Bør jeg slutte på sykepleien?

[altflyter]

Ja... Jeg går første året på sykepleien... Jeg trives på studiene, liker medstudentene og syntes fagene er veldig interessante.. Men problemet er at jeg blir mer og mer usikker på hva jeg egentlig vil.

Syntes de teoretiske fagene er veldig interessante! Elsker å finne ut hvordan kroppen fungerer, syntes kommunikasjon, mikrobiologi og ernæring er veldig spennende, men jeg trives ikke så godt som jeg burde med praksisen. Jeg er glad i mennesker, men er usikker på om jeg klarer å se for meg at jeg skal jobbe så tett med andre mennesker for resten av livet...

Aner ikke hva jeg ellers vil, men føler sykepleien er litt feil. Bør jeg slutte, eller skal jeg prøve å fullføre? Jeg er helt fortvilet. Hadde jeg visst det var noe annet jeg brant for, så hadde jeg byttet, men saken er jo den, at det er ikke noe jeg egentlig vil. Aner ikke hva jeg skal gjøre eller hva jeg passer til, og føler det blir dumt å slutte på et studium for å gjøre ingenting mens jeg jobber i kassen på rema eller noe...

Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Gjør ferdig førsteåret, så tar du heller permisjon neste år. Jobb eller reis eller noe annet som du tror kan få deg på riktig spor av hva du ønsker å drive med. Lykke til

[AnonymBruker]

Enig med at du burde gjøre ferdig første året også evnt ta permisjon da.

Hva er det du ikke liker med praksisen? Er det generelt pasientkontakten?

[altflyter]

Enig med at du burde gjøre ferdig første året også evnt ta permisjon da.

Hva er det du ikke liker med praksisen? Er det generelt pasientkontakten?

Jeg er glad i pasientene, men jeg syntes rett og slett at det er et veldig stort ansvar. Jeg ser hvor mye folk stoler på meg, og jeg vet ikke om jeg noensinne vil klare å gi pasientene den sikkerheten og støtten de faktisk fortjener og har krav på...

Kanskje det er min respekt for andre mennesker som gjør meg så usikker... Blir jeg bra nok? Og tenk om jeg gjør noe fatalt feil. Jeg har "makten" til å ta livet av noen om jeg gir en feil dose medisiner.. Jeg vet ikke om jeg takler det presset og ansvaret...

[AnonymBruker]

I følge helsepersonelloven skal du aldri utføre noe som er utenfor din kompetanse. Er du usikker - spør noen! Ingen er ferdig utlært når de er ferdig utdannet som sykepleier. Alle andre sykepleiere husker hvordan det var da de var nyutdanna, derfor bør det være enkelt å spørre om hjelp på arbeidsplassen.

Jeg lærer fortsatt nye ting hver eneste dag.

[AnonymBruker]

Jeg sliter mye med samme problem, men jeg ble enig med rådgiver at jeg skal fyllføre dette semesteret og så ta et år permisjon for å tenke meg om

Håpe du finner ut av det!

[AnonymBruker]

Jeg er glad i pasientene, men jeg syntes rett og slett at det er et veldig stort ansvar. Jeg ser hvor mye folk stoler på meg, og jeg vet ikke om jeg noensinne vil klare å gi pasientene den sikkerheten og støtten de faktisk fortjener og har krav på...

Kanskje det er min respekt for andre mennesker som gjør meg så usikker... Blir jeg bra nok? Og tenk om jeg gjør noe fatalt feil. Jeg har "makten" til å ta livet av noen om jeg gir en feil dose medisiner.. Jeg vet ikke om jeg takler det presset og ansvaret...

Det at du tenker sånn beviser jo at du er moden og ser hva som kan gå galt. Du kjenner dine faglige begrensninger og det er bra! Det er et av kravene i praksis.

Det er pga det du sier at det er viktig å dobbeltsjekke alt av medikamenter og spørre om det er noe du tviler på.

Du vokser jo etterhvert som du lærer mer, både teori og praksis.

[Penny]

Husk på det at medisinene som blir gitt er alltid kontrollert av flere. Når du deler ut fra dosett f.eks er den kontrollert av to stk under opplegging, i tillegg til at du som tredje person kontrollerer ved utdeling. Skal pasienten ha ekstra smertestillende f.eks skal det kontrolleres av to når det er snakk om A eller B preparater. Alt som gis iv eller sc skal også kontrolleres av to.

Du vil (nesten) alltid ha en annen sykepleier, evt lege, å spørre om det er noe du er usikker på i forhold til medisinene eller andre ting, litt avhengig av hvor du jobber.

Du lærer mye underveis, og du vil garantert oppleve en enorm utvikling fra første året og til du er ferdig utdannet. Du har mange praksisperioder du skal gjennom, bruk disse for hva de er verdt.

Det er flott at du ser dine begrensninger, det viser en respekt for faget du jobber med. Man blir aldri ferdig utlært i dette faget, og det er ingen som forventer at du kan alt heller når du kommer som nyutdannet sykepleier i ny jobb