Venner

[QueenPenelope]

Jeg snakket generelt. Ikke om henne og meg.

Selvfølgelig har jeg mine regler. Og mine meninger om de som bryter dem.

Men hvorfor tror du at jeg er noe mildere mot meg selv?

Fordi du selv har bidratt til utroskap, vært den mannlige vennen man ikke kan stole på, og likevel viser en fullstendig mangel på ydmykhet og vilje til å ta ansvar?

[Steinar40]

Fordi du selv har bidratt til utroskap, vært den mannlige vennen man ikke kan stole på, og likevel viser en fullstendig mangel på ydmykhet og vilje til å ta ansvar?

Kan jeg gjøre noe med det nå liksom?

Kunne jeg gjort det ugjort så skulle jeg gjort det. Men det går altså ikke.

Jeg er ikke noe fornøyd med meg selv for det jeg har gjort. Akkurat som jeg ikke vil være noe fornøyd med andre som gjør samme feil.

Og det har jeg ingen problemer med å si heller.

[QueenPenelope]

Kan jeg gjøre noe med det nå liksom?

Kunne jeg gjort det ugjort så skulle jeg gjort det. Men det går altså ikke.

Jeg er ikke noe fornøyd med meg selv for det jeg har gjort. Akkurat som jeg ikke vil være noe fornøyd med andre som gjør samme feil.

Og det har jeg ingen problemer med å si heller.

Kjernen i saken er følgende:

Du har gjort en feil.

Du var den mannlige vennen man ikke kan stole på.

I stedet for å eie ansvar for hva du har gjort, overbeviser du deg selv om at alle er slik, og alle gjør slik.

Og dermed er den logiske slutningen at venner av det annet kjønn er skummelt.

Og dermed skal ingen du er sammen med, ha venner av motsatt kjønn.

Ergo: Andre skal måtte betale prisen, for en feil du har begått.

- - - - - -

Dette er hva saken koker ned til for min del.

[Steinar40]

Kjernen i saken er følgende:

Du har gjort en feil.

Du var den mannlige vennen man ikke kan stole på.

I stedet for å eie ansvar for hva du har gjort, overbeviser du deg selv om at alle er slik, og alle gjør slik.

Og dermed er den logiske slutningen at venner av det annet kjønn er skummelt.

Og dermed skal ingen du er sammen med, ha venner av motsatt kjønn.

Ergo: Andre skal måtte betale prisen, for en feil du har begått.

- - - - - -

Dette er hva saken koker ned til for min del.

Åja, så hun var helt uskyldig liksom?

Det var altså ikke hun som var svak og egoistisk, mener du?

Det var jeg som lurte henne?

Endret 19. november 2011 av Steinar40

[Cata]

Åja, så hun var helt uskyldig liksom?

Det var altså ikke hun som var svak og egoistisk, mener du?

Det var jeg som lurte henne?

Var dere venner først da? I så fall var det ikke vennskapet som var problemet, det var det øyeblikket da dere begge trådte ut av vennskapssfæren og lot det bli "noe mer". I så måte var hun dummere enn deg hvis det bare var hun som allerede var i et forhold. Det er alltid den som er i et forhold som har ansvaret for ikke å være utro, men det betyr ikke nødvendigvis at det er smart å gå til sengs med noen som alt er i et forhold.

[Steinar40]

Var dere venner først da? I så fall var det ikke vennskapet som var problemet, det var det øyeblikket da dere begge trådte ut av vennskapssfæren og lot det bli "noe mer". I så måte var hun dummere enn deg hvis det bare var hun som allerede var i et forhold. Det er alltid den som er i et forhold som har ansvaret for ikke å være utro, men det betyr ikke nødvendigvis at det er smart å gå til sengs med noen som alt er i et forhold.

Ja, begge har ansvaret for egne handlinger. Og da er det altså ikke noe smart å utsette seg selv for fristelser eller sette seg selv i dumme situasjoner.

Det har jeg erfart, og 10 ville hester kunne ikke fått meg på andre tanker etter det.

[Becka]

Som enkelte kanskje har fått med seg her så er jeg veldig imot det å ha venner av det annet kjønn. Såkalte "kompisser"

Grunnen er at jeg har opplevd hva som kan skje. Og dermed ser jeg på det som direkte ufornuftig og uansvarlig. Og ikke minst uaktuelt.

I ungdommen når man er fri og frank så er det selvfølgelig helt greit og naturlig nok. Men når man så går inn i et seriøst parforhold med en av disse kandidatene; da er det altså på tide å kvitte seg med resten.

Noe sikkert de fleste folk også gjør, men åpenbart ikke alle.

