AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2011 #1 Skrevet 12. oktober 2011 Jeg kjenner et lesbisk par som ikke bare mener at fedre er unødvendige, de mener at en kvinne fint kan representere FARSFIGUREN selv om hun ikke er mann. De skal prøve å få barn etterhvert, og dermed har det samtaleemnet dukket opp. Jeg har ikke noe imot at de går hen og får seg barn, og oppdrar det som to kvinner, men jeg må si meg uenig i at en far, en mannsfigur er helt unødvendig. Jeg har selv vokst opp uten en far, de første årene var det kun meg og min mor, og jeg kjente hvor mye jeg savnet en farsfigur, en mannlig sterk del i livet mitt til å veilede meg. Da jeg ble 11 år gammel fant mamma en kjæresten, senere giftet de seg, og jeg kjente hvor utrolig godt det var å få en mann inn i livet mitt som en foresatt. Hva mener dere, trenger ikke et barn faren sin, eller en mannlig foresatt? 1
2shy Skrevet 12. oktober 2011 #2 Skrevet 12. oktober 2011 Jeg er vokst opp med en far, men jeg har vokst opp med en avvisende og emosjonellt utilgjengelig far, for aa gjoer en vond historie kort og upersonlig. Jeg har maattet slite mye pga han, og jeg skulle heller hatt to kjaerlige modre som ga meg det jeg trengte. Alle trenger mannlig og kvinnelig paavirkning, men det viktigste er to kjaerlige foreldre. Mannlig paavirkning kan man faa fra andre familiemedlemmer, det kan vaere vel saa bra. 6
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2011 #3 Skrevet 12. oktober 2011 Det var synd å høre at din far var slik, det er også en grunn til at jeg vokste op uten min egen far, og det var ikke fordi han var død. Jeg hadde ikke andre mannlige slektninger da vi har utrolig liten familie. For meg var det veldig fint å få en stefar.
Personlig12 Skrevet 12. oktober 2011 #4 Skrevet 12. oktober 2011 En ting er å vokse opp uten far, vi er mange der som har klart seg. En annen ting er å vokse opp med to mødre. 4
2shy Skrevet 12. oktober 2011 #5 Skrevet 12. oktober 2011 Det var synd å høre at din far var slik, det er også en grunn til at jeg vokste op uten min egen far, og det var ikke fordi han var død. Jeg hadde ikke andre mannlige slektninger da vi har utrolig liten familie. For meg var det veldig fint å få en stefar. Han har alltid vaert saann og det vil alltid vaere saann. Vi har ikke saerlig til forhold i dag, fordi jeg orker ikke bruke mer energi paa det. Det er mange fedre som er saann, og jeg vil anta det er langt vaerre for et barn (saerlig for jente) aa vokse opp med en slik far, enn uten far.
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2011 #6 Skrevet 12. oktober 2011 En ting er å vokse opp uten far, vi er mange der som har klart seg. En annen ting er å vokse opp med to mødre. Vil du utdype hva du mener om det? Jeg mener på en måte at det blir litt mye feminint og lite maskulint når far ikke er til stede, men to mødre er. For å forklare det kort
Personlig12 Skrevet 12. oktober 2011 #7 Skrevet 12. oktober 2011 Vil du utdype hva du mener om det? Jeg mener på en måte at det blir litt mye feminint og lite maskulint når far ikke er til stede, men to mødre er. For å forklare det kort Ja enig med deg, igrunn vet jeg ikke helt. Det blir veldig spennende å se forskningen som blir gjort på disse barna om 20 år, om de har tatt noen skade av det. Jeg tror egentlig ikke det, for greiene er vel at det er såpass vanlig i dag. Men hva med mobbing? Utelukker man det helt? Er det såpass normalisert at dette ikke vil forekomme? Hva med det speilingen som barnet får, som du sier, ift det maskuline og det feminine. Jeg mener at det ikke er en menneskerett og få barn, barn bør komme naturlig, og man kan helt sikkert leve et fullverdig liv uten barn. Hva med parforholdet ellers? Den jenta som bærer barnet frem vil vel kanskje få et sterke bånd til barnet enn den som ikke gjør det? Hva ved en evt skillsmisse? 4
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2011 #8 Skrevet 12. oktober 2011 Mitt barn vokser opp uten far da han har valgt å ikke ha kontakt i det hele tatt. Jeg tror nok at barnet mitt vil klare seg bra i livet fordet, selv om det alltid vil være et savn for h*n, men det er lite å gjøre med. Jeg har samboer (vært i 10 år), så barnet har en mannsfigur å forholde seg til.
2shy Skrevet 12. oktober 2011 #9 Skrevet 12. oktober 2011 Ja enig med deg, igrunn vet jeg ikke helt. Det blir veldig spennende å se forskningen som blir gjort på disse barna om 20 år, om de har tatt noen skade av det. Jeg tror egentlig ikke det, for greiene er vel at det er såpass vanlig i dag. Men hva med mobbing? Utelukker man det helt? Er det såpass normalisert at dette ikke vil forekomme? Hva med det speilingen som barnet får, som du sier, ift det maskuline og det feminine. Jeg mener at det ikke er en menneskerett og få barn, barn bør komme naturlig, og man kan helt sikkert leve et fullverdig liv uten barn. Hva med parforholdet ellers? Den jenta som bærer barnet frem vil vel kanskje få et sterke bånd til barnet enn den som ikke gjør det? Hva ved en evt skillsmisse? Barn finner noe aa mobbe for uansett. Har man trygge foreldre som laerer barna gode verdier og det aa vaere trygg paa seg selv, saa gaar det bra. Den andre parten blir like mye forelder, ved evnt skilssmisse blir det akkurat samme ordning slik det ville blitt hvis det var mann og kvinne (eller hva de enn bestemmer seg i mellom) 1
Personlig12 Skrevet 12. oktober 2011 #10 Skrevet 12. oktober 2011 Barn finner noe aa mobbe for uansett. Har man trygge foreldre som laerer barna gode verdier og det aa vaere trygg paa seg selv, saa gaar det bra. Den andre parten blir like mye forelder, ved evnt skilssmisse blir det akkurat samme ordning slik det ville blitt hvis det var mann og kvinne (eller hva de enn bestemmer seg i mellom) Off ja det gjør jo igrunn det Mobber altså... Bare tanker jeg har rundt det, såklart en føler seg sikkert like mye foreldre. Men jeg syns uansett ikke det er det optimale å gjøre da, men det er meg.
Gjest baby Skrevet 12. oktober 2011 #11 Skrevet 12. oktober 2011 vokste opp uten far,, gikk helt greit. fylte 19 idag
Captcha Skrevet 12. oktober 2011 #12 Skrevet 12. oktober 2011 Jeg tror det er ganske sikkert at når et lesbisk par bestemmer seg for å få barn, er ikke dette en impulsiv handling. Jeg tror de da har tenkt nøye gjennom dette, og hva de kan tilby et barn som par. Det jeg vil si er altså at jeg tror homofile par ikke blir smelt på tjukka sånn uten videre, og at barnet da har voksne, ansvarlige foreldre å forholde seg til. Dette trenger alle barn, så jeg tror det går greit uten en far, dog må det nevnes at barnet helst bør ha en mannsperson i sitt nettverk som det kan lære av og se litt opp til. 2
makkapakka Skrevet 12. oktober 2011 #13 Skrevet 12. oktober 2011 Min sønn vokser opp uten en mannsperson i hjemmet. Dvs. han har far som han besøker annehver helg. Jeg ser behovet for en mannsperson i større grad, iallefall for en sønn, sider og ting jeg ikke kan fylle som dameperson i oppveksten hans. Mitt barn ble jo konfrontert i barnehagen, av andre barn, med at han bare bodde hos mamma og jeg hørte ofte at han sa høyt og tydelig at han skulle til pappa, for å annonsere at han iallefall hadde en far. Et barn som kommer i barnehagen og senere på skolen vil bli konfrontert med dette at barnet har to mammaer istedenfor mor og far. Så lenge flesteparten har far og mor, så spørs det om dette barnet vil få mange spørsmål, og så gjenstår det hvordan dette barnet vil takle dette. Dette avhenger jo også litt personlighet til barnet tror nå jeg. 1
Personlig12 Skrevet 12. oktober 2011 #14 Skrevet 12. oktober 2011 Tror dokument 2 på TV2 nå handler om nettopp dette...
Gjest "gjest" Skrevet 12. oktober 2011 #15 Skrevet 12. oktober 2011 Jepp. man klarer seg uten en far.
MaxUflax Skrevet 12. oktober 2011 #16 Skrevet 12. oktober 2011 De klarer seg uten far men ikke uten mor?? Er det dette denne tråden går på eller?? Provoserende.. Klart et barn trenger en FAST mannsrolle i form av en far/stefar. Er ike bare fedre som kan være jævlige med barna sine.. finne like mange syke mødre som traumer barna sine direkte psykisk! Gi barna hva dem har krav på, innflytelse av mann og kvinne som viser omsorg, er venn, men ikke mer venn en en autoritet som er der uansett hva det gjelder.. 2 kvinner som i mamma+mamma?? stakkars barn, må bli jente da om de adopterer håper jeg. 1
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2011 #17 Skrevet 12. oktober 2011 Tråden går da ikke ut på om de klarer seg uten far, men ikke mor. Man kan klare seg fint uten begge deler til og med!! Det ideelle er en dame og en mann. Men det går greit med bare en dame eller bare en mann. Antagelig går det greit med to menn eller to damer og, men det er feil å si at en av delene er helt unødvendig. 3
Gjest MorAase Skrevet 12. oktober 2011 #18 Skrevet 12. oktober 2011 Om barnet er en pike så er det ikke så viktig. Hun vil klare seg dint uten menn i sitt liv. Om barnet er en gutt er saken annerledes. Det er vanskelig å bli Mann uten å ha en Mann som forbilde og rollemodell. Det er ikke uten grunn det er så få Menn igjen i Norge i dag.
Chiyo Skrevet 12. oktober 2011 #19 Skrevet 12. oktober 2011 Ja selvfølgelig går det fint. Bestevenninnen min har vokst opp uten mor og hun greier seg også fint. Barn trenger ikke en mor og en far, de trenger foreldre som er glade i dem. Det kan være en foreldre eller det kan være to. Barn må ikke ha en person av hvert kjønn i sitt liv for å fungere som et normalt menneske. 2
MaxUflax Skrevet 12. oktober 2011 #20 Skrevet 12. oktober 2011 Om barnet er en pike så er det ikke så viktig. Hun vil klare seg dint uten menn i sitt liv. Om barnet er en gutt er saken annerledes. Det er vanskelig å bli Mann uten å ha en Mann som forbilde og rollemodell. Det er ikke uten grunn det er så få Menn igjen i Norge i dag. Å Mann for deg er?? Du rakker jo ned på menn i ett kjør og sier i andre tråder at det ikke trengs menn i verden uten om reprodusere.. Så jeg er bare nyskjerrig..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå