Hva er det med overvekt?

[AnonymBruker]

Jeg har lagt merke til at de fleste diskusjoner om overvekt og fedme havner i samme spor. På den ene siden har vi fedmehaterne og på den andre har vi alle de som føler seg truffet av temaet. Fedmehaterne er opptatt av å fortelle hvor avskyelig overvekt og fedme er, og hvor håpløse alle overvektige er. Den andre gruppen er opptatt av å påpeke at overvektige kan være sunne og dessuten så er mange tynne folk usunne. På denne måten er jeg redd for at vi aldri skal en diskusjon om alle de tingene vi faktisk kan gjøre med dette problemet. Enten "skjerp deg og gå ned i vekt" eller "ja men det er jo ikke min skyld at jeg er overvektig, det er på grunn av ditt-og-datt". Når sannheten antageligvis ligger et sted midt i...

Hva er det som gjør at dette temaet får frem slike følelser i folk?

[katinkatinka]

Fordi fedme i 95% av tilfellene dreier seg om selvdisiplin. Veldig få har lyst til å sette seg selv i kategorien som noen med dårlig selvkontroll.

Selv ser jeg ikke problemet. Selv om jeg er slank vet jeg godt hvor vanskelig det er å styre unna usunne valg, og så lenge ufattelig mange av oss sliter med det samme burde det ikke være så forferdelig å tilstå at man syntes det er vanskelig.

Jeg er ingen fedmehater heller, selv om jeg mener mange hadde hatt godt av å være litt snillere mot kroppen sin. Det sier seg selv at det ikke er bra å være tjukk. Det er ikke bra å være for tynn heller, og som sagt... Begge delene er et resultat av problemer med selvkontrollen.

[Gjest Nuppdupp]

godt spørsmål. man må nesten spørre en fedmehater hehehe. mitt inntrykk er at de som raser fort opp eller fort ned i vekt, ikke har det bra. det ligger mer bak det. dermed ligger det mange følelser bak

Endret 13. november 2011 av Nuppdupp

[AnonymBruker]

Ja, det er så rart at det alltid blir så unyansert? At enten er man en lat slappfisk som lever på burgere og cola eller så er man blitt overvektig helt uforskyldt. Ærlig talt tror jeg ingen av delene er sannheten.

-ts

[fjærestein]

Dytter litt. For syns det er ett godt spørsmål.

Noen tanker bør jeg vel også bidra med selv. hm:

Verdi. I vår vestlige verden syns jeg de innsinueres fra veldig mange hold at en er ett bedre menneske om en er slank. Slikt kan en jo bli hissig av om en ikke er slank. Også et poeng at folk vel må,om de kan, få velge selv hvor runde i kantene de vil være uten at det skal si noe generelt om dem som person. Er slank men kunne mulig blitt hissig om noen hadde bastante negative ting å si om meg om jeg valgte å være rund.

Følelser og mat. Vi har mat nok. jeg tror vi bl.a. derfor spiser av veldig mange andre grunner en sult og fysiologiske behov. Det gjør at mange har ett mer innvikla forhold til mat enn om det kun vær ett næringsmiddel.(Snakker ikke om spiseforsyrrede nå) Bl.a. derfor tenker jeg det tar tid (og innsatts), for noen mye, andre mindre, å vite hvorfor en ev. ikke klarer å la være å spise for å døyve, ofte vonde, følelser eller mindre dramatiske ting som f.eks kjedsomhet. Folk har ofte prøvd mye og vil vel derfor ikke ha på seg at det kun er selvdidiplin og innsats det er snakk om. (Noe jeg ikke tror det er) Det er heller ikke særlig pent å antyde at noen er nærmest uten selvdisiplin. Slik blir en også grinete av. Og at det ofte er snakk om at det er vond følelser inne i bildet kan det bli sårt og personlig å få kritikk for enkelte av sine matvaner. Det kan iallefall jeg synes selv. Er ting sårt har en en tendens til å forsvare seg.

