«Voldtektsbølgen» basert på feiltolkning?

[Gjest i karrig jord]

http://www.dagbladet.no/2011/11/04/nyheter/innenriks/voldtekt/18893088/

- Når en voldtekt blir anmeldt, foretar politiet en grovsortering. Vi jobber på på en helt annen måte, for vi skal ikke etterforske sakene. Når alle data foreligger og alle avhør er tatt, så vil det ha kommet fram opplysninger som gjør at saken ser annerledes ut. Dermed kan man ende opp med at saken faller innenfor en annen kategori enn den gjorde i utgangspunktet.

- Det er en del overfallsvoldtekter som kan vise seg å tilhøre sårbarhetsgruppa. Det kan være mennesker som lever i et utsatt miljø, hvor det kan være overgrepshistorikk og rusmidler inne i bildet. Eller det kan være at man finner ut at offer og gjerningsmann har vært kjærester, og at det dermed er en relasjonsvoldtek.

Samtidig ser hun ikke bort ifra at det kan ha vært en økning i antall overfallsvoldtekter. Sætre sier årsaken kan være avdekking av mørketall, men også den voldsomme eksponeringa i mediene.

«Med krisefokuset bidrar de selv å skape det problem de 'beskriver'», skriver hun i kronikken.

Er det slik at etter 22. juli så er det først nå vi som nasjon reagerer på noe som vi ikke vil se, ettersom dette her er egentlig intet nytt annet enn den massive mediadekningen?

[Gjest Gjest]

http://www.dagbladet.no/2011/11/04/nyheter/innenriks/voldtekt/18893088/

Er det slik at etter 22. juli så er det først nå vi som nasjon reagerer på noe som vi ikke vil se, ettersom dette her er egentlig intet nytt annet enn den massive mediadekningen?

Nei. Stort sett alle "samfunnsforskere" som har spalteplass i media er politiske aktører og har ingen troverdighet overhodet. De driver hjernevask, som Harald Eia avslørte på en fin måte.

[Gjest navnelapp]

Nei. Stort sett alle "samfunnsforskere" som har spalteplass i media er politiske aktører og har ingen troverdighet overhodet. De driver hjernevask, som Harald Eia avslørte på en fin måte.

Eh... så du meiner at alt som skjer på Blindern unntatt realfag og språk er berre tull? Er alle forskarar politiske aktørar? Er ikkje det å ta litt i?

[AnonymBruker]

Eh... så du meiner at alt som skjer på Blindern unntatt realfag og språk er berre tull? Er alle forskarar politiske aktørar? Er ikkje det å ta litt i?

Det var nå mye uhumskheter med de der kjønnsforskerne i det programmet ihvertfall, han ene var jo ikke engang kjønnsforsker, hun andre fremstilte egen synsing som forskning.

[AnonymBruker]

Det var nå mye uhumskheter med de der kjønnsforskerne i det programmet ihvertfall, han ene var jo ikke engang kjønnsforsker, hun andre fremstilte egen synsing som forskning.

Uhm, Harald Eia og kompisen har selv sagt at de prøvde å finne de drøyeste eksemplene, fordi det er det som lager best tv.

[Gjest i karrig jord]

Da er vi alle enig med at denne bølgen er skapt av media for å selge?

Nå har jeg sett denne linken flere steder på forumet så poster den her hvor den hører hjemme.....

.. poster like så gjerne innholdet i PDFen ettersom det ser ut som flertallet på KG ikke har installert Adobe Reader®

Voldtektsbølge i mediene

Marianne Sætre, sosiolog

Sosiolog, stipendiat Politihøgskolen

Kriminalstatistikk er vanskelig, selv for en forsker i faget. Politiets analyser identifiserer en seksualkultur med høyt alkoholkonsum og stort sexpress som de nye store risikofaktorene for kvinners integritet. Media fokuserer isteden på overfallsvoldtekter. Med tyngde kreves tiltak som i prinsippet betyr fullstendig kjønnskontrollert offentlighet.

En kjerne i medias drama er henvisning til tall for vekst i anmeldte overfallsvoldtekter: I fjor var det 24 mot 48 i år, på ti år er veksten enorm, Oslo er farligste hovedstaden i Norden. Også denne gangen er fryktbilder basert på feiltolkning og selektivt bruk av statistikk.

Medias umulige sammenlikninger

Media henter tallet 24 for anmeldte overfallsvoldtekter i 2010 fra Oslo politidistrikts rapport fra mai, Voldtekt i den globale byen. Som medforfatter av rapporten har media ringt meg flere ganger for å få kommentarer til det de mener er årets vekst i overfallsvoldtekter. Når jeg svarer at dette trolig er den forventede veksten i anmeldelser, som alltid følger av stor medieeksponering av et lovbrudd, legger de på. Kommentaren er uinteressant. De ringer andre isteden.

Medias sammenlikningstall for i år, være seg 48, 51 eller annet, er hentet fra andre sammenhenger og definisjonsgrunnlag enn det som voldtektsrapporten 2010 la til grunn og som identifiserte de 24 overfallsvoldtektene. Sammenligninger av 24 og 48 er som epler og bananer. Ingen har gjennomgått årets anmeldte voldtekter med de samme metoder eller muligheter til kategorisering som det som ble gjort i voldtektsrapporten. Det er mulig at en tilsvarende undersøkelse av voldtektstallene i år ville vise en økning i det som der kalles ”overfallsvoldtekt”, kanskje også i andre voldtektsformer, kanskje ikke. Analysen er ennå ikke gjort, vi vet ikke.

Enorm variasjon

Voldtektsrapporten viser bredden og variasjonene i anmeldelsene. Det juridiske begrepet virker så entydig, med rommer et vell av sosiale relasjoner, situasjoner, sammenhenger og fenomener. Avgrensing av den ikke-juridiske kategorien ”overfallsvoldtekt” er komplisert. Etter å ha gjennomgått samtlige dokumenter i alle anmeldelsene 2010 valgte man i rapporten å sortere materialet i fem kategorier; festrelaterte (33,3%), relasjons- (25,3%), sårbarhets-(20,4%), overfallsvoldtekter (12,9) og ”annet” (8,1%). Det framgår (s.15-16) at grensene mellom disse kategoriene ofte er vanskelig å trekke. Uansett hvor pinlig nøyaktig materialet er behandlet, vil kategoriseringene med nødvendighet også hvile på fortolkning. Det presiseres at denne måten å kategorisere på kan avvike fra andres praksis – også politiets.

Media sammenlikner antall anmeldte voldtekter over tid og viser gjerne til tall fra 2002. De juridiske og sosiale reformene i denne 10-årsperioden, som nok har påvirket anmeldelseshyppigheten, nevnes ikke. Ei heller framkommer det at politiets statistiske verktøy, Strasak, ble lagt om i 2002-2003 slik at alle sammenlikninger med disse årene blir feil. Dette er det informert om til det kjedsommelige. Sammenlikninger over landegrenser, med Oslo som ”voldtektshovedstad” er også problematisk. Straffebud, definisjoner og ikke minst registreringspraksiser varierer. Blant annet er det ulikt om ”forsøk” inkluderes. I Norge inkluderes alt. Forsøk utgjorde 14,4% av alle anmeldte voldtekter i Oslo i 2010, og en tredjedel av de 24 overfallsvoldtektene.

Media - et tveegga sverd

Alle former for seksuelle overgrep er tragedier. Oppmerksomhet kan stimulere til forebygging, især for kvinners trygghet. Men mediedekning på overgrep er et tveegga sverd. Det ender lett med at de rir på bølger av dramatiske enkeltsaker og ikke minst anmeldelsestall. Analysene mangler og erstattes med panikkaktige krav om handling.

”Krisefokus” er egnet til å skape frykt. Frykten har sin egen logikk. Den danner en risikopersepsjon, en fortolkningsramme, hvor hendelser oppleves som truende og krenkende. Med koblingen mellom overfallsvoldtekter og asylsøkere, som Oslo-politiets data ikke støtter, bidrar media til at fryktens fortolkningsramme demoniserer en svak samfunnsgruppe. De blir de farlige ”andre”, i kontrast til ”oss”. En mystisk fiende gir troverdighet til kriseforståelsen.

Bildet som tegnes av et problem påvirker hvordan folk opplever problemet. Det oppstår en ”feedback loop” som professor Linda Alcoff har påpekt. Når politiet regner med å påvirke anmeldelsesmønsteret når de eksponerer et problem offentlig, gjelder det samme for media. Med krisefokuset bidrar de selv å skape det problemet de ”beskriver”. Dersom oktober 2011 blir en ”all time high” for voldtektsanmeldelser skyldes det neppe at mønsteret i kvinners livserfaringer er forandret i løpet av en måned, men at frykten og mistilliten har økt.

Refleksjon uteblir

Alle som anmelder voldtekt til politiet skal møtes med respekt. Det er bra at kvinner anmelder krenkelser og ikke lar seg behandle respektløst. Høyere anmeldelsestall speiler ikke nødvendigvis et økt antall overgrep, men kan avdekke ”mørketall”. Dette er et politisk mål. Men mørketall er intet statisk fenomen, det varierer hvilke krenkende handlinger som oppleves som illegitime og hvilke som anmeldes. Media, politikk, politiet, venner, kan alle påvirke folks persepsjon av erfaringer, og dernest hvordan de reagerer på dette. Det er ikke nødvendigvis bra dersom flere anmeldelser primært avspeiler og kan tilskrives at byen er preget av mer mistenksomhet og frykt.

Bak overgrep og fortolkningsrammer ligger dypere strukturelle forskjeller mellom samfunnsgrupper. Dette kan ikke fikses i en fei med enkle midler. Selv tung politiinnsats, høy intensitet på kontroll og overvåkning av alle menn i det offentlige rom, kan ikke bevege de dypere strukturer og materielle faktorene i særlig grad. Mistenksomhetens regime, som media i realiteten etterspør, baserer seg på at man overser at fortolkning og anmeldelsestilbøyelighet er foranderlig, noe media selv også påvirker, og samtidig ser man bort fra dybden og stabiliteten i problemet som gjør at overgrep ikke kan avverges kun med mer kontroll.

Kunnskapsbehovet – forskningen

En del av medias utfordring ligger i manglende forskning. Fra en politiforskers synspunkt trengs mer kunnskap om: 1) seksualkultur og endringer i den seksuelle erfaringsverdenen, 2) de kulturelle fortolkningsrammene av erfaringer som krenkelser 3) hva folk gjør med opplevde krenkelser, hva som skjer når de søker hjelp, 4) hvordan politiet og rettsvesenet forstår hendelser som lovbrudd og håndterer dette videre. Vi som jobber og forsker i politiet vil nå etablere et forskningsnettverk mot voldtekt og invitere bredt med oss kolleger som jobber med seksuell vold. Her bør også medieforskere og journalistutdanningens lærde med.

Sånn.. så får Dere fortsette i alle andre tråder med å legge all skylden på oss menn fordekt som at Dere diskuterer overfallsvoldtekter

[Gjest "gjest"]

Feiltolkning\???

Hva er det å feiltolke at norske kvinner ikke kan vise seg ute i Oslo uten at en eller annen brun fyr begynner å snakke til dem/gå etter dem?

[Gjest i karrig jord]

De benytter seg av en stråmann (innen PUA-miljøet går gjetord om day gaming, sjekkeskoler som frontes av TV2 hjelper deg kan ordne biffen) og med det får de kanskje kvinnen på gli, er de heldig så blir det noe på'n. Problemet er derimot at de ikke har satt seg inn i alle PUA-knep så når de trekker seg ut av situasjonen skjer det noen ganger som vist -> her, her og her.

[Gjest Gjest]

Feiltolkning\???

Hva er det å feiltolke at norske kvinner ikke kan vise seg ute i Oslo uten at en eller annen brun fyr begynner å snakke til dem/gå etter dem?

Mange norske menn sliter med samme problematikk. Hetero som homo.

Jeg synes dette fokuset er sexistisk og en-dimensjonalt. Folk kan lett få en hetero-stereotyp forståelse av seksuelle overgrep/trakkaseringer.

[Gjest Gjest]

Er det slik at etter 22. juli så er det først nå vi som nasjon reagerer på noe som vi ikke vil se, ettersom dette her er egentlig intet nytt annet enn den massive mediadekningen?

Jeg tror at man ikke skal se bort fra at den massive mediedekningen om hvor mange som voldtas, og hvor ubeskyttet kvinnene er på byen, at kvinnene er for fulle til å beskytte seg osv, kan virke som en reklameplakat, og bidra til at menn går ut for å finne disse ubeskyttede, forsvarsløse fulle jentene...

Altså at da trekker flere ut for å voldta, sidne de "ser i media at det er enkelt." Noe som er svært skummelt.

Og jeg tror at dette burde medier, politi og andre tenke litt mer over.

De bør begynne å slå opp forbrytere som blir tatt og at det blir rettssak og straff.

[Gjest i karrig jord]

Media er ute etter en sensasjon, se hva siteres i innlegg #6.. altså -> Voldtektsbølge i mediene, dette her er ikke kortspillet svarteper for å si det sånn. Det som er enkelt i media er at sensasjonelle nyhetssaker uten nyansering selger... og det å slå opp forbryter uten en dom kan en da ikke mene m.m. man har ordlagt seg feil.