Mann, to barn og jobb, men ingen venner.

[AnonymBruker]

Jeg begynner å bli ganske lei meg når jeg virkelig tenker over livet mitt, fordi jeg egentlig ikke har noen venner i nærheten.

Jeg har en mann som jeg ikke elsker, to skjønne barn, høyere utdannelse, en jobb jeg trives i, søsken og tantebarn jeg er glad i, synes og jeg er et godt menneske som bryr seg om andre. Likevel, jeg har ingen venner. Eller, jeg har vel to venner - men de bor begge et stykke unna meg, og ingen av dem har barn.

Er blitt 30 år, og har så lyst til å bli kjent med noen, få venner, som også har små barn (mine er 1 og 3 1/2 år gamle). Noen å bli venn med etterhvert, som kan besøke hverandre så barna kan leke sammen mens man snakker sammen, drikker te, kafe, eller noe helt annet?

Er det nærmest umulig å få venner når man har rundet 30? Jeg bor i Lørenskog, og lurer på om det er andre her i området (Oslo og Romerike f.eks.) som er i samme situasjon?

[AnonymBruker]

Først og fremst bør du seriøst vurdere å gå fra mannen din sånn at han kan finne en som elsker han... Du er feig og det gjenspeiler seg nok i selvfølelsen din. Du vil nok få det bedre uten ham, og han får det bedre uten deg.

[AnonymBruker]

Du bør ikke bli hos en mann du ikke elsker, først av alt.

Men nei - det er slett ikke umulig å finne venner. Her på KG arrangeres det jo jevnlig Oslotreff, og det er fullt mulig å få seg venner gjennom Personlige meldinger siden.

Da er det lurt å liste opp litt interesser, hva man er interessert i etc - kanskje snakke litt på PM, og så se om man har en felles plattform å treffes utfra