"Du får hilse da"

[AnonymBruker]

Ble noe inspirert av et annet innlegg her.

Når du treffer på noen og når du går så sier dem at du får hilse til f.eks kjæresten din.

Gjør du det da vanligvis?

[AnonymBruker]

Ja, så lenge jeg husker på det.

[kontorstol]

Jepp.

[chikako]

Hver gang

[Gjesten]

Ja, selvfølgelig.

[The Kitten]

Ja, hvis ikke jeg glemmer det.

[AnonymBruker]

Ja, klart. Jeg lar ikke med overlegg være å overbringe en hilsen.

[Klematis]

Kommer an på. Hvis denne personen har et like nært forhold til mannen min som til meg, så ja (dersom jeg husker det). Hvis ikke, som regel ikke. Med mindre det var veldig uventet å møte denne personen eller at jeg av en annen grunn nevner møtet.

[vanskapning]

De få gangene jeg husker det, ja. Men med min hukommelse er det svært sjelden

[Gjest Bomullsdott]

Nei

Men det er ikke fordi jeg er slem at jeg ikke gjør det. Det går bare inn det ene øret, og ut det andre. Jeg glemmer det, rett og slett.

[otilie]

ja gjør det:)

[Gjest Consensio]

Ja, det gjør jeg om jeg husker det

[AnonymBruker]

Ja, det gjør jeg med stor glede. Det er lite som er så hyggelig som å få en hilsen etter f eks en lang dag på jobben, og særlig nå i mørketiden. Jeg har en hilsebok i vesken hvor jeg noterer alle hilsner, så hvis f eks Lillian sier til meg "Hils Bodil hvis du ser henne" så skriver jeg Lillian -> Bodil - tid - sted i boken (og hvis hun sa noe spesielt så noterer jeg det også). Jeg leser i denne boken hver kveld på sengen og prøver å memorere hilsningene. Det er veldig koselig. Så når jeg treffer noen bekjente så ringer det som regel en bjelle hvis de er nevnt i hilseboka og sa kan jeg bare hilse i vei. Det har hendt at jeg har måttet ta opp boken og bla litt, f eks etter 17 mai og jul, for det kan bli mye å holde styr på.

Det er også viktig å stryke ut hilsningene i boka når jeg har hilst, for det virker litt dumt å hilse til og fra de samme personene to ganger.

En gang traff jeg tilfeldigvis en venn på gaten i Munchen som jeg hadde hatt en hilsning til i boka i to år, faktisk. Han ble veldig glad, rørt og imponert og lyste opp.

Så hilsing er gull verdt. Det har nesten blitt en hobby for meg, som jeg setter stor pris på. Jeg føler meg nesten som en liten verdensvev.

[Gjest Maneater?]

Som regel aldri, glemmer det alltid.

[Gjest Raindrops]

Jeg er veldig flink til å glemme slike ting, meg jeg prøver å huske det så godt jeg kan.

[Gjest D_flatmajor]

Ja!

[^me^]

nei, de stakkar folkene som blir hilset til får beskjeden 10% av gangene pga at jeg glemmer det ut rett og slett...jeg suger i å hilse!

[vinterspeil]

Ja, om jeg husker det - og det ikke bare er fraser fra avsenderen ...

[Spitz]

Hvis jeg husker det.

[AnonymBruker]

Noen ganger, noen ganger ikke