Gå til innhold

Redd for å gjøre noe galt :(


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vi har en ganske fersk baby og jeg vi fikk spedbarnsboken på sykehuset. Jeg har lest i den nå og sitter igjen med en klump i magen og er redd for at jeg ikke er god nok mamma for barnet mitt. Det er skrevet masse om nærhet og samspill mellom foreldre og baby i den boken og jeg begynner å bli redd for at jeg ikke gjør nok for babyen. Jeg syns enda det er vanskelig å lese babyen og det er vanskelig å vite om hun vil ha mer oppmerksomhet noen ganger eller om hun har fått nok og vil være litt for seg selv.

Det står i boka at hvis man ikke gir nok nærhet og har et dårlig samspill med babyen sin så kan dette gi veldig utrygge barn og de kan få vanskeligheter seinere i livet. Babyen min er mye våken, uten at hun gråter. Jeg prater ikke med henne hele tiden når hun er våken, men jeg er alltid rundt henne og stryker henne på kinnet og prater til henne innimellom. Håper dette er nok. Det er vanskelig med alle bøkene man får og man blir redd for å gjøre noe galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Slapp av :) babyen din høres tilfreds ut! Det er ikke slik at man i vanvare kan få et skakkjørt barn sånn helt uten videre. Du tar jo godt vare på henne, og dette går fint. Jeg forstår bekymringen da, sånn har vel de fleste nybakte foreldre det i starten :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen bøker som kan gi deg oppskriften på hvordan du skal være mor for barnet ditt. Og ikke minst så må du vel ikke glemme at selv små barn er forskjellige fra hverandre.

Jeg kan selv forsikre deg at det å gi små barn for mye oppmerksomhet kan også ha negative konsekvenser senere :trist:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legg vekk den boka, i alle land hva er det som skjer med dagens mødre? De leser seg vettskremte før fødselen om revning og smerter så kommer panikken etterpå om samspillet mellom mor & barn er godt nok.

Bare slutt å les det mølet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest frøken am

Ja, helt riktig, det er vanskelig med alle bøkene man får og man BLIR redd for å gjøre noe galt!

Man blir fort redd og forvirret av å ha en "mal" man tror man må følge.

Tenk, før i tiden hadde de ikke bøker og det ble folk av de ungene også! :jepp:

Vi har morsinstinkter av en grunn, og jeg er overbevist om at frøkna deres har det som plommen i egget - hun har jo en mor som bryr seg masse!

Og ungene sier KLART ifra når de er misfornøyde, og da skjærer det i mammahjertet som regel, tro meg ;)

Det skal MYE til før du gjør feil!

De har ikke vondt av å holde på alene, og de har ikke vondt av å bli snakket masse med.

Du vil etterhvert bli godt kjent med jenta og ting vil kjennes lettere.

Selv om boka skriver om "rett og galt" er DU mammaen hennes og du kan TRYGT gjøre det du kjenner er trygt og godt nok for dere.

Så lenge jenta virker fornøyd gjør du absolutt noe riktig! :)

Endret av frøken am
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen bøker som kan gi deg oppskriften på hvordan du skal være mor for barnet ditt. Og ikke minst så må du vel ikke glemme at selv små barn er forskjellige fra hverandre.

Jeg kan selv forsikre deg at det å gi små barn for mye oppmerksomhet kan også ha negative konsekvenser senere :trist:

Har du gitt barnet/barna dine for mye oppmerksomhet? Og hvordan er det nå i såfall?

Ja, helt riktig, det er vanskelig med alle bøkene man får og man BLIR redd for å gjøre noe galt!

Man blir fort redd og forvirret av å ha en "mal" man tror man må følge.

Tenk, før i tiden hadde de ikke bøker og det ble folk av de ungene også! :jepp:

Vi har morsinstinkter av en grunn, og jeg er overbevist om at frøkna deres har det som plommen i egget - hun har jo en mor som bryr seg masse!

Og ungene sier KLART ifra når de er misfornøyde, og da skjærer det i mammahjertet som regel, tro meg ;)

Det skal MYE til før du gjør feil!

De har ikke vondt av å holde på alene, og de har ikke vondt av å bli snakket masse med.

Du vil etterhvert bli godt kjent med jenta og ting vil kjennes lettere.

Selv om boka skriver om "rett og galt" er DU mammaen hennes og du kan TRYGT gjøre det du kjenner er trygt og godt nok for dere.

Så lenge jenta virker fornøyd gjør du absolutt noe riktig! :)

Dette tenkte jeg også. Jeg vil tro det er mange barn som har ligget og pludret for seg selv for mange år siden og de aller fleste av dem har nok blitt ok ;) Så lenge hun ligger å titter rundt seg uten å lage lyd så vil jeg tro hun er tilfreds? Slik var hun like etter fødsel også. Er ganske sikker på at hvis hun ikke hade likt det så hadde hun skreket? Uff, ikke lett med førstemann ;) Trodde ikke jeg skulle bekymre meg så fælt! :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Barn er robuste vesener. Og de sier fra hvis noe er galt. Jeg ville i hvert fall ikke bekymret meg for å gi dem for mye oppmerksomhet, i hvert fall ikke når det er snakk om en liten baby. Nærhet kan de aldri få for mye av.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer det innlegget om at du burde legge vekk boken og ta det som det kommer; påtvungent overdrevent mye oppmerksomhet og kos er SÅ mye verre enn ekte kos/oppmerksomhet i ny og ne. Leser selv for mye oppskrifter, men har nå etterhvert som babyen nærmer seg året- funnet fort ut at alle barn er forskjellige og at dette går bra selv om jeg ikke er ved siden av han hele tiden.

Lykke til og gratulerer som mor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babyen min er mye våken, uten at hun gråter. Jeg prater ikke med henne hele tiden når hun er våken, men jeg er alltid rundt henne og stryker henne på kinnet og prater til henne innimellom. Håper dette er nok.

Før i tida her i Norge, var det faktisk vanlig å legge den lille babyen alene på loftet mellom matingene (som gikk på antall timer mellom hver gang, ikke når barnet var sultent), likevel vokste de fleste opp og ble "gagns mennesker".

Jeg forstår det er vanskelig, men kjenn litt på hva du føler er riktig for deg.

Det som derimot er viktig, er å "prate" med babyen for eksempel på stellebordet. Finn øyekontakt og prat. Vent på svar, og la babyen prate, før du sel.v "svarer" babyen. Dette skaper et samhold mellom dere, og både du og babyen kommer til å sette pris på dette samspillet, i tillegg til at det på sikt utvikler barnets språkforståelse

(Og forresten; jeg hadde nytte av Anna Wahlgrens Barneboka, men det har jeg senere forstått er som å banne i kirka, for hennes råd skulle man visst absolutt ikke høre på) :snurt:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...