Steinerskole VS. offentlig skole?

[pinar]

Folk med lavere sosialintelligens som du sier finnes da virkelig over alt.

Det er absolutt ikke slik at alle som har gått på Steiner skole går rundt i flagrende fargerike klær og lever i en drømme verden.

Jeg syns det er fint at man har valg muligheter. Steiner skolen passer ikke alle, men passer supert til andre.

En ting som er kjempe fint er at de ser mye mer på det individuelle. På offentlige skoler er det ofte slik a man skal følge en mal, og passer man ikke helt inn der detter man ut.

Alle jeg gikk på Steiner skole med (ungdomsskolen), som ikke fortsatte der på vg begynte på veldig bra videregående skoler hvor det er høyt karaktersnitt for å komme inn.

Særinger finnes overalt, og så klart. Noen av dem finnes på Steinerskolen, men jeg tror det er litt vel berykted i forhold til hva som er realiteten. Du finner mange ulike folk der. På godt og vondt.

[Rosalie]

Eg kjenner to som har gått heile løpet på Steinerskule, frå 1. klasse og ut vidaregåande. Den eine har doktorgrad frå Cambridge og jobbar som seniorforskar innan fagfeltet sitt, han andre har hatt diverse (topp)leiarstillingar innan IT sia han var i midten av 20-åra. Søskena deira har óg alle klart seg særs godt akademisk og karrieremessig.

Sjølv kunne eg gjerne hatt ungane på Steinerskule. Montesorri er óg eit særs alternativt pedagogisk alternativ, men eg har meir sansen for Steiner.

[Gjest Gjest]

1)Jeg ser absolutt ikke på Steinerskolen som et alternativt sted for læring for barn som sliter eller med 'spesielle behov'.

2) Du skriver "Jeg tror ikke at bare fordi det er Steinerskolen at det er så mye bedre for ungen din enn offentlig skole." Hva mener du egentlig med dette? Forsto ikke helt.. Jeg er jo nettopp tillhenger av Steinerskolen blant annet pga. pedagogikken og læringsmetoden..

3) Mulig dette er lite politisk korrekt å si; men hvordan ha en klar oppfatning av barnets behov (i denne kontekst) når det er 5 år gammelt - såfremt dette ikke kommer svært tydelig frem på den ene eller andre måten? Jeg tenker at litt av poenget med skole er jo også nettopp det at barnet formes undersveis. Det handler ikke nødvendigvis seg om bare behovet i seg selv, men å gi barnet den/de beste mulighetene for å få behovet stillt. Og jeg mener at privatskoler har en bedre kvalitetssikring i forhold til dette. Utover det så tiltaler steinerpedagogikken meg. Ved å sette sette barnet mitt på offentlig skole føler jeg at jeg kaster terning med mitt barns læremiljø, både i forhold til diverse nye reformer og en ukonkret pedagogikk slik jeg ser det.

4) Det er vel også slik at man gjerne anser sine verdier som positive og gjerne vil videreføre disse til sine barn?

Generellt sett så tror jeg miljøet og engasjementet på privarskoler er bedre en på offentlig da foreldre faktisk har tatt et bevisst valg/vurdering iht. sitt barns oppvekst. Dette i seg selv indikerer engasjement. Det behøver SELVSAGT ikke bety at det ikke er engasjerte foreldre ol. på offentlige skoler, men slik jeg ser det så er man sikret dette ved privatskoler.

TS

TS

Her er mine erfaringer med steinerskolen, har hatt 2 barn der, en går der fortsatt. Tar det i tråd med dine punkter over:

1) Jeg har 2 gutter, den ene lærer raskt og er flink i alt han gjør. Den andre er mye mer umoden for sin alder, og trenger hjelp, repetisjon og masse oppfølging, men selv om han får alt dette, presterer han bare middels på skolen. De er begge sosiale og har mange venner. Min "flinke" sønn fikk ingen utfordringer på steinerskolen, han visnet hen, ble en urokråke i timene. Vi flyttet han over på offentlig skole hvor han ble sett på en helt annen måte. Han får nå oppgaver tilpasset sine evner, og blomstrer som aldri før. Det var en tabbe å ha han i 5 år på steinerskolen. For min andre sønn har det vært ideellt. Klassen er liten og læreren har bedre tid til oppfølging.

