jeg forstår ikke fin mat

[Tabris]

Det er nok en vanesak. Det blir som å klage på klassisk musikk fordi man ønsker å danse.

[Gjest Blondie65]

Litt off ttopic, men hvilke kanalpakke og hos hvilken leverandør er det man får BBC lifestyle?

Canal Digital grunnpakken - f.eks.

[AnonymBruker]

Men, jeg vil ha masse av det som er godt! Ikke bare en fingerbøl Og det er ikke i første omgang for å bli mett men fordi jeg gjerne vil ha mer mer meeeer av det som er godt.

urk, føler meg så lite dannet..

Men det er jo ikke bare én ting som er godt. Det er mange forskjellige ting som er godt. Skikkelige restauranter kan lage mye forskjellig godt. De vil derfor gjerne la deg smake litt av alt. Og det er vel ikke noe poeng sånn egentlig i å spise til man blir dårlig, bare fordi det er godt?

Dessuten er det er gyllent prinsipp i all menysammensetning at du skal få så mye av en rett at du fremdeles har lyst på mer når du har spist opp. Og så får du noe helt annet som du også får lyst på mer av. Osv osv. Til du tilslutt eksploderer av en stadig stigende kurve av matlyst.

Når man spiser feks suppe eller gryte, opplever man ofte at de første skjeene smaker godt, men så blir man lei etter en stund, fordi det bare blir "mer av det samme". Det er derfor man gjerne har litt garnityr oppi en suppe, eller litt brød til. ELLER man har suppen til forrett, spiser bare én porsjon, og så har noe helt annet til hovedrett.

Måten du tenker på mht mer at det samme når noe er godt, er dessuten en typisk norsk måte å servere middag på. Dvs typisk kjøtt, poteter og to (eller flere) grønnsakstilbehør, alt på én tallerken, og man serverer seg to ganger (minst).

I feks det franske eller italienske kjøkken deler man opp måltidet mye mer, og har en enkel forrett (en salat, en suppe, litt spekeskinke eller pâté), en hovedrett (en biff og noen bønner feks), litt ost og brød, og så dessert. Dette systemet er vanlig til hverdags hjemme hos vanlige folk, det er ikke bare restaurantmåltider som legges opp sånn. Og tanken er at små porsjoner av forskjellige ting er bedre enn store og flere porsjoner av én ting. Man spiser ikke mindre, forsåvidt, og man spiser ikke nødvendigvis hverken flere eller færre ting enn i en typisk norsk alt-i-ett middag, man spiser bare ting mer hver for seg.

[AnonymBruker]

Men det er jo ikke bare én ting som er godt. Det er mange forskjellige ting som er godt. Skikkelige restauranter kan lage mye forskjellig godt. De vil derfor gjerne la deg smake litt av alt. Og det er vel ikke noe poeng sånn egentlig i å spise til man blir dårlig, bare fordi det er godt?

Dessuten er det er gyllent prinsipp i all menysammensetning at du skal få så mye av en rett at du fremdeles har lyst på mer når du har spist opp. Og så får du noe helt annet som du også får lyst på mer av. Osv osv. Til du tilslutt eksploderer av en stadig stigende kurve av matlyst.

Når man spiser feks suppe eller gryte, opplever man ofte at de første skjeene smaker godt, men så blir man lei etter en stund, fordi det bare blir "mer av det samme". Det er derfor man gjerne har litt garnityr oppi en suppe, eller litt brød til. ELLER man har suppen til forrett, spiser bare én porsjon, og så har noe helt annet til hovedrett.

Måten du tenker på mht mer at det samme når noe er godt, er dessuten en typisk norsk måte å servere middag på. Dvs typisk kjøtt, poteter og to (eller flere) grønnsakstilbehør, alt på én tallerken, og man serverer seg to ganger (minst).

I feks det franske eller italienske kjøkken deler man opp måltidet mye mer, og har en enkel forrett (en salat, en suppe, litt spekeskinke eller pâté), en hovedrett (en biff og noen bønner feks), litt ost og brød, og så dessert. Dette systemet er vanlig til hverdags hjemme hos vanlige folk, det er ikke bare restaurantmåltider som legges opp sånn. Og tanken er at små porsjoner av forskjellige ting er bedre enn store og flere porsjoner av én ting. Man spiser ikke mindre, forsåvidt, og man spiser ikke nødvendigvis hverken flere eller færre ting enn i en typisk norsk alt-i-ett middag, man spiser bare ting mer hver for seg.

