Gå til innhold

Stemmer førsteinntrykket?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hvordan fremstår dere for andre mennesker og hvilke sider er det kun de nærmeste som ser?

Er du en stor, skremmende, barsk kar med tatoveringer og skinhead som i all hemmelighet elsker Hotel Cesar, som samler frimerker og gråter lett? En søt, smilende jente med rosa klær og perleøredobber som elsker å sjefe over andre og som mekker biler i fritiden? Eller stemmer førsteinntrykket ganske bra?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er nok langt mer spøkefull og sprudlende enn jeg gir uttrykk for når jeg treffer fremmede.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

^ Samme her. Er mye mer sjenert i begynnelsen, og det tar relativt lang tid (uker, måneder) før jeg virkelig klarer å være meg selv rundt mennesker. Vil faktisk si at jeg i alkoholpåvirket tilstand (ikke full, men litt beruset) oppfører meg mest likt slik jeg er når jeg er med gode venner og er edru. Det er ganske synd.

Dessuten har jeg et litt typisk barbieutseende, og selv om jeg verken har silikon eller farger håret, altså ikke "kan noe for" at jeg ser slik ut, så antar de aller fleste at mitt ytre matcher mitt indre. Det stemmer ikke! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt spørsmål, jeg måtte tenke etter og svaret ble veldig klart: Jeg aner ikke.

Jeg har rett og slett ikke peiling på hvordan folk oppfatter meg når de møter meg for første gang.

Jeg tror kanskje mennesker jeg møter i jobbsammenheng oppfatter meg som noe mer "seriøs" enn jeg egentlig er, men det er for så vidt bra om det er slik. Folk jeg møter privat blir nok overbevist om at jeg er dønn kjedelig så snart de hilser på meg, for jeg er elendig på smalltalk og sosialisering.

Men som sagt, jeg har ikke peiling, egentlig. Dette er vill gjetning fra min side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått høre av flere jeg har blitt venn med, at de først trodde jeg var en skikkelig bitch pga utseende. Litt trist og høre, men de har alle fortalt meg at de tok helt feil. Jeg kan skjønne dem litt pga at jeg har ganske spisse trekk i ansiktet og blondt hår. Jeg finns ikke bitch i det hele tatt, er for det meste blid og ganske sprudlende =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mye mer høytidlig når du hilser på meg.. Er stille i begynnelsen før jeg blir varm i trøya.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mine medstudenter i løpet av universitetet hadde tydligvis en oppfatning av meg som ikke egentlig stemmer. Hun ene sa at hun ble sjokkert over at jeg en gang nesten var på gråten pga katten min som var syk. Hun sa, og at jeg i gruppearbeid, lett var streng, veldig fokusert, og stein-hard og gav uttrykk for at jeg ikke kunne være emosjonell.

I andre situasjoner har jeg møtt folk som jeg senere har blitt kjent med. De sier mange at i starten virket jeg veldig sint, og ikke villig til å prate, men de sier så at de har tatt grundig feil når vi har blitt kjent.

Jeg fikk også sjokk.

Jeg liker å jobbe ordentlig med det som skal gjøres utenfor mye pjatt. I arbeidssammenheng vet jeg alltid hvor balansen går, men jeg er veldig sosial, smiler og ler lett, har det mye morsomt sammen med kollegaene mine og jeg gleder meg til jobb pga disse menneskene. De sier alle at det er ingen som er så på godt humør som meg, og at jeg skaper en god atmosfære.

Derfor tror jeg at det har mye å si hvilken omgivelse man er i. Er man komfortabel, hva skal man gjøre sammen med folka, kjenner man de, tør man være seg selv..

Alle disse tingene virker inn, tror jeg.

Endret av Mus-Katt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått høre at jeg ser ut som en jente som er veldig skolelys og snill. Rolig, sjenert... Egentlig mest pga. ansiktet mitt. Og at jeg ikke er så flink til å snakke med nye folk generelt. Med ansiktet mitt mener jeg at jeg har et sånt "søtt" utseende. Litt rundt ansikt, snille øyne, litt bollekinn når jeg smiler, liten rund nese. Har jeg fått høre da!

Men man blir litt overrasket når man blir kjent med meg. Jeg er egentlig ganske utadvent, hater skolen, har bein i nesa (vet hva jeg vil og sånt), morsom og rett på. Ikke sånn engleaktig, men fortsatt snill, haha.

Kjæresten min trodde ihvertfall at jeg var en sånn skolelys søt nabo-jente aktig. Haha. Håper ikke han ble skuffa... :skratte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror jeg gir et virrvarr av inntrykk og det tar lang tid før man forstår helt hvem jeg er. Dette er ikke grunnet sjenanse i det hele tatt. Jeg kan absolutt være tilbakeholden i situasjoner jeg ikke føler for å stikke meg frem, men jeg er aldri den som gjemmer meg i et hjørne.

Folk har gjennom de siste årene tenkt alt dette om meg:

- jeg er sjenert

- jeg er arrogant

- jeg er utrolig snill

- jeg er litt slem

- jeg er frekk

- jeg er alltid blid

- jeg er aldri blid

- jeg krangler ofte med folk (jeg har aldri i mitt liv kranglet med noen, verken venninner, kjærester eller foreldre, så det er morsomt at de gjetter dette)

- jeg er vimsete

- jeg har stålkontroll på alt

- jeg er utrolig smart

- jeg er litt dum

- jeg har null sexlyst

- jeg flørter mye

- jeg er kjedelig

- jeg er veldig morsom

...slitsomt! Jeg skjønner ikke helt hvilke signaler det er jeg sender til folk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske kort, har langt blondt hår og har litt over gjennomsnittet lys stemme. Har fått høre mange ganger at jeg ser utrolig søt, sjenert og rolig ut, noe som jeg altså ikke er... Jeg er nok helt klart den galeste og villeste i vennegjengen, men har en tendens til å være litt stille og tilbaketrukket når jeg møter folk for første gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ofte fått høre at jeg ser veldig søt og uskyldig ut. Noe som er sant til tider, men ga kjæresten min en stor overraskelse når vi skulle ha sex :fnise: Også kan jeg ofte være litt bertete, så har fått litt kommentarer at jeg kan se litt veslevoksen ut. Men med en gang man snakker med meg så finner man ut at jeg er ganske barnslig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest LonelyAngel

Første inntrykket stemmer ikke nei.

Jeg er også mye mer sjenert og tilbakeholden i begynnelsen når jeg møter noen og virker kanskje litt for "seriøst og prippen skolepike". Men det er jeg overhodet ikke! :sjenert:

Har hørt av andre igjen at jeg kan virke som den "bitchen" som flørter med alt og alle osv. Er den partyjenta ol.

Hjelp.. slik er jeg heller ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...