Baby på eget rom

[AnonymBruker]

Når la dere babyen på eget rom? Og hvordan gjorde dere det da med legging hvis barnet var på eget rom? La dere babyen alene i rommet i våken tilstand? Eller lot dere det sovne for deretter å legge det?

Og er dere alltid i samme rom som babyen på dagtid?

[stella K]

Når la dere babyen på eget rom? Og hvordan gjorde dere det da med legging hvis barnet var på eget rom? La dere babyen alene i rommet i våken tilstand? Eller lot dere det sovne for deretter å legge det?

Og er dere alltid i samme rom som babyen på dagtid?

vi la babyen på eget rom da han var 6 mnd. Vi har alltid lat han ned våken og han har sovnet selv. Dette gjorde vi også da vi la han på eget rom

samme rom på dagtid? mener du når de er våkne? nei det er vi ikke. lar han sitte i vippestol eller i lekegrind når jeg går på badet, kjøkkenet rydder, vasker etc.

[AnonymBruker]

Eldste var av forskjellige grunner 18 mnd. Han burde, pga søvnproblemer vært lagt på eget rom langt tidligere, men det gjorde seg altså ikke gjøre.

Vi satt på en stol ved siden av sengen til han sovnet, men han var litt håpløs når det kom til soving. Å legge seg var ikke akkurat det kjekkeste han måtte gjøre. Det gikk roligst for seg når vi satt der.

Yngste er 7 mnd og planen var å legge henne på eget rom når hun var 6 mnd. Men så måtte vi flytte. I det huset vi nå leier ligger ikke alle soverommene i samme etasje og jeg har ikke lyst til at noen av barna skal ligge i en etasje for seg selv.

Når den dag kommer, så gjør vi nok på samme måte som med broren, sitte der til hun sovner. Men hun er litt enklere når det kommer til soving og sovner av seg selv, så ikke sikkert vi trenger å sitte der noe særlig. Hun legges i sengen sin i våken tilstand nå, og stort sett sitter jeg der, men hun protesterer ikke om jeg går ut heller.

Hun begynner å trøble med sovingen så akulle absolutt fått prøvd å legge henne på eget rom. Men det lar seg nok ikke gjøre på en stund ennå. Forhåpentligvis tar det så ikke lang tid før vi får oss eget hus og da skal hun på eget rom fra dag 1 i det nye huset.

Er stort sett i samme rom som babyen på dagtid ja. Jeg går jo litt til og fra mellom stue, kjøkken, vaskerom, bad osv. Men er ikke borte over flere minutt. Nå er hun i separasjonsangst-perioden så jeg får så absolutt høre når jeg blir for langt unna

[Galadr1el]

Snuppis er straks 5 mndr og sover på samme rom som oss. Hun er en støyete sover og jeg sliter veldig med at hun burde sovet på eget rom for at _jeg_ skal få sove skikkelig og at jeg syns hun er for liten til å sove alene. What to do,lizz'm. Går litt til og fra når hun er våken, fordi hun ikke er så mobil ennå, men er 90% i samme rom og aldri langt unna eller lenge. Når hun sover på dagtid er det i sengen sin, alene på soverommet med babycall. Hun er stort sett semivåken når hun legges.

Endret 20. november 2011 av Galadr1el

[Vibi]

Når la dere babyen på eget rom? Og hvordan gjorde dere det da med legging hvis barnet var på eget rom? La dere babyen alene i rommet i våken tilstand? Eller lot dere det sovne for deretter å legge det?

Og er dere alltid i samme rom som babyen på dagtid?

Førstemann lå på eget rom fra første natt hjemme fra sykehuset, mens andremann ligger på rommet vårt ennå, hun er fem måneder. Vi flytter henne nok over på eget rom når hun runder seks måneder, fordi hun blir veldig lett forstyrret om natta, samtidig som hun holder på å vokse ut av den senga hun ligger i nå.

Vi har vært nøye med å legge dem våkne i senga, og unngå å bysse eller amme dem i søvn. Det har forøvrig aldri vært noe problem heller. Vi har enten sittet inne hos dem til de har sovnet, eller gått inn med smokken hvis de har vært urolige. Som regel sovner de med en gang.

Er ikke alltid i samme rom som babyen på dagtid nei. Hun kan godt ligge i lekegrinda eller under babygymmen mens jeg lager mat, er på do eller liknende. Og så sover hun jo for seg selv såklart. Jeg tar henne alltid med meg når jeg skal dusje.

[SummerJoy]

Når la dere babyen på eget rom? Og hvordan gjorde dere det da med legging hvis barnet var på eget rom? La dere babyen alene i rommet i våken tilstand? Eller lot dere det sovne for deretter å legge det?

Og er dere alltid i samme rom som babyen på dagtid?

Første fikk eget rom da hun var rundt 14 mnd.. Kunne nok flyttet over før, men rommet hennes var ikke ferdig oppusset. Hun sovnet av seg selv da ja...

Andre er 10 mnd og sover på vårt rom enda. Rommet hans er heller ikke ferdig oppusset, men jeg tror ikke jeg hadde flyttet han over enda om det hadde vært det. Han våkner en del ganger på natten enda og jeg ser på det som litt ekstra styr å måtte reise seg og gå inn til han hver gang han trenger smokk osv. Men det kan jo også være at han ikke hadde våknet så ofte om han lå på eget rom..vanskelig å si.

Har alltid vært i samme rom som babyene, men gått litt til og fra selvfølgelig. Nå er det litt ekstra "skummelt" å la han være igjen i f.eks stuen/kjøkkenet om jeg skulle følge storesøster på do eller noe, for han er jo overalt. Plutselig graver han i matbosset eller sitter oppi en skuff. Idag presterte han å ta salto ned fra (vårt lave) sofabord for det klarte han plutselig å klatre opp på.. Går for seg ja.. (ikke at det er mindre styr å ta han med seg på badet, for i det siste har det vært superpopulært å smelle opp og ned dolokket på den "heldige" som sitter på do og gjør sitt fornødne, og 3 åringen er ikke spesielt blid for det . Løfter jeg han vekk er han like snar bort igjen, eller så er det dokosten som får gjennomgå.. Puh)

Endret 20. november 2011 av SummerJoy

[AnonymBruker]

Vi la frøkna på eget rom når hun var 3 mnd gammel, var slitsomt å måtte liste seg inn. og ikke kunne prate med hverandre før vi sovnet. Dessuten sover vi bedre alle tre når hun har eget rom.

Vi legger henne våken, setter på en spilledåse og går... Begynner hun å skrike så får hun skrike til hun sovner! Tar 3-5 min. Detter lærte hun fort, så hun er kjempe lett å legge:)

hva du enn gjør, ikke venn barnet til masse byssing, synging og annet tøv. La det sovne av seg selv!

[Redbull]

vi la babyen på eget rom da han var 6 mnd. Vi har alltid lat han ned våken og han har sovnet selv. Dette gjorde vi også da vi la han på eget rom

samme rom på dagtid? mener du når de er våkne? nei det er vi ikke. lar han sitte i vippestol eller i lekegrind når jeg går på badet, kjøkkenet rydder, vasker etc.

Samme her, bare at jenta vår var 3-4 mnd

[lille katt]

Snuppis er straks 5 mndr og sover på samme rom som oss. Hun er en støyete sover og jeg sliter veldig med at hun burde sovet på eget rom for at _jeg_ skal få sove skikkelig og at jeg syns hun er for liten til å sove alene. What to do,lizz'm.

Prøvd ørepropper? Jeg har brukt ørepropper siden sistemann kom ut, og det funker faktisk kjempebra. Jeg trengte litt tilvenning, men nå er jeg avhengig .

Vi legger henne våken, setter på en spilledåse og går... Begynner hun å skrike så får hun skrike til hun sovner! Tar 3-5 min. Detter lærte hun fort, så hun er kjempe lett å legge:)

hva du enn gjør, ikke venn barnet til masse byssing, synging og annet tøv. La det sovne av seg selv!

Hva du enn gjør, trådstarter, så ikke hør på dette.

[lille katt]

Når la dere babyen på eget rom? Og hvordan gjorde dere det da med legging hvis barnet var på eget rom? La dere babyen alene i rommet i våken tilstand? Eller lot dere det sovne for deretter å legge det?

Og er dere alltid i samme rom som babyen på dagtid?

Nr. 1 la vi på eget rom etter ca. 4 måneder. Det gikk kjempebra, hun sov rolig og brukte ikke smokk, så hun trengte oss ikke i løpet av natten annet enn da hun skulle ammes.

Nr. 2 fikk eget rom etter ca. 5 måneder. Det er det dummeste vi noensinne har gjort. Hun lå i tillegg i en annen etasje - helt håpløst. Vi løp i trapper halve nettene. Hun gråt, skulle ha smokk, skulle ammes, skulle ha smokk igjen. Etterhvert utviklet hun nattskrekk. Da hun var ett år flyttet vi henne tilbake igjen til oss, og vi fikk endelig sove igjen. Hun og storesøsteren begynte å dele rom da de var ca. 2 og 4.

Nr. 3 på 8 måneder sover fortsatt hos oss, og jeg flytter ham ikke en meter før jeg er helt sikker på at jeg ikke trenger å løpe rundt i huset om nettene. Det er veldig behagelig å bare strekke ut en hånd når han trenger meg.

Endret 20. november 2011 av lille katt

[missLynch]

Vår har sovet i egen seng siden fødselen, i et rom like ved vårt.

Nå som han er tre måneder, prøver vi å få han til å finne søvnen selv (med varierende hell...). Som regel må han sovne oppå brystet til en av oss, men noen ganger funker det å legge han med koseklut og smokk.

Det med å la babyen skrike seg i søvn som nevnt over her et sted, anbefales ikke!

[Gjest Marmot]

Sønnen min flyttet på eget rom da han var 9 mnd. Jeg ville hatt ham lenger på vårt rom, men han våknet så ofte at det ble helt umulig. Vi samsov i varierende grad helt til han flyttet på eget rom, de siste mnd. prøvde vi å ha ham i egen seng på vårt rom, men det funket dårlig. Nå som jeg er vant med at han sover for seg selv, synes jeg det er deilig å ha soverommet med bare mannen igjen.

[AnonymBruker]

Vi la frøkna på eget rom når hun var 3 mnd gammel, var slitsomt å måtte liste seg inn. og ikke kunne prate med hverandre før vi sovnet. Dessuten sover vi bedre alle tre når hun har eget rom.

Vi legger henne våken, setter på en spilledåse og går... Begynner hun å skrike så får hun skrike til hun sovner! Tar 3-5 min. Detter lærte hun fort, så hun er kjempe lett å legge:)

hva du enn gjør, ikke venn barnet til masse byssing, synging og annet tøv. La det sovne av seg selv!

Fy! Så slem du er! Dette kan faktisk SKADE barnet. Skam deg!

[AnonymBruker]

Fy! Så slem du er! Dette kan faktisk SKADE barnet. Skam deg!

Da er det jammen mange skada barn fra min genrasjon. Vi ble ikke tatt opp med en gang vi skrek, men jammen har flesteparten klart seg fint

[SummerJoy]

Da er det jammen mange skada barn fra min genrasjon. Vi ble ikke tatt opp med en gang vi skrek, men jammen har flesteparten klart seg fint

Det er jo faktisk ganske mange voksne som har ulike psykiske problemer ja.

[AnonymBruker]

Når la dere babyen på eget rom? Og hvordan gjorde dere det da med legging hvis barnet var på eget rom? La dere babyen alene i rommet i våken tilstand? Eller lot dere det sovne for deretter å legge det?

Og er dere alltid i samme rom som babyen på dagtid?

Vi la snuppa på eget rom fra hun var ca 7-8 mnd gammel. Da slutta vi samtidig med nattamminga. Vi la henne i våken (men trøtt) tilstand. Hendte det ble litt skriking, men som regel gikk det greit.

Vi var alltid i samme rom som henne på dagtid. Hun hadde kolikk, og skrek stort sett hele tiden når hun ikke ble bysset eller båret eller trillet i vogna de første 5 mnd. Var helt umulig for meg å få dusjet eller gått på do, omtrent, uten at jeg hadde henne i armene. Vippestol prøvde vi flere utgaver av, var helt umulig å få henne til å roe seg der. (Kan også ha vært pga stivhet i nakken, som hun også hadde).

[AnonymBruker]

Det er jo faktisk ganske mange voksne som har ulike psykiske problemer ja.

Men jeg tror ikke det er fordi de skrek i 3 min ved legging.

[Lyra]

Planen vår var å ha vesla på rommet vårt til hun var rundt ett år, men hun begynte å våkne når vi la oss så vi kunne hverken prate eller lese uten at hun lå våken til lyset ble skrudd av og det ble stille. Så hun flyttet inn på eget rom da hun var 8,5 mnd gammel og det har funket kjempefint. Hun sover mye bedre uten å bli forstyrret av oss. Rommet hennes er tvers over gangen for vårt, døra hennes står åpen og vår på gløtt, så hører henne hvis det er noe (jeg sover veldig lett).

Jeg har aldri latt henne skrike, og som regel er hun ikke noen problem å legge. Tuller hun så er det fordi det har blitt tull med dagsovingen så hun enten er overtrøtt eller sov siste luren for sent. At hun ligger og sutrer litt gjør meg ingenting, men lar henne IKKE skrike.

[Harlekin]

Men jeg tror ikke det er fordi de skrek i 3 min ved legging.

Et barn kan skrike i timevis før det sovner av utmattelse, og det er definitivt skadelig.

[AnonymBruker]

Mini fikk eget rom da han var 8 mnd. Kunne godt ha gitt han eget rom når jeg sluttet å nattamme (4 mnd), rommet hans ble lånt ut til en kompis av mannen som trengte det en periode,

Vi sang(og synger enda) to faste nattasanger på rommet, så er det opp i senga å sovne alene... Det er en enkel kveldsrutine som er enkel å opprettholde, både av oss og evt barnevakter... Jeg er ikke alltid i samme rom, men jeg er i umiddelbar nærhet så jeg hører om han trenger meg eller noe sku skje...