Hissige innlegg får hissige svar.Den er enkel.

Mange slanke skriver sort/hvitt innlegg om hvordan det er å gå ned i vekt. Det er bare å gjøre sånn og sånn og sånn er det bare. kan skjønne det er provoserende om det kommer fra en som aldri har vært i nærheten av å trenge å gå ned noen kilo av betydning i vekt.

Vet ikke om dette var ett så supert bidrag, men det var da ett forsøk.

[AnonymBruker]

Syns at det er viktig å få med at noen trives med seg selv som overvektige og lever et fullverdig liv sånn som det er. Problemet der dukker opp når "noen" bare må påpeke at det er stygt, helsefarlig eller you name it. De fleste overvektige vet at det ikke er anbefalt, så rull inn pekefingrene og finn dere en annen hobby.

Altså for mange overvektige er ikke overvekt et problem.

[Gjest Gjest_Michelet]

Fordi fedme i 95% av tilfellene dreier seg om selvdisiplin. Veldig få har lyst til å sette seg selv i kategorien som noen med dårlig selvkontroll.

Selv ser jeg ikke problemet. Selv om jeg er slank vet jeg godt hvor vanskelig det er å styre unna usunne valg, og så lenge ufattelig mange av oss sliter med det samme burde det ikke være så forferdelig å tilstå at man syntes det er vanskelig.

Jeg er ingen fedmehater heller, selv om jeg mener mange hadde hatt godt av å være litt snillere mot kroppen sin. Det sier seg selv at det ikke er bra å være tjukk. Det er ikke bra å være for tynn heller, og som sagt... Begge delene er et resultat av problemer med selvkontrollen.

Min oppfatning er at hos veldig mange så er det ikke dårlig selvdisiplin som er grunnen til overvekt,men psykiske årsaker og maten har blitt en trøst og en måte å "håndtere" probleme på. Og i tillegg er det et ENORMT kroppsfokus og urealistisk skjønnhetsideal i både media og hverdagen som også gjør at overvekten blir et ekstra sårt punkt.

[addict]

Jeg er selv overvektig (er ikke over på fedme i BMI, men er overvektig) og synes det er kjempestygt... Det er min egen feil, for jeg satt på ræva og spiste sjokolade i et halvt år. Jeg er veldig flink til å spise når jeg kjeder meg, og kan gjøre dette over lang tid uten at det merkes på vekta. PLUTSELIG så kommer kiloene.

Jeg er ikke fedmehater, men jeg skjønner ikke hvorfor de lot seg bli slik.. Jeg skjønner ikke at de ikke gjør noe med det, eller at de kan forsvare det. Jeg skjønner ikke de som klarer å tenne på en fedme-kropp.

Jeg synes at mange store personer kan ha vakkert ansikt og ha nydelige personligheter, men det kan da umulig være gøy å få høre "du har så pent ANSIKT" hele tiden.

Bare det å gå i høye hæler er for meg tyngre etter jeg la på meg, og det er jo bare en brøkdel av begrensningene jeg opplever spesielt på klesfronten. For ikke å snakke om selvtillitten, formen, kondis +++

Hvordan kan dette FORSVARES?

[Gjest Purple Haze]

Jeg forundrer meg mest over de som plages så voldsomt av hvordan andre ser ut. Om et menneske veier 130 eller 60 kg har null påvirkning på deg og ditt liv, så hvorfor det sterke engasjementet?

Det kunne ikke falt meg inn å rangere mennesker etter kroppsstørrelse. Vi er alle mennesker som lever en kort stund på denne jorda. Hva med å begynne å bry seg litt mer om å ta vare på hverandre, framfor å slenge dritt?

At noen er touchy pga vekt er vel ikke så vanskelig å forstå? Det går så veldig på det personlige plan, og det er et voldsomt press på at man skal se ut som modeller, kjendiser eller andre man ser i media hele tiden. Når man ikke ser sånn ut, får man enda mer komplekser. I tillegg blir man uglesett om man spiser på Mc Donalds en gang i blant, eller tar en sjokolade. Vel, ingen vet hvor ofte/sjelden den overvektige spiser junk eller sjokolade.

