jeg er en naiv idiot

[Gjest ab]

Jeg er så forelsket.. tror jeg. Eller jeg er betatt, eller kanskje bare in desperat need off attention.

Jeg skal forklare saken fra begynnelsen, og prøve å være kortfattet.

Jeg traff en fyr for litt over et år siden. Han ble betatt "ved første øyekast". Han sjekket meg opp, og jeg ble med på leken. I starten tenkte jeg at jeg bare skulle ha det litt morro med denne mannen, for han presenterte seg som en player, og har et rykte som ikke akkuratt er helt plettfritt. Han holdt hele tiden kontakten med meg, ville finne på ting osv. Sa han håpet jeg ville prøve å finne ut av hva dette kunne være. Jeg holdt litt igjen. Men etterhvert skjedde jo det uungåelige, og jeg falt hardt for denne mannen. Tiden gikk, og vi holdt stadig kontakten. Vi begynte også å ha sex (tabbe). Dette var veeldig god sex. Vi tok noen små, korte samtaler om vi skulle la dette utvikle seg, var litt frem og tilbake. Er et par faktorer inne i bildet som kompliserer dette potensielle forholdet, så vi valgte å ikke la det bli noe forhold. Dels fordi han ikke hadde de riktige følelsene for meg. Likevel fortsatte vi med daglig kontakt. Snakkte mye i telefonen, flere sms daglig, msn osv (80% av dette på hans initiativ, han er veldig pratsom...) Jeg var jo litt forelsket, men så jo også dårlige sider ved han. Blandt annet blir han fort sur og kranglete, liker ikke snakke om vanskelige ting, veldig egen osv. Men sexen fortsatte... Jeg tror jeg har lurt meg selv på dette punktet. Jeg har liksom tenkt at jo jeg er jo singel likevel, hvorfor ikke bare kose seg og ha sex. Flere ganger har han nevnt at han vil kutte kontakten med meg, fordi vi ikke kommer noen vei, og blir stående i veien for evt andre kjærester. En gang gjorde vi nettopp det, og det gikk 2 mnd uten noen kontakt. Jeg hadde en kjærlighetssorg som ikke lignet grisen. Og det var HAN som tok opp kontakten igjen. Saken er at han vil jo ikke noe mer, og jeg lurer meg til å tro at jeg heller ikke vil. Føler nå at jeg mister meg selv helt. Jeg vet han ikke vil ha meg, eller har følelser for meg. Likevel så tyner jeg ut av han det jeg kan få av nærhet og oppmerksomhet (sex) bare for å slippe unna kjærlighetssorgen. Det er så tungt. Og jeg har vært så dum.

Har så sinnsykt lyst til at vi kan finne på ting sammen igjen, dra på byen, spise middag, se film og shoppe... de tingene vi gjorde før. Han gidder jo ikke det lenger med meg. Jeg er bare sex. Det som forundrer meg er at han sier vi kommer ikke til å bli kjærester nå, men kanskje i fremtiden. Han blir også sur og kan finne på å jage bort andre beilere når vi er ute ¨på byen.

Saken er at jeg trenger støtte. Jeg vet jeg trenger lang tid for å komme over denne mannen. Det er så ufattelig trist at jeg gråter kun ved tanken. What to do??

Har så lyst at han skal ville HA meg... Innser også at dette er veldig selvforskyldt. Så ikke tro at jeg legger skyld på mannen her. Jeg har vel kun meg å laste. Men jeg trenger hjelp, råd og tips fra dere som kanskje har litt mer erfaring på dette området

[Gjest Gjest]

Ja man skal treffe på noen sånne menn i løpet aav llivet før man innser at det ikke går an å ha kontakt med dem......som jeg har sagt til andre i lignende situasjon: hvis du vil ha et helvete, så fortsett å ha kontakt med han.Du kan ikke leve så usikkert altså!

Så mitt råd til deg er å bare kutte kontakten med ham helt, ja ja ja selvfølgelig er det vanskelig, men det er enda mer plagsomt å måtte ha kontakt med en så uinteressert fyr.Han vil være fri, og får gratis sex med deg, han må jo ha det veldig bra...problemet er at det har ikke du......

