Jeg er så lei av slankepresset.

[ini]

Ok, seriøst? Er vi fem år her inne?? GIVE HER A BREAK, WILL YOU??! TS kommer med et saklig, og ekstremt velformulert innlegg hvor hun viser en forståelse langt bedre enn noen annen 18-åring jeg kjenner for at det er hun som må stå for endringene i livet sitt. Hun er klar over at det er hun som må forandre ting, men sier at hun syns det er vanskelig. Og i stedet for å være støttende begynner folk med steinkasting? Seriøst? Er vi DER? OK... Fyr løs. Kast litt stein på meg også, I BEG YOU:

Jeg er 1,58 høy, og veier akkurat nå 42 kg. Yes, du leste riktig. Så come on. Kast litt stein på beinrangelet er dere greie. Åh jada... jeg har sikkert hele alfabetet med spiseforstyrrelser, koster samfunnet masse penger i behandling (i alle fall kan dere anta det utfra vekten min), og er sikkert et sorgens kapittel for familien min.

Kom gjerne med flotte tips om at jeg skal drikke olivenolje (seriøst, har du prøvd å drikke det selv eller??), proteinshakes (som smaker papp), snakke med en psykolog om problemene mine (de pleier jo å få dreisen på kyssesyken...), snakke med en klinisk ernæringsfysiologi (...jeg studerer medisin... tror jeg har litt peiling på ernæring også), spise fet mat (så er vi sikre på at jeg blir kvalm og kaster det opp igjen), trene litt mindre (du mener gå litt sjeldnere mellom sofaen og senga?) og spise masse sukker og usunne ting (siden diabetes type II er så fresht også).

Be meg skjerpe meg, det er jo bare å spise mer, det er bare å legge på seg.

...eller...?

Nei, det er faktisk ikke et bare noe som helst. Det er ikke den fysiske kroppen sin TS sliter med. TS mangler i bunn og grunn bare den bittelille ekstra motivasjonen til å faktisk "make a change".

Det siste hun (og jeg, for den saks skyld) trenger er bedrevitere på sidelinjen som kommenterer feilene våre uten at de har noe grunnlag for å vite hva de kommer av. It's not your problem!!

(Til informasjon kan jeg nevne at jeg ikke har noen spiseforstyrrelse, bare kyssesyken. Blir ikke mindre frowned upon av den grunn...)

[KKMM]

Alle som har vært eller er kraftig deprimerte, vet hvor vanskelig det kan være å komme seg ut av en depresjon. En tenker seg selv nedover og her får TS bemerkninger fra andre i tillegg. TS, er det noen aktiviteter du kunne tenke deg å prøve, for å få flere positive innspill i hverdagen? Hva med f.eks dans, hesteridning eller naturfotografering?

Endret 9. oktober 2011 av KKMM

[MaxUflax]

Ok, seriøst? Er vi fem år her inne?? GIVE HER A BREAK, WILL YOU??! TS kommer med et saklig, og ekstremt velformulert innlegg hvor hun viser en forståelse langt bedre enn noen annen 18-åring jeg kjenner for at det er hun som må stå for endringene i livet sitt. Hun er klar over at det er hun som må forandre ting, men sier at hun syns det er vanskelig. Og i stedet for å være støttende begynner folk med steinkasting? Seriøst? Er vi DER? OK... Fyr løs. Kast litt stein på meg også, I BEG YOU:

Jeg er 1,58 høy, og veier akkurat nå 42 kg. Yes, du leste riktig. Så come on. Kast litt stein på beinrangelet er dere greie. Åh jada... jeg har sikkert hele alfabetet med spiseforstyrrelser, koster samfunnet masse penger i behandling (i alle fall kan dere anta det utfra vekten min), og er sikkert et sorgens kapittel for familien min.

Kom gjerne med flotte tips om at jeg skal drikke olivenolje (seriøst, har du prøvd å drikke det selv eller??), proteinshakes (som smaker papp), snakke med en psykolog om problemene mine (de pleier jo å få dreisen på kyssesyken...), snakke med en klinisk ernæringsfysiologi (...jeg studerer medisin... tror jeg har litt peiling på ernæring også), spise fet mat (så er vi sikre på at jeg blir kvalm og kaster det opp igjen), trene litt mindre (du mener gå litt sjeldnere mellom sofaen og senga?) og spise masse sukker og usunne ting (siden diabetes type II er så fresht også).

