Et barn vokser opp uten en far

[defaitist]

Jeg er absolutt for at barn i lesbiske forhold bør ha en mannsrolle i livet sitt, og det er vel vanskelig å unngå. Barnet får det antakeligvis gjennom barnehage, skole, fritidsaktiviteter, familie, etc. Men at det er en livsnødvendighet tror jeg ikke.

[Gjest frøken am]

Det finnes alenemødre hvor ungene klarer seg helt fint.

Det finnes alenepappaer hvor ungene klarer seg helt fint.

Så det ble tynt å argumentere med at lesbiske må ha en jente.

Da regner jeg med at to menn bare kan få en gutt?

Det blir vanskelig å bastant skulle si hva som fungerer best, det eneste vi vet er at alle reagerer forskjellig.

Vi vet jo at det finnes unger med BÅDE mamma og pappa som også blir mobbet.

I tillegg er det de barna som opplever omsorgssvikt fra far (nevner ikke her mor ettersom saken gjelder oppvekst uten FARsfigur), og man kan jo undres om de ungene heller hadde hatt det bedre av to mammaer, enn en mor og en far der far er fullstendig uegnet som akkurat det.

Alt blir teoretisk og relativt.

Så lenge ungene omgås gutter, jenter, kvinner og menn skal det mye til for at det går galt KUN fordi hjemmet ikke innehar en far.

Det viktigste må vel være å ha et trygt hjem? Selv om det kanskje ikke innebærer en av hvert kjønn.

Er ikke på liv og død slik at en farsfigur alltid har så mye mer reelt å komme med enn to mødre.

Endret 13. oktober 2011 av frøken am

[AnonymBruker]

Som andre her skriver har jeg ogsåp vokst opp uten far(hans valg om å ikke være endel av mitt liv<), og skulle mye, mye heller hatt 2 mødre som elsket meg, enn en far som ikke bryr seg!

[AnonymBruker]

Jeg tror det er ganske sikkert at når et lesbisk par bestemmer seg for å få barn, er ikke dette en impulsiv handling. Jeg tror de da har tenkt nøye gjennom dette, og hva de kan tilby et barn som par.

Det jeg vil si er altså at jeg tror homofile par ikke blir smelt på tjukka sånn uten videre, og at barnet da har voksne, ansvarlige foreldre å forholde seg til. Dette trenger alle barn, så jeg tror det går greit uten en far, dog må det nevnes at barnet helst bør ha en mannsperson i sitt nettverk som det kan lære av og se litt opp til.

Du skriver at lesbiske par som bestemmer seg for å barn ikke gjør det på impuls, men gjør det grundig veloverveid. De havner mao ikke ufrivillig i "uløkka". Da er det vel også grundig veloverveid når tenåringer får barn ved å søke etter sæd på nett?

http://www.tv2.no/nyheter/

Jeg tror dessverre moral og familiestrukturer er i ferd med å rakne mer enn vi tror og ønsker.

[AnonymBruker]

Du skriver at lesbiske par som bestemmer seg for å barn ikke gjør det på impuls, men gjør det grundig veloverveid. De havner mao ikke ufrivillig i "uløkka". Da er det vel også grundig veloverveid når tenåringer får barn ved å søke etter sæd på nett?

http://www.tv2.no/nyheter/

Jeg tror dessverre moral og familiestrukturer er i ferd med å rakne mer enn vi tror og ønsker.

Beklager dårlig link. Her er en direkte link :

http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/britiske-tenaaringer-soeker-saed-paa-nett-3606556.html

[AnonymBruker]

Et barn som kommer i barnehagen og senere på skolen vil bli konfrontert med dette at barnet har to mammaer istedenfor mor og far. Så lenge flesteparten har far og mor, så spørs det om dette barnet vil få mange spørsmål, og så gjenstår det hvordan dette barnet vil takle dette. Dette avhenger jo også litt personlighet til barnet tror nå jeg.

Jeg jobbet i mange år i både barnehage og på SFO (vikar, så jeg jobbet mange ulike steder). Fra tid til annen møtte jeg barn med to mødre og fikk se hvordan de andre barna reagerte på det. Etter min erfaring er det to ulike måter andre barn tar imot opplysningene om dette på:

1. De reagerer ikke. De legger ikke engang merke til det, og dersom de gjør det, spør de kort og godt om de har to mammaer. Når noen bekrefter det, sier de "Åja" og leker videre. Akkurat samme reaksjon som hvis noen har en mor som har brukket benet eller en far som er tjukk.

2. De synes det er kult og barnet (med to mødre) får sine 5 minutter med heltestatus. Deretter er det glemt, fordi det dukka opp noe mer spennende et annet sted.

Variant 1 er vel den mest utbredte blant barnehagebarn, variant 2 blant småskolebarn.

Enkelte foreldres reaksjoner, derimot, er en annen historie... Men skal man virkelig la være å få barn fordi det finnes voksne som bare MÅ mobbe? Ser man seg rundt på dette forumet vet man at det uansett vil kunne ramme et hvilket som helst barn som er så uheldig å bli overvektig, få rødt hår, få fregner, bli kronisk sykt (å jada, vi hadde en svært stygg tråd om astmabarn her for en tid tilbake), bli for guttete, for jentete, bli kledd i brunt, bli for intelligent, bli dyslektiker, få et for gammeldags navn eller få et for oppdikta navn eller et navn på 10 på topp-lista...

Jeg mener, disse menneskene finner noe å mobbe for uansett (og noen ganger lærer de barna sine det samme, bevisst eller ubevisst). Skal vi stoppe å få barn i Norge fordi barnet kan komme i klasse med slike menneskers barn?

[Husfrua]

jeg har vokst opp med en far, men da en far som ikke har vært så mye tilstedet. Jeg er ikke i tvil om at de fleste greier seg fint allikevel. Men samtidig er jeg overbevist at min bror til en viss grad har tatt "skade" av dette. Han trengte nok sårt en far som var mere tilstedet da han var liten.

Så nei, jeg er uenig, og mener bestemt at man har behov for både en mor og en far. Men det betyr ikke at det ikke går fint med de som vokser opp med bare den ene eller to av samme kjønn heller..

[2shy]

Om barnet er en pike så er det ikke så viktig. Hun vil klare seg dint uten menn i sitt liv. Om barnet er en gutt er saken annerledes. Det er vanskelig å bli Mann uten å ha en Mann som forbilde og rollemodell. Det er ikke uten grunn det er så få Menn igjen i Norge i dag.

Det er vel nesten enda viktigere om barnet er en pike. Jeg kjenner gutter som har blitt flotte menn uten aa ha en farsfigur, det avhenger helt av oppdragelsen han har faatt hjemme av sin mor. Uansett er det ikke kjonnsavhengig, hvordan gutten/jenta utvikler seg er helt avhengig av oppdragelse/kjaerlighet den faar hjemme, uavhengig av mor/far.

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at de mødrene som frivillig/bevisst har latt barna vokse opp uten far ikke ser behovet/verdien av barnas behov for en far mens de mødre som ufrivillig ikke har hatt far med i oppdragelsen ser mangelen. Mors holdning tror jeg ofte overføres til barna.

[2shy]

Jeg har inntrykk av at de mødrene som frivillig/bevisst har latt barna vokse opp uten far ikke ser behovet/verdien av barnas behov for en far mens de mødre som ufrivillig ikke har hatt far med i oppdragelsen ser mangelen. Mors holdning tror jeg ofte overføres til barna.

Mors holdning/folelser overfoeres absolutt til barna. Jeg tror ikke at de som lar barna vokse opp uten far ikke ser behovet, tror heller det er tvert i mot. De som planlegger slik graviditet har gjerne brukt svaert lang tid paa avgjorelsen, og ser kanskje behovene mer enn alle de som har blitt gravide paa slump. Gudene vet hvor mange som blir gravide fordi de tror de skal faa en mann den veien.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner et lesbisk par som ikke bare mener at fedre er unødvendige, de mener at en kvinne fint kan representere FARSFIGUREN selv om hun ikke er mann. De skal prøve å få barn etterhvert, og dermed har det samtaleemnet dukket opp.

Jeg har ikke noe imot at de går hen og får seg barn, og oppdrar det som to kvinner, men jeg må si meg uenig i at en far, en mannsfigur er helt unødvendig. Jeg har selv vokst opp uten en far, de første årene var det kun meg og min mor, og jeg kjente hvor mye jeg savnet en farsfigur, en mannlig sterk del i livet mitt til å veilede meg. Da jeg ble 11 år gammel fant mamma en kjæresten, senere giftet de seg, og jeg kjente hvor utrolig godt det var å få en mann inn i livet mitt som en foresatt.

