Vi ble veldig usikker og skjønte ikke hvordan dette var mulig, ettersom vi aldri har besøk, vi fester aldri og drikker i gjennomsnitt 2 flasker vi i året... Vi er rolige etter klokken 23.00, men vi stopper ikke å leve fordet, og de aller fleste kvelder er enten vi begge i seng til 23.15, eller min samboer er i seng da og jeg sitter i stuen og koser meg med en episode eller to av en eller annen tv-serie, med moderat lyd på tv...

- Jeg skrev svar tilbake til utleieren at vi ikke skjønte dette og med en forklaring på hvorfor vi ikke skjønte dette, da svarte han tilbake at dette hadde ant han, og at damen over oss var litt "spesiell"... Vi trodde saken var ute av verden, men den gang ei...

Etter dette sluttet damen og hilse på oss, hun gikk opp i trappen igjen hvis vi kom ut vår dør og hun var på veg ned, hennes bror leide en av de små kjellerleilighetene (ikke den som er under oss)og han sluttet å hilse og begynte se en annen vei når vi var utenfor bygget, kort tid etterpå flyttet han herfra fordi han hadde kjøpt leilighet et annet sted i byen (hørte vi om i etterkant)..

Vi syntes det var trist at det ble slik med damen over oss, men valgte og ikke bry oss eller ta oss nær av dette, og levde vårt liv videre...

Så begynte epostene å ramle inn nesten annehver uke/hver tredje uke, med de samme klagene, og det hele begynte å bli stressende.. Vi vurderte å ta kontakt med damen, men det var rett og slett umulig å treffe på henne, vi fant det hele en smule irriterende også etterhvert...

Så kom sommeren for fullt og det ble stille, vi tenkte ikke så mye mere på dette med klagene men koste oss ute på balkongen vår de soldagene vi hadde, sensommeren kom, og vi hadde det ganske hektisk i hverdagen så når helgene kom og vi kunne slappe av var det en lettelse..

Jeg ble i denne tiden også syk, og kunne ikke fysisk gå på en uke, noe som var helt forferdelig, men jeg kom meg igjennom det, etter at jeg ble frisk fikk jeg en fredag en strålende nyhet som virkelig muntret opp, og vi bestemte oss for at dette skulle vi feire hjemme med å lage oss litt god meksikansk mat og kose oss med en film den kvelden..

På kvelden stod vi begge på kjøkkenet og lagde maten sammen og lo og småpratet da vi plutselig hørte en jente skrike ut, kjøkkenvinduet stod åpent, så vi regnet med at det var ungdommer som tullet seg lengre ned i gaten, men ikke før hadde vi tenkt den tanken så hørte vi har noe knuste ute i gangen vår, mannen min gikk ut i gangen for å se hva som stod på, jeg kunne ikke slippe det jeg holdt på med, men da jeg hørte min mann rope "hvem er du??" Da måtte jeg gå ut dit, og der var vinduet i ytterdøren vår knust inn, mens en ung mann på ca 20 år prøvde å strekke seg inn for å låse opp døren fra innsiden, han ropte og skreik at han skulle drepe oss og alt mulig noen kan forestille seg egentlig, min mann frøs litt på stedet der han stod tror jeg, for han gjorde ingenting, og jeg gikk rett bort til døra, tok tak i armen på gutten og holdet den opp mens jeg tok nøkkelen ut av døren på innsiden slik at han ikke skulle få låst opp, så kom en annen mann i bygget fra en leilighet oppe i andre enden av bygget løpende til og tok tak i gutten og holdt armene hans på ryggen, gutten var drita full.. Jeg spurte hvem han var og fikk da vite at dette var sønnen til damen over oss...

Jeg ble mildt sagt sjokkert, jeg trodde det var en som hadde vandret inn fra gata... Gutten forsatte å brøle om at han skulle drepe oss, og at vi hadde brutt oss inn på internettet hans osv, så jeg gikk inn i stuen og ringte politiet, som kom og tok gutten med seg på glattcella for natten, etter en samtale med oss og damen over oss... I løpet av denne hendelsen kom hun ned i trappen i 2 min og ropte "hva har du gjort hva har du gjort" -som om hun ikke visste at sønnen hadde gått ned å gjort dette, uten å stoppe han.. Det var guttungen lillesøster på 12-13 år som hadde hylt oppe i etg over før han kom ned her...

Uansett..

Dette var vanvittig opprørende, men jeg har vært en ute en vinterdag før, så jeg tok dette så rolig som jeg kunne.. Jeg ringte utleier (som bor 7 timer unna) og sa fra hva som var skjedd osv, han ble opprørt og sa at disse menneskene skulle ut!

