Kan han være den rette?

[AnonymBruker]

Jeg får ham ikke ut av hodet.

I seks år har jeg kjent denne mannen. Etter kort tid ble jeg betatt av ham, og vi brukte ledige stunder på prating. (Jada, vi jobbet i samme avdeling.)

Til tross for at jeg hadde samboer endte vi i samme seng etter en tur på byen. (Jada, fy meg..men han var singel.)

Så var det gjort. Jeg måtte bare innrømme for meg selv at jeg hadde blitt forelsket. Likevel var jeg glad i samboeren min og hadde satset alt på ham, så jeg valgte å stikke hodet ned i sanden og "se hvordan det går."

Jeg begynte å treffe denne mannen jevnlig for sex. Vi hadde det helt fantastisk i senga.

Jeg var forelsket, og etterhvert skjønte jeg jo at jeg måtte ta et oppgjør med meg selv. Jeg hadde fryktelig dårlig samvittighet ovenfor samboeren min, men samtidig merket jeg også et ønske om noe mer med elskeren min. Det ble til at jeg spurte om han hadde følelser for meg. Svaret var noe sånt som; "Du er kjempedeilig i senga men jeg har egentlig ikke følelser for deg."

All fornuft tilsa jo at jeg da burde ende hele forholdet og enten tilstå til samboeren min eller holde kjeft, desverre så gjorde jeg ingen av delene.

Jeg fortsatte å treffe elskeren min fordi jeg ikke kunne la være. Han var i hodet mitt natt og dag. Sommerfugler i magen når ei melding tikket inn. Spenning i massevis, og fantastisk sex.

Etter et års tid flyttet jeg og min samboer til en annen kant av landet. Vi var ferdig med studiene og hadde fått jobb. Jeg sørget i stillhet over å forlate elskeren min, men sa til meg selv at dette var nødvendig for at jeg skulle kunne gå videre i livet. At jeg ikke hadde noen fremtid med ham.

Men det endte ikke.

Vi holdt kontakten via msn, og etterhvert skype og facebook. Satt flere timer utover natten og skrev til hverandre. En del sexprat men også om alt mulig annet. Drømmer for fremtiden, ambisjoner...i løpet av disse nattestimene ble jeg endelig ordentlig kjent med ham. Da vi kunne treffes fysisk hadde det ikke vært mye prat, vi hadde vært så ivrige på å havne i køya sammen.

Det ble til at jeg reiste til ham for ei helg. Jeg bodde et annet sted, men vi traff hverandre og tilbragte nesten hele helga sammen. Denne gangen så vi film, spiste. Vi var til og med ute og gikk tur, og leide hender.

Da jeg reiste hjem var jeg så fortvilet at jeg kunne gråte høyt. Hadde jeg virkelig falt så pladask likevel? Og hadde elskeren min fått følelser for meg likevel?

Vi holdt fremdeles kontakt. Forholdet mitt til samboer ble ikke prioritert, han var nå nr 2.

Året etterpå reiste jeg til elskeren min igjen. Samme greia. Han kysser og holder rundt meg, men ingen kjærlighetserklæring.

Jeg innrømmer for meg selv at jeg hadde gjort det slutt på dagen med samboer om elskeren min hadde innrømmet følelser.

Han er litt fram og tilbake. Innrømmer sjalusi. Innrømmer at han vil ha meg for seg selv. Spør om det går dårlig med meg og samboer.Vil at jeg skal komme og besøke han igjen. Ved et tilfelle spøker han med at vi kunne vel bare giftet oss?

Dagens status: Han er fremdeles singel. Har ikke hatt dame på alle de årene vi har holdt på. (Selv om han innrømmer at han har prøvd å sjekke opp andre, for de er i det minste single.) Han tenner fremdeles voldsomt på meg, bare noen ord fra meg så er det gjort.

Kan han være mannen i mitt liv? Og er jeg kvinnen i hans liv?

[Mr.Omg]

Slå opp med samboern din. Så spør du elskeren din om du er kvinnen i hans liv.

[AloeVera]

Hvorfor er du sammen med samboeren din? Hva er poenget? Herregud, stakkars mann. Får helt vondt av han jeg.

[Catfish]

Jeg får ham ikke ut av hodet.

I seks år har jeg kjent denne mannen.

Enough said. Go 4 it. Best å finne ut av det med en gang.

[AnonymBruker]

Du kan jo kjøpe en t-skjorte til samboeren din som det står

SUCKER!!!! på i bursdagsgave...og be han gå og ta seg en bolle.

[I Grosny]

Mannen i ditt vil er han neppe, men han er definitivt en av mennene i ditt underliv.

Hvordan takler samboeren din situasjonen? Det at du fragmenterer din seksuelle energi, gjør det at du har blitt mindre heit med typen din, og er det stusselig for han?

[AnonymBruker]

TS her.

Dere lurer på hvorfor jeg fremdeles er sammen med samboeren min gjennom nå 7-8 år.

Vel, vi er glade i hverandre. I perioder har jeg ikke hatt kontakt med elskeren min i det hele tatt, tenkt at NÅ er han ute av livet mitt for godt. Da går det litt bedre på hjemmebane. Men så snart han tar kontakt igjen så kommer sommerfuglene tilbake. Og lengselen...Jeg føler meg levende igjen. Ler og kjenner meg lykkelig. Omfavner hvert livstegn ifra ham.

Så dabber kontakten av, og jeg prøver å reparere på det jeg har hjemme.

En evig rundgang dette her.

Jeg burde skamme meg, jeg burde det.

[AnonymBruker]

Den eneste måten du kan finne utom han er mannen i ditt liv på, er å avslutte forholdet til samboeren din og prøve å satse på elskeren din. Vil ikke elskeren din ha deg når du er singel, får du leve alene til du finner den mannen som tar deg med storm igjen. Men samboeren din fortjener mer respekt enn det du gir han, og selv om dere har det bra så lenge elskeren din holder seg unna, viser det hvor lite han egentlig betyr for deg med en gang elskeren din tar kontakt. Han er ikke nummer en for deg, og alle mennesker fortjener å være nummer en for den de lever sammen med.

Hvordan ville du selv følt det, om det var samboeren din som holdt på som du holder på og du trodde at du var nummer en for han?

[Gjest Voltaire]

All fornuft tilsa jo

Nok en tråd hvor alt koker ned til dette evigvarende problemet.. "fornuft uten forstand", det er vel noe i ordtaket: "Sjeldnest av alt er den evne å kunne forene fornuft med begeistring".

[Gjest Gjest]

Det virker jo som du ikke kan være helt sikker på om denne elskeren egentlig vil ha deg i tilfelle du skulle bli singel. Men jeg synes ikke det er riktig at du er i et forhold hvor du bedrar partneren, og han er nr 2. Så gjør det slutt med samboeren din uavhengig om elskeren din vil ha deg eller ikke. Flytt for deg selv og vær selvstendig. Dette med elskeren din finner du ut av etter hvert. Kan hende han har noen issues som gjør at han ikke klarer å binde seg til en kvinne. Og i så fall skal jo ikke det være ditt problem, så da får du bare glemme han og gå videre. Det finnes andre menn her i verden.

[MiamiNice]

Har du ikke ryggrad til å leve alene og finne ut av følelsene dine, istedet for å gå bak ryggen til samboeren din?? Må du ha en garanti for at elskeren din er "mannen i ditt liv" for at du kan forlate samboeren din? Slik at du kan gå direkte fra samboeren din til han? Herregud, gjør det slutt med samboeren din først og fremst, han fortjener ikke dette. SÅ kan du finne ut av deg og elskeren din. Feigt.