AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2011 #1 Del Skrevet 15. oktober 2011 Foreldrene mine har gått hver til sitt, men har det bra på hver sin kant med familie og hus. Jeg bor for meg selv med samboeren min. Vi er i starten av 20 årene, har kjøpt vår egen leilighet og har en romslig økonomi. Alikevell maser foreldrene mine på meg som om jeg skulle være 14 år. Jeg trodde moren min var værst, men i det siste har de vært like ille. Det går på ting som at jeg må gå ut å gå tur, gå mer tur med hunden min, rydde hjemme, vaske klær, kanskje søke noen nye jobber. De vet alltid best og skal alltid presse sin mening på meg. Jeg er så ufattelig lei. Vil gjerne prate med dem og være sammen med dem, men jeg orker det rett og slett ikke fordi de maser så mye. Når jeg gjør det de maser om, så blir det ikke bedre. De bare fortsetter. Jeg er så ufattelig lei av at de skal foreslå ting som at: før du drar på jobb så kan du jo gå en laaaang tur med hunden din? Du skulle ikke ha tatt deg en ryddedag? Du vet jo at du blir i bedrehumør hvis du har det ryddig rundt deg? du skal ikke bare ta å gå ut litt, få litt frisk luft? Jeg har sagt ifra mange ganger, men nå kjenner jeg at jeg ikke har lyst til å se dem, prate med dem eller møte dem i det hele tatt... *Godt å få det ut* Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest miss puddel Skrevet 15. oktober 2011 #2 Del Skrevet 15. oktober 2011 Jsja, jeg kan bare si jeg føler med deg, jeg fylte 40 i fjor, har barn etc, og likevel føler min far at det er hans plass å oppdra meg, og forklare meg hvordan jeg burde leve livet mitt. (men han føler vel strengt tatt at det er hans jobb å fortelle ALLE hvordan de skal leve livet, jeg vet at tanten min har dratt fra pappa i fullt drittsinne, etter at pappa fant det for godt å forklare søsteren sin og hennes samboer hvor feil de levde livet sitt...) Min løsning er at jeg har forklart at det er hyggelig å ha noen å SPØRRE om råd, men ikke like greit å bli overøst med råd man ikke har bedt om. Blir det for mye råd så legger jeg på røret. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2011 #3 Del Skrevet 15. oktober 2011 Jeg er 26,har to unger og har et veldig mye mer "normalt liv" enn morami som er narkoman,men hun maser og vet liksom alltid best hu og... slitsomt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Furstina Skrevet 15. oktober 2011 #4 Del Skrevet 15. oktober 2011 Svara dem att du faktiskt är vuxen nu och inte behöver påpekanden om vardagsting som om du bodde hemma men däremot gärna tar råd i stort eller ber om hjälp när du behöver 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Consensio Skrevet 15. oktober 2011 #5 Del Skrevet 15. oktober 2011 Helt enig med de som sier at du får si klart ifra at du nå er voksen og kan ta vare på deg selv. Si at du setter pris på omtanken (mange foreldre sliter jo litt med å gi slipp på barna sine, så det er nok litt sårt for dem å høre det) og at du gjerne vil ha hjelp fra dem dersom du skulle trenge det (med tanke på råd og tips), men at du også gjerne ønsker å prøve og feile selv. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2011 #6 Del Skrevet 15. oktober 2011 Jsja, jeg kan bare si jeg føler med deg, jeg fylte 40 i fjor, har barn etc, og likevel føler min far at det er hans plass å oppdra meg, og forklare meg hvordan jeg burde leve livet mitt. (men han føler vel strengt tatt at det er hans jobb å fortelle ALLE hvordan de skal leve livet, jeg vet at tanten min har dratt fra pappa i fullt drittsinne, etter at pappa fant det for godt å forklare søsteren sin og hennes samboer hvor feil de levde livet sitt...) Min løsning er at jeg har forklart at det er hyggelig å ha noen å SPØRRE om råd, men ikke like greit å bli overøst med råd man ikke har bedt om. Blir det for mye råd så legger jeg på røret. Skal prøve å være flinkere til å si ifra fremover å sette strenge grenser, men hvis det fortsetter så tror jeg ikke jeg gidder å ha kontakt med dem på en stund.. Får bare håpe på at de ikke forteller meg hvordan jeg skal leve livet mitt når jeg er 40 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Pinkee Skrevet 15. oktober 2011 #7 Del Skrevet 15. oktober 2011 Får bare håpe på at de ikke forteller meg hvordan jeg skal leve livet mitt når jeg er 40 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 15. oktober 2011 #8 Del Skrevet 15. oktober 2011 du er heldig som har foreldre som bryr seg og du vil savne dette når dei en gang er borte. når man er 7 år er mamma og pappa best i verden.når man er 15 er foreldre det mest håpløse som finnes på jord. når man er 25 tenker man at dem sikkert har sine grunner for å si som di gjør. når man er 40 spør man dem om råd og hvorfor ting ble som det ble i ens barndom.når man er 70 skulle man virkelig ønske at man hadde foreldre som kunne fortalt mere av dei store verdiene i livet. mødere som får barn er det største av alt å snakke med sin mor. 