I dagene som fulgte valgte jeg og bestille alarmsystem og få innstallert, i tillegg til at vår utleier sørget for at vi vikk en helt ny ytterdør innstallert, det tok noen uker å få alt dette på plass og i løpet av disse ukene hadde jeg jevnlig kontakt med utleier, og han kunne fortelle at det var en annen eier av leiligheten over oss, som hun over leier hos, men han hadde vært i kontakt med han og sagt fra, men denne utleieren ville ikke foreta seg noe før han hadde hørt fra Politiet og deres rapport.... Akkurat nå skulle han til syden og kunne ikke ha slike forstyrrelser da, så det fikk vente til han var tilbake etter en uke... Jeg tror vår utleier var litt flau over dette svaret til den andre utleieren, og om han ikke var det, så er nesten jeg flau på hans vegne...

Vår utleier kunne i tillegg fortelle oss at damen over oss (gutten mor) hadde vært i kontakt med han på sms, og sagt at hun vurderte å flytte fordi hun følte seg så plaget av oss...

Tiden gikk og egentlig kom det ingenting ut av dette i det hele tatt... Vi fikk tlf fra Politiet men lot være å anmelde forholdet ettersom vår huseier og politiet selv skrev anmeldelse på dette..

Ettersom ukene gikk fikk vi innstallert ny dør og alarmen kom på plass, vi hørte ikke mere fra noen kanter, før plutselig en kveld at epostene begynte strømme på igjen, klage etter klage.. Hun klagde tillomed at vi bråkte på tidspunkt vi lå og sov, feks samme dag som min mann hadde operert bihulene og var rimelig omtåket etterpå, da mente hun hadde vi bråket klokken 3 på natten... Herregud vi sov da...

Vår utleier vil beholde oss som leietakere og uttrykte at dette var en fortvilt situasjon, og han fastholdt på at dette var ikke vår feil..

Så i forrige uke kom enda mere klager, og jeg sa fra til vår utleier at "når holder det" Vi orker ikke forholde oss til dette og han og hennes utleier får ta seg av denne saken, for det er ingen sak fra vår side her.. Andre naboer vi har spurt ang. om dem hører bråk fra oss, ler og sier at dem vet ikke vi er her engang osv osv...

Vår utleier og damen sin utleier kommer da frem til en "løsning"

Vår husieer skal reise hit til byen, og vi, han, damen og hennes utleier skal møtes i oppgangen og snakke sammen om dette....

-Jeg må innrømme at jeg så ikke hensikten, eller hvor dette skulle bære hen, men okay for oss...

det sa jeg også til vår utleier..

Da vi møttes da, i oppgangen på Fredag, alle sammen, eller rettere sagt alle unntatt denne damen over oss, hun kom ned i trappen i hele 3 min, ropte, kjeftet og skapte seg, mens hun ramset opp "loggen" sin til oss alle... kl: 23.08 hadde hun hørt tørketrommelen vår (som står helt nede i kjelleren 2 etg under henne..) Jeg prøvde å si at jeg ikke kunne beregne dette 100% pga sensoren i trommelen... Kl: 23.57 hadde vi lukket balkongdøren vår... Kl: 23.00 hadde vi gått i trappene i oppgangen, vi slamret ytterdøren til hovedinngangen, vi slamret vår egen ytterdør, og vi bråkte generelt til mellom 3 og 4 på natten, jeg var rystet og sto nærmest og gapte, men jeg sa det til henne at dette var bare tull og det visste hun, så sa jeg at jeg ikke hadde brydd meg med å nevne reelle ting som faktisk var sant ang henne og hennes familie ganske enkelt fordi jeg ikke orket henge meg opp i slikt, da hun spurte hva det var slags ting, sa jeg til henne om alle gangene datteren hennes sparker i ytterdøra vår når hun har løpt forbi, og at ungen har skreket "hold kjeft" til en liten 13 kg hund, når vi har stått ute med han og han ser ungene leke og han reiser seg opp på bakføttene og bjeffer litt fordi han blir ivrig og vil leke med dem.. Dama ble helt hysterisk i trappa og hylte at hun skulle anmelde meg fordi jeg hadde gått til angrep på ungene hennes, og når det gjalt sønnen og innbruddet hos oss, så var ikke det et tema som skulle diskuteres, også gikk hun opp til seg selv igjen...

Så da stod vi der da, jeg, min mann, vår utleier og hennes utleier...

Jeg hadde jo skjønt for lenge siden at det er NOE gale med denne damen, jeg har jobbet i psykisk helsevesen tildligere, men det jeg da fikk vite av vår egen utleier mens vi står der, fikk det nærmest til å gå kaldt nedover ryggen på meg... Samtidig må man kanskje le, jeg vet ikke jeg...!?