3) Jeg tror man kan merke på en 5 åring hvilken skole som passer best. Hvis man har en 5 åring som allerede har lært seg å lese og kan skrive litt, og som viser interesse for læringsprogrammer på TV a la Newton ,Scrødingers katt osv - da hadde jeg styrt unna Steinerskolen. De klarer ikke å tilfredstsille læretrangen til de klassisk skoleflinke barna. Hvis derimot 5 åringen er glad i teater, eventyr, lever litt magisk, "i sin egen fantasiverden", og uten å være særlig interessert i å lære seg klokka f.eks, tall, bokstaver, - da tror jeg Stenerskolen er bra!

4) Jeg syns vel egentlig at den offentlige skolen har et bedre verdisyn enn Steinerskolen. I den off.skolen er det lov til å være flink, nerd om du vil. Det er også lov å være konform. Det er lov å være muslim, eller somalisk flykning med dårlig norsk, eller rikmannsbarn med fancy klær. Det er i det hele tatt mye større mangfold i den offentlige skolen. På steinerskolen - og jeg har vært på mange foreldremøter opp gjennom årene - er det innimellom rene komedien, hvor foreldregruppen består av en gjeng dels sykmeldte folk uten yrkesmessige ambisjoner, og hvor man avogtil får inntrykk av at jobb, skole og utdannelse oppfattes som et overgrep mot mennesket. Steinerskolegutten min har mange flere fri-timer og fridager enn den andre gutten min. De kaller det filosofi, jeg opplever det mer som sløvhet og latskap. Men igjen, for den ene av mine to sønner er steinerskolen det beste! Jeg har lært meg en jatte-tekninkk som jeg bruker i samtaler med de andre steinerskoleforeldrene. Gud bedre, om folk visste hvor jålete endel av den bevegelsen der er!

[Kristina]

Jeg ville lest noen av innleggene Ida Jackson har skrevet om Steinerskolen.

Link til alle innleggene hennes om Steinerskolen: Klikk her.

En serie i tre deler som er spesielt interessant: Klikk her.

[Gjest Nuppdupp]

offentlig skole. på steinerskolen har et dårlig rykte. jeg har gått der og det stemmer. ble flyttet over til vanlig ungdomskole heldigvis. det var da jeg startet å lære noe. dårlige lærere og et forferdelig miljø.

du burde lese boka som heter Steinerskolens okkulte grunnlag - Det de ikke forteller oss

Endret 24. oktober 2011 av Nuppdupp

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg og mannen er helt uenige i hvilken skole vi ønsker for vår datter som snart begynner i 1.klasse. Mens mannen ønsker at datteren vår skal starte på offentlig skole så er Steinerskolen mitt ønske.

Det er mange grunner til at jeg ikke ønsker offentlig skole, og Steinerskolens pedagogikk tiltaler meg spesiellt. Mannen er på sin side bekymret for mangel på venner i nærmiljøet og fravær av 'fancy' skolemateriale som skolebøker, penal osv.

Er det noen her med synspunkt og/eller erfaringer?

Erfaringen er at Steinerskolen kun vil ha de skoleflinke elevene. Elever med noen form for avvik er i praksis ikke ønsket selv om de ikke sier dette offentlig.(Er en grunn til at de scorer høyt på tester).

Hva en mener kan nå ligge i dene omgang men det er meget varierende kvalitet der liksom på offentlige skoler.

Mange tror det er veldig bra ovs.og mye bedre enn offentlig skoler, for noen kan det nok stemme men det er nok mest et marked der ute som for alt annet.

Lærere har dårligere betalt enn på offenlige skoler. (De jeg kjenner til).

[Gjest V]

Jeg er såpass bastant på dette, og mener at alle barn bør gå i offentlig skole! Det er det beste for de, fordi de da blir en del av et fellesskap som gjelder for alle.

Det kan lett føre til vanskeligheter med barn som har gått Steinerskole som plutselig skal ut i "den virkelige verden".

