Nybakte småbarnsmødre

[Tjukk Norris]

Dette er et innlegg om omhandler frustrasjon rundt fenomenet småbarnsmødre.

Jeg slutter aldri å overraske meg over hvor ufattelig kjedelige og trauste damer som nylig har fått barn er. Dette gjelder riktignok ikke alle, men mitt inntrykk er at det gjelder jævla mange. Har plenty av dem på facebook, det er vel ca 3% av dem som fortsatt virker som det samme mennesket de var før de fikk barn. resterende ser ut som de faktisk har blitt barnet sitt. statuser om barnet, bilder av barnet, PROFILBILDER av barnet osv. er det et kvinnemenneske eller spedbarn jeg er venn med?

Etter fødselen er de liksom kun interessert i babyer, alt som har med babyer å gjøre. barneklær, bleier, gulping, brystpumpe og kolikk. lista er enda lengre, men jeg merker jeg mister livsgnisten bare av å skrive om det. skal jeg på cafe en dag før klokka er 16:00 så kan jeg bare glemme å ta en kaffe uten at jeg må overvære et slitent bryst amme et hylende spedbarn. jeg er så lei. jeg er så sinnsykt lei. det kan være så naturlig det bare vil, jeg liker å drikke en kaffe på et offentlig sted uten å føle at jeg bader i et babybasseng.

Jeg merker at jeg ikke synes det frister å selv å en del av det der en dag.

Forresten.. Så er alle babyer like! og ingen er søte som nyfødt! DET ER BARE Å INNSE DET!

[AnonymBruker]

Er utrolig hvor drittsekker noen som akuratt har fått barn klarer å bli.

[AnonymBruker]

Jeg tenker; jeg har opplevd en av de største omveltningene livet har å by på. Det er klart det forandrer meg! Hvis "du" ikke tåler det, er "du" velkommen til å ikke være venn med meg lenger, helt greit!

[AnonymBruker]

Dere skal være glad for at det er sånn, babyer trenger enormt mye oppmerksomhet og omsorg. Eventuelt personlighetsskifte er biologisk og helt nødvendig. Hvordan tror dere verden hadde blitt, om småbarnsforeldre fortsatt var like selvopptatte, opptatt av festing og de kyniske og selvsentrerte vennene sine? Da hadde barna ikke fått den omsorgen de trengte, og de hadde utviklet seg til psychoer, mentalt ødelagte og skadede mennesker. Dette hadde kostet samfunnet dyrt.

Det er nok av de som likevel vanskjøtter ungene sine, vil du ha flere? Dust. Få deg noen nye venner som ikke har barn, da vel. Slett småbarnsforeldrene fra facebooken din. See if they care!

[AnonymBruker]

Jeg tenker; jeg har opplevd en av de største omveltningene livet har å by på. Det er klart det forandrer meg! Hvis "du" ikke tåler det, er "du" velkommen til å ikke være venn med meg lenger, helt greit!

Men trenger du virkelig å bli en drittsekk som ikke gidder å lure på om venna dine lever?

[AnonymBruker]

Men trenger du virkelig å bli en drittsekk som ikke gidder å lure på om venna dine lever?

Man er da ikke en DRITTSEKK fordi man bruker energien sin på å ta seg av et hjelpeløst og 100% avhengig spedbarn? Jeg vil heller si at det er DU som er en drittsekk, som ikke tåler å se at vennen din er opptatt av barnet, at barnet blir matet eller høre baret gråte. Det er DU som trenger å se utover din egen lille selvopptatte sfære. Spedbarnstiden er veldig kort, men viktig. Men du savner vel publikummet ditt som skal sitte og høre om den siste daten din, den nye sminken din, din siste tur på byen? Ja, det er veldig synd på deg. Men det er nok av andre som tenker som deg, så kan du ikke heller bare være sammen med dem?

[Havbris]

Man er da ikke drittsekk fordi man bruker energien på et nyfødt menneske. Det skulle da bare mangle. Døgnet har 24 timer og mange av de går nødvendigvis til barnet de første månedene, noe annet ville jo være galt. Kanskje klarer man ikke å være like oppmerksom mot venner, som før man fikk barn. Men de fleste gode venner vil forstå akkurat det.

Hva hadde du tenkt hvis en nybakt mor unnlot å bruke all den tiden som et nyfødt barn krever. Om hun hadde overlatt spedbarnet til andre mange timer i døgnet, hver dag - for å sitte på kafe med deg?

