Hei:)

[verand361]

Min kjæreste og jeg har vært sammen i 3 1/2 månede. Vi har det kjempe bra sammen, har t.o.m bodd sammen en månede, men flyttet begge til våre foreldre en periode da vi flyttet hjem fra byen jeg kom fra. Vi er sammen hele tiden, og forholdet er veldig ordentlig og bra! Jeg har lyst til å forlove meg med denne gutten, også som et tegn på hvor serriøst det hele er. Men han har ikke penger til ring sa han.. hjelp noen?? Er d for tidlig?

[Gjest bellabulla]

Ja. Du kjenner ikke fyren ennå. Har dere i det hele tatt hatt en krangel? En ordentlig en?

[verand361]

Ja, jeg er en person som blir lett irritert over små ting. Så kranglet har vi så det har føket vegge mellom her

[vinterspeil]

Det er romantisk med forlovelse og lovnad om evig troskap, men etter 3-4 mnd i en alder av ? år ... er det kanskje ikke helt reelt.

[LeaMichele]

det er jo klart det ting er bra nå, dere har jo akkurat blitt sammen. burde vente en stund til, så dere blir ordentlig kjent først kanksje ?

[verand361]

Vi tenkte på forlovelse, men ikke det å gifte oss og alt det nå. Går vel også ann å være forlovet en stund, uten at det vil si at vi må gifte oss nå

[Gjest bellabulla]

Hm. Uansett, 3,5 måneder er ingenting. Tenk over hva det koster deg å vente i et par år, gjør det egentlig noe? Jeg er også stormforelsket for tiden, og jeg har både lyst til å gifte meg, flytte sammen og få barn med en gang i denne lykkerusen, men jeg er fornuftig nok til å vite at de fleste føler det slik når de er forelsket.

Dere bør iallefall se om dere overlever 1 års krisa, da forelskelsen dabber av og man innser hvilke grunnlag og verdier man har felles.

Og det at du blir så fort irritert for ting høres ikke sunt ut, man bør ha større toleranse for en man skal tilbringe livet med. Men nå vet jo ikke jeg hva disse småtingene er, så jeg kan vel egentlig ikke uttale meg.

[AnonymBruker]

Forholdet blir ikke forandret om dere forlover dere. Det virker som om dere er unge og burde ha veldig god tid til å være kjæster lenge enda.

En ring gjør ikke forholdet mer seriøst!

Dere bør være sammen minst 2 år før dere forlover dere. Da begynner dere å kjenne hverandre litt.

[Belima]

Hvor gamle er dere da?

Lettere å svare seriøst når jeg vet det.

Endret 13. november 2011 av Belima

[verand361]

19 og 17.

[Pialill]

Tror dere er litt ung enda jeg! vent et års tid med forlevelse. Har dere det fremdeles like bra om et år, har dere i hvertfall en god sjanse til å vare

[Gjest Gjest]

ja det er ALT for tidlig. 3 mnd?? dere er jo bare i starten av nyforelskelsen

[Gjest bellabulla]

Jeg foreslår at dere heller kan kjøpe kjæresteringer til hverandre, der dere evt graverer inn navn og dato dere ble sammen, noen pene ord og si dere fornøyde med det. Det er veldig koselig å ha en ring på fingeren som minner deg om din kjære når du ser på den, og noe fysisk som viser at dere hører sammen. Men en ring med så store løfter som ekteskap tror jeg du bør tenke deg mer om før du tar imot, en av dere er tross alt ikke gammel nok til å gifte seg en gang, selv om du sier at dere godt kan være forlovet en stund først. Når du først forlover deg, skal du være klar for å binde deg til vedkommende, dvs å faktisk gifte seg, samme dag.

[verand361]

Jeg foreslår at dere heller kan kjøpe kjæresteringer til hverandre, der dere evt graverer inn navn og dato dere ble sammen, noen pene ord og si dere fornøyde med det. Det er veldig koselig å ha en ring på fingeren som minner deg om din kjære når du ser på den, og noe fysisk som viser at dere hører sammen. Men en ring med så store løfter som ekteskap tror jeg du bør tenke deg mer om før du tar imot, en av dere er tross alt ikke gammel nok til å gifte seg en gang, selv om du sier at dere godt kan være forlovet en stund først. Når du først forlover deg, skal du være klar for å binde deg til vedkommende, dvs å faktisk gifte seg, samme dag.

Beste svaret jeg har fått hittil! Det skal jeg foreslå for han, for hadde vært veldig koselig og virket som en kjempe bra ide!

[Athene]

Jeg synes kjæresteringer er en god idé.

Det at man er forlovet betyr ikke at forholdet er mer seriøst. Forlovet vil si at man har satt en dato for å gifte seg, eller har konkrete planer om å gifte seg i nær fremtid. Men jeg ser at det er mange unge som missforstår, og trur at forholdet er mer seriøst når man kan snakke om "forloveden" sin.

Jeg synes det å bo sammen er seriøst nok, jeg. Like seriøst som det å være gift eller forlovet. Jeg var sammen med han jeg nå er gift med i 6 år før jeg forlovet meg, vi eide leilighet og bil sammen, så jeg så aldri på forholdet som mer seriøst når vi forlovet oss enn før vi gjorde det.

[Anglofil]

Hvis man føler seg klar så er forlovelse absolutt flott. Jeg ble selv forlovet etter to måneder. MEN, jeg var sikker i mitt valg, jeg angret ikke og vi hadde satt en dato for bryllupet. Hvis det bare er for å få en ring på fingeren så kanskje dere skal vente, uansett så må det føles riktig for begge parter. Og føles det rett for begge parter er det i grunn irrelevant hva vi her inne tenker.

Mvh Yvonne

[Ninnin86]

Jeg synes dette er for tidlig, både med tanke på at dere har vært sammen veldig kort og at dere er altfor unge! Det er lurt å lære å kjenne hverandre først. Nå er dere i nyforelsket-tilstand, noe som (sannsynligvis) går over etter hvert, og det er da dere finner ut om dere passer sammen og kan leve sammen resten av livet. Vent noen år, og nyt tilværelsen dere er i nå

[Gjest Katten.]

Ville ventet til hverdagens rutiner traff dere, slik at du vet om du kan takle dem med ham òg.

[AnonymBruker]

Hvis man føler seg klar så er forlovelse absolutt flott. Jeg ble selv forlovet etter to måneder. MEN, jeg var sikker i mitt valg, jeg angret ikke og vi hadde satt en dato for bryllupet. Hvis det bare er for å få en ring på fingeren så kanskje dere skal vente, uansett så må det føles riktig for begge parter. Og føles det rett for begge parter er det i grunn irrelevant hva vi her inne tenker.

Mvh Yvonne

I de første kjærlighetsforholdene føler man seg som regel helt sikker på å ha funnet "den rette". Etter å ha vært gjennom noen av disse "rette" innser man dog at alt er forgjengelig.

Mitt råd til TS: Istedet for å fortape deg helt i forelskelsen, jobb heller med å bli så emosjonelt selvstendig at du ikke lar deg knuse når bruddet kommer. ..for før eller siden kommer det, enten fra deg eller fra ham. Samme hvor stormende forelsket du er nå, vil forelskelsen med største sannsynlighet ligge død innen få år. Historiene om gamle ektepar som alltid har vært forelsket og aldri har vært utro mot hverandre, de historiene kommer fra en annen tid, med en helt annerledes seksualkultur. OM et slikt livsvarig kjærlighetsekteskap oppstår mellom to mennesker fra "vår" generasjon skal jeg spise hatten min rå!

Selvstendighet er viktig!

[Athene]

Historiene om gamle ektepar som alltid har vært forelsket og aldri har vært utro mot hverandre, de historiene kommer fra en annen tid, med en helt annerledes seksualkultur. OM et slikt livsvarig kjærlighetsekteskap oppstår mellom to mennesker fra "vår" generasjon skal jeg spise hatten min rå!

Jeg har vært med mannen min i ti år. Jeg kjenner nesten ukentlig at jeg er forelsket, og han klemmer stadig på meg og sier at han er glad i meg, og ramser opp hva han setter pris på ved meg, så jeg vet at han fortsatt er forelsket. Det er ikke den samme ville forelskelsen som de første to årene, men en dyp kjærlighet.

Vi har aldri lagt oss som uvenner, aldri hatt en langvarig krangel, aldri opplevd svik eller utroskap.

Jeg er realist - vi hadde samboerkontrakt, vi ventet 7 år med å gifte oss, og jeg vet at et eller annet kan skje. Men ti år inn i forholdet ser jeg at sannsynligheten er stor for at vi sitter på gamlehjemmet og snakker om at vi alltid har vært forelsket. Så her synes jeg du er vel pessimistisk.

Det jeg er enig i er at de fleste stormende forelskelser dør ut, det har jeg selv opplevd. Og at man bør ha bodd sammen i minst 1-2 år før man kaster seg ut i barn og ekteskap. Innlegget mitt lengre opp beskriver hva jeg mener i TS sin situasjon, dette var kun et svar på ABs innlegg.