I utgangspunktet så har du en fin tanke. Den er bare litt i "grunneste" laget, og derfor vil det ikke fungere sånn i praksis.

En offentlig skole er veldig foskjellig fra en annen, og kan således ikke brukes som et samlebetegnelse i denne sammenhengen. Svært få offentlige skoler er faktiske tverrsnitt av befolkningen, men avspeilinger av lokalmiljøet. Dette blir mest markant i storbyene, og spesielt Oslo.

Man påvirkes av omgivelsene, og som forelder er jeg opptatt av at mitt barn skal ha best mulig miljø og omgivelser for sin læring. Skoler med høy andel innvandrere og elever av foreldre med lavere utdanning har bl.a klart dårligere karakterer i teoretiske fag, i følge statistisk sentralbyrå ( ref:http://www.ssb.no/kargrs/arkiv/art-2009-12-03-01.html ).

"Det er en klar positiv sammenheng mellom elevers skoleresultater og sosial bakgrunn, i form av foreldrenes utdanningsnivå. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng varierer med hele 12 poeng, fra 33,6 poeng for elever med de lavest utdannede foreldrene, til 45,6 poeng for barn av foreldre med lang høyere utdanning. I enkeltfag er forskjellene knyttet til sosial bakgrunn minst i praktiske fag som mat og helse, kunst og håndverk og kroppsøving, og mest markert teoretiske fag, hvorav forskjellene er størst i matematikk."

Privatskole vil sånn jeg ser det derfor sikre barnet mitt de beste omgivelser for optimalt læremiljø, og dette blir bekreftet av SSB, hvis man er med på tanken om at omgivelsene påvirker:

"Elever ved private skoler har høyere gjennomsnittlige standpunktkarakterer i fagene engelsk, matematikk og norsk hovedmål enn elever ved offentlige skoler. I både engelsk og norsk hovedmål er gjennomsnittlig standpunktkarakter for elever ved de private skolene 4,1, mens den er 3,8 i matematikk. De tilsvarende tallene for elever i offentlige skoler er 3,8 i engelsk og norsk hovedmål, og 3,4 i matematikk. Forskjellen synes imidlertid å være litt mindre til skriftlig eksamen. Der har privatskoleelevene i gjennomsnitt 4,0 i engelsk, 3,6 i norsk og 3,6 i matematikk, mens elever på offentlige skoler i snitt har 3,8 i engelsk, og 3,4 i norsk og matematikk.

Det er liten forskjell i karakternivå mellom elever ved private og offentlige skoler, når vi kun ser på de som har foreldre med høyere utdanning. For elever som har foreldre uten høyere utdanning, er det i snitt litt høyere standpunkt- og eksamenskarakterer ved private enn ved offentlige skoler."

Forskjellen er altså størst for elever av foreldre med lavere utdanning, og jeg tolker det slik at det mest sannsynlig er overskudd av elever av foreldre med høyere utdanning, noe som går til deres fordel. Skal man tolke det i noen annen retning må det i så fall bli at disse skolene generelt har et bedre tilbud. Uansett, en vinn vinn situasjon.

Innvandrere viser også i følge SSB og ha tydelig dårligere karakterer en etnisk norske barn:

"Innvandrere får i snitt lavere karakterer enn den øvrige befolkningen. Den tydeligste forskjellen finner man i norsk hovedmål og engelsk skriftlig, der innvandrerelever i gjennomsnitt har standpunktkarakteren 3,2, mens snittet for elever uten innvandrerforeldre ligger på 3,9. Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere gjennomsnittskarakterer enn innvandrerelever, men i de fleste fag litt lavere enn den øvrige befolkningen. Forskjellene mellom de tre innvandringskategoriene er minst i norsk sidemål, der innvandrere har 3,4 i gjennomsnittlig standpunktkarakter, mens norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen har 3,7."

Fordelingen av barn med innvandrerbakrunn er heller ikke gjevn, og "den offentlige skole" i seg selv vil ikke nødvendigvis være noe tverrsnitt av befolkningen på dette området, tvert imot. Ved 58 av de 136 Osloskolene de i flertall, og på det meste er det helt opp til 97% barn med innvandrerbakrunn noe som er et stadig økende problem (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=591880).

For meg blir valget enkelt, og steinerskolen er ikke noe dårlig alternativ i denne sammenhengen. Tvert imot, har jeg intrykket av at steinerskolen har veldig mange positive elementer, for min del i hovedsak basert på erfaringene til endel bekjente som har gått der, og for meg er det viktigere hvodan en ting fungerer i dagens praksis vs hva som er skrevet eller sagt av EN mann for 100 år siden. Det gjelder å kunne ta visse ting med en klype salt. Det er også en skole som hvem som helst kan gå på, og som ikke krever stort mer en engasjement i barnet.

[Gjest Spinell]

Jeg er svært skeptisk til livssynet som skjuler seg bak Steinerpedagogikken og ville ikke sendt mine (hypotetiske) barn til en slik skole. En skole som karakteriserer barna på grunnlag av deres hodeform og ganglag og hvor argumentene for vaksinemotstand går på livet løs er temmelig betenkelig.

Jeg betviler ikke at det har kommet dyktige folk ut av Steinerskolene, men ingen vet hvilke resultater samme person hadde hatt dersom vedkommende hadde vært elev ved en annen skole heller.

[Gjest Gjest]

Hei,

jeg er i helt samme situasjon som din partner. Steinerskoleskeptiker med partner som ønsker at barna skal gå på Steinerskolen.

Vi har barn som går på Steinerskolen. Til syvende og sist var dette mindre viktig for meg enn min partner.

Noen ting jeg har erfart med Steinerskolen:

- engasjerte lærere (og foreldre)

- positivt miljø

- ingen forskjell på elevenes kunnskapsnivå vs. offentlig skole (hvis der er forskjell, er nivået høyere på Steinerskolen - også i teoretiske fag som matte, fysikk)

- helt klart større vekt på kunstneriske ferdigheter enn offentlig skole

Der det er en vesentlig og viktig forskjell (som jeg forøvrig er helt enig med Steinerskolen i): fraværet av IT i undervisningen i småtrinnene, og eller liten vekt på IT (før videregående trinn). Barn har langt bedre av å lære gjennom lek ute i naturen enn å se på bilder av naturen på en PC. Å beherske PC lærer man tidsnok, ingen barn jeg noensinne har kjent har hatt problemer med det.

Jeg er meget skeptisk til antroposofien, men ser ikke at skolen utgjør noen "misjonsplass". Joda, de har noen egne feiringer som nok henger sammen med dette (Mikkelsmess/Mikaeli f.eks.) - dog ikke rarere enn at disse feires i den katolske og anglikanske kirken fremdeles.

Når det gjelder kompetanse for videre studier er det nok slik at for spesiell studiekompetanse kan barn fra Steinerskolens videregående trinn ha behov for å ta noen fag som privattist. Når det er sagt finnes det undersøkelser som viser klart at studenter med bakgrunn fra Steinerskoler klarer seg bedre i høyere studier som universitet og høyskole. Dette kan enkelt og logisk forklares med at de mer vant med å jobbe med fagstoff selvstendig, finne kilder osv.(de har ikke trykte skolebøker).

[AnonymBruker]

3) Mulig dette er lite politisk korrekt å si; men hvordan ha en klar oppfatning av barnets behov (i denne kontekst) når det er 5 år gammelt - såfremt dette ikke kommer svært tydelig frem på den ene eller andre måten? Jeg tenker at litt av poenget med skole er jo også nettopp det at barnet formes undersveis. Det handler ikke nødvendigvis seg om bare behovet i seg selv, men å gi barnet den/de beste mulighetene for å få behovet stillt. Og jeg mener at privatskoler har en bedre kvalitetssikring i forhold til dette.

Tror du bør sette deg litt inn i kritikken av steinerpedagogikken også. For den går nettopp på at barnas behov/problemer ikke blir fanget opp, fordi de har en grunnfilosofi om at barn skal utvikle seg i eget tempo. Feks blir ikke dyslektikere fanget opp, fordi barnet "ikke er klar for å knekke lesekoden enda". Barn med læringsvansker blir ofte overlatt til seg selv, og foreldrene får ikke beskjed. Veldig skummelt, siden som du selv sier, man kan ikke vite 5-åringens eventuelle utfordringer enda.

Jeg tror steinerskolen passer for en bestemt type barn, men at mange lærer bedre i offentlig skole. Jeg går nå på universitetet, og ser at steinerungene lett faller utenfor der. De henter seg inn etterhvert, siden de ofte er ressursterke, men det blir mye stryk i starten, siden steinermetoden bryter en del med den vitenskapelige metoden i høyere utdanning. Så dersom valget sto mellom disse to ville jeg prøvd den offentlige skolen først, for å se om barnet passer inn der, og hvordan pedagogikken er der, siden det er en del variasjoner også i det offentlige. Er ellers positiv til privatskoler, men ser at steinerpedagogikk på ingen måte passer for alle.

En annen sak med steinerskolen er at alle lærere lønnes likt, uavhengig av kompetanse, fordi man er overdrevent sosialistisk. Så det kan føre til at man får en haug med idealister til å undervise, og at de med faktisk kompetanse søker seg til det offentlige, eller andre privatskoler, som gir valuta for studielånet deres.

[Gjest Candide]

Støtter mannen din om steinerskolen er eneste dere vurderer av private skoler. Kjenner 3 stykker som har gått på den skolen og de er veldig anderledes, lever liksom litt i en paralell verden. (kan hende det var fordi de hadde veldig kunstneriske foreldre ) De bruker mye tid på tysk, et språk som er helt unødvendig i dagens samfunn, og det koster penge. barnet får ikke venner i nabolaget... Hvorfor gjøre barnet ditt denne bjørnetjenesten og ta denne kampen ? hun er den som kommer til å være taperen om dette ikke er det rette...

Det er det vel ikke. Språk er gull verdt i dagens samfunn!

[AnonymBruker]

Her var det mange fordommer og gamle myter gitt.

Har ikke tid til å gå gjennom alt her nå, men jeg vil oppfordre dere som er ekstremt skeptiske til å undersøke virkeligheten litt mer istedet for å synse på grunnlag av enkeltindivider dere kjenner som tilfeldigvis har gått på steinerskolen. Jeg kan fortelle om enkeltindivider jeg kjenner fra offentlig skole som ikke har sosiale antenner eller som er svevende i væremåte. Kan vi da konkludere med at det er den offentlige skolens skyld? Neppe.

[AnonymBruker]

Jeg har noen venner som har gått på Steinerskole, og de fleste har klart seg veldig bra. Det eneste som skiller dem fra andre, er at det er en overvekt av dem som har valgt kreative yrker eller humaniora i etterkant, men ellers er de da som alle andre. Et par av dem tar ganske tunge profesjonsutdanninger, og de klarer seg fint de også.

Jeg har også ei venninne som gikk på Steinerskolen som slet en del da hun hoppet over på offentlig videregående. Men jeg tror dessverre hun hadde slitt uansett, og hun ville vel kanskje slitt tidligere i den offentlige skolen.

[Gjest Tidssone]

De "rare" feiringene, som feks Mikaeli, har ikke utspring i antroposofi. Mikaeli er det samme som høsttakkefest eller thanksgiving. Allehelgensaften og allehelgensdag det samme som halloween.

Årstider ellers, som jul, påske, pinse blir feiret og der er en del markeringer etter de gamle norske primstavene. Gjerne knyttet til historikken rundt disse dagene, altså mye god historieundervisning i dette.

I tillegg er årstider feiret og markert fordi i et antroposofisk livssyn, er rytme viktig. Timen, døgnet og uken. Søndag skal markeres som ukens hviledag.

Det okkulte i antroposofien finnes ikke. Okkult betyr skjult og det er søren meg ikke mye skjult i antroposofi.

Når det gjelder hodeform og ganglag, er jeg enig i at det er tid for fornying og samtidig huske på at dette ikke er av de sentrale elementene i skolene lenger. Det kan være lurt, for de som ikke egentlig har innsikt i hva Steinerpedagogikk går ut på, å ta en titt på skoleplanene.

[Gjest Tidssone]

En ting til; at Steinerskolene ikke har peiling på barn med spesielle behov, er vås fra ende til annen. Mange Steinerskoler har egne klasser for barn med utviklingshemming.

Barn med problemstillinger som konsentrasjonsvansker eller de såkalte bokstavdiagnosene, tror jeg sliter like mye på alle skoler. Det er for lite ressurser og kunnskap om dette alle steder. Litt pinlig at velferdsstaten ikke er i stand til å ta hånd om disse før de får gratis kost og losji i norske fengsel. (Satt helt på spissen.)

[AnonymBruker]

Nei, men kjenner de som har. De er ikke gode eksempler på mennesker som har god sosialintelligens f.eks..

Men det er ikke bare disse jeg bygger dette på.

Jeg mener bare at barn har godt av å ha samme utgangspunkt og at de har godt av å gå offentlig skole. Har barnet spesielle atferdsdiagnoser, så stiller jeg meg annerledes. Men normale barn snakker jeg om.

Er også imot andre privatskoler for barn.

Jeg kjenner mange, rundt 30-40 stykker, som har gått på Steinerskole. Hvis det er en ting som kjennetegner disse i forhold til folk som har gått på offentlig skole, må det være nettopp det at de generelt sett er flinkere med mennesker rundt seg. De har større evne til å se andre og å vise omsorg.

Det er greit at du synes at barn bør gå i offentlig skole, og det kan du selvfølgelig velge for dine barn, men hva gir deg rett til å ta dette valget for andre?

[Gjest Kim]

Dette kan potensielt bli et langt svar...

Som inndoktrinert steiner, ( barnehage, barneskole og vidregående)

så har jeg jo selvfølgelig endel meninger om temaet.

For meg så var steinerskolen et helvette!

Forholdene hjemme, i klassen, selve lærermiljøet og det faktum at jeg hadde ADHD gjorde at jeg klinsjet helt med steinersystemet. Jeg opplevde lærerene som virkelighetsfjærne, med urealistiske forventninger til barn/ungdom. Du ble ofte målt på trynefaktor og visse fag hadde klar presedens over andre. In short: hadde du kunsneriske evner som gikk hånd i hånd med steinerideologien, så fikk du mye gratis; tegning, maling, sang, dans, utvalgte instrumenter som fløyte, chello, fiolin etc.

Hvis du var som meg: aktiv, spørrende, praktisk orientert, systematiker, perfeksjonist,

så var hver dag en fight.

Jo eldre jeg ble og jo mere personlighet jeg utviklet, desto værre ble det.

Hadde lærerene først bestemt seg for du er sånn og slik, så var det umulig å endre den oppfattningen.

Jeg husker å bli eksludert fra matematikk og Norsk i mange år. jeg fikk istedenfor et ekstra friminutt... Som 9 åring virker det jo supert, men i retrospekt, så var det jo en pedagogisk falitterklæring.

Av andre morsomme ting som bør nevnes er:

- fysisk avstraffelse, bla kastet ned i en steinrøys av en lærer.

- Matlagingsfag med en lærer som var veganer.

- Enorm fokus på eurutmi fremfor gym.

- Lærere som gjorde som de fant for godt, f.eks Tysk undervisning som besto av Tyske folkeeventyr fortalt på Norsk, musikkundervisning der læreren brukte 90% av tiden på å spille Beatles låter.

- Norsklæreren vår glemte at vi måtte ha nynorsk, så det startet vi med de tre siste månedene i 9 klasse.

- Mangel på et skikkelig helsesøstertilbud (noe de fortsatt ikke har)

- Mangel på standard undervisningsplan, noe vi sårt erfarte i 1 VGS, da elever fra fire steinerskoler skulle samkjøres, jeg tror vi brukte mesteparten av det første undervisningshalvåret på å få alle elevene til å forholde seg til samme standard. Det kunne dreie seg om å ha lært forskjellige utregninger i matematikk, til at man kunne ha hoppet over en epoke i f.eks historie osv.

Generelt så opplevde jeg steinerskolen som uprofesjonell, fragmentert og drevet av mennesker med tildels forkvaklede ideologier, f.eks homeøpati.

Steinerskolen er også nært tilknyttet kristensamfunnet, som er definert som en sekt. Mye av steinersamfunnet smaker også av en sekt (tenk Amish)

Nå er det vel ca. 16-17 år siden jeg var ute av steinerskolesystemet og jeg vil håpe og tro at ting er bedre idag. Når det er sagt så har jeg inntil nylig hatt søsken som har vert i steinersystemet og de har opplevd eller observert mye av det samme som jeg har opplevd.

Jeg er ekstremt skeptisk til steinerskolen og antroposofien. De er et tankesett gått ut på dato, formulert på en tid da vitenskapen var langt mer naiv, det er f.eks spor av rasebiologi i antroposofien. Sjelen, homeøpati og relgion er også med i denne suppa.

De praktiske konsekvensene av dette er som jeg har skissert ovenfor.

Altså ikke helt ulikt en relgiøs skole.

Når det er sagt, så har jeg selvfølgelig bekjente som var på den andre skalaen av talenter enn meg, de som var kunstneriske på steinerskolens premisser, mange av disse kom veldig mye bedre ut av det.

Husk også at steinerskolen forventer at du som forelder skal ta deg av mye av undervisningen hjemme, samt stille opp på alle mulige "fester" dugnader osv - igjen et sektlignende element.

Jeg kan ikke tvinge TS til å ta en avgjørelse, men jeg anbefaler ingen å sende sine barn til steinerskolen, spesielt idag der samfunnet i større og større grad blir teknologidrevet.

Det er ingen hemmelighet at steinerskolen er ekstremt bakstreverske på det feltet.

Endret 24. oktober 2011 av Kim

[Gjest TS]

Her er mine erfaringer med steinerskolen, har hatt 2 barn der, en går der fortsatt. Tar det i tråd med dine punkter over:

1) Jeg har 2 gutter, den ene lærer raskt og er flink i alt han gjør. Den andre er mye mer umoden for sin alder, og trenger hjelp, repetisjon og masse oppfølging, men selv om han får alt dette, presterer han bare middels på skolen. De er begge sosiale og har mange venner. Min "flinke" sønn fikk ingen utfordringer på steinerskolen, han visnet hen, ble en urokråke i timene. Vi flyttet han over på offentlig skole hvor han ble sett på en helt annen måte. Han får nå oppgaver tilpasset sine evner, og blomstrer som aldri før. Det var en tabbe å ha han i 5 år på steinerskolen. For min andre sønn har det vært ideellt. Klassen er liten og læreren har bedre tid til oppfølging.

3) Jeg tror man kan merke på en 5 åring hvilken skole som passer best. Hvis man har en 5 åring som allerede har lært seg å lese og kan skrive litt, og som viser interesse for læringsprogrammer på TV a la Newton ,Scrødingers katt osv - da hadde jeg styrt unna Steinerskolen. De klarer ikke å tilfredstsille læretrangen til de klassisk skoleflinke barna. Hvis derimot 5 åringen er glad i teater, eventyr, lever litt magisk, "i sin egen fantasiverden", og uten å være særlig interessert i å lære seg klokka f.eks, tall, bokstaver, - da tror jeg Stenerskolen er bra!

4) Jeg syns vel egentlig at den offentlige skolen har et bedre verdisyn enn Steinerskolen. I den off.skolen er det lov til å være flink, nerd om du vil. Det er også lov å være konform. Det er lov å være muslim, eller somalisk flykning med dårlig norsk, eller rikmannsbarn med fancy klær. Det er i det hele tatt mye større mangfold i den offentlige skolen. På steinerskolen - og jeg har vært på mange foreldremøter opp gjennom årene - er det innimellom rene komedien, hvor foreldregruppen består av en gjeng dels sykmeldte folk uten yrkesmessige ambisjoner, og hvor man avogtil får inntrykk av at jobb, skole og utdannelse oppfattes som et overgrep mot mennesket. Steinerskolegutten min har mange flere fri-timer og fridager enn den andre gutten min. De kaller det filosofi, jeg opplever det mer som sløvhet og latskap. Men igjen, for den ene av mine to sønner er steinerskolen det beste! Jeg har lært meg en jatte-tekninkk som jeg bruker i samtaler med de andre steinerskoleforeldrene. Gud bedre, om folk visste hvor jålete endel av den bevegelsen der er!

Takk for svar og at du delte din erfaring. Ang. punkt 3 så er det klart at man til en viss grad kan se egenskaper ol. hos barnet i så ung alder, men jeg føler vel helt ærlig ikke at det alltid er like svart-hvitt som du skisserer det. I mitt tilfelle er barnet både opptatt av det teoretiske og det kreative/kunstneriske (kalle det hva man vil). Hun liker både å leke seg med tall og bokstaver, men også tegning, spille roller og musikk. Altså hun er helt normal, men skiller seg ikke sterkt ut på en ene eller andre siden (slik jeg ser det). Hadde det vært slik så hadde kanskje valget vært enklere..? Men, med ditt eksempel så tror jeg muligens jeg ville gått for en annen type privatsokole (den internasjonale el. engelske).

TS

[Gjesten]

Kanskje du skal ta en titt på Montesorri? Det kan muligens være et godt kompromiss. Nå har jeg ingen førstehåndskunnskap om steiner, men jeg har ennå ikke hørt noe positivt derfra, og jeg har kjent en del som har gått der. Jeg synes det hele høres veldig lugubert ut egentlig.

[AnonymBruker]

Det er mange meninger rundt steinerskolen, både positive og negative. Slik som det også er mange meninger om den offentlige skolen...

Her er mine tanker rundt temaet:

-Generelt er jeg positiv til at vi har privatskoler som er pedagogiske alternativer. Jeg ser også på steinerskolen som nettopp dette, og ikke som en okkult/religiøs skole. Det er positivt med alternativer og slik kan også offentlig skole lære og utvikle seg. og synes det er bra at ikke hele norges befolkning nødvendigvis har gått gjennom akkurat det samme utdanningsløpet.

-Jeg har sett at offentlig skole har tatt opp i seg mer fra steinerskole, slik som mer prosjektarbeid osv. På steinerskolen har man prosjektperioder helt fra første klasse ("hovedfag").

-lærerens evner er mye viktigere enn i vanlig skole, siden man i mindre grad bruker lærebøker.

-at steinerskolen ikke passer for de med lærevansker er ikke den vanlige oppfatningen. jeg vet mange som har begynt på steinerskole nettopp fordi de ikke følte at de passet inn i offentlig skole. jeg gikk de første årene av barneskolen på steinerskole, og desverre var kombinasjonen av dårlig lærer og mange problembarn med lærevansker noe som gjorde læremiljøet dårlig for meg

-man lærer nok i litt ulikt tempo i steinerskole og offentlig skole. da jeg byttet over til vanlig skole i løpet av barneskolen hang jeg etter i flere fag, men jeg har skjønt at når man er ferdig på grunnskolen/vgs har man i sum lært like mye som andre.

-det er mer fokus på kunstneriske fag. av den grunn er jeg glad jeg ikke fortsatte der, iom at jeg ikke er kunstnerisk anlagt, og lett kunne følt meg veldig mistilpass i lengden.

-de jeg kjenner som har gått på steinerskole har jeg opplevd som engasjerte og empatiske. Nå kan man bli det av også gå på vanlig skole.

-at det ikke er karakterer er jo både positivt og negativt. I offentlig skole blir det veldig fokus på å lære seg akkurat det man skal ha på prøven. samtidig som eksamensformen er langt unna arbeidssituasjonen. Å lære seg noe kun for å oppnå en karakter er nok ikke like effektivt som å lære fordi man er interessert. men for noen er det kanskje nødvendig å ha en gulerot for å ville prestere. så det er nok litt vanskelig å si...

-jeg ser altså både negative og positive sider ved steinerpedagogikken.