Endret 14. oktober 2011 av Havbris

[Tjukk Norris]

Det er ikke det som er poenget. Jeg er klar over at kvinner fra naturen sin side som regel er utstyrt med en sterk forsørgerevne. Og bra er det! Men jeg ser jo noen som ikke utsletter seg selv totalt selv om de får barn! De blir ikke barnet sitt. De tapetserer ikke veggen sin på Facebook med bilder og stadige oppdateringer om at de skal på babysang, babykino og konsistensen på den lille tjukkasen sin avføring! Hvorfor må dere andre gjøre det?! Altså hvem bryr seg om den minste bevegelsen babyen din gjør bortsett fra tanta di i Hønefoss!!

[AnonymBruker]

Ett ord: Hormoner.

Mennesker er biokjemiske personligheter. Alle våre følelser er biokjemiske. Klart man vil endre interessefelt etter hva som føles bra. For en nybakt mor er det ingenting som føles bedre enn å være med barnet, så dette blir selvsagt en altoppslukende interesse til en god stund etter at hun er ferdig med å amme. DA vil du sikkert oppelve at hun finner mer glede i å gjøre ting som ikke involverer barnet igjen. ...spesielt aktiviteter som innebærer mulighet for ny forplantning med attraktivt hankjønn

Mange er veldig lite bevisste på hvor "robotaktige" vi mennesker egentlig er, og går rett i forsvar når ideen om sitt unike og biokjemisk uavhengige ego trues. Fornektelse lenge leve..

[Havbris]

Det er ikke det som er poenget. Jeg er klar over at kvinner fra naturen sin side som regel er utstyrt med en sterk forsørgerevne. Og bra er det! Men jeg ser jo noen som ikke utsletter seg selv totalt selv om de får barn! De blir ikke barnet sitt. De tapetserer ikke veggen sin på Facebook med bilder og stadige oppdateringer om at de skal på babysang, babykino og konsistensen på den lille tjukkasen sin avføring! Hvorfor må dere andre gjøre det?! Altså hvem bryr seg om den minste bevegelsen babyen din gjør bortsett fra tanta di i Hønefoss!!

Ja - det er sikkert irriterende å høre på alt dette. Men hvorfor ikke skjule disse vennene på FB - da slipper du å forholde deg til det. Problem solved. Og de du ikke orker å høre på IRL - de kan du jo bare ta en pause fra. Det er da ingen grunn til å utsette seg for noe som skaper så mye harme?

[JollyJolly]

Det er ikke det som er poenget. Jeg er klar over at kvinner fra naturen sin side som regel er utstyrt med en sterk forsørgerevne. Og bra er det! Men jeg ser jo noen som ikke utsletter seg selv totalt selv om de får barn! De blir ikke barnet sitt. De tapetserer ikke veggen sin på Facebook med bilder og stadige oppdateringer om at de skal på babysang, babykino og konsistensen på den lille tjukkasen sin avføring! Hvorfor må dere andre gjøre det?! Altså hvem bryr seg om den minste bevegelsen babyen din gjør bortsett fra tanta di i Hønefoss!!

Det er ikke min erfaring i det hele tatt, at småbarnsmødre gjør dette, så da er du litt uheldig, hvis vennene dine er sånn. Enig med Havbris og AB over at det er helt nødvendig at småbarnsmødre føler sterk omsorg for babyen og prioriterer denne, også over venner, når babyen er liten. Det er bare en kort periode. Etter et år er de fleste småbarnsmødre veldig glade for å komme tilbake i jobb, begynne å treffe venner igjen osv.

Er det ikke bedre å være litt overbærende? Både for din egen skyld, og vennene dine ...

[Havbris]

For mange kvinner, er det å få et barn altoppslukende. Det fyller det meste av vår tankevirksomhet og oppmerksomhet i en periode. Det er ikke plass til så mye annet i starten. Det er stort - og mange har behov for å dele dette med hele verden. At det ikke er like interessant og spennende for alle tenker vi kanskje ikke på. Men de fleste av oss har venner som skjønner at det kan være greit å være litt overbærende. Det kommer tider etter denne tiden også.

