Kjedelig situasjon

[AnonymBruker]

For noen dager siden var jeg ute for en situasjon som gjorde meg både irritert og frustrert, så gjorde jeg det jeg nesten aldri gjør og sa nei.

Jeg og noen fra klassen var på et slags kurs i Oslo, vi går på høyskole og bor litt spredt, så vi kom oss til Oslo på ulike måter og til ulike tider. Jeg og ei til kom kvelden før en av de andre vi skulle dele hotellrom med. Hun siste skulle komme tidlig på morgenen etter. Vi hørte ikke noe spesielt fra henne, så vi antok at hun ville finne veien til hotellet selv. Jeg gjorde det ganske klart til hun andre som var der, at jeg ikke begynte noen hente-aksjon tidlig på morgenen etter (vi skulle tidlig på kurs), men at om det ble nødvendig kunne vi møte henne på veien til kurset.

Ikke uventet begynte telefonen å ringe i halv syvtiden, da var det hun siste som var kommet frem, og først da fant hun ut at hun ikke var det minste kjent i Oslo, ikke turte å ta taxi og ikke turte å gå alene. Hun ville komme på hotellet, og at vi skulle komme og møte henne der hun var for så å gå sammen med henne til hotellet igjen. Jeg sto på det jeg sa kvelden før, at vi kunne møte henne på vei til kurset. Maset fortsatte, spesielt fra hun som allerede var på plass - hun er ei nikkedukke uten like. Jeg gikk på badet, og mens jeg står der naken og på tur til å gå inn begynner hun å banke på og mase på at vi skal gå og møte hun tredje. Jeg bare ignorerte det, og dusjet. Når jeg så kommer ut igjen, står hun der helt på tuppa og mener vi må gå med en gang. Da blir jeg skikkelig irritert, og forklarer ganske tydelig at dette går ikke. Tredje person kan sette seg på en kafe eller noe og vente, så skal vi komme når vi er klare, mener jeg. Jeg syntes det var frekt og for dumt å komme på denne måten og mene at vi skal hive alt vi holder på med, bare fordi hun ikke kan planlegge. Det var ikke for å være vanskelig jeg ikke ville hente henne, men når hun viste i over et døgn på forhånd når hun kom, kan hun ikke begynne å mase halv syv en morgen?? Jeg skjønner at hun ikke vil gå alene i Oslo, men da måtte hun enten si fra på forhånd eller finne seg i å vente?

Etter dette ble det såklart dårlig stemning, og jeg var liksom den store stygge ulven som ikke kom. Jeg var den eneste som er kjent i Oslo.

Jeg høres sikkert ut som en fjortiss ut fra dette, men jeg sier aldri nei og denne gangen følte jeg at det var greit å sette foten ned.

[Gjest padawan]

tredjemann viste jo helt klart at hun ikke var kjet i Oslo så det burde hun ha avtale med dere dagen i forveien.

[Gjest gjest]

Dramaqueen

[Gjest Apophis]

Eg hadde gjort det samme som deg

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at hun ikke vil gå alene i Oslo, men da måtte hun enten si fra på forhånd eller finne seg i å vente?

Enig. Man avtaler slikt på forhånd, særlig hvis det er ugunstige tidspunkt og/eller omvei/unødvendig gange. Jeg avtaler alltid med mine venninner på forhånd hvorvidt vi henter hverandre på ukjente byers togstasjoner, og hvis ikke så sier vi hvilket bussnummer som er riktig og hvor den går fra. Jeg har hatt besøk av angstfylte venninner der jeg har forklart hele bussprosessen ifht. klippekort og gå på bak/foran samt ekstremt detaljert høyre/venstre/gå over veien, noe som gjør at de har turt å komme seg frem selv. Men de som vet at de er såpass usikre må jo spørre på forhånd, ikke ringe klokken halv syv og si de trenger hjelp.

[Gjesten]

Jeg synes sånt må avtales på forhånd, men jeg får også inntrykk av at du i grunnen var forberedt på at hun kom til å spørre, og da lurer jeg litt på om du kanskje gjorde situasjonen litt vanskeligere enn den trengte å være? Hvis du visste at venninnen din ikke var kjent og sannsynligvis ikke ville finne frem på egenhånd, kunne du ikke da sagt fra til henne på forhånd at du ikke kom til å gidde å møte henne?