Date menn med barn..

[AnonymBruker]

Greit nok, men hva er unntaket?

Kommer faktisk ikke på noen unntak. Eneste mulige er hvis jeg var så forelsket at jeg ikke brukte fornuften og hodet (men det hadde jo ikke vært heldig for verken meg eller han i lengden!). Pleier aldri "miste kontrollen" sånn, så tviler sterkt på at det skje. Bruker fornuften i tillegg til hjertet i valg av partner:)

For meg er dessverre barn en så stor ulempe at jeg i utgangspunktet ikke engang vurderer date en mann med barn fra før. Om 10 år tenker jeg kanskje annerledes, men pr nå ønsker jeg ikke involvere meg med noen med barn.

[4stars]

Jeg er så enig! Hadde aldri giddet å bli sammen med en med en mann + barn + eks + barnebidrag

Hva er det store problemet med barnebidrag? Er det selve barnebidraget i seg selv, eller er du generelt opptatt av at mannen du dater ikke skal ha dårlig råd?

[Gjest Moulu]

Jeg er så enig! Hadde aldri giddet å bli sammen med en med en mann + barn + eks + barnebidrag

enig.

det interessante her er at samboeren min har en unge, og en eks som ringer i tide og utide, et altfor høyt barnebidrag, og skikkelig dårlig råd.

jeg hater unger, så løsningen hans på dette problemet var å tie om ungen inntil jeg allerede elsket han. da kom det en: ehhhm,...jeg har en unge på 3 år jeg. (FIIINT DA!!!!!)

etter at det verste sjokket, følelsen av svik etc hadde lagt seg (følelsen er der enda, to år etter) så tenkte jeg at jaja, en får prøve..da begynte exen hans å ringe og sende mld som et sant helvete og det ene ooog det andreee, og enda en fantastisk løsning på dette problemet var da igjen, å lyve om hvem det var som ringte/sendte mld konstant.

når bursdagen til ungen kom, så løste sambo dette problemet med "å ta seg en tur til mamma og pappa". jeg fant ut om hans tilstedeværelse hos exen via et bilde på facebook. for her innrømmer man ikke løgner om man så FÅR DEM SLENGT I TRYNET. selv da så er det lurt å nekte littt til... kaaanskje den dumme nye dama går på det?

nei fy faen, om det ikke skulle funke mellom oss, så kommer jeg aldri i heiteste helvete til å date en fyr med barn. ALDRI! og jo man KAN si aldri.

[Gjest Moulu]

bare kom på en ting til her: hadde jeg hatt lyst på unger i livet mitt så hadde jeg skaffet meg en sjøl.

[Gjest BettyBoop28]

enig.

det interessante her er at samboeren min har en unge, og en eks som ringer i tide og utide, et altfor høyt barnebidrag, og skikkelig dårlig råd.

jeg hater unger, så løsningen hans på dette problemet var å tie om ungen inntil jeg allerede elsket han. da kom det en: ehhhm,...jeg har en unge på 3 år jeg. (FIIINT DA!!!!!)

etter at det verste sjokket, følelsen av svik etc hadde lagt seg (følelsen er der enda, to år etter) så tenkte jeg at jaja, en får prøve..da begynte exen hans å ringe og sende mld som et sant helvete og det ene ooog det andreee, og enda en fantastisk løsning på dette problemet var da igjen, å lyve om hvem det var som ringte/sendte mld konstant.

når bursdagen til ungen kom, så løste sambo dette problemet med "å ta seg en tur til mamma og pappa". jeg fant ut om hans tilstedeværelse hos exen via et bilde på facebook. for her innrømmer man ikke løgner om man så FÅR DEM SLENGT I TRYNET. selv da så er det lurt å nekte littt til... kaaanskje den dumme nye dama går på det?

nei fy faen, om det ikke skulle funke mellom oss, så kommer jeg aldri i heiteste helvete til å date en fyr med barn. ALDRI! og jo man KAN si aldri.

Høres ikke ut som problemet ligger i at han hadde barn fra før, heller at han var uærlig mot deg.

[Gjest Moulu]

Høres ikke ut som problemet ligger i at han hadde barn fra før, heller at han var uærlig mot deg.

det også. men hovedproblemet er at han faktisk har et vedheng som ikke blir borte. og løy om det, selvfølgelig.

hadde jeg visst om ungen før jeg elsket han hadde jeg aldri fortsatt å date han.

[Gjest BettyBoop28]

det også. men hovedproblemet er at han faktisk har et vedheng som ikke blir borte. og løy om det, selvfølgelig.

hadde jeg visst om ungen før jeg elsket han hadde jeg aldri fortsatt å date han.

Ok. jeg ser den.

[Eplemos]

Hva er det store problemet med barnebidrag? Er det selve barnebidraget i seg selv, eller er du generelt opptatt av at mannen du dater ikke skal ha dårlig råd?

Om valget står mellom en som må punge ut barnebidrag hver måned og en som faktisk kan spare pengene er valget enkelt. Vet jo at det ikke er så svart-hvitt, but you know what I mean.