Til vår utleier har hun ved flere anledninger via telefon ringt han og sagt "disse menneskene under meg er farlige kriminelle på rømmen fra noe, de har innstallert alarm fordi dem er på rømmen, dem låser dørene fordi dem er på rømmen, de spionerer på oss her opp, meg og ungene mine, de lusker utenfor vinduene vår, de terroriserer oss, de er ute etter å ødelegge oss og spionere på livene våre, dem ser stygt på oss med onde øyne, de kaller min sønn homo og angriper han utenfor bygget her, og dem stjeler fra folk i bygget her, dem har stjelt en trappestige og verktøy (noen naboer klaget tidligere i høst på at en stige var blitt borte).. osv osv" Men dette er jo en av grunnene til at en av naboene her ville at alle skulle begynne med å låse hovedinngangen (noe som ikke var praksis her før..) Damen over mener at vi begynte låse hoveddøren også, fordi vi er på rømmen...

Okay....

• 
  
  
• Nå er det jo slik at vi fikk oss alarm pågrunn av hennes sønn...
  
• Vår egen inngangsdør til leiligheten er helt vanlig å låse, og det gjør jeg med som jeg vil..
  
• Hovedinngangsdøren skulle låses for fremtiden, var et ønske fra en av naboene her som hadde fått en
  

stige og noe greier frastjålet..

• 
  
  
• Og hennes liv kan jeg ikke forestille meg er interessant nok for NOEN å spionere på, TRUST ME, jeg har
  

nok med mitt eget liv, dessuten må man ha hoover-støvletter for å spionere inn hennes vinduer, ettersom der er 6-7 meter høyt opp til dem, vil jeg anta...

• 
  
  
• Her hos oss kaller vi ingen for homo, fordi her hos oss finnes ikke noe som heter fordommer, dessuten hadde vi aldri sett denne gutten før han knuste døren vår, og vi har ikke sett han etterpå, ikke utenfor, ikke i trappen ingen steder, hverken før eller siden innbruddet... det var jo derfor vi ikke visste hvem han var!!
  

• 
  
  
• Når det gjelder påstanden om at vi er på rømmen og er farlige kriminelle, så har jeg ikke tålmodighet til å gå innpå akkurat det utsagnet...
  

• 
  
  
• Og sist jeg sjekket la jeg ikke merke til at jeg hadde onde øyne som tittet stygt på noen.. Men hvem vet...
  

Fy fader altså, dette tok tid å skrive ned... Blir helt svimmel her jeg...

Hele møtet i trappen rant ut i sanden, det kom ingenting ut av dette, slik som jeg trodde, bortsett fra at Jeg fikk forklart at alt dette er fremmed for oss, og vår utleier konkluderer med at hatet fra etasjen over oss er enormt, uten at vi har det miste spor av anelse om hvorfor...

På toppen av det hele sitter utleieren til denne damen og forsvarer henne, ved å si "det var ikke tyverier her i bygget før dere flyttet hit" Og "heretter når det kommer klager, kommer jeg til å kjøre opp, natt eller dag hit i gata for å se om det er lys på hos dere, og om da klagene stemmer"

Og hvis han skulle si opp sin leietaker ble det jo mye bry for han liksom...

Utover dette rant det ut i sanden, vi alle takket for oss, og alle gikk hver til sitt...

Vår utleier konkluderte med at dette ikke dreide seg om bråk egentlig, for det ble ikke snakket så mye om det, mens om oss som personer og at vi er på rømmen osv... ergo at denne damen rett og slett bare hatet oss ut av det blå...

Er det slik at at vi ikke kan leve, ha på lys eller puste etter klokken 23.00 på kvelden? For tenk om hun damen får lyst til å sende en psyko-klage igjen, så kjører han opp i gaten her, også har vi tilfeldigvis lys på liksom, selv om vi ikke har laget noe bråk....

Det er en umulig situasjon, som også har begyt å tære litt på samlivet, for min mann han legger seg helt flat selv om vi ikke har gjort EN av tingene det klages om, og når jeg sier flat, mener jeg, han er begynte å lukke dørene helt forsiktig så det ikke skal høres noe i det hele tatt, står der og holder dørene millimeter for millimeter, han skrur ned tv så lavt at jeg ikke klarer å høre ordentlig hva dem sier når jeg sitter i sofaen, og han lister seg imellom rommene... *sukk*

Jeg for min del nekter å gi etter slik, det får være grenser, skal dette gale mennesket der oppe få ta fra meg min menneskerett til å leve normalt, og fungere normalt!? Jeg bråker ikke etter 23.00, jeg lukker min freaking balkongdør etter 23.00 om jeg vil, for det kunne jo hende jeg ville ha luft inn i stuen... Er det for mye forlangt å få leve normalt, når man ikke lager unormalt bråk uansett..