At du orker. Det er som å kaste perler for svin

[Mermaid Blues]

Uff, jeg skjønner heller ikke fin mat... Jeg blir bare ille til mote på "fin" restaurant. Føler at kelnerne tenker "DEN vinen til den maten??", "DEN forretten til den hovedretten??" osv. Og jeg liker stort sett ingenting av det som er fint. Gåselever fra pint, tvangsfora gås, blåskjell, hummer og annen sjømat jeg ikke liker, små porsjoner, ti retter der jeg kanskje liker tre... Jeg går mye heller på Egon enn på Ekebergrestauranten.

Må bare få lov å korrigere deg der, dette er en temmelig uriktig oppfatning. Google "fois gras" og "ethical" så får du opp mange artikler som motsier den påstanden. Det er svært lite hensiktsmessig for bønder å mishandle dyra, siden dette setter avsmak på råvarene, samt at seriøse restaurantører som regel ikke vil forhandle med produsenter som driver uetisk. Man kan fint selv undersøke hvilke leverandører restauranten benytter før man bestiller bord, dersom man vil sikre at maten ikke har en bitter bismak av uetisk produksjon.

Egon får kyllingproduktene sine fra Prior, via Asko, og der offentliggjorde Mattilsynet nylig nok en rapport om dyremishandling. Hvis aversjonen din mot fine dining er av dyrevernshensyn, er dette kanskje interessant å vite?

Hvis du ikke vet hvilken vin du vil ha, er det ikke flaut å spørre kelneren om en anbefaling - de er godt trent i dette, og er på jobb utelukkende for å sørge for at gjestene har et behagelig besøk Jeg er over middels interessert i mat, men jeg kjenner også mine begrensninger når det kommer til vin, og lar gjerne noen med mer kunnskap ta avgjørelsen for meg, fremfor å ende opp med en vin som ikke passer til maten.

[Gjest Uglefot]

Men det er jo ikke bare én ting som er godt. Det er mange forskjellige ting som er godt. Skikkelige restauranter kan lage mye forskjellig godt. De vil derfor gjerne la deg smake litt av alt. Og det er vel ikke noe poeng sånn egentlig i å spise til man blir dårlig, bare fordi det er godt?

Dessuten er det er gyllent prinsipp i all menysammensetning at du skal få så mye av en rett at du fremdeles har lyst på mer når du har spist opp. Og så får du noe helt annet som du også får lyst på mer av. Osv osv. Til du tilslutt eksploderer av en stadig stigende kurve av matlyst.

Når man spiser feks suppe eller gryte, opplever man ofte at de første skjeene smaker godt, men så blir man lei etter en stund, fordi det bare blir "mer av det samme". Det er derfor man gjerne har litt garnityr oppi en suppe, eller litt brød til. ELLER man har suppen til forrett, spiser bare én porsjon, og så har noe helt annet til hovedrett.

Måten du tenker på mht mer at det samme når noe er godt, er dessuten en typisk norsk måte å servere middag på. Dvs typisk kjøtt, poteter og to (eller flere) grønnsakstilbehør, alt på én tallerken, og man serverer seg to ganger (minst).

I feks det franske eller italienske kjøkken deler man opp måltidet mye mer, og har en enkel forrett (en salat, en suppe, litt spekeskinke eller pâté), en hovedrett (en biff og noen bønner feks), litt ost og brød, og så dessert. Dette systemet er vanlig til hverdags hjemme hos vanlige folk, det er ikke bare restaurantmåltider som legges opp sånn. Og tanken er at små porsjoner av forskjellige ting er bedre enn store og flere porsjoner av én ting. Man spiser ikke mindre, forsåvidt, og man spiser ikke nødvendigvis hverken flere eller færre ting enn i en typisk norsk alt-i-ett middag, man spiser bare ting mer hver for seg.

Ja, jeg er nok typisk norsk og tradisjonell. Men er det noe galt? Du får det til å virke som en litt kjip ting.