Be meg skjerpe meg, det er jo bare å spise mer, det er bare å legge på seg.

...eller...?

Nei, det er faktisk ikke et bare noe som helst. Det er ikke den fysiske kroppen sin TS sliter med. TS mangler i bunn og grunn bare den bittelille ekstra motivasjonen til å faktisk "make a change".

Det siste hun (og jeg, for den saks skyld) trenger er bedrevitere på sidelinjen som kommenterer feilene våre uten at de har noe grunnlag for å vite hva de kommer av. It's not your problem!!

(Til informasjon kan jeg nevne at jeg ikke har noen spiseforstyrrelse, bare kyssesyken. Blir ikke mindre frowned upon av den grunn...)

Signerer den jeg faktisk. Det er folk her inne som smeller med leppene så sant noe er mot deres moral. Uansett hvor rett det er eller god grunn dem har.

Som en mann som kommer fra skalaen som flodhest XL,

158kg så forstår jeg dømmingen og bedrevitende tendenser som , må jo bare ditt, og datt. Stå på TS. tror fakrisk du har oddsen med deg, du viser selvinnsikt og det scorer du godt på

Har diagnoser som PTSD, Bipolar, angst,insomnia og ADD som gir meg noen tøffe tider og det er hardt!!

Stå på så godt du kan, ingen krever mere, gjør dem det be dem hoppe å dea visse plasser, ditt liv og helse dette..

Endret 9. oktober 2011 av MaxUflax

[MaxUflax]

Så det du sier er egentlig kun er din egen feil at du er overvektig? Gratulerer.

Hvorfor gjør du det ikke, da?

Burger King er usunt, og jeg tipper du spiser fast food mer enn tre ganger i året. All sukkerfri brus er farlige saker uansett hvordan du vrir og vender på det, sjokolade er kilde nummer én til overvekt sammen med chips og lignende høykalorimat, og la meg bare få sagt dette krystallklart: DU BLIR IKKE FEIT AV Å SPISE SJELDENT. KOSTHOLDET DITT SUGER. DU BEVEGER DEG (mest sannsynlig) FOR LITE.

Poenget er at du ikke er fornøyd med deg selv. Ellers hadde du aldri påpekt det. Du er lei av slankepresset fordi du selv orker å reagere på det, orker å bry deg, og grunnen til at du orker å bry deg er at du tar deg nær av det, og trolig skulle ønske at du var tynnere og finere.

Den eneste som kan gjøre noe med saken er deg. Den eneste som har skyld i at du er overvektig er deg. Du har et valg om å spise sunt, spise bedre - du må bare velge å ta det. Eller så kan du lyve til deg selv og skylde på mamma og leve med skyldfølelsen som mange sitter med i lignende situasjoner.

Mitt syn på saken. Unnskyld om jeg virker kvass eller ubehagelig, men jeg er så lei av å høre dette pjattet. (In before svar fra en hel del sinte kvinner.)

En mann henger seg på også..Du klager på andre?

Du er etter skrive måte, utsagn og "humør" Samme bruker fra før i kveld ser jeg.

Du gjemmer deg bak en AB bruker,mener du virkelig at det er helt greit at du ligger å troller med menneskers PSYKE og personlige plager?? fy pokker.. KVALMT!!

TS har mer ryggrad, sterkere psyke, bedre pågangsmot og mot i det hele en deg. Det hun gjør er å være ærlig og går fram. Du??

Du vet ikke hva du prater om engang.. at det er mulig å bli aå absurd ødelagt som det du er her..

La TS være å se deg i speile så finner du skkert noe å rette ut du også!