"Konflikten" i samlivet oppstår jo selvsagt da når jeg ser at min mann lister seg imellom, og jeg står igjen alene å "kjemper" for VÅR rett til å leve som normale mennesker...

Kunne sikkert gått enda mere i detaljer om hva denne damen sier og hva som har skjedd, men dette er ihvertfall hovedtrekkene og det som er rundt..

Hvis noen har lest hele denne novellen min her, så beundrer jeg deg, og tusen takk!!

Noen tanker der ute?

mia

Endret 21. november 2011 av mia77

[sebastianen]

Herregud, her må dere nok sette hardt mot hardt. Si ifra til utleier at dere ikke ønsker å bo der mer ( om ikke dere faktisk ikke kan tenke dere å flytte)

Dersom dette kvinnemennesket bor i samme bygg. Så får han slåss med den andre utleieren.

[Xaphan]

Jeg har desverre ikke noen råd, må bare si at dette er det lengste innlegget jeg har sett her inne!

[AnonymBruker]

Det kan være en idé å fatte seg litt mer i korthet, ja.

[Gjest SnowLeopard]

Jeg hadde ikke orket den kampen. Dersom utleieren hennes ikke vil kaste henne ut, så ville jeg flyttet.

[AnonymBruker]

Jeg ble bekymret for barna hennes da jeg leste innlegget. Det må være helt elendige forhold i det hjemmet. En gal mot som terroriserer alle. Jeg ville kontaktet barnevernet. Og jeg ville flyttet, hadde aldri trivdes med sånne naboer, uansett utsikt og fin leilighet.

[AnonymBruker]

Fy søren. Jeg har ikke ord...

For en dame! Her mener jeg egentlig at politiet burde vært kontaktet tidligere og at alt hun gærne dama sender til dere av e-post osv bør arkiveres...

Men hva sier alle de andre naboene?

Burde barnevernet vært involert?

[Namine]

desverre er det en gang slik at det ikke er bare bare å få kastet noen ut i fra en leilighet (spesielt ikke når utleier ikke ønsker det selv).

men slik som dette kan dere ikke ha det. enig med sebastianen her, dere bør gi beskjed om at dere ikke orker å bo der lengre om hun skal bo der/holde på slik, og at det i så fall ville vært veldig trist om dere må flytte, siden dere ellers trives veldig godt. kanskje huseieren deres kan ta opp kampen med hennes huseier, slik at hennes huseier får erfare at dette faktisk ikke går uten konsekvenser. og at det til slutt blir så slitsomt, at han ikke orker mer.

og hver gang det kommer bråk fra hennes leilighet, bør dere klage til hennes huseier. klag like mye som hun klager, kanskje hun får en vekker. det er jo lov å håpe.

ellers er nok desverre alternative å flytte.

masse lykke til, håper det løser seg!

[Blod]

Orket ikke lese hele slutten, beklager.

Men denne damen er jo paranoid, kanskje scizofren også, hvis hun virkelig tror dere er på rømmen og alt mulig? Så hvis hun har innbilt seg at det er sånn, så burde man ha litt forståelse for henne. Men jeg forstår hvor vanskelig det er!

[Bachata]

Jeg hadde heller ikke orket kampen, og det hadde jeg sagt ifra til utleier om.

begynn å se dere om etter et annet sted å være, og snakk med utleier om at dette er uholdbart for enhver, og at dere ikke kan leve et liv der dere blir plaget av både beboeren over dere OG hennes utleier.

[mia77]

Tusen takk for svar

Det er nettopp det som er, vi kunne mer enn gjerne tenkt oss å komme oss vekk fra dette egentlig, men når vi flyttet hit i Mars, kostet det oss 60 000 tilsammen, og vi har ikke råd nå til å flytte andre steder, i tillegg står julen for døren, og vi har en hund, og er det noe som ikke er enkelt, så er det å flytte med en hund, ingen vil jo leie ut til noen med hund.....

I tillegg var planen at vi skulle bo her i denne leiligheten til vi hadde spart opp nok penger til egenkapital, deretter kjøpe oss hus, ergo har vi 2 år igjen her i denne leiligheten.....

Midt oppi det hele her har jeg store vanskeligheter med å svelge at VI skulle være nødt til å rømme fra det vi har gjort til vårt hjem, bare fordi denne dama er syk i hodet... (ja jeg sier det rett ut, jeg har overhodet ingen sympati for henne....)