[Gjest ts]

Tusen takk for svar Du er fornuftig, og har selvfølgelig helt rett... er bare så redd og gruer meg til å face den massive sørgeperioden jeg vet kommer. Og tenk når han erstatter meg, når jeg ser han ute f eks, med ei ny dame, noe jeg vet ikke kommer til å koste han ei krone i fht meg... uff tenk at jeg som er så fornuftig skulle rote meg borti dette helvetes rotet

[Gjest AnneS]

Å, det var nesten som å lese om meg selv. Eneste forskjellen er at vi ikke har sex lenger, og at han kun ser på meg som en venn. Jeg elsker han og han sier at han "bryr seg om meg", men ikke har de følelsene jeg har.

Vi startet som "knullekompiser", og det fungerte bra. Jeg fikk følelser etter 2 gangen, og han følte også noe for meg, i begynnelsen. Jeg har visst at følelsene hans ikke har vært der i mange måneder, likevell har jeg fortsatt. Fortsatt fordi jeg har hatt et håp om at han skulle få tilbake følelsene for meg. jeg angrer så på at jeg lot det gå så langt. Men i går så jeg han for siste gang. Jeg har grått i hele dag, det er så trist. Å elske en som ikke elsker deg tilbake.

Jeg burde kuttet tvert da han begynte å vise sin "kalde" side, da han ikke svarte på sms og "glemte" å svare på ting.

Jeg legger heller ikke skyld på han "min". Han har vært åpen på at han ikke ville ha noe forhold. Har vært åpen på at han har hatt følelser og at de nå er borte. Det er jeg som ikke klarer å la det ligge. Pga. håpet om at han plutselig skal innse at jeg betyr noe for han alikevell... men etter i går er alt håp ute. Og jeg er så lei meg at jeg har lyst til å dø....

[Gjest Gjest]

Å, det var nesten som å lese om meg selv. Eneste forskjellen er at vi ikke har sex lenger, og at han kun ser på meg som en venn. Jeg elsker han og han sier at han "bryr seg om meg", men ikke har de følelsene jeg har.

Vi startet som "knullekompiser", og det fungerte bra. Jeg fikk følelser etter 2 gangen, og han følte også noe for meg, i begynnelsen. Jeg har visst at følelsene hans ikke har vært der i mange måneder, likevell har jeg fortsatt. Fortsatt fordi jeg har hatt et håp om at han skulle få tilbake følelsene for meg. jeg angrer så på at jeg lot det gå så langt. Men i går så jeg han for siste gang. Jeg har grått i hele dag, det er så trist. Å elske en som ikke elsker deg tilbake.

Jeg burde kuttet tvert da han begynte å vise sin "kalde" side, da han ikke svarte på sms og "glemte" å svare på ting.

Jeg legger heller ikke skyld på han "min". Han har vært åpen på at han ikke ville ha noe forhold. Har vært åpen på at han har hatt følelser og at de nå er borte. Det er jeg som ikke klarer å la det ligge. Pga. håpet om at han plutselig skal innse at jeg betyr noe for han alikevell... men etter i går er alt håp ute. Og jeg er så lei meg at jeg har lyst til å dø....

ÅÅåå jeg vet så godt hvordan du har det!! Å ikke for å være ekkel nå, men jeg finner litt trøst i at det ikke bare er meg som har driti på draget. Jeg syns du er veldig tøff som har klart å avslutte det hele. Det krever mye bein i nesa. Tro meg, jeg vet. Jeg har vurdert det mange ganger med min, men når det kommer til stykket, så feiger jeg ut. Plutselig tikker det inn en hyggelig melding, eller han finner på å ringe. Så mister jeg hodet helt igjen. Tok du "farvel" med han, og avsluttet det ryddig, eller tenker du bare at du ikke tar mer kontakt? Lurer på hva jeg skal gjøre.. Har så veldig lyst til å vente til etter helga (da skal jeg ut på en bytur med venninner) så venter jeg til han tar kontakt igjen. Å på det svarer jeg at jeg har truffet en fin fyr, som vil noe mer med meg, som jeg er litt betatt av. (jeg har jo ikke det, men det må da være lov å lyve litt i en sånn situasjon). Tror det kommer til å stikke litt i magen til han mr. knullekompos da Vet det er utrolig patetisk... men akk, hehe...