Og jeg er ikke imot å få en forrett og en dessert. Det jeg ikke forstår meg på er disse små porsjonene som jeg beskriver i første innlegget mitt. Joda, jeg skjønner at siden man skal ha i seg 20retters så skal det være små porsjoner men jeg synes det er pompøst. Mulig jeg ser for mye på mat som bensin til tross for at jeg synes det er gøy å lage fra bunnen av. Og jeg synes det er utrolig koslig å sitte samlet med mange og nyte et langt og godt måltid.

Men jeg skjønner ikke helt styret med å gå på en fantastisk flott restaurant for å spise bittesmå porsjoner av mat.

Men selvfølgelig, hver sin smak

[AnonymBruker]

Ja, jeg er nok typisk norsk og tradisjonell. Men er det noe galt? Du får det til å virke som en litt kjip ting.

Nei, det er faktisk helt omvendt, ser du ikke det?

Du sier du ikke "forstår fin mat". Jeg (og flere andre her) forsøker å forklare konseptet, blant annet de små porsjonene, konseptet med flere retter (som altså ikke bare er en restaurantgreie i andre land), og perfeksjonsnivået som er høyt i topprestauranter som på mange andre felt (kunst, musikk, idrett... ).

Men hva svarer du? Det er "pompøst". Det er altså ikke mangel på forståelse som er problemet ditt, men forakt for denne måten å spise på, som du rett og slett ser ned på og bare avviser. Kanskje fordi du tror at de som liker sånt ser ned på de som ikke liker sånt, feks deg?

[AnonymBruker]

Greia er jo ikke at man får en bitteliten mengde mat til sammen - da er det kjipt. Man får jo mange små porsjoner med forskjellige smaker, satt sammen på en måte som gjør at rettene framhever hverandre, og tilsammen blir man mett. Hvis det er greit å sitte mange timer ved bordet med 2-3 retter, er det vel ikke noe verre eller mer pompøst å sitte like mange timer med mange retter? Og det er ikke bare i luksusrestauranter det er kultur for å sette sammen måltidet av småretter, f eks i Kina og Midtøsten er det så og si hverdagskost.

[Gjest Uglefot]

Nei, det er faktisk helt omvendt, ser du ikke det?

Du sier du ikke "forstår fin mat". Jeg (og flere andre her) forsøker å forklare konseptet, blant annet de små porsjonene, konseptet med flere retter (som altså ikke bare er en restaurantgreie i andre land), og perfeksjonsnivået som er høyt i topprestauranter som på mange andre felt (kunst, musikk, idrett... ).

Men hva svarer du? Det er "pompøst". Det er altså ikke mangel på forståelse som er problemet ditt, men forakt for denne måten å spise på, som du rett og slett ser ned på og bare avviser. Kanskje fordi du tror at de som liker sånt ser ned på de som ikke liker sånt, feks deg?

Forakt var vel litt hardt å ta i Jeg ser ikke ned på folk som spiser "slik" mat. Du virker utrolig støtt over det jeg sier i denne debatten. jeg startet med et lite tulle innlegg fordi jeg så et program på tv'n som fikk meg til å tenke at jeg synes akkurat det konseptet er litt pompøst, i mine øyne.

Og jeg tar det ikke personlig. Jeg synes det er litt gøy at folk tar det så alvorlig som det virker som du gjør. Slapp av, det er jo i bunn og grunn bare mat (regner med å få masse refs her for den) MÅ jeg endre mening bare fordi du føler du har gode argumenter? Jeg ser hva du skriver og jeg skjønner folk har ulike formeninger om dette, og det er jo helt greit? Eller?

[Lykkelitenen]

Ser mye på matprogrammer på tv. Det jeg ikke forstår er at det jeg vil kalle fin mat ofte preges av minimalisme. "Her ved kysten av Monte Carlo skal vi nå få nyte en vidunderlig middag bestående av en bitteliten potet, et stykke fint kjøtt på størrelse med en appelsinbåt, pyntet med et strå og tre dråper saus"

Jeg skjønner at slike måltid som oftest består av flere retter men de er jo bittesmå alle sammen.

Blir jo ikke mett av slikt. Om noe er godt så dyng på sier jeg! Er det liksom ikke fint å nyte et digert måltid?

Jeg tenkte slik før, helt til jeg begynte å studere mat og helse og vi måtte lage ørten retter som alle skal smake på. Da tar man små biter av hver rett, smaker, analyserer og bruker lang tid. Resultatet? Man blir stappmett! Jeg kan love deg at du blir mett med flere små porsjoner, men du får også bedre tid til å nyte maten, nyte selskapet, la inntrykk og smaksopplevelser synke. Nå velger jeg glatt flere små retter enn en eller få store når jeg skal kose meg

(Og suprise suprise, man må ikke ha fancy mat som krever timesvis på kjøkkenet, selv tradisjonsrik mat kan bli en ny opplevelse med mindre porsjoner, flere retter og god tid)

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg elsker å spise flere små retter når jeg er på restaurant, man får alltid ett eller annet man ikke har smakt på før. Det er som å dra på oppdagelsesferd i en ny by, man finner alltid nye skatter, og det er kjempespennende!

[AnonymBruker]

Forakt var vel litt hardt å ta i Jeg ser ikke ned på folk som spiser "slik" mat. Du virker utrolig støtt over det jeg sier i denne debatten. jeg startet med et lite tulle innlegg fordi jeg så et program på tv'n som fikk meg til å tenke at jeg synes akkurat det konseptet er litt pompøst, i mine øyne.

Og jeg tar det ikke personlig. Jeg synes det er litt gøy at folk tar det så alvorlig som det virker som du gjør. Slapp av, det er jo i bunn og grunn bare mat (regner med å få masse refs her for den) MÅ jeg endre mening bare fordi du føler du har gode argumenter? Jeg ser hva du skriver og jeg skjønner folk har ulike formeninger om dette, og det er jo helt greit? Eller?

Du må ikke endre mening, nei. Men når du lager en tråd på et diskusjonsforum regner jeg med at du vil diskutere en problemstilling? Er vel ikke min feil at du tar opp en sak du ikke har tenkt gjennom og der du ikke har argumenter for å underbygge standpunktet ditt.

Men du kan jo i det minste innrømme at det ikke dreier seg om manglende forståelse, slik du sier i tittelen, men om verdidommer, evt fordommer.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg skjønner litt av det du tenker på tror jeg og kan til dels være enig. Men på tv så handler det jo om at det skal se lekkert ut, ikke at det skal dynges på i store mengder.

Men når det gjelder mange og små retter: Jo, man blir faktisk mett av det. Da snakker man 7 retter eller mer.

Jeg er vanligvis sulten som en ulv og kan spise mer enn de fleste om jeg ikke passer meg. Når de andre er ferdige med å spise vil jeg gjerne spise enda mer. Men med mange små retter der det er en liten pause mellom hver rett så skjer det noe med meg. Man spiser så sakte at hjernen rekker å registrere at man får mat og vel så det, så da blir man mett på mindre mat enn om man hiver innpå.

spiste niretters engang. ble ikke mett. var ikke alle rettene som var gode. kjipt å få en liten rett som er knallgod og som man vilø ha mer av men nei. Bare en smaksprøve der i gården. Så kommer kanskje neste rett, og den var ikke like god..

[Gjest Uglefot]

Du må ikke endre mening, nei. Men når du lager en tråd på et diskusjonsforum regner jeg med at du vil diskutere en problemstilling? Er vel ikke min feil at du tar opp en sak du ikke har tenkt gjennom og der du ikke har argumenter for å underbygge standpunktet ditt.

Men du kan jo i det minste innrømme at det ikke dreier seg om manglende forståelse, slik du sier i tittelen, men om verdidommer, evt fordommer.

Er det virkelig fordommer når man mener noe annet?

Beklager om jeg støter deg nå men jeg tror du tar dette litt mer seriøst enn meg

Det jeg derimot innrømmer er at jeg skulle ha startet denne på snikk-snakk

[Gjest Uglefot]

Jeg tenkte slik før, helt til jeg begynte å studere mat og helse og vi måtte lage ørten retter som alle skal smake på. Da tar man små biter av hver rett, smaker, analyserer og bruker lang tid. Resultatet? Man blir stappmett! Jeg kan love deg at du blir mett med flere små porsjoner, men du får også bedre tid til å nyte maten, nyte selskapet, la inntrykk og smaksopplevelser synke. Nå velger jeg glatt flere små retter enn en eller få store når jeg skal kose meg

(Og suprise suprise, man må ikke ha fancy mat som krever timesvis på kjøkkenet, selv tradisjonsrik mat kan bli en ny opplevelse med mindre porsjoner, flere retter og god tid)

Veldig enig i det jeg uthevet her

Tradisjonsrikmat kan være like så spennende som trøfler til 30.000kr pr.kg for å sette det på spissen.

[Tabris]

Jeg får og litt inntrykk av at du er litt dømmende her, Uglefot. Du sier du ikke forstår hvorfor man serverer flere små retter, i stedet for en eller to større. Vi forklarer deg tanken bak, og du fortsetter å si at du ikke forstår og at du anser det som "pompøst". Når du i tillegg trekker frem "trøfler til 30 000", så lurer jeg om du virkelig har lest det som vi har skrevet om dette?

Du trenger ikke være enig i den forstand at du selv må ha lyst til å spise femretter, men jeg forstår ikke hvorfor du fortsatt kaller det pompøst når du har fått flere forklaringer på hvorfor man serverer mat slik?

[Gjest Jytte]

Jeg er ofte på gourmetrestauranter når jeg er ute med jobben. Og ja, det er veldig mange som ikke blir mette av maten. Har mange ganger opplevd at menn har klagd over for lite mat og flere ganger har de måttet gå innom og kjøpe seg en pølse el etterpå ..

Man bør ikke gå på gourmetrestaurant når man er skrubbsulten ...

[Uglen]

Tenkte jeg skulle skyte inn litt egen erfaring her; samboeren min er italiensk, og jeg kan i høyeste grad bekrefte dette med forskjellige spisevaner. Første gang jeg ble bedt på middag hos en italiensk familie holdt jeg på å få hakeslepp. Om jeg husker riktig, var vi oppe i 6 retter, inkl. dessert. Pasta, 2 forskjellige kjøttretter, ost, spekemat og brød, frukt og til slutt kake.

Nå har jeg rukket å venne meg til dette, og føler faktisk at man blir mett på en annen måte når man kan smake på flere retter uten å "fylle seg opp" på noen av dem. Samtidig setter jeg også pris på å fråtse i èn god rett, på den gode gammeldagse, norske måten Men i begynnelsen måtte jeg altså venne meg til å "tenke mat" på en annen måte. Også samboeren min har måttet venne seg til å kunne "tenke norsk" i matveien. Om jeg lager en stor pastarett, nok til at vi begge kan spise oss stappmette, lurer han ofte likevel på hva som er til "secondo", altså rett nr 2. For ham kjennes et måltid rett og slett uferdig om det består av kun èn hovedrett, selv om han begynner å venne seg til min nordiske innflytelse

Så dette har fint lite med snobberi å gjøre - det er en annen måte å forholde seg til mat på, rett og slett. Om man kommer opp i 20 mini-retter, blir saken selvfølgelig en annen- men da dreier det seg vel like mye om en "opplevelse" (kunstnerisk, smaksmessig, osv) som det å bli mett.

Forøvrig føler jeg meg også ganske klossete på fine restauranter, ja.

Endret 4. november 2011 av Uglen

[AnonymBruker]

Veldig enig i det jeg uthevet her

Tradisjonsrikmat kan være like så spennende som trøfler til 30.000kr pr.kg for å sette det på spissen.

-og hva faen er "tradisjonsmat"?

Du sammenlikner med trøfler, det blir jo som å sammenlikne asiatisk mat med pepper

Jeg tror rett og slett at du har bestemt deg for at noe annet enn en stappfull tallerken med tradisjonsmat er jålete og pompøst.

Du beviser gjennom hele denne diskusjonen at du rett og slett er forutintat og ikke ønsker å høre på de forklaringene som gis om hvorfor man foretrekker mange små rette kontra en stor i et måltid.

Jeg tror du trenger å utvide horisonten, Uglefot

Mvh en annen AB

[Strenge Frk.Gerd]

Poenget med de små rettene og flere porsjoner er vel at man skal få en helhetlig smaksopplevelse av flere retter?

Rettene er vel satt sammen slik, regner jeg med