Hva mener dere, trenger ikke et barn faren sin, eller en mannlig foresatt?

Barn kan i teorien greit leve opp uten hverken en mor eller en far, såfremst de har andre voksne personer som gir dem mat, varme og trygghet. Men jeg tror det optimale for alle barn er å få vokse opp med både biologisk mor og biologisk far (såfremst de er gode omsorgspersoner).

[AnonymBruker]

Jeg syntes holdninger til fedre i dag og hvilken påvirkning de har i barns liv i dag er håpløse. Menn må faktisk nesten gå til kamp for ikke å bli marginalisert i forhold til oppdragerrollen. En ting er at det "går greit" uten en far, men det er så langt fra optimalt som det kan være. Å påstå noe annet vitner om mangelfull forståelse for foreldres (begge) påvirkning i barns oppvekst, og denne påvirkningen fremkommer tydelig i forskning.

Dessuten er "fenomenet" med barn som vokser opp uten fedre såpass "nytt" at man ikke aner rekkevidden når det gjelder i hvilken grad barna har blitt påvirket. Men dette vil vise seg i fremtiden, og jeg tipper vi vil se en økning i blant annet psykiske lidelser som følge av at barn kun har hatt mor å forholde seg til. Det samme hvis et barn har to mødre.

Derfor vil jeg også alltid være imot at lesbiske eller homofile skal få barn. Det eneste unntaket bær være hvis barnehjem er alternativet, men primært bør alltid et heterofilt par prioriteres. Homofile er ofte flotte mennesker de, men når det gjelder barn, så har vi ikke råd til å la de være forsøkskaniner i liberalismens ånd, og slik sett skal hvertfall ikke disse gruppene få skyve barn foran seg fordi de mener de har "rett" på det. Som noen påpeker over, det er ingen menneskerett å få barn.

[Berentsens]

Selv om et barn har to mødre, og ikke vokser opp med en farsfigur, så betyr ikke det at barnet ikke får mannlig påvirkning eller har en mannlig figur i livet sitt. Det kan være en bestefar, en onkel, en mannlig bekjent osv. Det er jo ikke slik at dersom barn har to mødre, så vil de aldri få en form for mannlig påvirkning.

[Gjest MorAase]

Det er vel nesten enda viktigere om barnet er en pike. Jeg kjenner gutter som har blitt flotte menn uten aa ha en farsfigur, det avhenger helt av oppdragelsen han har faatt hjemme av sin mor. Uansett er det ikke kjonnsavhengig, hvordan gutten/jenta utvikler seg er helt avhengig av oppdragelse/kjaerlighet den faar hjemme, uavhengig av mor/far.

De hetrofile kvinner som i dag velger vekk en mann i sitt liv gjør jo det fordi de ikke liker menn og det menn står for noe særlig. Om disse da skal oppdra en sønn ser jeg ikke at det skal være heldig for sønnens utvikling som mann. Når det gjelder lesbiske så er det jo nesten alltid en "mann" i disse forholdene. Men jeg tror det ville vært bra om de bevisst hadde en hetrofil mann nært innpå familien for å gi guttene gode rollemodeller.

[AnonymBruker]

Selv om et barn har to mødre, og ikke vokser opp med en farsfigur, så betyr ikke det at barnet ikke får mannlig påvirkning eller har en mannlig figur i livet sitt. Det kan være en bestefar, en onkel, en mannlig bekjent osv. Det er jo ikke slik at dersom barn har to mødre, så vil de aldri få en form for mannlig påvirkning.

Nettopp dette syns jeg er med på å demoralisere samfunnet. Det gir signaler om at det ikke lengre trenger være foreldrene som skal ta ansvaret med å gi barna oppdragelse og materielle goder, nei det er sosialiststaten som uten spørsmål skal bidra både med mannsroller (gjennom feks barnehage og skole) og pengebidrag (om man har valgt å være enslig mor).

[AnonymBruker]

Selv om et barn har to mødre, og ikke vokser opp med en farsfigur, så betyr ikke det at barnet ikke får mannlig påvirkning eller har en mannlig figur i livet sitt. Det kan være en bestefar, en onkel, en mannlig bekjent osv. Det er jo ikke slik at dersom barn har to mødre, så vil de aldri få en form for mannlig påvirkning.

Det spiller jo ingen rolle, for det er uansett ingen mannlig rollemodell som står så nær barnet som en far. Bestefedre, onkler, you name it er alle bra ting, men de blir som regel perifere rollemodeller og vil aldri kunne erstatte en far. Jeg syntes holdningen representerer en slepphendhet i forhold til foreldrerollen. Alt er liksom så "greit" i dag, og det er jo ikke så farlig om barnet mangler en far.

Det hele vitner om hvordan man ser på menn i dag.

[Berentsens]

Nettopp dette syns jeg er med på å demoralisere samfunnet. Det gir signaler om at det ikke lengre trenger være foreldrene som skal ta ansvaret med å gi barna oppdragelse og materielle goder, nei det er sosialiststaten som uten spørsmål skal bidra både med mannsroller (gjennom feks barnehage og skole) og pengebidrag (om man har valgt å være enslig mor).

Om det er snakk om to mødre, så er det jo fremdelss foreldre som tar ansvaret for å gi barna både oppdragelse og materielle goder.

[Berentsens]

Det spiller jo ingen rolle, for det er uansett ingen mannlig rollemodell som står så nær barnet som en far. Bestefedre, onkler, you name it er alle bra ting, men de blir som regel perifere rollemodeller og vil aldri kunne erstatte en far. Jeg syntes holdningen representerer en slepphendhet i forhold til foreldrerollen. Alt er liksom så "greit" i dag, og det er jo ikke så farlig om barnet mangler en far.

Det hele vitner om hvordan man ser på menn i dag.

Hvor nært en far står barnet kommer veldig an på. Tradisjonelt sett står far og barn nært sammen, og bra er det. Men skal ikke ta det for gitt at en far eller en mor for den del alltid står nært sine barn. Hvor nært en onkel står et barn som har to mødre, det kan man jo ikke vite på forhånd, på samme måte som man ikke kan vite hvor nært et barn vil stå til sin biologiske far eller mor.

[AnonymBruker]

Hvor nært en far står barnet kommer veldig an på. Tradisjonelt sett står far og barn nært sammen, og bra er det. Men skal ikke ta det for gitt at en far eller en mor for den del alltid står nært sine barn. Hvor nært en onkel står et barn som har to mødre, det kan man jo ikke vite på forhånd, på samme måte som man ikke kan vite hvor nært et barn vil stå til sin biologiske far eller mor.

Nei, man har aldri noen 100% garanti for at barnet får en farsperson, men det er mye mer sannsynlig at et barn vil knytte sterkere bånd til en far eller en onkel. Det er ikke så mange som har sin onkel som farsperson som det er som sin egen far som farsperson, og man behøver jo ikke legge opp til at barn skal vokse opp uten fedre.

[2shy]

De hetrofile kvinner som i dag velger vekk en mann i sitt liv gjør jo det fordi de ikke liker menn og det menn står for noe særlig. Om disse da skal oppdra en sønn ser jeg ikke at det skal være heldig for sønnens utvikling som mann. Når det gjelder lesbiske så er det jo nesten alltid en "mann" i disse forholdene. Men jeg tror det ville vært bra om de bevisst hadde en hetrofil mann nært innpå familien for å gi guttene gode rollemodeller.

Velger vekk? De heterofile kvinnene som blir gravide med en mann, blir det paa foelgende maate:

1. de er i forhold og blir enten gravide ved planlegging eller slurving med prevensjon

2. de har sex utenfor forhold og slurver med prevensjon

3. kunstig befruktning

Foruten punkt 3 hvor man paa forhaand vet at det ikke vil vaere en far i bildet (med mindre det dukker opp en farsfigur senere), saa er dette kvinner som har et forhold til menn. Sistnevnte har trolig kommet til en alder hvor hun ikke har tid til aa vente til den rette skal dukke opp.

Kvinner som forlater mannen sin gjor det fordi det ikke fungerer med den personen, ikke fordi de er mannshatere. Noe jeg begynner aa faa et inntrykk av at du er?

Jeg syns det er veldig diskriminerende og si at lesbiske par har en "mann" i forholdet. Selv om en av partene kan vaere maskulin i utseende, saa er hun like mye kvinne.