Uansett, bare bruk meg til å få ut sorgen din.. Jeg vet hvor vondt du har det!!!!

[Gjest Gjest]

takk, ja,kjære deg, hva er det som er så attraktivt kjære trådstarter å ville ha en mann som ikke betyr noe særlig for han, men grunnen til at mange fortsetter kontakten er jo håpet at han vil forandre seg og like deg allikevel! vet du hvor mange år det kan ta? kanskje flere år,KANSKJE vil dere bli sammen en gang...det kan være mange år bortkastet det. vil du gå rundt og ha deg vondt i flere år? jeg kunne fått en gullmedalje for bitre erfaringer, og jeg har mye å dele her.

Han vil ikke kunne gi deg noe særlig mer enn litt god sex og resten av tiden hodebry.

Jeg tror ikke du har lyst å leve sånn? eller?

Du skal ikke være lei deg hvis du ser han med en annen dame, for vet du hva? det var ikke din skjebne det, det er en grunn til at alt hender, gud har en annen plan med deg...

Når gud lukker en dør, åpner han to nye...., lykke til :-)

[Gjest Gjest]

Jeg brukte å skrive på et stort ark alt det negative med den personen som ikke likte meg så godt, og den dro jeg frem hver gang jeg ikke forstod hvorfor jeg valgte å kutte kontakten, det hjalp meg VELDIG

[Gjest AnneS]

ÅÅåå jeg vet så godt hvordan du har det!! Å ikke for å være ekkel nå, men jeg finner litt trøst i at det ikke bare er meg som har driti på draget. Jeg syns du er veldig tøff som har klart å avslutte det hele. Det krever mye bein i nesa. Tro meg, jeg vet. Jeg har vurdert det mange ganger med min, men når det kommer til stykket, så feiger jeg ut. Plutselig tikker det inn en hyggelig melding, eller han finner på å ringe. Så mister jeg hodet helt igjen. Tok du "farvel" med han, og avsluttet det ryddig, eller tenker du bare at du ikke tar mer kontakt? Lurer på hva jeg skal gjøre.. Har så veldig lyst til å vente til etter helga (da skal jeg ut på en bytur med venninner) så venter jeg til han tar kontakt igjen. Å på det svarer jeg at jeg har truffet en fin fyr, som vil noe mer med meg, som jeg er litt betatt av. (jeg har jo ikke det, men det må da være lov å lyve litt i en sånn situasjon). Tror det kommer til å stikke litt i magen til han mr. knullekompos da Vet det er utrolig patetisk... men akk, hehe...

Uansett, bare bruk meg til å få ut sorgen din.. Jeg vet hvor vondt du har det!!!!

Det var ikke slik at jeg avsluttet det, på en måte. Jeg traff han i går, av helt andre grunner og bestemte meg for at jeg måtte til bunns i dette. At jeg ikke kan leve i uvisshet lenger. Jeg spurte han rett ut: "Føler du ingen ting lenger?" da svarte han vel at han brøy seg om meg men at han ikke hadde de følelsene jeg har. Jeg spurte om han var helt sikker og han sa ja, men at han brøy seg?!?! Da bestemte jeg at dette nytter ikke lenger. Jeg sa at jeg var veldig glad i han og at det var siste gangen han kom til å se meg. Grein som bare det, men bare dro.

Etter det har jeg grått og grått, men jeg har et håp om at det skal bli lettere og lettere etterhvert. Jeg håper jeg aldri ser han igjen (vel, egentlig håper jeg vel på noe helt annet.....) men så lenge han ikke er noe glad i meg så kan jeg ikke ha noe kontakt med han. Jeg kan ikke være venner med han, det klarer jeg ikke. Jeg må bare kutte alt, og det føler jeg at jeg kan nå som han vet alt. Jeg har ikke mer å si. Han vet alt, og jeg vet at han ikke er glad i meg på den rette måten.

Ufattelig trist, ettersom jeg aldri har hatt slike følelser for noen før, men jeg kan jo ikke tvinge han heller.... Jeg vet ikke engang om jeg kommer til å overleve dette akkurat nå, for det er så jæv... vondt.

[Gjest Gjest]

les det jeg har skrevet her tidligere til deg, alt går over, det føles bare så uvirkelig og langt bort i det fjerne...jeg vet jeg har vært i helvete i hvertfall 3 ganger, trøsteklem til deg, og jeg håper gud åpner 2 dører snart igjen til deg når han lukket den ene nå.

Jeg skal fortelle deg at det er mye bedre å ha en mann som liker deg like godt som du liker han...det er det som er kjærlighet, hvis det er en veis blir det jo ikke noe hyggelig, han kommer ikke til å gi deg noe annet en sex

[UhmmHæ?]

Hvorfor må jenter alltid ødelegge en fin ting ved å blande inn følelser! Skal gi deg et lite råd, knull fyren men innimellom lukk igjen beina uten en åpenbar grunn. Vær litt uberegnelig. Ta kontrollen tilbake, så blir han din. Veldig effektiv på oss som liker å play the field.

[Gjest Gjest]

hva??? nei, hvis du kniper igjen med beina, kan du risikere at han plutselig har sex med ei anna ei innimellom...bli kvitt han...da har du FULL kontroll.....

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg har møtt noen sånne menn i mitt liv, eller gutter vil jeg vel heller kalle de. Det har alltid endt med at jeg har vært godtroende og ender med en giga kjærlighetssorg. Det eneste jeg ønsket meg var en kjæreste, en som ville være min. Det sa de jo også, helt til det som lyn fra klar himmel var over og ut. Jeg bestemte meg til slutt for at nå var det nok, at nå var jeg lei av å tråkke i salaten gang på gang. Jeg bestemte meg for å være singel, og ikke la følelsene løpe løpsk igjen.

Et par månder senere dukket den fineste mannen jeg noen gang har møtt opp. Og denne gangen møtte jeg han på den nye jobben min. Først tenkte jeg at han var alt for kjekk for meg, og at han garanter hadde kjæreste, derfor tok jeg ikke noe særlig kontakt med han. Så en dag la han meg til på facebook, og vi møttes på byen.. Det endte med at jeg sov hos han, bare sov. Sånn gjentok det seg flere helger på rad, etter hvert ble det til et kyss. Jeg hadde en litt "gi faen" holdning til det hele i starten, for jeg hadde overhode ikke tenkt til å forelske meg igjen. Byturene gikk etter hvert over til å være med hverandre ellers, og etter en lang stund hadde vi sex. Byen dro vi ikke lenger på, vi var heller med hverandre. Forelskelsen kom gradvis etter som jeg klarte å slippe taket, og jeg klarte å stole på han og gi av meg selv. Dette er nå over et år siden, og vi holder fortsatt sammen. Han er den mest fantastiske mannen jeg har møtt, han er så snill, omsorgsfull og pen! Og jeg er så glad for at jeg turte å satse på nytt!

Det er kanskje ikke så trøstende ord, men det jeg vil frem til er at du ikke må gi opp! Jeg forstår det er vanskelig nå, men om du klarer å få han på avstand, så dukker det kanskje opp en annen som du vil ha over alt på jord, og som også vil ha deg. Jeg ofrer ikke lenger mine gamle flammer en eneste tanke, det har tatt tid, men alt ble så mye lettere når jeg møtte en som virkelig betyr noe for meg, og som viser meg den kjærligheten man fortjener:)

Ikke svar han på meldinger, finn på noe gøy med vennene dine, gjør noe du liker å holde på med. Få tankene dine over på noe annet, for etter hvert blir det enklere. Ikke gå på leting etter en "erstatter", men tenk at det er nå du lever, og han er ikke verdt en del av livet ditt når han gjør deg trist.

Sender deg en klem, og håper ting blir bedre snart <3