Er jeg overflatisk? Om lite pene gutter/menn

[Gjest Anonymous]

Jeg har truffet noen. Eller, jeg har kjent han lenge, han er kollega av meg. Han har vært forelsket i meg i to år, for noen måneder siden fortalte han meg dette.

Etterpå har jeg begynt å se han i et nytt lys. Han har mange fine egenskaper. Han er snill, høflig, omtenksom, gentleman, morsom, osv. Ja, han har mange egenskaper som jeg setter stor pris på.

Men han er ikke så veeeeldig kjekk, akkurat. Han er under gjennomsnittet, vil jeg si. Han har mange føflekker i ansiktet, kvisete og blek hud, veldig tynn (høy forbrenning, kan jeg tenke meg) og en grusom klesmak.

Jo, dette høres jo sikkert veldig overflatisk ut. Som sagt, han har mange gode egenskaper som jeg setter pris på ved en partner. Jeg kjenner kanskje pulsen slå litt ekstra i nærheten av han. Men jeg tenner ikke på utseendet hans. Vil dette komme etterhvert, jeg mener, jeg liker han jo bedre og bedre jo mer kjent jeg blir med han. Men likevel... Utseendet hans tenner jeg ikke på.

Han er 31 år gammel og jomfru, foresten. Han har aldri vært borti noe "jentegreier" tidligere. Ikke at det plager meg, men jeg lurer på om utseendet hans kan ha noe med dette å gjøre.

Jeg vet ikke helt om jeg trenger råd eller hva, noen synspunkter kanskje. Er jeg for overflatisk?

[~sikka~]

Når man virkelig elsker noen så tenner man på dem uansett.

[Gjest Anonymous]

Jeg ville aldri blitt sammen med en person jeg ikke finner tiltrekkende. . igjen. Jeg var samboer med en fyr i tre år som jeg ikke fant tiltrekkende i det hele tatt. Nå har jeg en tantastisk kjæreste som jeg også finner utrolig tiltrekkende. Vi er begge enige om at det med utseende er veldig viktig i et forhold. Det er ikke mulig å leve 50 år sammen med et menneske du blir kvalmt av å se på. Og å tenne på noen bør komme med en gang, ikke noe du kanskje får etterhvert.

men selv om at typen min er rimelig kjekk så er det peneste og mest tiltrekkende med han er det lyset han har i øynene når han ser meg.. det vi kaller kjærligheten det er det som er mest tiltrekkende for meg

mitt råd vil være å virkelig granske hva du egentlig føler for denne personen. Ikke gjør som meg, fall i den fellen av å tro at du er forelsket når du egentlig bare er smigret for oppmerksomheten. det er bedre å bryte ut nå før noen blir alvorlig såret.

Ønsker deg lykke til

Mvh,

Dina_ uten passord

[la Flaca]

Når man virkelig elsker noen så tenner man på dem uansett.

Hadde aldri kommet så langt som å "elske" dersom jeg ikke følte meg mentalt og fysisk tiltrukket av mannen.

[~sikka~]

Hadde aldri kommet så langt som å "elske" dersom jeg ikke følte meg mentalt og fysisk tiltrukket av mannen.

Nei det er jo sant. Men for meg teller det indre 80% mer enn det ytre. Man blir glad i utseendet også hvis man liker det indre - tror jeg :D

[Nabodama]

Nei, jeg synes ikke du er overfladisk.

Vi tiltrekkes fysisk av mennesker vi finner attraktive utseendemessig. Det er da vi har lyst på berøring, fysisk nærhet, sex osv.

Det utelukker jo ikke at vi kan tiltrekkes av noen kun psykisk, på grunn av deres personlighet. Men det blir ofte grunnlag for et godt vennskap.

Jeg tror at den fysiske tiltrekningen må være til stede for å kunne være i et parforhold. Jeg kunne ihvertfall ikke tenke meg å kysse eller ha sex med en jeg syntes var lite pen. Det er viktig for meg at jeg liker det jeg ser, selv om vedkommende i andres øyne kanskje ikke er verdens vakreste.

