Føler jeg har valgt helt feil og er ufattelig umotivert

[anonyme-krim]

Hei!

Jeg er i mitt 5. semester i en bachelorutdanning. Helt siden 3. semestret har jeg følt at dette her er bare helt fullstendig feil, men tenkte som så at jeg må da bare komme meg gjennom dette her.

Motivasjonen har vært på bånn siden da, og jeg strøyk på hele 3 eksamner (tilsammen i semester 3 og 4). Pga dette har jeg IKKE nok studiepoeng til å få skrevet bacheloroppgaven min i 6.semester.

Jeg må derfor utsette bacheloroppgaven enten til høsten 2012 eller våren 2013.

Problemet er at interessen, motivasjon og ALT er helt på bånn. Jeg SKJØNNER ikke hvordan jeg skal klare alle eksamnene vi har nå i nov - jan. Jeg vet jeg må bite det i meg og komme gjennom det, men hele dette opplegget gjør meg nesten deprimert.

Føler allikevel at jeg ikke kan slutte nå, siden jeg bare har to fag til våren - så bacheloroppgaven igjen (ved siden av alle eksamnene dette semestret)

Er det noen som har noen råd for hvordan i alle dager jeg kan bli mer motivert? Hvordan jeg skal klare dette her, selv om det rett og slett ikke interesserer meg lenger?

Og et annet spørsmål: Siden bacheloroppgaven blir utsatt, blir stipend/lån omgjort til fullt lån da? Hva hvis jeg setter stipendet på "pause" i ett år til jeg får tatt bacheloroppgaven?

Hvis jeg kun skal ta to fag til våren, som jeg kan ta som flexistudent, så trenger jeg jo egentlig ikke de pengene da jeg kan jobbe en del.

Setter pris på svar

[soltoben]

Kjenner meg igjen i det å miste motivasjonen.

Vet ikke hva for slags fag du går på, men det som holdt meg oppe (om ikke akkurat så langt over overflaten) var at det var et fag det var lett å få jobb med, både fagrelevante og andre jobber. Allikevel var det hardt og vanskelig å tenkte "å nei" hver dag når jeg våknet.

Veldig glad det er slutt, men også glad jeg klarte å gjennomføre det. (Tok master og- galskap jeg vet)

Håper dette kan være til noen hjelp for deg. Lykke til!

[Haustlauv]

Vet ikke helt om jeg kan hjelpe deg, ville bare si at vi er flere! Jeg sliter også med motivasjonen, og det er på masternivå. For min del har det hjulpet å tenke meg frem til konkrete jobber jeg har lyst på når jeg er ferdig, så når jeg sitter og leser og tenker "Hva i alle dager skal jeg med det her?!", så tenker jeg på jobben jeg har lyst på og da går motivasjonen opp for en liten stund i alle fall!

I tillegg føler jeg det hjelper å ikke KUN gjøre skole, men å sette av så mye tid jeg kan (uten å lese for lite) til å gjøre ting jeg liker! Holde på med hobby, gå ut med venner osv.

Lykke tiL!

[AnonymBruker]

Du kan alltids muntre deg opp med at det finnes utenlandsstudenter som betaler 130.000 kr årlig for master og som er like lite motiverte når de begynte på studiet og så hvordan universitetet og fagene var. Problemet er at vi kan ikke ta noen eksamener eller semestere om igjen, vi konkurrerer med de mest motiverte studentene i Europa som vil bli statsministere og hele sulamitten, vi har betalt så mye at vi aldri kan velge master på nytt eller studere mer, vi henger konstant etter med lesing, essayskriving og presentasjoner og har ikke familie og venner i nærheten som kan trøste oss.

Nei forresten, vennligst ikke bruk dette som oppmuntring. Sleng heller over litt sympati!

[anonyme-krim]

Takk for svar dere! Faktisk litt godt å høre at det er fler som sliter med motivasjon.

Men for min del så føler jeg meg latterlig teit når de i klassen min prater om hvilken master de skal ta, og noen av de vet eksakt hva de vil jobbe med. (Siden jeg ikke vet noen ting om hva/hvor osv jeg vil) Vi går på en veeeeldig åpen linje, og vi blir vel egentlig ikke utdannet til "noe". Med det mener jeg at vi ikke har noe fast sted vi skal inn når vi er ferdig, slik som radiografer, sykepleiere, ingeniører, osv osv.

Vi kan jobbe med MYE - media, bank, osv.

Kan hende at det er derfor jeg finner dette så lite motiverende - jeg har rett og slett mistet sikte på et fast mål. Jeg har jo noe jeg interesserer meg mer for enn andre ting, men allikevel så er det ingenting jeg virkelig brenner for.

Tenker ofte på om jeg (etter jeg er ferdig med bachelor) skal satse eller begynne på nytt. Eller bare jobbe noen år. Vanskelige valg føler jeg.

soltoben: Dette er et fag som det er forholdsvis vanskelig å få jobb med, siden det er såppas åpent. (som i mange temaer) Men ellers: Tuusen takk

Haustlauv: Takk for råd. Jeg har (desverre) ikke pekt meg ut en spesefikt jobb jeg vil ha. Men dette med å ta fri fra studier prøver jeg på. Jeg prøver så ofte som mulig å ta helt fri fra skolearbeid i helger, samtidig som jeg prøver å legge det fra meg forholdsvis tidlig på kveldene slik at jeg kan gjøre andre ting etterpå.

Anonymbruker: Huff, jeg kan ikke si at jeg kan leve meg inn i din situasjon, men min symptati har du.. Jeg har venner som har tatt semestre i australia og usa, men når de kom tilbake til høgskolen jeg går på,så ble de nesten deprimerte. I forhold til de "store" skolene de gikk på der, så er skolene i norge (for dem) er real nedtur..

Jeg håper jeg får motivasjon FORT, for min første eksamen er i begynnelsen av november. :/

[Sumaya]

Snakk med en studierådgiver (på skolen/Universitet) Kanksje du får noen tips og råd der