Er dette galt av meg?

[Gjest Marie]

Trist og sikkert slemt å si det, men Ja, jeg har gitt opp kjærligheten, og jeg er samboer!

Vi har vært sammen i så mange år at jeg har grodd fast. Føler ingen stor kjærlighet til han, men det er trygt. Han er veldig glad i meg og jeg tenker at det nok ikke er noen annen som er bedre der ute. Som de sier: gresset er ikke grønnere på den andre siden.

Jeg har perioder hvor dette gjør meg veldig nedstemt, deprimert, men nå er jeg snart 40 og de andre mennene jeg har truffet har ikke vært noe bedre enn han jeg har nå.

Jeg har blitt såret av menn jeg har trodd har brydd seg om meg tidligere. For en stund siden traff jeg en jeg ble forelsket i, men det ble ikke gjengjeldt.

Jeg respekterer samboeren min, har sex med han og gjør ting for han, men elsker jeg han? Nei, jeg gjør nok ikke det....

Er dette veldig galt av meg? Jeg er redd for å være alene, klare meg selv. Har alltid vært samboer med noen, siden jeg var 17 og flyttet hjemmefra.

Jeg får jo dårlig samvittighet for at jeg ikke elsker han, for jeg vet han elsker meg, men hva kan jeg gjøre med det? Er dette galt?

[Gjest uAnonymBruker]

Han fortjener vel å ha et liv med noen som elsker ham?

[Roo]

Ja, dette er galt av deg. Stakkars mannen din.

På tide å bli voksen og selvstendig. Det er ingen god grunn eller unnskyldning for å bli i et forhold hvor følelsene er dødd ut, eller fordi det føles trygt.

[Halldis]

Kanskje du skulle ta en prat med han og fortelle hvordan du har det? Så kan dere enes om veien videre - få hjelp eller prøve å hjelpe forhodet selv? Se om følelsene kommer tilbake? Du må jobbe aktivt med det om du skal bli, ellers er du et lett bytte for en forelskelse som kommer i din vei, og da har kjæresten din ikke en nubbesjans. Snakk med han.

[Gjest Marie]

TS her

Jo han fortjener å være med ei som elsker han. Men da jeg, når vi har hatt tunge dager, sier at kanskje vi burde gå hvert til vårt så sier han alltid at "Nei, det er bare deg jeg vil ha. Jeg elsker deg" osv.

Jeg gir han vel alt jeg kan, slik som jeg gjorde da jeg fortsatt elsket han, så han merker det kanskje ikke. Han er liksom fornøyd....

Jeg, derimot, føler jo at noe stort mangler. MEN så tviler jeg jo også på at jeg ville funnet en jeg kunne elsket, for evig og alltid, liksom.....

Jeg har mistet troen på menn, og tenker at jeg ikke vil få det noe bedre noensinne....

[Gjest Heloise]

Han vil ha deg, derfor blir du?

Hvorfor?

[Lumpelure]

Du har et liv - et begrenset antall dager - hvordan vil du bruke det?