Endret 11. oktober 2011 av MaxUflax

[Hipster]

Jeg blir seriøst trist av å lese tråden her. TS tok opp et bra tema, og dere fokuserer på noe helt annet, nettopp vekten hennes, og det er jo det hun er lei av! Hun sier jo at hun er fullt klar over at hun må gå ned i vekt, og hva vet vel dere om hun er lat eller ikke? hun sa jo selv at hun sliter med depresjoner og stenger seg derfor ute fra omverdenen, det har ikke noe med lathet å gjøre. Hun innrømmer at hun skulle ha gjort noe med vekten tidligere, men mislykkedes, og hva vet dere om hun ikke prøver nå også? nei vettu hva.. Jeg blir så oppgitt av at folk skal være så opptatt av vekten til andre.

Jeg støtter deg 100% TS. Selv er jeg normalvektig, men folk har fortsatt spydige kommentarer å komme med, de får man nok uansett vekt og utseende, trist.

[KaffeLars]

Det beste rådet over her er : LA FOLK VÆRE I FRED

De som ikke klarer å la andre være i fred, bør ta en tur til en profesjonell som steller med folk som har unaturlige og påtrengende eller ulike "invaderende" behov.

Å "bekymre" seg om andres vekt er ofte ikke bekymring, men noe helt annet og dypereliggende behov for kontroll.

Jeg leser om alle som er så bekymret for barns vekt, mens det burde være en privat sak mellom barnet, foreldra og legen. Ingen andre skal drive å "bekymre" seg overalt med det. Om de likevel gjør det, så mistenker jeg dem for ren ondskap og forstyrrelse. Også folk i det offentlige kan tenkes å ha slike invaderende behov.

[Gjest *smak*]

Jeg er veldig overvektig, og før dere skattebetalere kommer og bombanderer tråden om at jeg må gå ned i vekt fordi dere må betale for sykdommene mine e.l pga overvekt, så skal dere vite at jeg har helt normalt blodsukker, ikke diabetes, ryggen min er helt ok, ingen sykdommer i grunn, bortsett fra at jeg har gressallergi. Når det er oppklart, så kan jeg fortsette: Jeg veier 120kg, og jeg er bare 18 år, jeg har slitt med overvekt helt siden jeg var liten, og ja, det sliter på selvtilliten, eier i grunn ikke selvtillit, bortsett fra at jeg liker ansiktet mitt, det er pent, ganske pene øyne, jeg har fin hårfarge, fint hår, kanskje litt slitt men.. slapp av skattebetalere, frisørtimer kan jeg betale for selv

Avsnittet under er ganske waste of time å lese egentlig.

Selvfølgelig har jeg lyst å gå ned i vekt, og før dere anklager meg for å bare spise junk food, drikke kun cola og spise sjokolade hver dag, så skal dere vite at jeg spiser Burger King mat maks 2-3 ganger i året, og det er faktisk ikke så ille å spise en hamburger en gang i blandt. jeg drikker vel kanskje litt for mye cola zero, fordi jeg glemmer å ta kromtabletten hver dag, så har det søtsuget, og sjokolade er jeg ganske glad i, men spiser det ikke så ofte. Problemet mitt er mer at jeg ikke spiser ofte nok, jeg dropper frokost og lunsj, og spiser derfor mye middag, spiser så to brødskiver med laks eller kokt skinke til kvelds.

Poenget:

Jeg er så lei av slankepresset, som nevnt tidligere så har jeg vært overvektig siden jeg var liten, mamma er overvektig og har på en måte "ført over" de dårlige spisevanene til meg. Jeg er fullt klar over at jeg må gå ned i vekt, jeg ser meg jo i speilet hver dag, og ser jo at jeg har alt for mange kilo på kroppen, SÅ må alle dere andre kommentere det da?

Jeg har ikke noe i mot at folk kommer med tips og sånn til hvordan jeg kan gå ned i vekt, men det at folk kommer med tips hver dag, forteller deg hva som er bra å spise og hva som ikke er bra å spise, hinter til at du kanskje veier litt for mye, forteller deg HVER DAG at overvekt kan skade leddene dine, og at kroppen din i bunn og grunn ikke har godt av det, kjære medmennesker, jeg er overvektig, ikke dum. jeg er klar over hva vekten kan gjøre med kroppen min, hvorfor gjør jeg ikke noe med det? det vet jeg ikke. Og i tillegg er slankepresset superstort i media, jeg er så lei, jeg er så lei av å snakke om vekt hver bidrige dag. Noen tenker kanskje "om du går ned i vekt, slipper du jo vektmaset" nei, det gjør jeg ikke, for da må man jo snakke om vekta til noen andre. kan ikke folk bare få leve som de selv vil?

Folk flest har ingenting med å plage deg med sitt syn på overvekten din det er din kropp og det er du som bestemmer over den!! Kanskje det bare er velmenende råd fra folk som er glad i deg, eller kanskje det er mobbing? Jeg vet ikke... Klart du skal leve sånn du vil!! Du har lov til å like deg selv.. Jeg veier også mye mer enn det den såkalte BMIen anbefalerfv... Men takket være en unik kjæreste som liker meg sånn jeg er og synes jeg er SEXY, så klarer jeg å tåle slankehysteriet.. Jeg tror det er mer usunt å være tynn og klagende enn overvektig og positiv

[AnonymBruker]

Å "bekymre" seg om andres vekt er ofte ikke bekymring, men noe helt annet og dypereliggende behov for kontroll.

Der tror jeg du traff spikeren på hodet, Kaffelars!

Når folk er tjukke tenker ofte folk "hvordan våger hun/han å gå rundt og godta en sånn kropp? Her trener jeg og spiser sunt (les: jobber hardt for å passe idealet), og så går denne frekke personen rundt og sprader med en tjukk kropp! Selv om jeg ikke vil være tjukk, skulle jeg ønske jeg kunne slippe å trene så hardt og leve på diett..."

Når folk er tynne kommer misunnelsestrollet frem og ønsker å definere dem som syke, og det letteste da er å stakkarsliggjøre dem ved å legge frem misunnelsen sin som bekymring og omtanke.

Det er fryktelig vanskelig å godta at andre lever et annerledes liv, og gudforby om de skulle være så frekke å innrømme at de har godtatt kroppen sin. Har de til og med lært seg å elske kroppen sin, er det jo verdens undergang. De må jo se til å skjerpe seg og søke hjelp snarest! Og selvsagt har man jo den beste løsningen på andres problemer, og spesielt om man aldri har hatt samme problemet selv.

Hurra for TS som tør å stå frem med sine tanker om en vanskelig hverdag! Du får mye pepper og mange ønsker å holde deg litt nede siden du ikke lever opp til deres ønsker og forventninger, men det er faktisk ditt liv! Bare du kan bestemme over din egen kropp, og skulle du ønske å ta tak i problemene er det du som skal gjøre det og ikke allverdens andre forståsegpåere! første trinn er å være glad i deg selv og få psyken på plass, deretter kan du begynne å ta tak i ting hvis du ønsker det.

Og Ini: applaus for et strålende innlegg! Du er en motvekt til meningsløsheten her på KG. Uansett hvilken kropp man har er det noen som bare må ha en mening om den og komme frem med den forbaska pekefingeren. De er så bekymrede og omsorgsfulle at de selvsagt gir alle sine gode råd og tips helt uten oppfordring. Giiid, så snille folk er altså.

[pinar]

Men hvem er det som bryr seg så mye om andres vekt da Eller faktisk kommenterer det? Jeg vet da om mange som er rimelig overvektige, men har da aldri påpekt det eller kommet med tips om kosthold etc.

Jeg antar de er klar over det, og med mindre de spør sier jeg ingenting.

[AnonymBruker]

Men hvem er det som bryr seg så mye om andres vekt da Eller faktisk kommenterer det? Jeg vet da om mange som er rimelig overvektige, men har da aldri påpekt det eller kommet med tips om kosthold etc.

Jeg antar de er klar over det, og med mindre de spør sier jeg ingenting.

Det er jo en grei holdning å ha. Så lenge de ikke spør om tips og råd, er det faktisk like greit å ikke si noe.