[4stars]

Om valget står mellom en som må punge ut barnebidrag hver måned og en som faktisk kan spare pengene er valget enkelt. Vet jo at det ikke er så svart-hvitt, but you know what I mean.

Joda, jeg skjønner hva du mener. For mange vil nok barnebidrag være et problem som går hardt ut over økonomien. Men igjen, dette vil variere fra person til person. Har man en solid inntekt er ikke dette noe tema. For andre kan det være vanskelig å få hjulene til å gå rundt, selv uten barn.

[AnonymBruker]

Interessant tråd. Jeg er en av disse mennene med barn, så jeg slenger meg på med noen spørsmål:

Hva er det største hinderet - barnas mamma og forholdet til henne, eller ønsket om å bygge en kjernefamilie opp fra grunnen av, skepsis til å måtte være omsorgsperson for en annens barn eller noe helt annet?

Selv har jeg et avklart og godt forhold med barnas mamma. Vi har en god og vennskapelig tone oss i mellom, og er begge to hjelpsomme i forhold til å få en travel hverdag til å gå rundt med barna. Vi er begge fornuftige mennesker, som vet at nye partnere på hver side også må behandles med respekt.

Jeg håper et slikt utgangspunkt gjør at terskelen for å involvere seg for dere jenter er lavere?

Selv ville jeg tro det kanskje stikker dypere å ønske å starte familien sammen, og å oppleve alt for første gang sammen?

P.S. Det skal nevnes at jeg selv er langt fra i en posisjon hvor det blir aktuelt å prøve ut dette i praksis. Jeg er fortsatt et mentalt og følelsesmessig vrak etter bruddet, så barna hadde kommet langt ned på listen over faktorer som reduserte sannsynligheten for et godt forhold.

Det aller viktigste når man dater noen som ikke har barn selv, er å ta stilling til om man ønsker flere barn. Selvsagt er dette avhengig av dama man møter etc. Men jeg var sammen med en fyr i to år, var verdens beste ste'mor' og hadde brukt mye energi og glede på barna hans. MEN, så viser det seg at barnefar innerst inne ikke ønsket flere barn, bare at han glemte å fortelle meg dette (når vi var nyforelsket sa han at dette ikke var noe problem, for han ville jo være sammen med meg). Jeg konfronterte han med at det var dårlig gjort å 'holde' en dame på hold så lenge, hvorpå han sa *jammen vi har jo hatt det morsomt*

NEI, det var ikke just for fun jeg engasjerte meg i barna hans. Men ser i ettertid at jeg aldri ville klart å forstå hvordan det var å være han, å være far, før jeg hadde egne barn.

[Steinar40]

enig.

det interessante her er at samboeren min har en unge, og en eks som ringer i tide og utide, et altfor høyt barnebidrag, og skikkelig dårlig råd.

jeg hater unger, så løsningen hans på dette problemet var å tie om ungen inntil jeg allerede elsket han. da kom det en: ehhhm,...jeg har en unge på 3 år jeg. (FIIINT DA!!!!!)

etter at det verste sjokket, følelsen av svik etc hadde lagt seg (følelsen er der enda, to år etter) så tenkte jeg at jaja, en får prøve..da begynte exen hans å ringe og sende mld som et sant helvete og det ene ooog det andreee, og enda en fantastisk løsning på dette problemet var da igjen, å lyve om hvem det var som ringte/sendte mld konstant.

når bursdagen til ungen kom, så løste sambo dette problemet med "å ta seg en tur til mamma og pappa". jeg fant ut om hans tilstedeværelse hos exen via et bilde på facebook. for her innrømmer man ikke løgner om man så FÅR DEM SLENGT I TRYNET. selv da så er det lurt å nekte littt til... kaaanskje den dumme nye dama går på det?

nei fy faen, om det ikke skulle funke mellom oss, så kommer jeg aldri i heiteste helvete til å date en fyr med barn. ALDRI! og jo man KAN si aldri.

Og du mener faktisk at det funker mellom dere?

Herlighet.

Endret 27. oktober 2011 av Steinar40

[smilo]

Jeg er i andre enden av skalaen, og kunne ikke tenkt meg å date en mann som fortsatt ikke hadde hatt egne barn, som kunne hatt et ønske om egne barn,og som ikke ville vært innforstått med at de i mange sammenhengen kommer før en mann.

Dessuten kunne jeg ikke tenkt meg en mann som ikke tar ansvar for sine egne barn. Det ville rett og slett vært en turn-off.

[AnonymBruker]

Hei!

Ser det er opptil flere "date damer med barn" tråder, men finner ingen om menn med barn. Hvordan stiller damene her seg til dette? Erfaringer?

Ja, jeg er da selv en mann med barn fra tidligere forhold, så jeg lurer på hva single jenter tenker om dette. Når burde jeg nevne barna osv.

Barna må nevnes med en gang. Prioriter barna foran ny kjæreste- noe mer turn-off enn en fraværende pappa skal man lete lenge etter.

Samtidig må du ikke leve gjennom barna dine, slik eksen min gjorde. Han fungerte knapt de ukene ungene ikke var der, og satt nesten og ventet på at de skulle komme til han igjen og hans liv skulle balanseres. Flott far, dog noget overbeskyttende og problematiserende ifht ungene. DE syns jo ny kjæreste var flott, men han mente han måtte skjerme de med tanke på at det bare var gått 1 år siden brudd med mor.

Så ja, en engasjert pappa er flott. En overengasjert pappa er turn-off.

[4stars]

Så ja, en engasjert pappa er flott. En overengasjert pappa er turn-off.

Det skal ikke være lett.

[Gjest Moulu]

Og du mener faktisk at det funker mellom dere?

Herlighet.

funker nei.. nei det har jeg aldri sagt..

[Kassiopeia]

Jeg er sammen med en som har barn fra tidligere forhold nå. Var klar over at han hadde unge før det i det hele tatt skjedde noe mellom oss, hadde hørt det fra andre. Var veldig skeptisk en god stund før jeg prøvde meg på han, om det var noe jeg var interessert i, siden jeg er så ung. Men gjett om jeg er glad for at det ble oss to! Nå er hans situasjon litt annerledes, da han ikke får se barnet hans på 6 år ofte. Barnemoren tok ungen og stakk av uten å fortelle dette til barnefar, for vel 5 år siden, da barnepappa var i militæret. Det som stakk mest var vel at de enda var i et forhold, da hun pakket sakene og dro. I og med at de nå bor 11 timer unna barnepappa, får han bare sett ungen sin et par ganger i året. Har møtt ungen selv to ganger, og vi gikk fint overens. Jeg liker barn, men det er selvsagt litt rart å forholde meg til dette barnet.

Det som svir mest er nok alt typen betaler i barnebidrag og forsikring for ungen. Vi prøver å spare opp til å kjøpe oss leilighet sammen, noe som går tregt når han har alle disse faste utgiftene. Men det går seg vel til!

Ellers vet jeg at barnefar og barnemor prater en del sammen, både på telefon, mellinger og facebook og har en god tone sammen. Men for barnefar sin del er det hele bare en fasade, for å få holde kontakt med ungen sin. Han har vært ærlig med meg om alle problemene denne damen har utsatt han for, så han har ingenting til overs for henne! Så det føler jeg meg veldig trygg på

[Steinar40]

funker nei.. nei det har jeg aldri sagt..

Så hva er da din motivasjon?

[Gjest Moulu]

Så hva er da din motivasjon?

jeg hadde engang i tiden en enorm tro på oss, bare vi kom oss igjennom en del ting. men tingene har aldri sluttet å komme, det er alltid en ny løgn, en ny utsettelse, etc. jeg har ikke mye motivasjon igjen. jeg blir fordi jeg er redd for å ta en forhastet valg jeg ikke kan stå for. jeg har kjent denne personen siden jeg var 15, og jeg er nå 28. det har alltid vært noe helt spesielt med oss, men vi har ikke blitt sammen tidigere pga div grunner.

uansett, det er ikke lett å gi slipp på den mest spesielle personen i livet sitt, den som har stått ved ens side i tykt og tynt. uansett hvor mye fanskap som oppstår. som blir laget.

jeg håper vel på forandring.. forvandling. jeg vet kke...

kanskje jeg er redd. redd for at ingen andre kan elske meg. jeg vet virkelig ikke.

[Steinar40]

jeg hadde engang i tiden en enorm tro på oss, bare vi kom oss igjennom en del ting. men tingene har aldri sluttet å komme, det er alltid en ny løgn, en ny utsettelse, etc. jeg har ikke mye motivasjon igjen. jeg blir fordi jeg er redd for å ta en forhastet valg jeg ikke kan stå for. jeg har kjent denne personen siden jeg var 15, og jeg er nå 28. det har alltid vært noe helt spesielt med oss, men vi har ikke blitt sammen tidigere pga div grunner.

uansett, det er ikke lett å gi slipp på den mest spesielle personen i livet sitt, den som har stått ved ens side i tykt og tynt. uansett hvor mye fanskap som oppstår. som blir laget.

jeg håper vel på forandring.. forvandling. jeg vet kke...

kanskje jeg er redd. redd for at ingen andre kan elske meg. jeg vet virkelig ikke.

Det er et gammelt uttrykk som sier; "Man vet hva man har, men ikke hva man får".

Tror dette er et problem for mange, og i ulike sammenhenger. Altså risikoen ved å miste noe man har og ikke vite hva man får.

Dermed kan det fort ende opp med at det må skje noe ekstremt for at man skal klare å velge bort det man har. Eller at man ikke får/har noe valg lenger.

Sikkert et vanlig problem i parforhold, men også f.eks i jobbsammenheng, boligsituasjon osv.

Endret 29. oktober 2011 av Steinar40

[Gjest Badabing]

Jeg ville ikke datet en mann med barn. Det ville kanskje stilt seg annerledes om jeg hadde barn selv, men siden jeg ikke er klar for barn, ønsker jeg heller ikke bonusbarn.