Min far gikk bort denne uken

[Gjest kittycat]

uendelig mange tanker som kommer frem når man mister en nær person. jeg tenker mye på hvordan det kunne vært om jeg snart mister pappa, han er alvorlig syk.. jeg ser for meg gjøre masse form for selvskading, sitte alene og tenke og sørge som faen. seff skal man sørge, men prøver at pappa ser meg fortsatt og jeg må gjøre det beste, tenke på ham og vise at jeg er sterk for hannes skyld. For han aner ikke hvor mye jeg har grått over han

[Lammelåret]

Kondolerer.

Den eneste riktige måten å sørge på er din for deg. Tårer er ikke nødvendig, men en dag kommer de kanskje helt uforberedt. Du har hatt et tøft år, sier du, jeg synes ikke det er rart at ting blir holdt unna eller blir utilgjengelig da. Jeg tror det er lurt at du snakker med moren og søsteren din og at du gjør det du trenger for å lette på den dårlige samvittigheten. Kanskje en samtale med presten kunne vært godt?

[Gjest Nuppdupp]

uendelig mange tanker som kommer frem når man mister en nær person. jeg tenker mye på hvordan det kunne vært om jeg snart mister pappa, han er alvorlig syk.. jeg ser for meg gjøre masse form for selvskading, sitte alene og tenke og sørge som faen. seff skal man sørge, men prøver at pappa ser meg fortsatt og jeg må gjøre det beste, tenke på ham og vise at jeg er sterk for hannes skyld. For han aner ikke hvor mye jeg har grått over han

din far vil deg alt godt. han vil ikke at du skal skade deg selv. når du tenker du skal gjøre det, så tenk at "nei, nå skal jeg ikke gjøre det. pappa hadde ønsket meg bedre". jeg vet min far ønsket meg godt og ville ikke jeg skulle gråte. men på et tidspunkt måtte sorgen ut. jeg slapp den ut fordi jeg tenkte det var like greit å ikke stenge ting inne i meg. det var veldig hardt og selvfølgelig tenkte jeg også på de gode stundene. latteren hans og morsomhetene hans. jeg endte opp med en slags galgehumor fordi kroppen ikke orket sorgen hele tiden. på vei til begravelsen hadde jeg pappa med meg i baggen.. han var kremert. det var da humoren kom. endte opp i et latterbrøl etter at jeg hadde spøkt om vekta på uren. kroppen var utslitt både før og 2 måneder etter sermonien. det som holdt meg i livet, var denne humoren. ja, jeg hadde dårlig samvittighet for å spøke om døden, men det var min måte å overleve på. kanskje du også finner noen lyspunkt

[Morea]

Kondolerer og stor klem.

Mistet selv pappan min for to uker siden, og jeg gråt som jeg pleier. Men både bror og mamma har ikke grått en tåre, og jeg følte meg dum. Samtidig tror jeg at de er mer preget enn meg, som har gått gjennom en bombet arbeidsplass og utøya de siste månedene i tillegg (venner av meg har mistet sine). Rart og vanskelig men slik er det.

Nå er jeg tilbake på jobben og er tilbake for fullt. Selvsagt tenker jeg på det masse, men ingenting vises lenger med tårer. Men det er det folk forventer, at jeg skal gråte. Blir bedt om å fortelle hvordan det var, får vennene mine til å gråte, mens jeg ikke gjør det.

Jeg tror at man må være forberedt på at følelser kommer og går, og det viktigste er at man har noen å snakke med. Det trenger ikke å være familie, men kanskje en venn?

Uansett, så høres din reaksjon veldig normal ut, på tross av alt. Sørg på din måte, og vær åpen om hva du føler til noen du stoler på.

[Usikker23]

Det er nå gått 4 måneder siden min far gikk bort.... Og savnet blir bare større...

Jeg gråter mye når jeg er alene, gråter mye om natten, jeg drømmer så fæle drømmer om han, det gjør så forbanna vondt.....

Vet savnet bare vil bli større og større.... vet ikke hva jeg skal gjøre, det gjør vondt å se bilder av han, for da forstår jeg at han ikke er her lengre

Vanskelig å snakke med noen om smerten, vanskelig å snakke med han jeg holder på med, for han har ingen forståelse fordi han aldri har mistet noen nære, så når jeg begynner å grine eller noe, så driter han liksom i det, og syns jeg har gråtet nok over det.

Har man noen gang grått nok over at noen er død?

Det skal sies at jeg har flyttet vekk fra familien, jeg bor i en annen by nå, og det gjør kanskje ting vanskeligere... Og i begynnelsen klarte jeg ikke å grine, men nå vil ikke kanalene lukkes igjen liksom