Dessuten burde det si seg selv at man ikke samler på ex-kjærester. Samme hvor svak man måtte være.

Poenget med denne tråden er altså i hovedsak å få høre hva slags forhold folk i ulike aldersgrupper (skriv gjerne det også) har til sine venner av det annet kjønn.

Nå svarer jeg kun til dette, uten å lese alle svarene. Det er et vanskelig tema, og veldig forskjellige meninger blant hver og enkelt person du spør! Jeg syntes selv det er litt vanskelig, MEN, har vel i grunn kommet frem til en personlig mening jeg også..

Venner er venner. Jeg syntes det blir feil å kutte ut en venn, en virkelig venn, uansett hvilket kjønn, selvom man får seg kjæreste. Da mener jeg virkelige venner, og ikke "henge med kompiser/venninner " som man stort sett ikke gjør annet enn å feste med. Nei nei!

Men som sagt, en venn er en venn. Skulle jeg bli sammen med en mann igjen, så må han infinne seg i at jeg et par mannlige venner, en av disse har jeg beholdt siden jeg var 3 år gammel! Det handler om tillit. Han må stole på meg, jeg på ham. Enkelt og greit!

JEG vet med meg selv at JEG kan slite med å at HAN skal ha venninner, men det er jo fordi jeg har tillits problemer og ikke har hatt det beste selvbildet opp igjennom.. Men det er jo noe jeg må jobbe med... Og har gjort. Så,

Ekser.. Jeg syntes det finnes unntak her. Jeg har en eks jeg beholdt et veldig godt vennskap til. Vi startet som venner, og delte en felles lidenskap. Dessverre tålte ikke hans dame at vi hadde et vennskap, og har derfor kuttet kontakten. Veldig vondt å miste en venn.. Det er vel også denne situsjonen som fikk meg til å tenke på hva jeg selv vil godta. Jeg vil bli mer åpen for det. Og syntes at en venn er en venn, uansett kjønn! Men det finnes selvsagt luringer....

[Gjest]

Jeg er 18 år og tåler fullt og helt at typen har venninner. Jeg har jo kompiser selv og ville blitt ganske rød i toppen om han hadde nektet meg og omgås dem. Det samme vil jeg tenke om både 10 og 20 år; ingen mann jeg er sammen med skal kunne nekte meg venner. Både av prinsipp, men også på grunn av at gutter generelt kan være ganske mye kulere å henge med enn jenter.

Ja, han er kjæresten min, men han bestemmer ikke over meg Så lenge jeg er trofast og de bare er kompiser, så ser jeg ikke problemet.

[Steinar40]

Nå svarer jeg kun til dette, uten å lese alle svarene. Det er et vanskelig tema, og veldig forskjellige meninger blant hver og enkelt person du spør! Jeg syntes selv det er litt vanskelig, MEN, har vel i grunn kommet frem til en personlig mening jeg også..

Venner er venner. Jeg syntes det blir feil å kutte ut en venn, en virkelig venn, uansett hvilket kjønn, selvom man får seg kjæreste. Da mener jeg virkelige venner, og ikke "henge med kompiser/venninner " som man stort sett ikke gjør annet enn å feste med. Nei nei!

Men som sagt, en venn er en venn. Skulle jeg bli sammen med en mann igjen, så må han infinne seg i at jeg et par mannlige venner, en av disse har jeg beholdt siden jeg var 3 år gammel! Det handler om tillit. Han må stole på meg, jeg på ham. Enkelt og greit!

JEG vet med meg selv at JEG kan slite med å at HAN skal ha venninner, men det er jo fordi jeg har tillits problemer og ikke har hatt det beste selvbildet opp igjennom.. Men det er jo noe jeg må jobbe med... Og har gjort. Så,

Ekser.. Jeg syntes det finnes unntak her. Jeg har en eks jeg beholdt et veldig godt vennskap til. Vi startet som venner, og delte en felles lidenskap. Dessverre tålte ikke hans dame at vi hadde et vennskap, og har derfor kuttet kontakten. Veldig vondt å miste en venn.. Det er vel også denne situsjonen som fikk meg til å tenke på hva jeg selv vil godta. Jeg vil bli mer åpen for det. Og syntes at en venn er en venn, uansett kjønn! Men det finnes selvsagt luringer....

Når du krever å ha mannlige venner, så må du også innfinne deg med at han har venninner, ja.

Om det er noe smart; det er en helt annen sak.

[Steinar40]

Jeg er 18 år og tåler fullt og helt at typen har venninner. Jeg har jo kompiser selv og ville blitt ganske rød i toppen om han hadde nektet meg og omgås dem. Det samme vil jeg tenke om både 10 og 20 år; ingen mann jeg er sammen med skal kunne nekte meg venner. Både av prinsipp, men også på grunn av at gutter generelt kan være ganske mye kulere å henge med enn jenter.

Ja, han er kjæresten min, men han bestemmer ikke over meg Så lenge jeg er trofast og de bare er kompiser, så ser jeg ikke problemet.

Nei, det er ikke noe problem før det viser seg å bli et problem allikevel.

[QueenPenelope]

Åja, så hun var helt uskyldig liksom?

Det var altså ikke hun som var svak og egoistisk, mener du?

Det var jeg som lurte henne?

Du skjønner ikke poenget mitt i det hele tatt.

Jeg har ikke tatt stilling til henne i dette i det hele tatt. Jeg har aldri sagt at hun ikke har gjort noe feil, for det har hun jo. Mange mener at det er den som er i et forhold, som har det største ansvaret, og jeg er en av dem som mener det.

Men det betyr ikke at du er uten ansvar. Hvis hun er svak i øyeblikket, og ikke ser konsekvensene, er det ditt ansvar å si at "nei, vet du hva. Jeg er så prinsipielt mot utroskap, og du har mann og barn. Det er noe jeg ikke vil være med på å ødelegge. Du får avslutte ekteskapet før det er aktuelt med noe mellom oss".

Og jeg sier det som jeg ser det:

Altså at du var en venn man ikke kan stole på. Du sier jo selv at du har opplevd hvor skummelt det er å ha venner av det andre kjønn (fordi du selv var en slik).

I et forsøk på å rasjonalisere din egen oppførsel, har du dermed overbevist deg selv om at alle gjør slik du gjorde, og at derfor er venner av det andre kjønn skummelt.

Ergo: Andre skal måtte betale prisen, for en feil du har gjort.

[QueenPenelope]

Nei, det er ikke noe problem før det viser seg å bli et problem allikevel.

Og som flere har prøvd å fortelle deg - utroskap skjer som regel ikke mellom venner, men helt andre. Kollegaer eller helt tilfeldige personer. Som regel er venner kun venner.

Jeg har prøvd å si det til deg før: Du overfokuserer på feil område.

I disse julebord-tider, da. Kan dama dra på julebord med jobben?

[Steinar40]

Du skjønner ikke poenget mitt i det hele tatt.

Jeg har ikke tatt stilling til henne i dette i det hele tatt. Jeg har aldri sagt at hun ikke har gjort noe feil, for det har hun jo. Mange mener at det er den som er i et forhold, som har det største ansvaret, og jeg er en av dem som mener det.

Hun har det klart største ansvaret overfor sin ektemann, ja. Og hele ansvaret for sin egen oppførsel.

Men det betyr ikke at du er uten ansvar. Hvis hun er svak i øyeblikket, og ikke ser konsekvensene, er det ditt ansvar å si at "nei, vet du hva. Jeg er så prinsipielt mot utroskap, og du har mann og barn. Det er noe jeg ikke vil være med på å ødelegge. Du får avslutte ekteskapet før det er aktuelt med noe mellom oss".

Mitt ansvar dreier seg først og fremst om min egen oppførsel. Og da kan jeg selvfølgelig være enig med deg i at jeg burde ha gjort noe sånt som dette. Kanskje hadde da også utfallet blitt annerledes.

Og jeg sier det som jeg ser det:

Altså at du var en venn man ikke kan stole på. Du sier jo selv at du har opplevd hvor skummelt det er å ha venner av det andre kjønn (fordi du selv var en slik).

I et forsøk på å rasjonalisere din egen oppførsel, har du dermed overbevist deg selv om at alle gjør slik du gjorde, og at derfor er venner av det andre kjønn skummelt.

Ergo: Andre skal måtte betale prisen, for en feil du har gjort.

Forsåvidt har jeg også vært en "venn" som ikke er til å stole på.

Men det jeg prater om dreier seg altså ikke om meg. Jeg har opplevd at folk begår feiltrinn med såkalte kompiser fordi de har satt seg selv i dumme situasjoner. Som da inkluderer fest og fyll med overnatting. Veldig lite smart.

[Steinar40]

Og som flere har prøvd å fortelle deg - utroskap skjer som regel ikke mellom venner, men helt andre. Kollegaer eller helt tilfeldige personer. Som regel er venner kun venner.

Jeg har prøvd å si det til deg før: Du overfokuserer på feil område.

I disse julebord-tider, da. Kan dama dra på julebord med jobben?

Jeg er fullstendig klar over at det er fest og fyll med overnatting som utgjør de største riskene for utroskap.

Og da kan det altså fort skje noe dumt med hvilken sleip jævel som helst. Såkalte kompiser eller ikke.

Derfor er det generelt sett veldig dumt å sette seg selv i dumme situasjoner. Se også mitt forrige innlegg.

Dama på julebord alene med overnatting er altså noe jeg ville likt veldig dårlig. Da hadde jeg heller reist og hentet henne.

Endret 20. november 2011 av Steinar40

[QueenPenelope]

Jeg er fullstendig klar over at det er fest og fyll med overnatting som utgjør de største riskene for utroskap.

Og da kan det altså fort skje noe dumt med hvilken sleip jævel som helst. Såkalte kompiser eller ikke.

Derfor er det generelt sett veldig dumt å sette seg selv i dumme situasjoner. Se også mitt forrige innlegg.

Dama på julebord alene med overnatting er altså noe jeg ville likt veldig dårlig. Da hadde jeg heller reist og hentet henne.

Steinar, du Steinar. Det trenger ikke å være med overnatting, vettu. Det holder lenge med middag og litt dans utover kvelden og alle drar hjem mellom 12 og 2 en gang - hentet eller i drosje. Det kan skje mye på de timene. Det har jeg selv sett.

Men mener du altså at du skal hjelpe dama å unngå alle mulige dumme situasjoner?

[Steinar40]

Steinar, du Steinar. Det trenger ikke å være med overnatting, vettu. Det holder lenge med middag og litt dans utover kvelden og alle drar hjem mellom 12 og 2 en gang - hentet eller i drosje. Det kan skje mye på de timene. Det har jeg selv sett.

Men mener du altså at du skal hjelpe dama å unngå alle mulige dumme situasjoner?

Risker finnes det alltid. Poenget mitt er altså å minimere disse riskene, og ikke å maksimere dem.

Enig i det?

Jeg skal selvfølgelig vurdere riskene slik jeg ser dem. Ideelt sett så har hun såpass godt vett selv, men hvis ikke, så blir jeg nødt til å "hjelpe" henne med å unngå problemer, ja.

[2shy]

Ja, lucky you som sikkert aldri har gjort noen feil i livet ditt!

Det er jo ikke snakk om å aldri ha gjort feil, det er snakk om å ta ansvar for sine handlinger og ikke legge skylden på andre. Det eneste jeg hører er hvor svak og egoistisk HUN er, når hun tvert i mot i våre øyne er sterk, men hadde et svakt øyeblikk da hun hadde et forhold til deg.

Hennes løfter for sin ektemann og barn vil være langt mer verdt enn løfter hu ga deg, derfor er hun sterk som holdt seg til de løftene. PUNKTUM

[Steinar40]

Det er jo ikke snakk om å aldri ha gjort feil, det er snakk om å ta ansvar for sine handlinger og ikke legge skylden på andre. Det eneste jeg hører er hvor svak og egoistisk HUN er, når hun tvert i mot i våre øyne er sterk, men hadde et svakt øyeblikk da hun hadde et forhold til deg.

Hennes løfter for sin ektemann og barn vil være langt mer verdt enn løfter hu ga deg, derfor er hun sterk som holdt seg til de løftene. PUNKTUM

Sier du det, ja!

Så da er det altså helt greit å fly rundt å love gull og grønne skoger til alle du ser UTEN egentlig å mene en dritt med det?

Fordi andre løfter du har gitt noen betyr mer? Psykeste jeg har hørt!

Kan du ikke holde det du sier så sier du INGENTING.

[2shy]

Sier du det, ja!

Så da er det altså helt greit å fly rundt å love gull og grønne skoger til alle du ser UTEN egentlig å mene en dritt med det?

Fordi andre løfter du har gitt noen betyr mer? Psykeste jeg har hørt!

Kan du ikke holde det du sier så sier du INGENTING.

Nei det er ikke greit å love noen noe som helst når man har avgitt et ekteskapsløfte til en annen. Det kan jo også være at hun mente det, men ombestemte seg fordi hun innså at hun ikke ønsket å bryte ut av familien.

Mener du virkelig at et løfte gitt til sin ektemann, om å være ved hans side til døden skiller de ad, er mindre verdt enn et løfte hun gir til sin elsker????? Du er søren ikke riktig klok.

[Cata]

Fordi andre løfter du har gitt noen betyr mer? Psykeste jeg har hørt!

Kan du ikke holde det du sier så sier du INGENTING.

Et løfte man har gitt sin ektemann (også kalt ekteskapsløfte) bør jaggu bety ganske mye mer enn eventuelle løfter til en tilfeldig "fling".

Skilsmisse først, så ny mann er en ærlig sak.

Ny mann mens man er i et ekteskap/samboerforhold = fusk og fanteri og mangel på respekt for både sin livspartner og for så vidt også for seg selv og elskeren.