Så da står man fast da antar jeg...

Jeg vil jo også si at innimellom bekymrer det meg hva hun kan finne på å evt gjøre neste gang, hun fikk sønnen til å knuse seg inn her (han hadde aldri gjort det om ikke moren hadde fyllt hodet hans med all slags søppel om oss) Så hva blir det neste liksom...

Endret 21. november 2011 av mia77

[Bachata]

hvorfor kostet det dere 60.000 å flytte inn?

[mia77]

hvorfor kostet det dere 60.000 å flytte inn?

Det kostet oss ikke 60 å flytte inn, det kostet "bare" 30, men inkl. flyttingen i seg selv, osv, ble det 60...

[AnonymBruker]

oi.. jeg har bodd med en sånn i bofelleskap. hun kommer til å fortsette. og når huseieren ikke støtter deg, burde du flytte. hun har han rundt lillefingeren og har manipulert han til å tro at dere er de "slemme". som sagt så har jeg også opplevd det.. dere burde også advare fremtidige leietagere

[AnonymBruker]

dere burde politianmelde ting. det er verdt det ekstra bryet

[mia77]

oi.. jeg har bodd med en sånn i bofelleskap. hun kommer til å fortsette. og når huseieren ikke støtter deg, burde du flytte. hun har han rundt lillefingeren og har manipulert han til å tro at dere er de "slemme". som sagt så har jeg også opplevd det.. dere burde også advare fremtidige leietagere

Takk for svar!

Ja vi aner vel at det vil fortsette, dessverre, vi har jo vår utleiers støtte da, ikke hennes...

Hadde vært enkelt og opp til meg hadde vi flyttet og hengt opp plakat på hver lyktestolpe i hele byen med advarsel!! (siden du har vært igjennom noe lignenede selv, skjønner du sikkert at frustrasjonen når i taket til tider, samtidig er man så hjelpesløs i det hele..)

Men dessverre er ikke flytting et alternativ heller, pga økonomi..

[mia77]

dere burde politianmelde ting. det er verdt det ekstra bryet

Joda jeg er enig der jeg, men hva skal vi si da? At hun sier vi er farlige på rømmen...? Vil jo føle meg som det fjolset som stod der da...

[KatteLatte]

Er det ikke et styre i borettslaget? Hvis dere sender gjentatte skriftlige klager til styret er vel de forpliktet til å gjøre noe? Regner med de kan nekte den andre utleieren å leie ut leiligheten om det følger med så mye problemer rundt det.

[mia77]

Er det ikke et styre i borettslaget? Hvis dere sender gjentatte skriftlige klager til styret er vel de forpliktet til å gjøre noe? Regner med de kan nekte den andre utleieren å leie ut leiligheten om det følger med så mye problemer rundt det.

Vet du, akkurat hvordan det er lagt opp her i denne gården er jeg usikker på...

Vi har en huseier som eier 2 leiligheter som han leier ut (oss og noen andre), så har vi en mann som bor rett over gangen her som eier 2 leiligheter han bor i den ene selv og leier ut den andre, også har vi da et par som bor oppe i andre enden av bygget, dem har kjøpt sin leilighet og bor der, også har vi da tilslutt denne damens leilighet som hun leier fra en mann som eier den og en hybel i toppetasjen...

Hvem som da egentlig styrer her tror jeg ikke det er noen som vet...

[Bachata]

Ta en prat med politiet ihvertfall? Forklar problemet, ta med ALT!!! Alt fra kjempebråk midt på natta, sønn som knuste inngangspartiet deres og truet med å drepe dere, datter som sparker i døra deres til stadighet, og gjentatte beskyldninger fra utleier over. Ta også med at utleier truer med å komme og se om dere har lyset på, og forklar hvor ufattelig ødeleggende det er å leve slik. Spør dem om råd, om det er noe dere kan gjøre, både for å få slutt på bråket hennes, men også for å sikre dere at de ikke trekker det enda hakket videre.

Gi klar beskjed til politiet om at du bekymrer deg for hva hun kan finne på nå. Siden dere allerede er blitt drapstruet!! (roper han gjentatte ganger "jeg skal drepe dere", samtidig som han bryter seg inn i deres hjem, er så definitivt en drapstrussel)

Du sier dere ikke har økonomi til å flytte, samtidig vet du at dere ikke kan fortsette å leve slik. Du vet også at dersom dere fortsetter og dette ikke endrer seg, så ødelegger det forholdet mellom deg og din samboer.

Dere må gjøre NOE, hvis dere ønsker å ta vare på vett, forstand og forhold.