[Tjukk Norris]

Joda, men jeg er det. Nå må ikke dere tro jeg er superkynisk selv om jeg er irritabel her. Har flere venner som har fått barn og som fortsatt er tilnærmet lik det mennesket de var før. Nå snakker jeg personlighet, jeg har forståelse for at livet endrer seg. Desverre er det så mange andre jeg ser som kun snakker baby. KUN! En av dere som nevnte at det er en forbigående fase. Ikke nødvendigvis.. Har feks ei som i en alder av 27 har fått 3 unger. ALT hun skriver og foretar seg omhandler disse barna. Alt! Hun har ikke EN status hvor deres navn ikke er nevnt. Det later til at mange mødre glemmer seg selv og rett og slett glemmer sin gamle personlighet.

[AnonymBruker]

Man er da ikke en DRITTSEKK fordi man bruker energien sin på å ta seg av et hjelpeløst og 100% avhengig spedbarn? Jeg vil heller si at det er DU som er en drittsekk, som ikke tåler å se at vennen din er opptatt av barnet, at barnet blir matet eller høre baret gråte. Det er DU som trenger å se utover din egen lille selvopptatte sfære. Spedbarnstiden er veldig kort, men viktig. Men du savner vel publikummet ditt som skal sitte og høre om den siste daten din, den nye sminken din, din siste tur på byen? Ja, det er veldig synd på deg. Men det er nok av andre som tenker som deg, så kan du ikke heller bare være sammen med dem?

Mann er en drittsekk når man ikke bryr seg om andre mennesker rundt seg, når de tror de er verdens navvle og når de bare skal babble om problemene sine men ikke vil lytte tilbake. Kom deg ut av bobbla di, hvis du ikke forstår dette.

[Havbris]

Joda, men jeg er det. Nå må ikke dere tro jeg er superkynisk selv om jeg er irritabel her. Har flere venner som har fått barn og som fortsatt er tilnærmet lik det mennesket de var før. Nå snakker jeg personlighet, jeg har forståelse for at livet endrer seg. Desverre er det så mange andre jeg ser som kun snakker baby. KUN! En av dere som nevnte at det er en forbigående fase. Ikke nødvendigvis.. Har feks ei som i en alder av 27 har fått 3 unger. ALT hun skriver og foretar seg omhandler disse barna. Alt! Hun har ikke EN status hvor deres navn ikke er nevnt. Det later til at mange mødre glemmer seg selv og rett og slett glemmer sin gamle personlighet.

Mitt forslag: skjul henne på FB. At hun er så opptatt av ungene sine får du ikke gjort noe med. Men du kan foreta deg noe for å slippe å se det.

[Tjukk Norris]

Du misforstår meg igjen havbris. Det det var bare et eksempel, det er et fenomen jeg konstanterer, ikke et bestemt menneske jeg irriterer meg over.

[AnonymBruker]

Merkelig hvordan noen syntes denne oppførselen er ok. Det finnes nok av mennesker der ute som klarer å ta vare på ungen sin, sanntidig som de faktisk kan lytte til andres problemer.

[JollyJolly]

Joda, men jeg er det. Nå må ikke dere tro jeg er superkynisk selv om jeg er irritabel her. Har flere venner som har fått barn og som fortsatt er tilnærmet lik det mennesket de var før. Nå snakker jeg personlighet, jeg har forståelse for at livet endrer seg. Desverre er det så mange andre jeg ser som kun snakker baby. KUN! En av dere som nevnte at det er en forbigående fase. Ikke nødvendigvis.. Har feks ei som i en alder av 27 har fått 3 unger. ALT hun skriver og foretar seg omhandler disse barna. Alt! Hun har ikke EN status hvor deres navn ikke er nevnt. Det later til at mange mødre glemmer seg selv og rett og slett glemmer sin gamle personlighet.

En slik person ville jeg rett og slett ikke vært venner med, om jeg var som deg og helt uinteressert i barn og familieliv. Kanskje det fakisk er "personligheten hennes" å være mor? Jeg kjenner flere der det å være mor har vært det viktigste og altoppslukende i livet. Og det er jo fantastisk for alle, bortsett fra venninna som savner henne slik hun var før (og som hun kanskje aldri blir igjen).

Jeg håper du har noen andre venner som hører på deg

[Havbris]

Du misforstår meg igjen havbris. Det det var bare et eksempel, det er et fenomen jeg konstanterer, ikke et bestemt menneske jeg irriterer meg over.

Ja det er et fenomen som opptrer hos noen mennesker. Lite å gjøre med det annet enn å bare konstatere at det er slik. Jeg har ikke misforstått deg.

[Tjukk Norris]

Ja, et fenomen. Ikke en irritasjon over facebook.