venninne har kjøpt hus

[AnonymBruker]

Venninna mi har kjøpt hus sammen med kjæresten hun har kjent i 4 mnd. Han var min kamerat,snakker nå ikke med meg. Jeg var utsatt for en ulykke for noen år siden, og kan derfor ikke jobbe før om noen år, og bor derfor hjemme fortsatt,fordi jeg ikke har råd til leilighet osv.. Vi er 23 begge to. Jeg vet jeg må være glad på hennes vegne, men det er utrolig vondt for meg å sitte på samme stedet jeg gjorde før ulykken. Jeg hadde kjæreste jeg skulle flytte sammen med, og var igang med en fin utdanning, faktisk drømmen min.. jeg blir aldri frisk igjen, men skal nå ta noen kurser slik at jeg kan jobbe litt igjen slik at jeg en gang kan kjøpe leilighet . Det føles så urettferdig at det ikke er meg. når hun snakker om huset og kjæresten later jeg som jeg er entusiastisk, men jeg kjenner det brenner i magen.. Hvordan kan jeg kvitte meg med disse tankene? jeg vil ikke være et dårlig menneske:(

[Gjest uAnonymBruker]

Venninna mi har kjøpt hus sammen med kjæresten hun har kjent i 4 mnd. Han var min kamerat,snakker nå ikke med meg. Jeg var utsatt for en ulykke for noen år siden, og kan derfor ikke jobbe før om noen år, og bor derfor hjemme fortsatt,fordi jeg ikke har råd til leilighet osv.. Vi er 23 begge to. Jeg vet jeg må være glad på hennes vegne, men det er utrolig vondt for meg å sitte på samme stedet jeg gjorde før ulykken. Jeg hadde kjæreste jeg skulle flytte sammen med, og var igang med en fin utdanning, faktisk drømmen min.. jeg blir aldri frisk igjen, men skal nå ta noen kurser slik at jeg kan jobbe litt igjen slik at jeg en gang kan kjøpe leilighet . Det føles så urettferdig at det ikke er meg. når hun snakker om huset og kjæresten later jeg som jeg er entusiastisk, men jeg kjenner det brenner i magen.. Hvordan kan jeg kvitte meg med disse tankene? jeg vil ikke være et dårlig menneske:(

Jeg skjønner litt hvordan du har det, det er dritkjipt å føle at man selv står på stedet hvil mens venner og bekjente fyker forbi og oppnår flotte ting. Tror ikke det er mye annet å gjøre enn å suck it up, være glad på deres vegne og tenke som så at en dag blir det min tur også

[Troilltøva]

Kjenner igjen følelsen, da jeg selv møtte veggen for noen år siden så var det utrolig kjipt å se på at alle venninnene rundt flyttet og tok utdanning, reiste mye og gjorde ting som jeg selv ville gjøre.

Men jeg lærte meg å heller glede meg på deres vegne når den ekle følelsen kom krypende. Livet er ikke alltid like heldig for alle, og du og jeg er av de. Men det betyr ikke at livet stopper opp fordi, det står bare litt på vent og en dag blir det din tur også. Jeg har nettopp begynt med utdanningen min som jeg måtte avbryte for snart 5 år siden pga at jeg møtte veggen. Det blir din tur også, vær glad for at dine venner ikke må gjennomgå det du må for det er ikke noe en unner andre å gjennomgå. Du får ihvertfall et tonn med erfaringer som ikke alle har, på godt og vondt.

Sikkert enklere og si men tror nok det hjelper å prøve å vri litt på tankegangen. Rett å slett akseptere at sånn er det bare, du får ikke gjort noe med at du er havnet i situasjonen du er i uansett. Men du kommer dit en dag så du kan fortsette med planene dine du også

Ikke gi opp!

Masse lykke til!

[Glynis]

Han var min kamerat,snakker nå ikke med meg.

Det er vel ikke huset som er greia her?

[AnonymBruker]

Sånn sviende misunnelse som du føler tror jeg er veldig vanlig. Og jeg skjønner godt at du føler det slik.

Det beste du kan gjøre er å godta at du sitter med den følelsen og så bestemme deg for at du ikke skal vise det utad. Det er menneskelig å føle misunnelse, og du er ikke et dårlig menneske av den grunn. Det blir du kun om du begynner å handle ut fra at du er misunnelig.

Så som sag; godta at du føler det slik og tilgi deg selv for det. Fokuser på det gode i ditt liv og hva du skal gjøre for at du skal få det bedre. Din tur kommer også

[AnonymBruker]

Livet har lært meg at det kan ta uvante vendinger. Ting kan skje som man aldri hadde forestilt seg. Med det mener jeg at det kan snu for alle, også venninna di. Og for deg.

Tenk på at om noen år så kan situajonen være helt annerledes, og du misunner ikke venninna di i det hele tatt.

Pluss at det er ikke så sikkert at det er drømmen å ha et hus, tenk på vedlikehold, oppussing, ansvar etc

Du kommer til å få deg en lettstelt og praktisk leilighet med tid og stunder som kanskje noen vil misunne deg.

Det jeg prøver å si er at det er ikke sikkert at andres liv er så rosenrødt som det virker noen ganger.

Har også ei venninne med eget, gjeldfritt og stort hus. Hun er det mest ulykkelige og tristeste menneske jeg vet om. Men fasaden er fin.

[Aspera]

Det første du må gjøre er å verdsette ditt eget liv. En god måte å starte på er å skrive en 100-liste over ting du har oppnådd i livet, alt fra å lære seg å stupe til å overvinne kreft.

Når du er glad i ditt eget liv, vil du kunne glede deg på andres vegne. Det er sunt å være misunnelig til en viss grad, da dette kan skape drømmer å strebe etter, så lenge det ikke drar seg lengre ned. Men merk, det er kun du som kan dra deg selv lengre ned.

Les noen selvutviklingsbøker, alt handler om tankegang