Hvis den overvektige liker å spise god mat, la være å trene og heller ha noen kilo for mye, så er det et personlig valg. Ikke noe andre bør legge seg bort i.

[AnonymBruker]

Hvordan kan dette FORSVARES?

Men det finnes vel en mellomting mellom å forsvare det og mene at alle overvektige er annenrangs mennesker uten selvkontroll eller selvinnsikt - som er det inntrykket jeg får fra noen.

Overvektige er vel ikke dummere enn folk flest, så det er neppe slik at det har gått dem hus forbi at overvekt ikke er sunt. Men samtidig, de fleste overvektige er ikke overvektig pga sykdom, så det vil si at de må ha gjort en slags innsats for å bli overvektig. Så det er ikke svart-hvitt, dette her.

[AnonymBruker]

Jeg forundrer meg mest over de som plages så voldsomt av hvordan andre ser ut. Om et menneske veier 130 eller 60 kg har null påvirkning på deg og ditt liv, så hvorfor det sterke engasjementet?

Helt enig, jeg forstår heller ikke hva det er som gjør at folk er så opptatt av hvordan andre lever. Men er det derfor ikke tillatt å diskutere overvekt generelt hvis man holder sge saklig? Overvekt det er jo et problem flere og flere sliter med, og blir et større og større samfunnsproblem.

[AnonymBruker]

Det sier seg selv hvorfor det er et følsomt tema, jeg er selv overvektig, du kan jo tenke deg selv hvordan det ville vært om folk konstant skulle kommentere stygge ting om vekten din, og hvordan du ser ut. Jeg veide 130kg, og har gått ned til 90, jeg er fortsatt overvektig men jeg vil ikke gå ned mer, hvorfor? fordi jeg liker kroppen min, jeg passer rett og slett ikke til å veie 50-60kg. Jeg har hatt mine grunner til å være overvektig, mye på grunn av at mamma førte over de dårlige spisevanene til meg da jeg var liten, nudler til middag og godteri og chips hver dag, liksom, når jeg forteller folk hvorfor jeg ble overvektig så svarer de liksom "åja, daasååå, men de som kan skylde seg selv,da, de er jævlige de", da må jo jeg spørre, hvordan kan dere vite hvem som kan takke seg selv og hvem som er "unnskylt"? Det er det jeg reagerer på, folk sier det er greit om grunnen er sykdom e.l, men dere kan ikke se forskjellen.

Jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke bare kan respektere hverandre, folk snakker om overvektige som om de er en egen "rase", som om vi ikke har følelser, er bare dumme, late og jævlige, når det ligger så mye mer bak, men det er det tydligvis mange her inne på forumet som ikke forstår.

At folk ikke synes det er fint, og ikke skjønner at noen kan tenne på det, betyr ikke at dere MÅ slenge så mye dritt hele tiden, det er deres mening, noen andre mener noe annet, sånn er det med alt.

Og til deg over, jeg får høre at jeg har et utrolig fint ansikt, pene øyne, fin hårfarge/hår hele tiden, jeg. Til og med at jeg har fin klesstil, fordi jeg kler meg bra, og det som passer kroppen min, viser fram det som er bra, og skjuler det som jeg er mindre fornøyd med, det fikk jeg jammen meg høre da jeg veide 130kg også, til og med fått hørt at jeg var penere da jeg var kraftigere. Jeg blir ikke lei av det i alle fall.

[AnonymBruker]

Jeg er veldig overvektig og synes det er veldig sårt med fedmedebattene. Av flere grunner, som at jeg ikke synes slanke folk har noe med å diskutere hvordan jeg skal klare å gå ned i vekt (det er min egen sak, ingen andres), og at slike debatter ofte preges av en nedlatende holdning uten forståelse for at det ikke er så enkelt som å "spis mindre, tren mer" (det ligger komplisert psykologi bak mange overvektsskjebner).

Men mest av alt så er det vondt fordi jeg har vært overvektig siden jeg var barn, og jeg har blitt stigmatisert pga vekten hele livet. Jeg har blitt kalt stygge ting, både av "venner" og vilt fremmede på bussen eller på gata.

Selv om jeg i dag er sterk og stolt, så kjenner jeg fortsatt stikket fra da jeg var lita jente og ble knust hver gang noen kalte meg feit og lo av meg. Og mest av alt så kjenner jeg det stikket på vegne av unge jenter i tenårene/tidlig i 20-årene, som ikke har like mye livserfaring som meg og som ikke har rukket å oppnå min styrke. Den ufattelig nedlatende holdningen enkelte har er mer skadelig enn de kan ane. Jeg klarte som 18-19-åring å gå ned masse i vekt, og i ettertid ser jeg at jeg da var veldig nær normalvektig. Likevel følte jeg meg diger som en elefant og følte at det var meg folk snakket om når de beskrev "den feite dundra på bussen i går som tok to seter".

Alle sånne nedlatende og stygge karakteristikker kan treffe hardt hos en som er overvektig. Enten man veier 80 eller 130 kg så føler man seg ofte som verdens feiteste, verdens styggeste, verdens mest mislykkede person. Da er det skummelt når andre "bekrefter" ens egne vonde tanker, det kan gi uante konsekvenser. Derfor kjemper jeg hardt imot hver gang noen snakker stygt om overvektige.

Det er mange grunner til overvekt, mye av det ligger gjemt i psyken, og noe også i gener og sykdommer. En del ligger også i latskap og fråtsing, men poenget er at man svært, svært sjelden vet hvorfor andre er overvektige. Derfor skal man heller ikke kommentere det bastant og framstille det som enkelt å gå ned i vekt.

Line

[AnonymBruker]

Jeg ser forresten at det er en vanlig oppfatning at man er overvektig fordi man spiser sjokolade og chips daglig. Jeg tror ikke det er veldig gjeldende.

La oss si at en person trenger nøyaktig 2000 kalorier pr dag for å holde en jevn og normal vekt. Hvis man da spiser 100 kalorier ekstra pr dag over flere år så går man opp i vekt. Og disse 100 ekstra kaloriene trenger ikke komme fra sjokolade o.l. Jeg er overvektig, men det er ytterst sjelden at jeg spiser godis (det er det mange som ikke tror på). Jeg spiser i utgangspunktet sunt, men litt for mye av det sunne. Og jeg tror ikke jeg er alene om å være overvektig pga andre ting enn usunn mat. Sånne fordommer og "jeg tror deg ikke"-holdninger gjør meg rimelig oppgitt og iblant veldig provosert.

Line

[tøydokka]

Det er nok helt sant det du sier. Utrolig lett å overstige de 2000 selv med supersunn mat. Å holde vekten er et regnestykke om balanse mellom kaloriinntak og kaloriforbruk. Noens kropper tilpasser seg lettere en svingning i inntak med å sette opp forbrenningen ved høyere inntak, slik at vektøkningen uteblir, eller blir lavere enn hva man kunne beregnet. Andre eser ut.. Jeg er ikke overvektig, men kjemper en daglig kamp for å unngå ekstra kilo(har bulimi). Et sant slit å ha en kropp!

[AnonymBruker]

Er det i seg selv ufølsomt og usaklig å si at mange overvektige selv har ansvaret for at de ble overvektige? Det trenger jo ikke bety at jeg mener alle overvektige propper innpå med sjokolade og potetgull, det er jo mulig å bli overvektig av for mange knekkebrød også. Hvor går grensen for det som er greit å diskutere og det som ikke er greit?

[Gjest Purple Haze]

Helt enig, jeg forstår heller ikke hva det er som gjør at folk er så opptatt av hvordan andre lever. Men er det derfor ikke tillatt å diskutere overvekt generelt hvis man holder sge saklig? Overvekt det er jo et problem flere og flere sliter med, og blir et større og større samfunnsproblem.

Selvfølgelig kan man debattere det, problemet er at det aldri blir saklig. De som aldri har slitt med vektproblemer kan umulig forstå hvordan det føles, og mange er forferdelig fordømmende og stygge i karakteristikken av overvektige.

Vi har forsåvidt mange samfunnsproblemer man kunne debattere som er viktigere en overvekt. Hva med tobakk, dop, alkohol, voldtekt, barnemishandling eller kriminalitet? Hva er det som gjør at overvekt er så utrolig viktig å debattere?

[Gjest Purple Haze]

Er det i seg selv ufølsomt og usaklig å si at mange overvektige selv har ansvaret for at de ble overvektige? Det trenger jo ikke bety at jeg mener alle overvektige propper innpå med sjokolade og potetgull, det er jo mulig å bli overvektig av for mange knekkebrød også. Hvor går grensen for det som er greit å diskutere og det som ikke er greit?

Jeg sier ikke at det ikke er greit å debattere, men disse debattene har en tendens til å bli temmelig ufine her på KG. Jeg synes det er viktig å huske på at det er mange overvektige som leser. Mange sliter nok som de gjør, om de ikke skal få alle de stygge kommentarene som kommmer her i tillegg.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan man debattere det, problemet er at det aldri blir saklig. De som aldri har slitt med vektproblemer kan umulig forstå hvordan det føles, og mange er forferdelig fordømmende og stygge i karakteristikken av overvektige.

Vi har forsåvidt mange samfunnsproblemer man kunne debattere som er viktigere en overvekt. Hva med tobakk, dop, alkohol, voldtekt, barnemishandling eller kriminalitet? Hva er det som gjør at overvekt er så utrolig viktig å debattere?

Det er vel ørten diskusjoner om dop, alkohol og alt det andre du nevner, og er det egentlig sånn at vi bare skal diskutere det som er viktigst her og nå? Hva har vi sminkeforumet til da isåfall. Eller er det sånn at bare overvektige skal få diskutere overvekt? Selvfølgelig er det bare overvektige som vet hvordan det er å være overvektig, akkurat som bare alkoholikere vet hvordan det er å være alkoholiker. Bare de som har blitt voldtatt vet hvordan det er. Det betyr ikke at alle andre ikke kan i større eller mindre grad sette seg inn i hvordan det er og diskutere det.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke fedmehater, men jeg skjønner ikke hvorfor de lot seg bli slik.. Jeg skjønner ikke at de ikke gjør noe med det, eller at de kan forsvare det.

Nå snakker jeg for meg selv her. Jeg er overvektig, eller har fedme om du vil, og jeg var det allerede da jeg begynte på skolen som 7 åring. Jeg leste akkurat at 50 % er belastet med fedmegen. Dette var skrevet av Sofie Hexeberg, så mange vil selvsagt være uenige. Det Sofie mente var at de 50 % ikke tåler karbohydrater så godt. Dette kan godt være tilfellet for meg. Selv om jeg aldri hadde et kosthold i barndommen med mye brus og godteri er jo "tradisjonelt" norsk kosthold et kosthold ganske rikt på karbo. Poenget mitt er at jeg ikke vil laste foreldrene mine da jeg hverken ble foret opp på søtsaker, eller satt på stille hele tiden.

Imidlertid er det jo slik at når du først er kommet dit at du er så overvektig at du har fedme, så er det ganske mange kilo som skal av. Det er ikke barebare å motivere seg for det. Og jeg ser ikke at jeg selv kunne gjort dette som 7-åring.

Jeg synes at mange store personer kan ha vakkert ansikt og ha nydelige personligheter, men det kan da umulig være gøy å få høre "du har så pent ANSIKT" hele tiden.

Får ikke høre dette engang, så da er jeg helt sikkert grufull.