Det finnes faktisk noen som kommenterer andres vekt. Jeg har ei bestemor og ei venninne som gransker folk og følger nøye med på vekta deres. De har alltid en mening og er ikke redd for å kommentere verken tynne eller tykke. Bestemor sier ting rett ut til vedkommende, mens venninna mi snakker mer bak ryggen på folk. Man blir ganske lei av folk som har andres kropp og vekt som hobby.

[pinar]

Ja det er kjedelig, men uten at det er noen trøst er det noe som kanskje går over når du blir eldre? At folk som venninen din blir mer moden.. hvis ikke sier det jo mer om henne enn om deg. Har du konfrontert henne med det? Og spurt om hvorfor hun har det behovet å diskutere folks vekt?

[Jade]

Jeg håper du finner inspirasjon og motivasjon til å stelle med kroppen din slik DU vil, og fordi DU ønsker det. Ofte kan få kommentarer svi veldig, og man tenker ikke over at de fleste ikke kommenterer slikt, det eneste man ser og hører, er de stygge kommentarene. Jeg har aldri brydd meg om andres vekt eller kroppsfasong, og mener det er slik blant de andre også i min omgangskrets (heldigvis). Jeg kan tenke meg at slike kommentarer kan være nok til å knuse all motivasjon man har igjen...

Mulig noen som kommenterer tror de gjør de overvektige en tjeneste ("de vet sikkert ikke at de er tykke, og at det kan fikses ved å spise mindre og trimme mer"). Men problemet er jo å gjennomføre det. Kan du få hjelp av lege? Eller et kurs? (siden du selv skriver at du ønsker å gå ned i vekt)

[KikiEco]

Jeg er stiller meg bak alle her som sier at tonen TS blir møtt med av enkelte er helt ufyslig og viser en så liten forståelse og respekt for andre menneskers følelsesliv at det er helt skremmende. Når det er sagt er dette et diskusjonsforum, å være uenig i det TS skriver må være lov. Om man kun ønsker støtte for sine tanker er dette kanskje ikke et helt velvalgt sted å poste dem.

Jeg er også kjempelei slankepresset som er i samfunnet. Er selv normalvektig, men merker jo at jeg ser på kroppen min og tenker hvor mye bedre jeg hadde sett ut med noen kilo mindre. Jeg blir like oppgitt hver gang jeg står i kassakøen i butikken og ser X antall overskrifter om lavkarbo, suppedietter, Atkins, Fedon osv.

Samtidig syntes jeg at vi alle må ta ansvar for eget liv, jeg må si meg litt enig i katten. Det er ikke samfunnets rolle eller rett til å dømme deg TS, men det er du som har ansvar for livet ditt. Man tar valg (og man har alltid valgmuligheter, uansett hvor svart livet føles), og de må man leve med. Selvsagt er det ikke alt i livet man kan styre, men du har et valg i hvordan du bestemmer deg for å takle motgang.Når man sier "ansvar for eget liv" syntes jeg det er mange som oppfatter dette som man legger en byrde på dem, men burde ikke heller dette oppfattes som et privilegium? Ansvar betyr selvstendighet og mulighet til å skape etter min oppfattning. Det betyr at du er et voksent menneske med handlingsfrihet, er dette så ille?

Du sier at du har mange utfordringer og jeg håper du klarer å løse fordi du viser i innlegget ditt at du er en reflektert, veltalende og sympatisk ung kvinne. Ønsker deg alt godt!

[MalloryK]

Hadde ikke verden vært fryktelig kjedelig hvis alle så like ut?

Vær fornøyd med den du er TS!

[AnonymBruker]

En mann henger seg på også..Du klager på andre obor i kakwfaewel

Du er etter skrive måte, utsagn og "humør" Samme bruker fra før i du gjemmer deg bak en AB bruker, helt greit, at du ligger å troller med menneskers PSYKE og fopfrlrnplevelselelser?? fy pokker..

TS har mer ryggrad, sterkere psyke, bedre pågangsmot og mot i det hele en deg. Det hun gjør er å være ærlig og går fram. Du??

Du vet ikke hva du prater om engang.. at det er mulig å bli aå absurd ødelagt som det du er her..

