jeg forstår ikke fin mat

[AnonymBruker]

Tenkte jeg skulle skyte inn med litt egen erfaring her; samboeren min er italiensk, og jeg kan i høyeste grad bekrefte dette med forskjellige spisevaner. Første gang jeg ble bedt på middag hos en italiensk familie holdt jeg på å få hakeslepp. Om jeg husker riktig, var vi oppe i 6 retter, inkl. dessert. Pasta, 2 forskjellige kjøttretter, ost, spekemat og brød, frukt og til slutt kake.

Nå har jeg rukket å venne meg til dette, og føler faktisk at man blir mett på en annen måte når man kan smake på flere retter uten å "fylle seg opp" på noen av dem. Samtidig setter jeg også pris på å fråtse i èn god rett, på den gode gammeldagse, norske måten Men i begynnelsen måtte jeg altså venne meg til å "tenke mat" på en annen måte. Også samboeren min har måttet venne seg til å kunne "tenke norsk" i matveien. Om jeg lager en stor pastarett, nok til at vi begge kan spise oss stappmette, lurer han ofte likevel på hva som er til "secondo", altså rett nr 2. For ham kjennes et måltid rett og slett uferdig om det består av kun èn hovedrett, selv om han begynner å venne seg til min nordiske innflytelse

Så dette har fint lite med snobberi å gjøre - det er en annen måte å forholde seg til mat på, rett og slett. Om man kommer opp i 20 mini-retter, blir saken selvfølgelig en annen- men da dreier det seg vel like mye om en "opplevelse" (kunstnerisk, smaksmessig, osv) som det å bli mett.

Forøvrig føler jeg meg også ganske klossete på fine restauranter, ja.

Hør, hør - her snakker en erfaren kvinne!

Poeng fra meg.

[Gjest Ludovie]

Tradisjonsrikmat kan være like så spennende som trøfler til 30.000kr pr.kg for å sette det på spissen.

Det er jeg helt enig i. Og det som er så fint når det gjelder mat, måter å spise på, og type måltider, er at man jo ikke skal spise bare én gang i løpet av livet, sånn at man trenger ikke velge hva som er "best". Man kan ha mange, små retter etterhverandre, man kan ha et stykke kjøtt med mange ulike typer tilbehør, man kan ha et stykke nyfisket fisk med sitron, og kanskje bare flatbrød til, man kan ha en salat, luksusmåltider med trøfler til 30.000 kr/kg, svært enkle, hverdagslige måltider, man kan ha en diger gryte midt på bordet, med bare brød og salat til, man kan ha reker og hvitvin - man trenger altså ikke velge; man kan få alt!

[Gjest BettyBoop28]

Tenkte jeg skulle skyte inn med litt egen erfaring her; samboeren min er italiensk, og jeg kan i høyeste grad bekrefte dette med forskjellige spisevaner. Første gang jeg ble bedt på middag hos en italiensk familie holdt jeg på å få hakeslepp. Om jeg husker riktig, var vi oppe i 6 retter, inkl. dessert. Pasta, 2 forskjellige kjøttretter, ost, spekemat og brød, frukt og til slutt kake.

Nå har jeg rukket å venne meg til dette, og føler faktisk at man blir mett på en annen måte når man kan smake på flere retter uten å "fylle seg opp" på noen av dem. Samtidig setter jeg også pris på å fråtse i èn god rett, på den gode gammeldagse, norske måten Men i begynnelsen måtte jeg altså venne meg til å "tenke mat" på en annen måte. Også samboeren min har måttet venne seg til å kunne "tenke norsk" i matveien. Om jeg lager en stor pastarett, nok til at vi begge kan spise oss stappmette, lurer han ofte likevel på hva som er til "secondo", altså rett nr 2. For ham kjennes et måltid rett og slett uferdig om det består av kun èn hovedrett, selv om han begynner å venne seg til min nordiske innflytelse

Så dette har fint lite med snobberi å gjøre - det er en annen måte å forholde seg til mat på, rett og slett. Om man kommer opp i 20 mini-retter, blir saken selvfølgelig en annen- men da dreier det seg vel like mye om en "opplevelse" (kunstnerisk, smaksmessig, osv) som det å bli mett.

Forøvrig føler jeg meg også ganske klossete på fine restauranter, ja.

jeg trodde italienere spiste mange store retter, men at de brukte lang tid slik at man ikke blir bråmett.

[Gjest Uglefot]

Ok,jeg innser at det jeg annså som en ikke så veldig seriøs tråd,som skulle være litt for å sette ting på spissen oppfattes som noe helt annet.

Ja,jeg gir meg med at jeg er sikkert fordomsfull og ikke tar innover meg hva dere skriver her. Mulig det er fordi jeg hadde en annen hensikt med tråden enn det den har blitt,som å sette noe på spissen og bare fjase litt som vi kaller det her.

Og jeg innrømmer mer enn gjerne at jeg har alt for lite kunnskap om saken til å fortsette diskusjonen på et helhjertet og om jeg kan få si den slik; dønn seriøst nivå.

Jeg beklager også om dere synes jeg har vært vanskelig og ikke mottagelig for ny kunnskap,men som sagt,det var for å sette ting på spissen og tulle litt.

Og til dere som lurer på hvorfor jeg startet tråden; som sagt, det var for å sette ting på spissen, gjøre litt narr av noe jeg ikke forstår, tull og fjas. Jeg tror nok ikke jeg er "kjent" (ikke at jeg tror jeg er så kjent her inne)for å være seriøs (altså,jeg lyver ikke) i diskusjoner men burde innse at det er folk som vil delta i diskusjoner med seriøsitet (om det er et ord)

Puh. Heidå

[Mermaid Blues]

Tenkte jeg skulle skyte inn litt egen erfaring her; samboeren min er italiensk, og jeg kan i høyeste grad bekrefte dette med forskjellige spisevaner. Første gang jeg ble bedt på middag hos en italiensk familie holdt jeg på å få hakeslepp. Om jeg husker riktig, var vi oppe i 6 retter, inkl. dessert. Pasta, 2 forskjellige kjøttretter, ost, spekemat og brød, frukt og til slutt kake.

Artig at du skulle nevne det, jeg bodde noen dager på et farmhouse på landsbygda i Italia tidligere i år, og der bestilte vi husets femretter for å prøve utvalget - og hei, det var mye forskjellig mat! Antipasti etterfulgt av to herlige pastaretter, hel, grillet kanin og deretter et kakeutvalg jeg fremdeles fantaserer om i svake øyeblikk. Kanskje annerledes enn hvordan vi ville servert middag i Norge, men like fullt en herlig opplevelse - å like én ting utelukker ikke en annen Og, som du sier, dette handler om forskjellige kulturer og vaner - ingenting "snobbete" med verken din eller min middagsopplevelse i disse eksemplene, vil jeg tro? (Og kan jeg bare si: HELDIGGRIS!! Jeg elsker italiensk mat!! )

Ok,jeg innser at det jeg annså som en ikke så veldig seriøs tråd,som skulle være litt for å sette ting på spissen oppfattes som noe helt annet.

Ja,jeg gir meg med at jeg er sikkert fordomsfull og ikke tar innover meg hva dere skriver her. Mulig det er fordi jeg hadde en annen hensikt med tråden enn det den har blitt,som å sette noe på spissen og bare fjase litt som vi kaller det her.

Og jeg innrømmer mer enn gjerne at jeg har alt for lite kunnskap om saken til å fortsette diskusjonen på et helhjertet og om jeg kan få si den slik; dønn seriøst nivå.

Jeg beklager også om dere synes jeg har vært vanskelig og ikke mottagelig for ny kunnskap,men som sagt,det var for å sette ting på spissen og tulle litt.

Og til dere som lurer på hvorfor jeg startet tråden; som sagt, det var for å sette ting på spissen, gjøre litt narr av noe jeg ikke forstår, tull og fjas. Jeg tror nok ikke jeg er "kjent" (ikke at jeg tror jeg er så kjent her inne)for å være seriøs (altså,jeg lyver ikke) i diskusjoner men burde innse at det er folk som vil delta i diskusjoner med seriøsitet (om det er et ord)

Puh. Heidå

Tror ingen er ute etter å "ta" verken deg eller dine synspunkter, men jeg skjønner at folk engasjerer seg i tråden Det blir som om man skulle sagt til meg at man ikke skjønner vitsen med andre typer teater enn musicals, feks - jeg fyker fort opp og beskytter mine ideer som entusiast i emnet.

Til tross for at tråden tok en annen vending enn hva du kanskje først mente med den, synes jeg den er veldig interessant - jeg koser meg med å følge den og lærer nye ting fra flere hold. Er, som nevnt tidligere, over middels interessert i mat som kunstart, og synes ikke nødvendigvis at en idé trenger å utelukke en annen. Jeg tror generelt at vide horisonter er stilig, og at man utvikler seg som kulturelt vesen ved å utforske ting som kanskje er utenfor komfortsonen, enten det gjelder mat, dans, musikk, teater, literatur, film, foto, billedkunst - hva det nå enn måtte være. Det eneste jeg føler meg ganske trygg på er at man kan ikke vite hva man liker og ikke før man har prøvd - sett, hørt, smakt, opplevd.

Likte som sagt denne tråden, håper den ikke dør ut.

[AnonymBruker]

Ok,jeg innser at det jeg annså som en ikke så veldig seriøs tråd,som skulle være litt for å sette ting på spissen oppfattes som noe helt annet.

Ja,jeg gir meg med at jeg er sikkert fordomsfull og ikke tar innover meg hva dere skriver her. Mulig det er fordi jeg hadde en annen hensikt med tråden enn det den har blitt,som å sette noe på spissen og bare fjase litt som vi kaller det her.

Og jeg innrømmer mer enn gjerne at jeg har alt for lite kunnskap om saken til å fortsette diskusjonen på et helhjertet og om jeg kan få si den slik; dønn seriøst nivå.

Jeg beklager også om dere synes jeg har vært vanskelig og ikke mottagelig for ny kunnskap,men som sagt,det var for å sette ting på spissen og tulle litt.

Og til dere som lurer på hvorfor jeg startet tråden; som sagt, det var for å sette ting på spissen, gjøre litt narr av noe jeg ikke forstår, tull og fjas. Jeg tror nok ikke jeg er "kjent" (ikke at jeg tror jeg er så kjent her inne)for å være seriøs (altså,jeg lyver ikke) i diskusjoner men burde innse at det er folk som vil delta i diskusjoner med seriøsitet (om det er et ord)

Puh. Heidå

Men da du skjønte at du var den som ble gjort narr av pga håpløse synspunkter ga du deg?

KG er et diskusjonsforum, ikke et konistensløst kosemoseforum.

[Gjest Uglefot]

Men da du skjønte at du var den som ble gjort narr av pga håpløse synspunkter ga du deg?

KG er et diskusjonsforum, ikke et konistensløst kosemoseforum.

hehe,nei,å bli gjort narr av opplever jeg ofte så det er jeg vant til.

Jeg prøver engang til; Jeg startet tråden som en slags fjaseting, for å overdrive, gjøre narr av. Jeg ser at jeg skulle ha lagt den i snikksnakk.

Noen synes temaet var interesant så da overlater jeg diskusjonen videre til de som faktisk har noe å bidra med noe jeg ikke har

Så stopper vi "kjeklingen" her, jeg har lagt meg flat,så kan de som vil fortsette diskusjonen

[AnonymBruker]

Herregud.

Så da forventet du at alle skulle være enig med deg og fnise hånlig av snobbene? Og når du ikke får den forventede støtten trekker du deg?

Forresten synes jeg det er synd. Du har fått mange gode tips og råd her, og om du hadde vært bittelitt åpen for nye erfaringer kunne du fått noe ut av dette utover å furte over at folk er så "seriøse".

I alle fall synes jeg du skulle slutte å kalle deg matinteresert, for det er du så sannelig ikke.

[Uglen]

jeg trodde italienere spiste mange store retter, men at de brukte lang tid slik at man ikke blir bråmett.

Kommer an på hvordan du definerer en stor rett, egentlig.

Det er vanlig (i alle fall i "min" familie, men dette varierer jo like mye som i norske familier) å begynne med pasta, 80- 100 gram per person før koking. En god skål, m.a.o, men ikke nok til å gjøre et voksent menneske ordentlig mett. Deretter kjøtt eller fisk, som oftest med lite/enkelt tilbehør. Og så videre.

Så det er for så vidt rett som du sier, det dreier seg ikke om småretter a.la tapas, men "ordentlige" porsjoner. Og ja, om man har mulighet bruker man lang tid ved bordet.

Ja,jeg gir meg med at jeg er sikkert fordomsfull og ikke tar innover meg hva dere skriver her. Mulig det er fordi jeg hadde en annen hensikt med tråden enn det den har blitt,som å sette noe på spissen og bare fjase litt som vi kaller det her.

(...)

Jeg beklager også om dere synes jeg har vært vanskelig og ikke mottagelig for ny kunnskap,men som sagt,det var for å sette ting på spissen og tulle litt.

Det er ingen som er ute etter å ta deg - jeg mente ikke å være belærende, jeg oppfattet tråden som oppriktig nyskjerrighet, om enn i en spøkefull tone

Og, som du sier, dette handler om forskjellige kulturer og vaner - ingenting "snobbete" med verken din eller min middagsopplevelse i disse eksemplene, vil jeg tro?

Nettopp! Håper også at denne tråden forsetter, selv om jeg ærlig må innrømme at jeg er mye flinkere til å innta mat enn til å lage den... både norsk og italiensk!

Endret 4. november 2011 av Uglen

[Gjest Uglefot]

Det er ingen som er ute etter å ta deg - jeg mente ikke å være belærende, jeg oppfattet tråden som oppriktig nyskjerrighet, om enn i en spøkefull tone

Nå skulle jeg egentlig pelle meg ut men må bare svare på denne slik at du vet jeg har lest det

Nei, jeg vet ingen er ute etter å ta meg,men det ble litt for seriøst etter min viten og det virker som om noen tror jeg er enormt fornærmet og furten,noe jeg altså ikke er. Men jeg skjønner når jeg har feilet totalt med noe, og da er det vel bedre at jeg overlater tråden til de som har kunnskap.

NÅ,lister jeg meg ut

edit; det jeg egentlig skulle si var at jeg ikke oppfattet deg som belærende i det hele tatt

Endret 4. november 2011 av Uglefot

[AnonymBruker]

KG er et diskusjonsforum, ikke et konistensløst kosemoseforum.

Nei, kosemose er det definitivt ikke, det er mest folk som prøver å drite ut andre og være mest mulig slemme. Man får ingenting for det når man vil folk vel...

[Lutetium 71]

Artig at du skulle nevne det, jeg bodde noen dager på et farmhouse på landsbygda i Italia tidligere i år, og der bestilte vi husets femretter for å prøve utvalget - og hei, det var mye forskjellig mat! Antipasti etterfulgt av to herlige pastaretter,

Praktisk! Antipasta + pasta skulle jo bli null?

Akkurat som i kvantefysikken..

[Zzyzx]

Praktisk! Antipasta + pasta skulle jo bli null?

Akkurat som i kvantefysikken..

Antipasti betyr egentlig bare noe så enkelt som forrett, og har ikke nødvendigvis noe som helst med pasta å gjøre.

[AnonymBruker]

Pompøst å smake på flere, mindre retter i stedet for en stor...?

Er det pompøst å ikke bruke det samme klesplagget hele tiden også? Jeg har jo en favorittgenser, som jeg gjerne bruker så mye som mulig. Men det er gøy å bruke noe annet også. Eller gøy å prøve ulike kombinasjoner.

[Lutetium 71]

Antipasti betyr egentlig bare noe så enkelt som forrett, og har ikke nødvendigvis noe som helst med pasta å gjøre.

Fokk.