Går det mot slutten?

[Gjest Mann]

Vi er et par som har vært i lag i litt over 1 år. Det er seks år mellom oss, jeg er 22, hun er 16. Men dette har egentlig ikke så mye å si..

I starten var alt veldig flott, begge var nyforelsket, vi gjorde mye sammen, og hadde mye sex!

Men i det siste har vell alt dabbet litt av, jeg tror det begynte da hun fikk seg hund, dette er vell en fem seks måneder siden. Det gikk greit i starten, men føler jeg at avstanden mellom oss bare blir større og større. I det siste har vi ikke sett noe til hverandre i ukedagene, kun i helgene, selv om det kun er 15 minutter med bil i mellom oss. Hun er stortsett opptatt med hunden etter skole, stell, tur, trening, møter, osv.

Sex og nærhet er også noe jeg har savnet den siste tiden, vi har kun sex når vi møtes i helgene når vi drar bort, så det blir kanskje 5-6 ganger pr måned.. Dette er en av tingene jeg synes har vært tungt. Jeg er glad i sex, vil utforske, og ha det så ofte som mulig. Men hun har kanskje ikke det behovet jeg har sier hun, vi hadde jo mye sex i starten. Men hver gang jeg føler jeg maser eller tar opp emnet, sier hun at jo mer jeg maser om det, jo mindre lyst har hun. Noe som egnetlig er greit i og for seg. Jeg føler heller ikke at jeg var riktig klar for en hund i forholdet, det er mye styr føler jeg, og det hele skjedde ganske fort siden hun har ønsket seg en hun siden hun var liten.

Vi har forsåvidt en campingvogn i lag, så det er ofte di turen tase når helgene kommer. Hun har jo ikke noe jobb, så det er jeg som må betale for stort sett alt i forholdet. Men vi bor ikke sammen enda, jeg er enda lærling så tjener ikke all verden.

Jeg føler egentlig at denne lille hunden har tatt min plass i forholdet.

Det er jo den som får aller mest kos og oppmerksomhet i hverdagen, det meste handler om den.

Jeg elsker henne, og jeg vet at hun elsker meg. Men jeg vet ikke om jeg klarer å ha det slik i lengden..

[AnonymBruker]

fortell henne det da.. at du ikke klarer det i lengden. når hun er 16 er hun fortsatt et barn

[AnonymBruker]

Vi er et par som har vært i lag i litt over 1 år. Det er seks år mellom oss, jeg er 22, hun er 16. Men dette har egentlig ikke så mye å si..

I starten var alt veldig flott, begge var nyforelsket, vi gjorde mye sammen, og hadde mye sex!

Men i det siste har vell alt dabbet litt av, jeg tror det begynte da hun fikk seg hund, dette er vell en fem seks måneder siden. Det gikk greit i starten, men føler jeg at avstanden mellom oss bare blir større og større. I det siste har vi ikke sett noe til hverandre i ukedagene, kun i helgene, selv om det kun er 15 minutter med bil i mellom oss. Hun er stortsett opptatt med hunden etter skole, stell, tur, trening, møter, osv.

Sex og nærhet er også noe jeg har savnet den siste tiden, vi har kun sex når vi møtes i helgene når vi drar bort, så det blir kanskje 5-6 ganger pr måned.. Dette er en av tingene jeg synes har vært tungt. Jeg er glad i sex, vil utforske, og ha det så ofte som mulig. Men hun har kanskje ikke det behovet jeg har sier hun, vi hadde jo mye sex i starten. Men hver gang jeg føler jeg maser eller tar opp emnet, sier hun at jo mer jeg maser om det, jo mindre lyst har hun. Noe som egnetlig er greit i og for seg. Jeg føler heller ikke at jeg var riktig klar for en hund i forholdet, det er mye styr føler jeg, og det hele skjedde ganske fort siden hun har ønsket seg en hun siden hun var liten.

Vi har forsåvidt en campingvogn i lag, så det er ofte di turen tase når helgene kommer. Hun har jo ikke noe jobb, så det er jeg som må betale for stort sett alt i forholdet. Men vi bor ikke sammen enda, jeg er enda lærling så tjener ikke all verden.

Jeg føler egentlig at denne lille hunden har tatt min plass i forholdet.

Det er jo den som får aller mest kos og oppmerksomhet i hverdagen, det meste handler om den.

Jeg elsker henne, og jeg vet at hun elsker meg. Men jeg vet ikke om jeg klarer å ha det slik i lengden..

Jo, jeg vil absolutt påstå at seks års aldersforskjell er mye når hun er så ung. Når man er 16 er man på et helt annet stedet i livet enn en på 22, i alle fall mentalt. At hun bruker mye tid på hunden sin er da helt naturlig fordi hun er såpass ung og ikke har forutsetning til å leve i et seriøst forhold med noen enda. I alle fall ikke en som er såpass mye eldre.

At det er du som betaler det meste i forholdet har også sammengeng med alderen; Hun er 16 år og altfor ung til å betale på en campingvogn!

[Gjest LonelyAngel]

Dere hadde mye sex i begynnelsen? Når hun var 15 år altså? Hehe neida :gjeiper:

Over til saken. Først og fremst er hun bare 16 år ja, noe som gjør at jeg tenker at hun kanskje ikke er klar for seriøst forhold? og heller legger interessen på bla. hunden. (Hun er jo et barn liksom, de vil ofte leke med hunder :gjeiper:)

Spør henne da vel? Si at du synes det blir mindre tid til deg, og at du savner henne og kos.

[Gjest Mann]

Campingvognen kostet ikke så mye, så den betalte vi felles med like mye hver.

Hun er jo en fantastisk jente, og som noen andre, mentalt eldre for alderen.

Aldersforskjellen er kanskje litt stor, men jeg har ikke begynt å merke den før nå i senere tid. Hun vil leke med hunden ja, og jeg vil leke med henne. :gjeiper:

Føler meg egentlig ikke kravstor, siden jeg uten å skryte på meg noe mener jeg er en god kjæreste. Jeg setter jo ofte hennes behov forran mine, med den tanken at jeg får igjen for det. Tar egentlig godt vare på henne og kjøper henne små gaver i ny og ne, gir henne mye kos, massasje og oppmerksomhet.

[Gjest LonelyAngel]

Føler meg egentlig ikke kravstor, siden jeg uten å skryte på meg noe mener jeg er en god kjæreste. Jeg setter jo ofte hennes behov forran mine, med den tanken at jeg får igjen for det. Tar egentlig godt vare på henne og kjøper henne små gaver i ny og ne, gir henne mye kos, massasje og oppmerksomhet.

Du høres ut som en bra kjæreste ja Jeg tror kanskje det er viktig at hun får en del "alene tid" i og med at hun er så ung. Du vil jo ikke at hun skal gå lei av deg f.eks i en alder av 18 år. La henne ha denne perioden hvor hun "nyter den siste delen av barndommen".

[Gjest Mann]

Siden vi ikke ser hverandre i ukedagene nesten, så regner jeg jo dette som en god del "alene tid" Det er jo selfølgelig viktig at hun nyter "barndommen" det har jeg aldri sagt noe på. Om hun vil være med venninder en helg, så sier ikke jeg noe på det. Men hun er ikke så ofte med veninder foruten om skolen, drikke i helgene og dra på fester gjør hun heller ikke, dette gjorde hun mye av før. Så sånn sett har hun modnet og fått en litt fler "voksne" synspunkter. Jeg er heller ikke av den typen som raver rundt på byen i helgene, jeg føler at jeg har kommet litt over det stadiet, og har ikke så stor interesse for det. Dette er nok en periode alle forhold går igjennom, man kan bare vokse seg sterkere ut av det.

Skal ikke legge skjul på at jeg en eller annen gang har ønsket en kvinne på dørstokken, iført ingenting annet enn en kåpe, klar til å gi meg en vill opplevelse. Utro er uansett noe jeg aldri tenker på, å være utro er vel noe som imotgår mye av mine synspunkter.

Jeg får ta tiden til takke, og arbeide fremmover med forholdet. Noe av poenget er vel at man skal vokse seg sterkere sammen!