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lady in blue Skrevet 15. oktober 2011 #9 Del Skrevet 15. oktober 2011 Du sier ikke noe om hvorfor de sier slike ting. Kommer det helt ut av det blå, eller har de noen gode poenger? Klager du f.eks. på at du føler deg sliten/energiløs osv? Er du misfornøyd med jobben din? For å kunne si noe om dette så er det jo viktig å vite konteksten, ikke bare hva de sier. Velmente råd synes jeg vi skal ta imot med et smil, og så får vi heller velge selv om vi skal gjøre som vi blir rådet til. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest gjest Skrevet 15. oktober 2011 #10 Del Skrevet 15. oktober 2011 du er heldig som har foreldre som bryr seg og du vil savne dette når dei en gang er borte. når man er 7 år er mamma og pappa best i verden.når man er 15 er foreldre det mest håpløse som finnes på jord. når man er 25 tenker man at dem sikkert har sine grunner for å si som di gjør. når man er 40 spør man dem om råd og hvorfor ting ble som det ble i ens barndom.når man er 70 skulle man virkelig ønske at man hadde foreldre som kunne fortalt mere av dei store verdiene i livet. mødere som får barn er det største av alt å snakke med sin mor. Nei nei, tråden du leter etter heter Hvilke facebook statuser irriterer deg mest... beklager, klarte ikke dy meg. Men ts, du må bare ta det opp med foreldrene dine, en gang for alle. Det er hyggelig med råd og tips, men ikke når det trykkes nedover ørene dine som om du skulle vært ti, og du er tross alt voksen selv. Det er sikkert ikke vondt ment, men det blir jo slitsomt for deg. 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 16. oktober 2011 #11 Del Skrevet 16. oktober 2011 Nei nei, tråden du leter etter heter Hvilke facebook statuser irriterer deg mest... beklager, klarte ikke dy meg. Men ts, du må bare ta det opp med foreldrene dine, en gang for alle. Det er hyggelig med råd og tips, men ikke når det trykkes nedover ørene dine som om du skulle vært ti, og du er tross alt voksen selv. Det er sikkert ikke vondt ment, men det blir jo slitsomt for deg. dust.du vil nok oppdage verdien når du er gammel nok og har mistet mange.det gjelder ts også. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Michelle82 Skrevet 16. oktober 2011 #12 Del Skrevet 16. oktober 2011 dust.du vil nok oppdage verdien når du er gammel nok og har mistet mange.det gjelder ts også. Verdien av stor bokstav? 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest otrivin Skrevet 17. oktober 2011 #13 Del Skrevet 17. oktober 2011 Min mor er sånn også. Forteller meg ALT hva jeg skal gjøre hele tiden, men jeg har sagt til henne at jeg er voksen, jeg bor med kjæreste og hund, jeg klarer meg selv og så lenge jeg gjør det så kan hun slutte å blande seg. Og jeg sa at jeg ikke kom til å ha kontakt med henne før hun forstod det, holdt det jeg sa og etter det har det blitt mye bedre. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2011 #14 Del Skrevet 17. oktober 2011 Min mor er sånn også. Forteller meg ALT hva jeg skal gjøre hele tiden, men jeg har sagt til henne at jeg er voksen, jeg bor med kjæreste og hund, jeg klarer meg selv og så lenge jeg gjør det så kan hun slutte å blande seg. Og jeg sa at jeg ikke kom til å ha kontakt med henne før hun forstod det, holdt det jeg sa og etter det har det blitt mye bedre. slik måtte jeg å gjøre, det var det eneste som funket.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Havbris Skrevet 17. oktober 2011 #15 Del Skrevet 17. oktober 2011 Si på en pen måte at du setter pris på omsorg og omtanke og at du skal si fra når du trenger hjelp eller råd. Noen ganger kan vi foreldre invitere oss inn i livet til voksne barn uten å være invitert, - fordi vi ikke har tatt helt inn over oss at vi har skiftet rolle. Som regel er det ikke vondt menr! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå