Gå til innhold

Min far gikk bort denne uken


Usikker23
 Del

Anbefalte innlegg

Min kjære far gikk bort denne uken, brått og uventet. og jeg kjenner jeg sliter veldig mye med dette. For jeg har bare klart å gråte den dagen jeg fikk bekjed, og ikke etter. Jeg vet jo at han er borte, men jeg klarer ikke få ut en eneste tåre, og jeg får så dårlig samvittighet overfor min søster og mor, for jeg virker jo veldig kald og følelsesløs, noe jeg overhodet ikke er, jeg er kanskje den personen som ellers alltids griner for ingenting, men det har vært ett tøft år bak meg, og jeg vet ikke om dette er en form for forsvarsmekanime?!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle denne situasjonen, for jeg sliter også voldtsomt med at jeg var sint på han, veldig sint på han fordi han ikke tok vare på seg selv, men samtidig var jeg jo veldig glad i han, og det gjør meg bare forvirret, og jeg vet ikke hva som er vanlig å reagere. Jeg vet ikke om jeg sårer noen ved at jeg ikke klarer å slippe løst alt vondt jeg har inni meg, og at jeg forsatt er sinna på han...

Dette var bare noen av tankene mine, jeg måtte bare få skrevet noe ned, jeg vet ikke om det gir noe mening, eller noe.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Setareh

Har du hørt om de som plutselig får en latter på en begravelsesermoni? Det er normalt, det er bare følelser. det kan hende at du er i sjokkfasen nå, du klarer ikke å reagere enda, du kan ikke tro at det som har skjedd virkelig har skjedd. Kanskje du kommer til å felle noen tårer når du kommer over til den såkalte reaksjonsfaen? ihvertfall er det ikke viktig om du gråter eller ikke, du skal ikke tenke på hvordan din mor bror eller søster vil føle, det er deg det handler om. Ta deg tid, bearbeid sorget, snakk med din familie om det, så kommer ting til å bli bedre senere.

Det er vondt å miste noen man er glad i, men det er livets sirkel. Du må bare tenke at faren din sikkert hviler i fred nå, kanskje det stedet er bedre for han? Kanskje han har det bra? Tenk på minnene du har hatt med ham, ta deg tid, sørg, du kommer til å bli bedre, det er jeg sikker på.

Stor klem til deg kjære ts.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kalkunkrøll

Det er ikke så mye å si. Men jeg felte noen tårer da jeg leste dette. Du har min dypeste medfølelse. Det er uansett helt greit å ikke gråte, vi reagerer alle forskjellig når noen nære går bort. Mange varme tanker til deg og dine.

Endret av Kalkunkrøll
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest snoopy_93

Min kjære far gikk bort denne uken, brått og uventet. og jeg kjenner jeg sliter veldig mye med dette. For jeg har bare klart å gråte den dagen jeg fikk bekjed, og ikke etter. Jeg vet jo at han er borte, men jeg klarer ikke få ut en eneste tåre, og jeg får så dårlig samvittighet overfor min søster og mor, for jeg virker jo veldig kald og følelsesløs, noe jeg overhodet ikke er, jeg er kanskje den personen som ellers alltids griner for ingenting, men det har vært ett tøft år bak meg, og jeg vet ikke om dette er en form for forsvarsmekanime?!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle denne situasjonen, for jeg sliter også voldtsomt med at jeg var sint på han, veldig sint på han fordi han ikke tok vare på seg selv, men samtidig var jeg jo veldig glad i han, og det gjør meg bare forvirret, og jeg vet ikke hva som er vanlig å reagere. Jeg vet ikke om jeg sårer noen ved at jeg ikke klarer å slippe løst alt vondt jeg har inni meg, og at jeg forsatt er sinna på han...

Dette var bare noen av tankene mine, jeg måtte bare få skrevet noe ned, jeg vet ikke om det gir noe mening, eller noe.

Det er forståelig at du ikke gråt, det kom jo som et sjokk på deg/dere og det er mange måter å komme seg igjennom et sjokk på.

Opplevde selv å ikke klare å felle en eneste tåre da min farmor gikk bort bortsett fra kvelden jeg fikk vite det. (Jeg og hun var veldig gode venner og hadde et ganske nært forhold)

Når det har sunket ordentlig inn og det har gått ordentlig opp for deg regner jeg med at du kommer til å "klare" å gråte.

Kondolerer, selv om jeg ikke vet hvem du er. :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er forståelig at du ikke gråt, det kom jo som et sjokk på deg/dere og det er mange måter å komme seg igjennom et sjokk på.

Opplevde selv å ikke klare å felle en eneste tåre da min farmor gikk bort bortsett fra kvelden jeg fikk vite det. (Jeg og hun var veldig gode venner og hadde et ganske nært forhold)

Når det har sunket ordentlig inn og det har gått ordentlig opp for deg regner jeg med at du kommer til å "klare" å gråte.

Kondolerer, selv om jeg ikke vet hvem du er. :hjerte:

Sørgeprosessen er veldig forskjellig for alle mennesker. For noen kan det være naturlig å bli oppslukt av sorgen, for andre kan det være å ikke ha noen reaksjon i det hele tatt.

Min kanskje mest vanvittige reaksjon på et dødsbudskap var "Jeg må henge opp klærne som er i vaskemaskinen". Ganske absurd, men sånn var det akkurat der og da.

Ikke tenk på sørgeprosessen. Gjør det som faller naturlig for deg. Gråt i de sammenhengene du føler det er riktig, le når du føler for det, og skrik og forbann verden når du føler for det.

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer så mye! :klemmer: Alle sørger på sin egen måte. Det er kanskje ikke samme situasjon, men da farfaren min døde, gråt jeg da jeg fikk beskjeden. I begravelsen smilte jeg, kanskje fordi jeg var litt i sjokk enda og fordi han hadde vært syk lenge og endelig hadde fått fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du hørt om de som plutselig får en latter på en begravelsesermoni? Det er normalt, det er bare følelser. det kan hende at du er i sjokkfasen nå, du klarer ikke å reagere enda, du kan ikke tro at det som har skjedd virkelig har skjedd. Kanskje du kommer til å felle noen tårer når du kommer over til den såkalte reaksjonsfaen? ihvertfall er det ikke viktig om du gråter eller ikke, du skal ikke tenke på hvordan din mor bror eller søster vil føle, det er deg det handler om. Ta deg tid, bearbeid sorget, snakk med din familie om det, så kommer ting til å bli bedre senere.

Det er vondt å miste noen man er glad i, men det er livets sirkel. Du må bare tenke at faren din sikkert hviler i fred nå, kanskje det stedet er bedre for han? Kanskje han har det bra? Tenk på minnene du har hatt med ham, ta deg tid, sørg, du kommer til å bli bedre, det er jeg sikker på.

Stor klem til deg kjære ts.

Hei takk for at svar...

Ja har hørt om dem som gjør det, og jeg regner nesten med jeg blir en av dem, slik jeg føler meg nå dessverre. Det føles som er stort sjokk, selv om jeg så han ligge i senga, og ikke var der lengre, så har det ikke gått helt opp for meg at han er borte likevel. Jeg vet jo at han er død, men jeg klarer ikke forstå det, jeg så han jo samme dagen, bare en time før det skjedde, hvordan kan han pluselig bare være borte nå? :(

Men det er likevel vanskelig å se min mor og søster, uttrykke sin smerte med tårer, og har det helt for jævlig, også klarer ikke jeg å felle en eneste tåre, jeg har det jo vondt jeg og, veldig vondt, men det bare kommer ingenting ut av tårekanalene mine.

Men jeg merker når jeg snakker med min mor, om ting jeg kommer til å savne, som jeg aldri vil få oppleve, så blir det ekstra tungt, sånn som når jeg får barn, eller skal gifte meg, så får han aldri mulighet til å se det. så kanskje jeg vil få min reaksjon på sikt, at når jeg skal igjennom livets faser uten han, så vil det merkes mye mere, og jeg vil reagere sterkere? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klem til deg :klemmer: forferdelig...

Takk ja det er forferdelig og uforståelig :(:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så mye å si. Men jeg felte noen tårer da jeg leste dette. Du har min dypeste medfølelse. Det er uansett helt greit å ikke gråte, vi reagerer alle forskjellig når noen nære går bort. Mange varme tanker til deg og dine.

Kalkunkrøll tusen takk :klemmer:

Godt å vite at jeg ikke gjør noe feil ved å ikke gråte...

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forståelig at du ikke gråt, det kom jo som et sjokk på deg/dere og det er mange måter å komme seg igjennom et sjokk på.

Opplevde selv å ikke klare å felle en eneste tåre da min farmor gikk bort bortsett fra kvelden jeg fikk vite det. (Jeg og hun var veldig gode venner og hadde et ganske nært forhold)

Når det har sunket ordentlig inn og det har gått ordentlig opp for deg regner jeg med at du kommer til å "klare" å gråte.

Kondolerer, selv om jeg ikke vet hvem du er. :hjerte:

Takk for svar, det er godt å vite at det er en normal reaksjon jeg har, og at jeg ikke er annerledes bare fordi jeg ikke gråter nå...

Jeg håper at jeg kan få ut smerten min jeg og, det er tungt å ikke få det ut skikkelig.. :(

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sørgeprosessen er veldig forskjellig for alle mennesker. For noen kan det være naturlig å bli oppslukt av sorgen, for andre kan det være å ikke ha noen reaksjon i det hele tatt.

Min kanskje mest vanvittige reaksjon på et dødsbudskap var "Jeg må henge opp klærne som er i vaskemaskinen". Ganske absurd, men sånn var det akkurat der og da.

Ikke tenk på sørgeprosessen. Gjør det som faller naturlig for deg. Gråt i de sammenhengene du føler det er riktig, le når du føler for det, og skrik og forbann verden når du føler for det.

:klemmer:

Takk for svar, bra jeg ikke er den eneste som gjør absurde ting når man får en sånn beskjed, at det er normalt. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer så mye, det var veldig trist å høre... stor klem til deg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer så mye! :klemmer: Alle sørger på sin egen måte. Det er kanskje ikke samme situasjon, men da farfaren min døde, gråt jeg da jeg fikk beskjeden. I begravelsen smilte jeg, kanskje fordi jeg var litt i sjokk enda og fordi han hadde vært syk lenge og endelig hadde fått fred.

Takk så mye :klemmer:

Det er jo på en måte godt å vite at han døde fredlig når han gikk bort, og at han fikk dø hjemme, selv om det er utrolig vondt og trist at han er borte, så var det her han ville ha gått bort, ikke sykehuset, og selv om det kom brått og uventet. Han har jo heldigvis ikke hatt smerter, så det er jo hvertfall en liten trøst det, selv om det ikke lindrer den store smerten.

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer så mye, det var veldig trist å høre... stor klem til deg

takk :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer.

Ikke ta deg nær av at du ikke reagerer som alle andre rundt deg. Når det er tale om dødsfall så finnes det ingen fasit, alle må reagere på den måten som er naturlig for dem.

Jeg mistet mine besteforeldre forholdsvis tidlig. Jeg gråt ikke for noen av dem, selv om jeg var veldig glad i dem. Heldigvis var det heller ingen som "forlangte" at jeg skulle gråte.

Min far døde før jul i fjor, etter å ha vært syk i 3 uker. Det blir ikke helt sammenliknbart med din situasjon for jeg antar jeg er en hel del eldre enn deg, men hvis det kan hjelpe, så gråt jeg nesten ikke da heller. Den første uka felte jeg en og annen liten tåre om kvelden etter at jeg hadde lagt meg, men aldri i "offentligheten". Jeg har ennå ikke klart å oppvise noen stor tåreflom, og tror ikke jeg kommer til det heller.

Så ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke "klarer" å gråte. Det betyr ikke at du ikke var glad i faren din. Det betyr bare at du reagerer på din egen måte. Det er naturlig å føle seg sint og snytt når folk man er glad i dør for tidlig bare fordi de ikke "gidder" å ta vare på seg selv, men husk at han hadde sikkert også grunner til det selv om du ikke kjenner dem.

Ta vare på deg selv og husk at han tross alt har fred nå. For deg vil sorgen gradvis avta etterhvert som tiden går og til slutt blir du mer opptatt av å huske de tingene som var fine og morsomme, enn det sinnet du føler akkurat nå i akuttfasen. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sagt det før, og gjentar det nå... Jeg har dessverre lang og innholdsrik erfaring med sorg og tragedier, tross ung alder... Og jeg har utviklet forståelse/toleranse for ALLE reaksjoner folk måtte ha i en sorgprosess....

Du har min oppriktige medfølelse! Klem til deg! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Purple Haze

Kondolerer.

Sorg kan komme i ulike varianter, og den kan komme og gå i bølger. Ikke legg stein til din egen byrde ved å ha dårlig samvittighet for å ikke gråte. Du kan ikke styre hvordan kroppen din reagerer.

Klarer du fortelle moren og søsteren din hvordan du har det?

:klem:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...