Utrolig frekk, bortskjemt og slem 12åring.

[AnonymBruker]

Jeg er leder for en fritidsaktivitet som foreldre betaler for at barna skal delta på. Alle barn som har interesse for feltet er velkomne til å prøve.

Det er nå et problem som har dukket opp, som jeg ikke er sikker på hvordan jeg skal få løst.. Det er en 12år gammel jente involvert på denne fritidsaktiviteten som jeg har ansvar for, og hun er så utrolig frekk og bortksjemt at jeg har ikke ord..! Feks jeg har ansvar for å lære fra meg, og rettlede barna så de får noe ut av aktiviteten, jeg er en slags trener. Hun hater å måtte samarbeide med andre, og hvis jeg sier at hun må bytte aktivitet ( feks under oppvarming ) med et annet barn, så kan hun sette seg ned og gråte høylydt, og kalle meg stygge ting. Plutselig er hun helt blid igjen.. Når det er kosestund ( fruktutdeling ved pause, grilling i skog feks ) så står jeg for mat og snacks. Hun blir veldig sint om hun ikke får velge først, eller får flere biter enn de andre. Da kan hun sitte der apaptisk og være sint på meg LENGE. En gang kom en venninne av henne med på aktiviteten, og hun fortalte meg at slik var det bare dessverre, hun ble veldig sint og lei seg om hun ikke fikk det som hun ville osv. Det har også forekommet tilfeller der hun regelrett har kalt andre barn for stygge ting, eller kastet noe etter dem fordi de ikke gjorde som hun ville.

Dette ødelegger litt i lengda for de andre, og jeg aner ikke hvordan jeg skal ta det opp med foreldrene?

[Gjest Tekola]

Nå sier du jo ikke noe om hv slags jobb dette er mer konkret, men jeg ville tatt dem til side når hun hentes for eksempel, og sagt rett ut at dette er uakseptabel oppførsel og at de er nødt til å ta en prat med henne.

Høres ut som et bortskjemt enebarn, spør du meg.

[AnonymBruker]

Jeg er ganske redd for å bli avslørt, så jeg prøver å legge frem minst mulig. Alle barna på hennes gruppe er veldig klar over oppførselen hennes, og de har kanskje sagt ting hjemme.. Jeg må ta det opp med foreldrene, men ingen vil vel høre at barnet deres ikke passer inn, eller oppfører seg snillt med andre..

Og ja, hun er enebarn, og i forbindelse med denne aktiviteten, har hun fått alt hun har ønsket seg av utstyr og ting. Det er som regel slik at det meste lånes her de kommer, så at hun fikk alt nytt var litt overraskende, det koster som regel flere tusen.

[Gjest Tekola]

Om barna sier noe hjemme om det, er det desto større grunn til å ta det opp med dem! Ingen liker å høre at barna hører inn, men ingen burde godta den slags oppførsel fra barnet sitt heller!

Har selv vært blant annet konfirmantleder, og der hadde vi tidvis ungdommer som ikke oppførte seg. Jeg tok først en prat med dem og sa i fra om at jeg kom til å snakke med foreldrene om de ikke skjerpet seg, noe jeg så fulgte opp om det ikke ga ønsket virkning. Det er en kjip samtale, men bedre det enn å ødelegge for alle andre.

[altflyter]

Jeg var borti noe lignende, og vi måtte rett og slett bare forklare foreldrene hennes på en høflig måte at om hun ikke endret oppførsel, så fikk hun ikke fortsette. De ble forbanna, men det kom seg

[Wildy]

Ta en prat med foreldrene, forklar enkelt og greit hva som er problemet og hva konsekvensene vil bli om adferden ikke endrer seg.I det lange løp vil det nok absolutt lønne seg for jenta også at det blir tatt tak i mens det enda er muligeht til å gjøre noe med det. For hvor kjipt er det ikke å ende opp som "stor ungdom"; uten venner; fordi man er en ufordragelig drittunge?

[AnonymBruker]

Drittunge. Har foreldre slutta å oppdra unga sine, eller?

[Gjest Astrid]

Kan også være at ungen har et syndrom? For eks asberger eller andre tilpassningsvansker? Uansett, snakk saklig med foreldrene så går det nok bra:)

[AnonymBruker]

Drittunge. Har foreldre slutta å oppdra unga sine, eller?

Først og fremst kaller man ikke unger for det du gjør her. Og hvordan kan du kalle ungen noe, samtidig som du tydeligvis gir skylda til foreldrene? Da er det vel strengt tatt dem du burde kalle noe?

Det har da vært slike barn i alle tider. Det har alltid vært enkelte som ikke har oppdratt sine barn til normen i samfunnet, det er da ikke noe nytt. Og alle foreldre har ikke sluttet å oppdra sine barn fordi ett barn oppfører seg slik.

Til TS:

Som andre sier, snakk med foreldrene. Om slik oppførsel ikke bedrer seg så bør det få konsekvenser. Selv om man betaler for en aktivitet så kan man ikke ødelegge for de andre.

[meesah]

vil bare fo ordens skyld påpeke at en med asbergers IKKE oppfører seg på denne måten.

Jeg ville invitert foreldrene på en samtale, og sagt at datteren deres viser en ganske uønsket adferd hos deg, og spørre hva de tenker om det. Fortell de også de positive sidene til datteren, ingen er bareslem og vanskelig.

SNakk generellt, og uten å rette pekefinger mot noen. Da blir de defensive, og du vil bare oppnå at de blir sinte..

Du vet ikke hva som foregår i hjemmet, og en slik oppførsel, er et tydelig varsel om at noe er galt.

Det du KAN gjøre, er å gi henne beskjed om at du ikke aksepterer slik oppførsel, og at det vil få konsekvenser. Gjør også foreldrene oppmerksomme med dette. FOrklar henne at hvis hun opplever at noe er vanskelig, så e hun velkommen til å snakke med deg, men at tygge ord og uønsket adferd, vil resultere i at hun må forlate "treningen". Så får foreldrene heller bli sure.

For alt du vet, kan hun bli mishandlet hjemme. Så trå forsiktig

[Gjest Gjest]

Snakk med foreldra eller kast henne ut. Ring barnevernet kanskje?

[hulaboer]

Hun hater å måtte samarbeide med andre, og hvis jeg sier at hun må bytte aktivitet ( feks under oppvarming ) med et annet barn, så kan hun sette seg ned og gråte høylydt, og kalle meg stygge ting. Plutselig er hun helt blid igjen.. Når det er kosestund ( fruktutdeling ved pause, grilling i skog feks ) så står jeg for mat og snacks. Hun blir veldig sint om hun ikke får velge først, eller får flere biter enn de andre. Da kan hun sitte der apaptisk og være sint på meg LENGE.

Kan hun ikke bare få sitte der og sture da? La henne kjenne på konsekvensen av oppførselen sin.

[sebastianen]

Først og fremst kaller man ikke unger for det du gjør her. Og hvordan kan du kalle ungen noe, samtidig som du tydeligvis gir skylda til foreldrene? Da er det vel strengt tatt dem du burde kalle noe?

Det har da vært slike barn i alle tider. Det har alltid vært enkelte som ikke har oppdratt sine barn til normen i samfunnet, det er da ikke noe nytt. Og alle foreldre har ikke sluttet å oppdra sine barn fordi ett barn oppfører seg slik.

Til TS:

Som andre sier, snakk med foreldrene. Om slik oppførsel ikke bedrer seg så bør det få konsekvenser. Selv om man betaler for en aktivitet så kan man ikke ødelegge for de andre.

Poenget er vel og at de andre foreldrene og betaler for opplegget som denne ungen ødelegger for dem . Jeg har vært borti samme situasjon .Skikkelig dagopplegg i en ferie .

Ikke i det offentliges regi .

Så er det altså noen som bruker det som barnevakt for adhd barn , som det absolutt ikke passer for .

Hvordan skal en unngå sånt da ? det ødela en del av opplevelsen for de andre , må man ha intervjuer med hver enkelt først ?

[AnonymBruker]

Poenget er vel og at de andre foreldrene og betaler for opplegget som denne ungen ødelegger for dem . Jeg har vært borti samme situasjon .Skikkelig dagopplegg i en ferie .

Ikke i det offentliges regi .

Så er det altså noen som bruker det som barnevakt for adhd barn , som det absolutt ikke passer for .

Hvordan skal en unngå sånt da ? det ødela en del av opplevelsen for de andre , må man ha intervjuer med hver enkelt først ?

Nå skrev jeg:

Til TS:

Som andre sier, snakk med foreldrene. Om slik oppførsel ikke bedrer seg så bør det få konsekvenser. Selv om man betaler for en aktivitet så kan man ikke ødelegge for de andre.

Ergo; det var da var da de andre foreldrene jeg tenkte på. Skulle ikke være så vanskelig å forstå.

[Gjest jomfrua]

Jeg er leder for en fritidsaktivitet som foreldre betaler for at barna skal delta på. Alle barn som har interesse for feltet er velkomne til å prøve.

Det er nå et problem som har dukket opp, som jeg ikke er sikker på hvordan jeg skal få løst.. Det er en 12år gammel jente involvert på denne fritidsaktiviteten som jeg har ansvar for, og hun er så utrolig frekk og bortksjemt at jeg har ikke ord..! Feks jeg har ansvar for å lære fra meg, og rettlede barna så de får noe ut av aktiviteten, jeg er en slags trener. Hun hater å måtte samarbeide med andre, og hvis jeg sier at hun må bytte aktivitet ( feks under oppvarming ) med et annet barn, så kan hun sette seg ned og gråte høylydt, og kalle meg stygge ting. Plutselig er hun helt blid igjen.. Når det er kosestund ( fruktutdeling ved pause, grilling i skog feks ) så står jeg for mat og snacks. Hun blir veldig sint om hun ikke får velge først, eller får flere biter enn de andre. Da kan hun sitte der apaptisk og være sint på meg LENGE. En gang kom en venninne av henne med på aktiviteten, og hun fortalte meg at slik var det bare dessverre, hun ble veldig sint og lei seg om hun ikke fikk det som hun ville osv. Det har også forekommet tilfeller der hun regelrett har kalt andre barn for stygge ting, eller kastet noe etter dem fordi de ikke gjorde som hun ville.

Dette ødelegger litt i lengda for de andre, og jeg aner ikke hvordan jeg skal ta det opp med foreldrene?

Som foreldre er jeg den som ØNSKER å vite hvordan mine barn oppfører seg når andre har ansvaret. Jeg har selv to barn med diagnose og har alltid tatt initiativet til en tett dialog i alle settinger mine barn er i eller vært tilstedeværende selv.

Mange barn har tilpasningsvansker uten at det nødvendigvis foreligger en diagnose. Dessverre er det mange foreldre som ikke ikke tar ansvaret med å være "på" men heller velger å overlate ansvaret til andre. Det har jeg mange eksempler på fra bursdager osv. I slike tilfeller så har jeg tatt kontakt med foreldrene og bedt dem være tilstede om deres barn skal delta. Dette fordi jeg ikke har kunnet ha så mye fokus på ett barn og de situasjoner det ene barne forårsaker.

Noen foreldre evner ikke å se at deres barn har tilpasningsvansker og kan bli sure/fornærmet ved en slik samtale.

Men som leder for en gruppe så har du ansvar for alle og du skylder alle disse barna en god opplevelse og ikke at du må være konfliktløser for ett barn som selv skaper situasjoner.

Det kan være en ubehaglig samtale med disse foreldrene om de ikke tar ansvar. Men om det er foreldre som tar ansvar så vil de være glad for å få slik informasjon for da har de ett utgangspunkt til å kunne jobbe med saken.

Så mitt råd: Ta en prat med foreldrene. Ja, det kan være ubehagelig, og du kan møte foreldre som ikke evner å ta ansvar. Men da har du gjort ditt. INGEN er tjent med at situasjonen er slik den er nå. Ikke barnet. Ikke foreldrene og heller ikke gruppen du leder.

[sebastianen]

Som foreldre er jeg den som ØNSKER å vite hvordan mine barn oppfører seg når andre har ansvaret. Jeg har selv to barn med diagnose og har alltid tatt initiativet til en tett dialog i alle settinger mine barn er i eller vært tilstedeværende selv.

Mange barn har tilpasningsvansker uten at det nødvendigvis foreligger en diagnose. Dessverre er det mange foreldre som ikke ikke tar ansvaret med å være "på" men heller velger å overlate ansvaret til andre. Det har jeg mange eksempler på fra bursdager osv. I slike tilfeller så har jeg tatt kontakt med foreldrene og bedt dem være tilstede om deres barn skal delta. Dette fordi jeg ikke har kunnet ha så mye fokus på ett barn og de situasjoner det ene barne forårsaker.

Noen foreldre evner ikke å se at deres barn har tilpasningsvansker og kan bli sure/fornærmet ved en slik samtale.

Men som leder for en gruppe så har du ansvar for alle og du skylder alle disse barna en god opplevelse og ikke at du må være konfliktløser for ett barn som selv skaper situasjoner.

Det kan være en ubehaglig samtale med disse foreldrene om de ikke tar ansvar. Men om det er foreldre som tar ansvar så vil de være glad for å få slik informasjon for da har de ett utgangspunkt til å kunne jobbe med saken.

Så mitt råd: Ta en prat med foreldrene. Ja, det kan være ubehagelig, og du kan møte foreldre som ikke evner å ta ansvar. Men da har du gjort ditt. INGEN er tjent med at situasjonen er slik den er nå. Ikke barnet. Ikke foreldrene og heller ikke gruppen du leder.

Men hva da om foreldrene ikke tar ansvar, kan man da si til foreldrene at barnet deres ikke kan være med på denne aktiviteten ?

[Gjest jomfrua]

Men hva da om foreldrene ikke tar ansvar, kan man da si til foreldrene at barnet deres ikke kan være med på denne aktiviteten ?

Det kan man selvfølgelig. Man har ansvar for en hel gruppe og det er på frivillig basis. Man må jo la ansvaret for gruppens måte å fungere på og at de fleste barna har det bra og at man har barn med som får det fokus de er berettiget.

Om foreldrene velger å ikke ta ansvar - så får de ta barnet hjem.

[Gjest WendyClear]

Ta en prat med foreldrene, men husk å ikke legge vekt på at barnet deres er ufordragelig. Legg stor vekt på at oppførselen er akseptabel. Bring fram ting ved barnet som gjør at foreldrene ikke vil gå i forsvar og se på deg som en dårlig pedagog osv. Eks: Pia har et stort engasjement for hva vi holder på med, og hun er veldig flink i aktiviteten. Noen ganger oppfører hun seg vanskelig, og oppføreselen gjør det vanskelig for meg å sette igang med en ny aktivitet.

Det kan også hende at dette barnet ikke oppfører seg slik hjemme eller på skolen. Det kan derfor være lurt å høre med foreldrene om hva de gjør for at hun skal akseptere grenser. Kanskje jenta bare tester deg?

Jeg prøver bare å si at det ikke nødvendigvis er noe galt med jenta eller hva foreldrene gjør. Ikke at noe du gjør er galt heller, det er bare den nye situasjonen som ofte lokker fram en tendens hos enkelte barn til å oppføre seg trass og vanskelig. Hun kan ha asperger, hun kan ha ADHD, hun kan til og med ha dysleksi for alt jeg vet, men det er jo ikke din oppgave å se etter og "behandle" henne for dette. Jeg håper foreldrene hadde sagt ifra dersom hun hadde en utviklingsforstyrrelse, da det finnes klare råd for hvordan en skal gå når situasjoner som det du beskriver oppstår dersom en diagnose er satt.

Endret 15. november 2011 av WendyClear