Det blei ikkje gjort intervjurunde etter intern utlysning av 100 % fast stilling - med fleire søkarar

[Maybelline]

Eg har sidan sommaren 2007 jobba på ei sjukeheimsavdeling, der eg fortsatt jobbar endå. Eg var ferdig utdanna sjukepleiar i vår. Min sjef har lenge oppmuntra meg til å søke på ei 100 % fast ledig sjukepleiarstilling på denne avdelinga, og når eg endeleg søkte, måtte stillinga utlysast internt. Dette er ok, sidan det er formelt korrekt. Men det enda med at to andre utanom meg, søkte på denne stillinga også (sjukepleiarar som jobbar på andre avdelingar på samme sjukeheim). Og i går kunne den eine av søkarane fortelle at ho hadde fått jobben, ei som har jobba i nærmare 20 år på natt og "berre vil ha ei forandring" ved å skifte til turnus med dag/kveld. Dette kom som eit slag i trynet på meg, då eg verken har fått innkalling til intervju, eller fått noko beskjed om at ho har fått jobben i det heile tatt. Eg forstår at ansiennitet spelar ei stor rolle - men mitt spørsmål er: Er dette i det heile teke lov? Å ansette nokon i ei stilling med fleire søkarar, utan å gjennomføre intervju eingong? Er det nokon som har erfaring med dette? Eg vil berre briefe meg litt her, før eg tek kontakt med Sykepleierforbundet.

[AnonymBruker]

De må vel ikke kalle inn alle søkerne på intervju, men hvis det virkelig var bare 3 stk som søkte og de bare innkalte de to andre, så er det jo litt rart.

[Maybelline]

De må vel ikke kalle inn alle søkerne på intervju, men hvis det virkelig var bare 3 stk som søkte og de bare innkalte de to andre, så er det jo litt rart.

Det har ikkje blitt gjennomført intervju med dei to andre søkarane - ho eg snakka om har fått jobben utan intervju. Leiinga kjenner ho godt frå før, og har truleg berre gitt ho jobben fordi ho er den som har lengst ansiennitet. Det er nettopp dette eg lurer på om er lov. Dessutan har min sjef sagt at ho anbefalte/innstilte meg til denne stillinga, ovanfor sjefssjukepleiar på huset som styrer tilsettingsprosessane.

Endret 31. oktober 2011 av Maybelline

[AnonymBruker]

1. det er lov å ansette uten å ha intervjurunde, det er også lov å ikke innkalle alle søkere til intervju

2. du skriver ikke om du er fast ansatt, eller hvilken stillingsprosent du og hun som fikk jobben har pr i dag, men fast ansatte har fortrinnsrett på økt stilling når noe blir ledig, så dersom hun som ble ansatt ikke jobber 100% har hun fortrinnsrett i hht til arbeidsmiljøloven. Dersom hun jobber 100% natt og ønsker å endre dette gjelder ikke den fortrinnsretten, men det er likevel vanlig praksis (i alle fall i helsevesenet) å la ansatte med lang ansiennitet gå fra natt til dag når de ønsker dette ved ledig stilling, og la ansiennitet få fortrinnsrett ved flere til samme stilling. Grunnen til at hun ønsket å bytte stilling er irrelevant, enten det er forandring, nye utfordringer eller hva det måtte være.

Forstår at du er lei deg for ikke å ha fått jobben, men her har du nok ikke så mye å "gå etter" i sømmene. Jeg har jobbet 15 år som sykepleier, og vet at det ofte er kamp om stillinger, i alle fall de som er faste eller har høye prosenter som 80-100%. Du må gjerne ta kontakt med sykepleieforbundet, men det er minimalt de kan hjelpe deg med så lenge utlysningen av stillingen er gjort korrekt, og ansettelse ikke strider mot AML. Må ellers legge til at jeg syns det virker noe underlig og arrogant at du som nyutdannet blir snurt av å bli forbigått i en ansettelse av en med 20 års arbeidserfaring, og attpåtil fra samme arbeidsplass.

[Glitnir]

Det er helt greit å ikke ta intervjuer i dette tilfellet - det er jo en intern utlysning, og de kjenner selvsagt til dere alle tre. At man av (sannsynligvis) personalpolitiske årsaker lar den som har lengst ansiennitet og ønsker å skifte fra natt til dag få fortrinn her er helt greit, og ikke noe fagforeningen kan gjøre noe med. Kan du bevise at hun har fått stillingen av usaklige grunner, eller noen av dere andre er diskriminert, altså ikke har fått stillingen for eksempel på grunn av religion eller seksuell legning, er det nå en ting. Har du ikke noe sånt å komme med bør du nok la denne ballen ligge.

[SmallTalk]

Jeg sier meg enig med Glitnir her. For min del så høres det ut som om arbeidsplassen din har sitt på det tørre, og jeg vil tippe at scenarioet er det Glitnir skisserer.

[Maybelline]

1. det er lov å ansette uten å ha intervjurunde, det er også lov å ikke innkalle alle søkere til intervju

2. du skriver ikke om du er fast ansatt, eller hvilken stillingsprosent du og hun som fikk jobben har pr i dag, men fast ansatte har fortrinnsrett på økt stilling når noe blir ledig, så dersom hun som ble ansatt ikke jobber 100% har hun fortrinnsrett i hht til arbeidsmiljøloven. Dersom hun jobber 100% natt og ønsker å endre dette gjelder ikke den fortrinnsretten, men det er likevel vanlig praksis (i alle fall i helsevesenet) å la ansatte med lang ansiennitet gå fra natt til dag når de ønsker dette ved ledig stilling, og la ansiennitet få fortrinnsrett ved flere til samme stilling. Grunnen til at hun ønsket å bytte stilling er irrelevant, enten det er forandring, nye utfordringer eller hva det måtte være.

Forstår at du er lei deg for ikke å ha fått jobben, men her har du nok ikke så mye å "gå etter" i sømmene. Jeg har jobbet 15 år som sykepleier, og vet at det ofte er kamp om stillinger, i alle fall de som er faste eller har høye prosenter som 80-100%. Du må gjerne ta kontakt med sykepleieforbundet, men det er minimalt de kan hjelpe deg med så lenge utlysningen av stillingen er gjort korrekt, og ansettelse ikke strider mot AML. Må ellers legge til at jeg syns det virker noe underlig og arrogant at du som nyutdannet blir snurt av å bli forbigått i en ansettelse av en med 20 års arbeidserfaring, og attpåtil fra samme arbeidsplass.

Vel, skal eg følgje din retorikk, så har nyutdanna sjukepleiarar verken "krav" på eller moglegheit til å få gå inn i 100 % faste stillingar. Det verkar å herske ei slags "du må gå igjennom alt det eg har gjort"-haldning frå sjukepleiarar som har jobba i 15-20 år, anten i deltid eller heiltid, at det liksom skal vere sjølvsagt at dei skal ha krav på alle dei beste stillingane, uansett arbeidsplass og forhold. Dette er, med all respekt å melde, det dummaste eg høyrer. Kvifor er det viktigare at dei skal få gå i fullt arbeid, enn at eg og andre i same situasjon, skal få gjere det? Når du har jobba i 20 år, så er du god på det du driv med - men kanskje også berre det. Sjukepleiarutdanninga har endra seg radikalt dei siste 20-30 åra, og kanskje spesielt i eldreomsorga bør det prisgjevast at nyutdanna sjukepleiarar faktisk ønskjer å jobbe i det heile teke. Eg kan forøvrig opplyse om at ting har endra seg, og at eg inntil vidare har gått inn i stillinga eg snakka om i opningsinnlegget - nettopp fordi eg og min kompetanse er ønskja. Så slik er det!

[SmallTalk]

Vel, skal eg følgje din retorikk, så har nyutdanna sjukepleiarar verken "krav" på eller moglegheit til å få gå inn i 100 % faste stillingar. Det verkar å herske ei slags "du må gå igjennom alt det eg har gjort"-haldning frå sjukepleiarar som har jobba i 15-20 år, anten i deltid eller heiltid, at det liksom skal vere sjølvsagt at dei skal ha krav på alle dei beste stillingane, uansett arbeidsplass og forhold. Dette er, med all respekt å melde, det dummaste eg høyrer. Kvifor er det viktigare at dei skal få gå i fullt arbeid, enn at eg og andre i same situasjon, skal få gjere det? Når du har jobba i 20 år, så er du god på det du driv med - men kanskje også berre det. Sjukepleiarutdanninga har endra seg radikalt dei siste 20-30 åra, og kanskje spesielt i eldreomsorga bør det prisgjevast at nyutdanna sjukepleiarar faktisk ønskjer å jobbe i det heile teke. Eg kan forøvrig opplyse om at ting har endra seg, og at eg inntil vidare har gått inn i stillinga eg snakka om i opningsinnlegget - nettopp fordi eg og min kompetanse er ønskja. Så slik er det!

Vanlig praksis i denne type jobber er at ansiennitet teller mye, og dersom det er snakk om en internutlysning hvor søkere stiller med lik kompetanse og begge to allerede jobber deltid så tilsier vanlig kotyme at den som har lengst ansiennitet får jobben.

Og skal jeg være helt ærlig så må jeg si at den holdningen du utviser til folk med vesentlig lenger ansiennitet og vesentlig bredere kompetanse enn deg er direkte forkastelig. Har du virkelig ikke skjønt det at du som nyutdannet har et vesentlig hull i kompetansen din sammenlignet med de som har en del års erfaring? At det er nå som nyutdannet du må begynne å opparbeide deg kompetanse?

Jeg er ingeniør, ble ferdig med bachelor for 1,5 år siden og har jobbet i oljeindustrien siden. Noen av de jeg jobber sammen med har over 30 års erfaring fra oljebransjen og sitter på uvurdelig kompetanse sammenlignet med hva jeg gjør, selv om det er over 30 (og for noen opptil 40) år siden de ble uteksaminert fra ingeniørskolen. Pensumet mitt er helt totalt forskjellig hva hva de hadde og mye av det jeg har lært noe om eksisterte ikke på den tiden, men det spiller ikke noen rolle ettersom man får den nødvendige kursingen man må ha for å kunne utføre jobben sin, uansett når man ble uteksaminert. Man lærer så lenge man lever, sies det. Tygg litt på det, du!

[Maybelline]

Vanlig praksis i denne type jobber er at ansiennitet teller mye, og dersom det er snakk om en internutlysning hvor søkere stiller med lik kompetanse og begge to allerede jobber deltid så tilsier vanlig kotyme at den som har lengst ansiennitet får jobben.

Og skal jeg være helt ærlig så må jeg si at den holdningen du utviser til folk med vesentlig lenger ansiennitet og vesentlig bredere kompetanse enn deg er direkte forkastelig. Har du virkelig ikke skjønt det at du som nyutdannet har et vesentlig hull i kompetansen din sammenlignet med de som har en del års erfaring? At det er nå som nyutdannet du må begynne å opparbeide deg kompetanse?

Jeg er ingeniør, ble ferdig med bachelor for 1,5 år siden og har jobbet i oljeindustrien siden. Noen av de jeg jobber sammen med har over 30 års erfaring fra oljebransjen og sitter på uvurdelig kompetanse sammenlignet med hva jeg gjør, selv om det er over 30 (og for noen opptil 40) år siden de ble uteksaminert fra ingeniørskolen. Pensumet mitt er helt totalt forskjellig hva hva de hadde og mye av det jeg har lært noe om eksisterte ikke på den tiden, men det spiller ikke noen rolle ettersom man får den nødvendige kursingen man må ha for å kunne utføre jobben sin, uansett når man ble uteksaminert. Man lærer så lenge man lever, sies det. Tygg litt på det, du!

For det første - du kan på ingen måte samanlikne helsevesenet med offshorearbeid (dersom du er offshore, vel og merke), eller oljebransjen generelt. Eg har sjølv ein sambuar som er ingeniør offshore, og ein far som har jobba i Nordsjøen i over 30 år, så dette veit eg ein heil del om. Min reelle kompetanse og ansiennitet er frå sidan eg var 16 år, men du får ikkje godskrive slik arbeidserfaring før du er fyllt 18 år. Eg har sidan dag 1 jobba på sjukeheimar og eldresenter (som eg fortsatt gjer), og har såleis faktisk ein god og reell kompetanse, sjølv om den gjerne er 10 år kortare enn desse som har jobba i 20 år. Du tek feil når du syner til at eg har ei dårleg haldning til folk med eit langt arbeidsliv bak seg - det gjer eg slett ikkje. Faktisk sporar denne debatten inn på eit politisk nivå, mtp dårlege utsikter for arbeid for sjukepleiarar generelt, men det var ikkje utgangspunktet for innlegget. Ikkje tillegg meg haldningar, eigenskapar og tankar eg ikkje har. Eg veit svært godt at ein "lærer så lenge ein lever".

Til ei opplysing er svært mange sjukepleiarar med 15-20 år ofte stagnerte, og vil helst utelukkande arbeide etter dei same vante rutinane dei har gjort i alle år - noko nytt er farleg. Ei god blanding av yngre og eldre er sundt, og det fins ikkje tvil om at yngre sjukepleiarar i høg grad er med på å styrkje fagmiljø og fagutvikling. Men dette fordrar at vi får ARBEID - ikkje ei, til dømes, 23,4 % stilling med påfølgjande arbeid i alle helger og feriar for å klare seg. Men akk, korleis kunne eg forvente at nokon kan forstå dette, og sjå desse samanhengane ...

[Rosalie]

Eg må seie meg einig med SmallTalk her. Og i det offentlige skal uansett ansiennitet veige tyngst.

[SmallTalk]

For det første - du kan på ingen måte samanlikne helsevesenet med offshorearbeid (dersom du er offshore, vel og merke), eller oljebransjen generelt. Eg har sjølv ein sambuar som er ingeniør offshore, og ein far som har jobba i Nordsjøen i over 30 år, så dette veit eg ein heil del om. Min reelle kompetanse og ansiennitet er frå sidan eg var 16 år, men du får ikkje godskrive slik arbeidserfaring før du er fyllt 18 år. Eg har sidan dag 1 jobba på sjukeheimar og eldresenter (som eg fortsatt gjer), og har såleis faktisk ein god og reell kompetanse, sjølv om den gjerne er 10 år kortare enn desse som har jobba i 20 år. Du tek feil når du syner til at eg har ei dårleg haldning til folk med eit langt arbeidsliv bak seg - det gjer eg slett ikkje. Faktisk sporar denne debatten inn på eit politisk nivå, mtp dårlege utsikter for arbeid for sjukepleiarar generelt, men det var ikkje utgangspunktet for innlegget. Ikkje tillegg meg haldningar, eigenskapar og tankar eg ikkje har. Eg veit svært godt at ein "lærer så lenge ein lever".

Til ei opplysing er svært mange sjukepleiarar med 15-20 år ofte stagnerte, og vil helst utelukkande arbeide etter dei same vante rutinane dei har gjort i alle år - noko nytt er farleg. Ei god blanding av yngre og eldre er sundt, og det fins ikkje tvil om at yngre sjukepleiarar i høg grad er med på å styrkje fagmiljø og fagutvikling. Men dette fordrar at vi får ARBEID - ikkje ei, til dømes, 23,4 % stilling med påfølgjande arbeid i alle helger og feriar for å klare seg. Men akk, korleis kunne eg forvente at nokon kan forstå dette, og sjå desse samanhengane ...

Visst kan man sammenligne helsevesnet med oljebransjen (og selv om jeg tidvis reiser offshore så er oljebransjen mer enn kun offshorearbeid. All utvikling foregår f.eks på land.). Prinsippene er de samme, nemlig det at man opparbeider seg kompetanse etter hvert som man kommer borti forskjellige oppgaver og forskjellige scenarioer. Slik er det i alle bransjer.

Som sykepleier får du ikke begynt å opparbeide deg din reelle kompetanse før du har autorisasjonen din i handa og kan begynne å utføre arbeid som sykepleier. Det er da du kan jobbe på egenhånd, det er da du kan begynne å ta vurderinger og det er da du må begynne å stole på dine egne avgjørelser. Det er da man bygger opp faglig kompetanse. Arbeidserfaring blir noe annet.

Og det vitner om dårlige (og merkelige holdninger) når du mener at du som nyutdannet er mer verdt enn folk som har 15-20 års erfaring og atpåtil påstår at det er stagnerte. Det har ikke falt deg inn at de med sin erfaring og kompetanse kanskje har grunner til å jobbe som de gjør? Det har ikke falt deg inn at det ikke er det samme som å være stagnert?

Og politisk debatt og klaging på stillingsprosenter på 24,3% stillinger... Vel, da får dere sykepleiere la være å jobbe deltid da. Det er jo en sammenheng mellom det at det er kvinner som jobber mest deltid og at det er i kvinneyrker det er fleste merkelige og lave stillingsprosenter. I de bransjene hvor man stort sett jobber 100% så eksisterer merkelig nokikke denne type stillingsprsenter...