Det er forresten ofte slik at en person blir vakrere i våre øyne hvis vi er forelsket, selv om han/hun i utgangspunktet ikke er noe særlig sånn sett.

Vi tiltrekkes også gjerne av personer som er på samme nivå utsendemessig som oss selv.

Jeg tror nok du kan venne deg til utseendet hans, spesielt hvis du liker ham veldig godt på andre måter. Se på detaljene, kanskje han har pene øyne, eller et pent smil?

Likevel skurrer det litt i mine ører hvis man er synes den andre er så lite tiltrekkende at man er nødt til å venne seg til utseendet hans. Det skal jo ikke være sånn at en tenker "å, huff" når en gløtter bortpå sin partner!

Ta det med ro, du....og ikke gi ham noen forventinger utenom vennskap til du er sikker på om det kan bli noe eller ikke. Men ta det som det kommer, ikke "anstreng" deg for å bli forelsket bare fordi han er det i deg.

Du har lov til å være kresen!

[Gjest Fuglehue]

Jeg kunne aldri blitt sammen med noen som ikke var fin å se på. Jeg måtte venne meg til min nåværende type for han så ikke stygg ut men morsk og skummel og farlig men egentlig er han bare en koselig fyr og ikke minst jum jum

[Gjest agurk]

Vis du blir forelsket stopper ikke utseende deg. Når du tviler slik du gjør er du enkelt å greit ikke forelska, sånn er det bare. For å si det sånn, det som gjør at det kribler i magen når du ser han er vel at du vet at han finner deg atraktiv.

[~sikka~]

Vis du blir forelsket stopper ikke utseende deg. Når du tviler slik du gjør er du enkelt å greit ikke forelska' date=' sånn er det bare. For å si det sånn, det som gjør at det kribler i magen når du ser han er vel at du vet at han finner deg atraktiv.[/quote']

[Gjest gjest1]

Må si meg enig de to foran meg.

Det største problemet her er etter mitt syn at han er 31 og jomfru.

Sånne menn har jeg lært det hard way at man holder seg unna.

[chimp]

Hadde ikke greid å kysse eller ha sex med en jeg ikke likte utssendet til...og det betyr ikke at han må være spesielt kjekk, men JEG må like utseendet hans.......

[Gjest Anonymous]

Det største problemet her er etter mitt syn at han er 31 og jomfru.

Sånne menn har jeg lært det hard way at man holder seg unna.

Hvordan da?

[Gjest Anonymous]

Hvordan da?

Sorry, jeg vet jo selvfølgelig hvordan jeg holder meg unna. Men hvorfor bør jeg det?

[Gjest Joanna]

Sorry, jeg vet jo selvfølgelig hvordan jeg holder meg unna. Men hvorfor bør jeg det?

Jeg kan bare tenke meg at mange jomfru-menn etterhvert gjerne vil prøve andre jenter enn bare den han debuterte med.

[Gjest gjest1]

Min erfaring er at de er noen mammadalter.

I tillegg har jeg desverre møtt to som jeg oppdaget for sent at grunnen til at de andre jentene hadde løpt som bare det var litt for stor trang til å bestemme over andre.

Dette var gutter som alle sa,å de er så kjekke og det finnes ikke vondt i dem.....

Kom heldigvis ut av det før det ble tydd til vold.

Vet i etter tid at hun som kom etter meg ikke var like heldig.

Unner ingen å oppleve det.

Dette er jo min personlige erfaring,så jeg kan ikke snakke for andre.

[Gjest Poirot]

Jeg kan bare tenke meg at mange jomfru-menn etterhvert gjerne vil prøve andre jenter enn bare den han debuterte med.

Ikke alle er slik, da, om mannen er snill og grei. Utro menn finnes da i alle varianter.

Det er viktig å være tiltrukket av den andre. Men noen folk er slik at de leter sånn etter en pen kjæreste at mange flotte menn og kvinner går dem hus fordi, og det er jo synd.

Jeg har venninder som sukker og sier de skulle ønske de hadde en kjæreste som meg. Men det er ikke så lett å få hvis man ser på utseende og alt da bestemmer seg for at det ikke er verd å satse.

[Gjest Anonymous]

Jeg kan bare tenke meg at mange jomfru-menn etterhvert gjerne vil prøve andre jenter enn bare den han debuterte med.

Deler slettet. Hege (mod.)

http://forum.kvinneguiden.no/faq.php#0

[Gjest Fighter]

Vi tiltrekkes fysisk av mennesker vi finner attraktive utseendemessig. Det er da vi har lyst på berøring, fysisk nærhet, sex osv.

Jeg tror at den fysiske tiltrekningen må være til stede for å kunne være i et parforhold. Jeg kunne ihvertfall ikke tenke meg å kysse eller ha sex med en jeg syntes var lite pen. Det er viktig for meg at jeg liker det jeg ser, selv om vedkommende i andres øyne kanskje ikke er verdens vakreste.

Det er forresten ofte slik at en person blir vakrere i våre øyne hvis vi er forelsket, selv om han/hun i utgangspunktet ikke er noe særlig sånn sett.

Vi tiltrekkes også gjerne av personer som er på samme nivå utsendemessig som oss selv.

Nå er det ganske mange forskere som mener at det ikke er utseendet som gjør at vi blir fysisk tiltrukket av noen, men at det faktisk er lukter. Ikke parfyme, men kroppslukter. Kroppen sender ut noe som heter feroner(tror det var det det het) som gjør at to mennesker er tiltrukket av hverandre. Det er også blitt sagt at når kroppen sender ut disse stoffene, så er det fordi det er noen man passer genetisk sammen(med andre ord; som det hadde vært bra å lage barn med...)

Har selv vært forelska i gutter som ikke var spesielt pene, og jeg har møtt PENE gutter/menn som jeg ikke nødvenigvis har hatt lyst til å ta på.

Nå mener jeg også det at enten så er du foralska eller så er du det ikke. Trenger du en unnskyldning for ikke å være det så er du ikke forelska. Men det er klart du kan bli det. Kjenner folk som har blitt kjærester etter å ha vært venner i flere år.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Min erfaring er at de er noen mammadalter.

I tillegg har jeg desverre møtt to som jeg oppdaget for sent at grunnen til at de andre jentene hadde løpt som bare det var litt for stor trang til å bestemme over andre.

Dette var gutter som alle sa,å de er så kjekke og det finnes ikke vondt i dem.....

Kom heldigvis ut av det før det ble tydd til vold.

Vet i etter tid at hun som kom etter meg ikke var like heldig.

Unner ingen å oppleve det.

Dette er jo min personlige erfaring,så jeg kan ikke snakke for andre.

Jeg har dessverre samme erfaring. Man bør holde seg langt unna "skikkelige, blyge, mannlige jomfruer...som alle tror så godt om.

Slike mannfolk slipper nemlig ikke så lett taket om du prøver å forlate de..i tillegg kan de ha like ille foreldre...Ja, det er min erfaring. Du er ikke noe verdt for slike mennesker, alt dreier seg om hvordan de har det....

Mitt liv er ødelagt.

Så hold dere unna slike karer!!!!!!

[Gjest Nabodama i.i.]

Jeg mener jo ikke at de må være pene i alles øyne. Jeg tiltrekkes heller ikke så ofte av de som er veldig vakre, for å si det sånn.

Poenget er at HUN finner noe som tiltrekker henne ved ham.

Har også lest om feromoner, og velger å tro at feromonene har gjort sitt når jeg synes at en mann er fysisk tiltrekkende.....selv om da ikke nødvendigvis alle synes det samme.