La TS være å Skrivefeil se deg i speile så finner du skkert noe å rette det ut oså

Var du full når du skrev dette? Enkelte setninger fremstår vel mer eller mindre leselig, mens andre gir ingen mening. Og jo, jeg tør påstå jeg vet hva jeg snakker om. Har vært i samme situasjon som trådstarter og bestemte meg for å gjøre noe med det. Du vet ingenting om meg - jeg vet det trådstarter har fortalt meg - m.a.o vet ikke du hva du prater om. Prøv igjen en gang du er mindre bedugget eller tar deg litt bedre tid til å skrive en gjennomført post.

Jeg kan faktisk å spise sunt, skjønner du, men mengde og hvor ofte man spiser har mye å si, og DET er problemet mitt.

Og det har jeg heller ikke sagt!

Mulig jeg ordla meg dårlig. Det jeg prøver å si er at det ikke er noen direkte sammenheng med å spise sjeldent og mye og det å være overvektig (hvis man sammeligner med ofte og lite mat.)

Det eneste "positive" du oppnår ved å spise lite og ofte er at du har et relativt jevnt blodsukker som igjen gjør at du holder søtsug og lignende trang til å småspise i sjakk. Det finnes flust av fitness- og idrettsutøvere som spiser to gigantiske måltider per dag og det er det. Som regel ligger problemet - som sagt - i småspisingen mellom disse to måltidene.

[Vulpes]

Det kunne aldri falle meg inn å kommentere vekten til andre, komme med slanketips og liknende, med mindre de selv ba om det. Synes det høres helt fjernt ut. Det er da ikke vanskelig å forstå at de som sliter med vekta si er smertelig klar over det selv, og at det sannsynligvis er et veldig sårt punkt for dem?

Når det er sagt har jeg aldri helt skjønt meg på dem som spiser usunn mat og masse drit. Jeg tenker nok lett at "det er jo bare å endre på kostholdet", jeg har gått på flere strenge dietter selv (dog ikke for å gå ned i vekt). Men igjen, jeg tenker jo slik nettop fordi det er så lett for meg personlig, sikkert fordi jeg ikke har noen mentale sperrer eller psykiske lidelser som står i veien og ødelegger.

Så selv om jeg kan tenke på denne måten er jeg klar over at utgangspunktet er helt annerledes for en som har vært overvektig siden han/hun var liten og sliter med depresjoner og sosial angst, for å ta et eksempel. Og det kan jeg forstå.

Endret 9. oktober 2011 av Tonje!

[Mus-Katt]

Det er viktig med et skille i denne industrien.

Slank deg så blir du "finere"

Vær aktiv og sunn for kroppens skyld

Det er opp til en selv å finne ut av hva man synes er vitkig. Jeg bryr meg om nummer 2. Jeg vil være i form til å løpe etter mine egne barn, spille fotball ++ med dem, være aktiv og ikke "nei mamma sitter her så kan du leke". Jeg vil være en aktiv mor, og senere ønsker jeg å være en aktiv bestemor.

Det er viktig at det OPPLYSES om hva stor overvekt kan gjøre med kroppen, synes du ikke? Det handler ikke om estetikk og passe inn i en type low-waist bukser, det handler også om fremtiden. Om du forkaster all opplysning om hva som er sunt, så betyr det egentlig at for deg handler alt om estetikk, og ikke om din egen fremtid.

[Gjest Cuntzilla]

Jeg tror mange folk bare vil hjelpe, egentlig.

Og noen liker nok også å være litt bedrevitere.

Selv om ikke alle sier det høyt så er det nok mange som tenker "hvorfor ble hun slik, hvor trår hun feil, kan jeg hjelpe med noe" når de ser noen som er veldig overvektige. Har de slanket seg selv eller trener mye selv så har de ekstra mange ideer og meninger om det, da er de som misjonærer som har landet i en ugudelig landsby i Afrika som de kan bringe inn i frelsen.

Det som også er greia med slanking/kosthold/trening er at det er noe ALLE har en mening om, det er et stadig dagsaktuelt tema som alle kan litt om, har et forhold til og ikke minst snakker om. