Jeg er en elendig,usikker kjæreste

[Gjest Gjest]

Det er mange eksetråder her. Så ser at det ikke er BARE meg som har et anstrengt forhold til det.

Problemet mitt er at nå må jeg snart kommme meg ut av de destruktive tankene mine rundt kjærestens siste eks. Vi har vært sammen i to år, og det plager meg omtrent like mye som det alltid har gjort.

I begynnelsen svarte han "velvillig" på det jeg lurte på. Nå blir han mest sur. Jeg synes aldri jeg får svar av han heller, og det han som oftest sier er at "du tror meg ikke uansett" og "du tror alltid det verste".

Hovedgreien min eller vel at jeg ønsker å være "bedre" enn henne. Og langt på vei har han bekreftet dette. Han HAR sagt at jeg er den største kjærligheten etc. Dog på forespørsel.

Jeg har vært dum og prøvd å innbille meg at hun ikke var så "viktig" og det slår tilbake på meg, er jeg redd. De var sammen en stund, og mange ting jeg vet om de tilsier jo at han var dedikert! Men jeg takler det ikke? Jeg MÅ være best.

Jeg trenger så klarhet i hva som f.eks gjorde at det ble brudd. Kanskje jan egentlig ønsket å være sammen med henne for alltid. Slik som han sier han vil med meg.

Og så blir jeg veiende all info; for og i mot. Det er så slitsomt, og jeg blir så trist. Jeg ser for meg at selv om han sier de var to om bruddet, så er ikke det sant. Jeg ser for meg at han var knust, og at hun var en stor kjærlighet for han.

Jeg kan ikke spørre han lengre,for det blir elendig stemning. Og det forstår jeg. Jeg forstår at jeg tråkker over alt av grenser og at jeg mister han om jeg fortsetter. Men jeg greier ikke å hanskes med det. Jeg tenker og tenker og tenker. Og jeg føler meg så jævli liten og ubetydelig og ikke minst ; veldig lite spesiell.

Han hadde hatt det bra med alle andre enn meg, for jeg er så sykt destruktiv.

Jeg vet at til å ha så dårlig selvfølelse og selvtillitt så krever jeg mye. Henger ikke helt på greip. Jeg føler litt for å gi opp. For hans og min del.

[fridr]

Husk på at det er en grunn til at det ble slutt mellom dem og at han NÅ er sammen med DEG.

Jeg kan ikke gi deg andre råd enn å la være å tenke på henne, du ødelegger bare hodet ditt og i verste fall forholdet til kjæresten.

Du må finne helt andre ting å fokusere på enn det du gjør nå, ihertfall...

[Gjest Illiya]

Og hva så om han kanskje ville være sammen med henne for alltid DEN GANGEN? Det gikk jo ikke sånn, forholdet forandret seg.

Og om du fortsetter å være som du har vært, gå og gnage på han om eksen, og det at du VIL VÆRE BEST, så kommer han ikke til å ville være sammen med deg for alltid. Jo før du klarer å legge dette fra deg, jo bedre er sjansen for at det blir dere to, og at du blir best.

Jeg giftet meg og fikk to barn med eksen min. Klart jeg så for meg at vi alltid skulle være sammen, at han var den rette for meg, og at vi skulle bli gamle sammen. Men forholdet forandret seg, og det ble slutt. Det var på en måte en felles beslutning, ettersom vi begge visste at mye var galt, men ingen av oss gjorde noe med det.

Nå har jeg vært sammen med min "nye" mann i 10 år. Han er helt klart den beste NÅ, og har vært det lenge. Og jeg kan ikke tenke meg å gå tilbake til eksen, selv om jeg en gang ville være sammen med han resten av livet.

Mange har opplevd dette, at de satset på en framtid med eksen. Men det betyr jo ikke at man fremdeles vil det. Særlig ikke når man er glad i nåværende.

Så det kan da ikke være så skummelt om han var glad i og hadde det bra med eksen. Det var jo DA. Det hadde jo forresten vært verre om han var sammen med en han ikke hadde følelser for eller brydde seg om. Hva hadde det sagt om han? Og hadde du følt deg tryggere om du visste du var sammen med en slik en?

Men om du fortsetter å minne han på eksen, og hvor bra hun var (og dermed selv framstår som masete, sjalu og krevende), så kan det jo hende han får de tankene selv også.

[Gjest TS]

Takk for gode råd. Jeg ser jo at dere har rett. Jeg føler bare at jeg "må" vite, så jeg kan sammeligne meg etc. Greier ikke å fortrenge den tanken.

Neon ganger føles alt så feil,på en måte. Enda jeg VET at "situasjonen" jeg er i på ingen måte er unik og nok gjelder 80% av alle i et forhold.

Fatter ikke hvorfor jeg sliter så fælt med akkurat disse tankene.

Jeg må vel aktivt "bite det i meg". Tankene er jo der,men jeg blir vel nødt til å la være å nevne det. Det verste er at det er så mye som "trigger" tankene på eks og han vs meg og han. Har nok brukt altfor mye energi på det.

Men igjen,takk for innspill! Jeg vet jo egentlig hva jeg må gjøre....

[Gjest Illiya]

Takk for gode råd. Jeg ser jo at dere har rett. Jeg føler bare at jeg "må" vite, så jeg kan sammeligne meg etc. Greier ikke å fortrenge den tanken.

Neon ganger føles alt så feil,på en måte. Enda jeg VET at "situasjonen" jeg er i på ingen måte er unik og nok gjelder 80% av alle i et forhold.

Fatter ikke hvorfor jeg sliter så fælt med akkurat disse tankene.

Jeg må vel aktivt "bite det i meg". Tankene er jo der,men jeg blir vel nødt til å la være å nevne det. Det verste er at det er så mye som "trigger" tankene på eks og han vs meg og han. Har nok brukt altfor mye energi på det.

Men igjen,takk for innspill! Jeg vet jo egentlig hva jeg må gjøre....

Men det er jo helt umulig å sammenligne både mennesker og forhold. Kanskje hun var best på noen områder, og du på andre. Og likevel helt ulike. Kanskje er forholdet deres helt annerledes enn forholdet mellom de to, og dermed går det ikke an å sammenligne deg og eksen som personer/kjærester heller.

Men jo mer du maser om dette, jo bedre vil eksen virke for han også, dessverre. For du blir dårligere i hans øyne i og med at du maser, og du minner han jo stadig på at hun var så bra.

Hvorfor ikke heller gå inn for å være en god kjæreste? Du er sikkert det på andre områder, men akkurat dette trekker nok veldig ned.

Så hvis du mistenker at han fortsatt ser henne som sin beste kjæreste, så kan det være tilfelle fordi du maser så mye om dette, og sammenligner deg med henne.

Det må være utrolig slitsomt for han.

Endret 18. november 2011 av Illiya

[Gjest Blondie65]

Trådstarter:

Du må lære deg å stoppe tankekvernen. Du må rett og slett reise deg opp og si nei og aktivt gå inn for å gjøre noe annet når disse tankene oppstår. Neste gang kvernen begynner, begynn å synge: alle fugler små de er ---- osv.

Hver gang tankene dukkker opp ... alle fulger ...

Du MÅ se dette som et skadelig tankemønster og du må gjøre det ubetydelig og lite. Det er hakk i platen - dette vil du oppdage når du erstatter "dumme tankene" med "alle fulger ..."

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Dette handler ikke om eksen. Det handler om ditt dårlige selvbilde. Begynn å sette mer pris på deg selv. Ros deg for dine gode sider. Noen ganger kan dette være vanskelig. Hvis du ikke får det til med en gang, så finn små ting i omgivelsene dine du kan sette pris på: høre en fin sang, kjæle med hunden, finne gode sider hos folk rundt deg, kjøp en god parfyme. Dersom du lærer deg å se det fine i dine omgivelser og andre mennesker, så vil dette smitte over på ditt selvbilde. Du vil se at du er ikke så verst du heller.

Og etter hvert som du liker deg selv bedre, vil du forstå at det ikke er noe poeng å være bedre enn eksen hans. Hun er best på å være seg, og du er best på å være deg selv. Ingen konkurranse.

[Gjest TS]

Så fine svar

Jeg må kanskje bli bedre på å være meg, og synes det er ok,ja. Sånn logisk så skjønner jeg jo at det nok hadde løst "alt". Nåvel,iallefall disse tankene rundt eks, og sikkert endel andre ting;)

Men følelsesmessig så føler jeg jo, oppriktig, at det er ikke vits.Som om jeg da ender opp med å lure meg selv... for det ER viktig hvordan jeg er ifht eks etc etc.

Men - prøve å være rasjonell her - det er jo mulig en del av hele tankemønsteret mitt. Jeg har kjørt meg fast og jeg har blitt fryktelig REDD hele greia også....Har lagt merke til at når det blir snakk om eksegreier, eller evt navnet hennes blir nevnt,f.eks noen som heter det på tv,så stiger pulsen min vanvittig! Hjertebank, og når det er skikkelig ille "stress-svetting"(??!). Det er helt tragisk egentlig. Skulle ønske jeg ikke brydde meg!

Det "verste" er; jeg har ikke èn eneste,gyldig grunn til å være redd heller. Det er aldri blitt sagt noe "upassende"/"feil" ang henne og forholdet. Sånn objektivt. JEG vrir alt som er sagt om henne til noe negativt for min del. Og jeg husker så godt alt som er blitt nevnt! Helt fra dating,bli-kjentfasen til meg og kjæreste.. De har heller ingen kontakt. Han har alltid sagt jeg er den beste, han ville aldri hatt eksen igjen.Jeg har ingen grunn til å tro jeg er en rebound heller,det hadde vært slutt en stund.

Jeg ikke han skjønner hva jeg tenker,hva jeg driver med med sammenligninga mi.Han blir iallefall frusterert og jeg blir frustrert når han ikke svarer "rett". Huff. Lurer en del på hvor disse tankene, eller frykten!,kom fra? Mulig det er tilfeldig, en form for selvpining?

Vel,ikke viktig.Ble nok mye uviktig, som "måtte" ut her,fra meg Hovedfokus nå er at jeg må skjerpe meg. Tror jeg går for "alle fugler" i første omgang - DET skal jeg greie. Men blir nok ekstremt mye "alle fugler" den første tiden Håper,håper det avtar og at jeg kan SLAPPE av!

[AnonymBruker]

Med andre ord så kan du aldri bli sammen med gutt som har blitt dumpa, for hvis det var opptil han hadde de fortsatt vært sammen?

Har du selv blitt dumpa noen gang? Hvis ja, hvorfor skal noen vurdere å bli sammen med deg da? Hadde det vært opptil deg hadde du fortsatt vært sammen med den som dumpa deg?

Tenk om alle skulle levd etter denne logikken, da kunne jo alle som har blitt dumpa bare gi opp kjærligheten.

Synes du heller burde tenke at siden det ble slutt mellom han og eksen så var ikke eksen den rette for han.

[Gjest Gjest]

Så fine svar

Jeg må kanskje bli bedre på å være meg, og synes det er ok,ja. Sånn logisk så skjønner jeg jo at det nok hadde løst "alt". Nåvel,iallefall disse tankene rundt eks, og sikkert endel andre ting;)

Men følelsesmessig så føler jeg jo, oppriktig, at det er ikke vits.Som om jeg da ender opp med å lure meg selv... for det ER viktig hvordan jeg er ifht eks etc etc.

Men - prøve å være rasjonell her - det er jo mulig en del av hele tankemønsteret mitt. Jeg har kjørt meg fast og jeg har blitt fryktelig REDD hele greia også....Har lagt merke til at når det blir snakk om eksegreier, eller evt navnet hennes blir nevnt,f.eks noen som heter det på tv,så stiger pulsen min vanvittig! Hjertebank, og når det er skikkelig ille "stress-svetting"(??!). Det er helt tragisk egentlig. Skulle ønske jeg ikke brydde meg!

Det "verste" er; jeg har ikke èn eneste,gyldig grunn til å være redd heller. Det er aldri blitt sagt noe "upassende"/"feil" ang henne og forholdet. Sånn objektivt. JEG vrir alt som er sagt om henne til noe negativt for min del. Og jeg husker så godt alt som er blitt nevnt! Helt fra dating,bli-kjentfasen til meg og kjæreste.. De har heller ingen kontakt. Han har alltid sagt jeg er den beste, han ville aldri hatt eksen igjen.Jeg har ingen grunn til å tro jeg er en rebound heller,det hadde vært slutt en stund.

Jeg ikke han skjønner hva jeg tenker,hva jeg driver med med sammenligninga mi.Han blir iallefall frusterert og jeg blir frustrert når han ikke svarer "rett". Huff. Lurer en del på hvor disse tankene, eller frykten!,kom fra? Mulig det er tilfeldig, en form for selvpining?

Vel,ikke viktig.Ble nok mye uviktig, som "måtte" ut her,fra meg Hovedfokus nå er at jeg må skjerpe meg. Tror jeg går for "alle fugler" i første omgang - DET skal jeg greie. Men blir nok ekstremt mye "alle fugler" den første tiden Håper,håper det avtar og at jeg kan SLAPPE av!

Kanskje du rett og slett er for avhengig av kjæresten din? At du føler en angst ved tanken på å skulle miste han. Det å ha en kjæreste er fantastisk. Men du må også vite med deg selv at du klarer deg uten også. Kjæresten skal være en berikelse, og ikke en betingelse for å være lykkelig.

[Gjest Blondie65]

Vel,ikke viktig.Ble nok mye uviktig, som "måtte" ut her,fra meg Hovedfokus nå er at jeg må skjerpe meg. Tror jeg går for "alle fugler" i første omgang - DET skal jeg greie. Men blir nok ekstremt mye "alle fugler" den første tiden Håper,håper det avtar og at jeg kan SLAPPE av!

Lykke til - fortell oss hvordan det går.

[AnonymBruker]

Når man kommer opp i en viss alder har de fleste av oss en eks eller to. Du blir hva du tenker. Du er nødt for din egen og din kjære sin del til å prøve å fokusere på det som er bra. Det har gått flere år. Hvor lenge skal du gnage på det? Et forhold kan ikke sammenlignes. Jeg har ekser som betyr mye for meg i dag og det var heller ikke et dårlig forhold, men det betyr ikke at jeg ønsker de tilbake. Menn hater å bli maset på og hvorfor minne han på eksen?

Jeg tror også at dette bunner i din egen usikkerhet. Kjenner meg selv igjen og har hatt det slik tidligere jeg også. Ta vare på kjæresten din og tenk at fortid er fortid. Heller nyt de øyeblikkene du har sammen med han og han har valgt deg.

[Gjest TS]

Lykke til - fortell oss hvordan det går.

Jeg har gått helhjertet inn for "alle fugler",hehe. Tror jeg liker det.

Jeg har valgt og ikke engang tenke på at forhold ikke kan sammenlignes,alle har ekser etc. Enda så sant det er, så gir meg bare tankekjør. Jeg tenker bare negativt av det.

Prøver å finne "sannheter" og sammenhenger". Og akkurat DET tror jeg at jeg virkelig må unngå. Jeg må "bare" være her. Ikke være så mye i hodet,tankene mine hele tida!

OG, så lenge jeg "hører" tankene komme,så nynner jeg litt på den sangen. En skikkelig kjip sang forresten,men funkerf;)

Det gjør at okus forsvinner litt og at jeg ser hvor ofte de tankene faktisk er på besøk. Sykt.

Jeg har vel bestemt meg for at målet må være å slutte og gruble. Evt senere kan jeg akseptere det med at alle er unike og ikke kan sammenlignes. Akkurat nå funker det ikke, for alle andre blir så mye mer unike. Evt det at de er unike gjør meg mindre unik...

Men,så..fort! :..."alle fugler små..."

[Gjest Blondie65]

Jeg er enig i at det er en småkjip sang. Men den er enkel å huske og banal nok til at det fungerer.

Fortsatt lykke til.

[AnonymBruker]

Har det likt selv. Bare noen nevner eksen sitt navn blir jeg svett i fingrene og får hjertebank! Merkelig nok brydde jeg meg en døyt om henne i begynnelsen av forholdet, men nå som vi begynner å bli seriøse analyserer jeg alt!

Er han 100% over henne? Var hun bedre i senga? Kalte han henne for "min engel" som han gjør med meg? Hadde de morsomme internhumor som oss?

Tror det ligger litt i kvinners instinkt å få bekreftet at man er mannens beste og at ingen andre kvinner kommer på vårt territorium.

Pia

[Gjest navnelapp]

Det ligg i enkelte kvinners instinkt. Slett ikkje i alle kvinners instinkt. Den tankegangen du framstiller i denne tråden er så langt frå korleis eg tenker om eit forhold at eg blir skremd og provosert over at ein kan behandle partneren sin så dårleg. Få profesjonell hjelp, snakk med nokon om dette som kan gi deg strategiar for å kome over det. Elles så mister du kjæresten din - fortjent.

Endret 20. november 2011 av Alt godt

[Gjest Blondie65]

Dette er ikke i alle kvinners instinkt nei. Dette er noe dere har tillatt å slå rot i hodet deres og det er kun dere som kan få gjort noe med det. Det er en form for tvangstanker og det blir bare slutt med motsatt tvang.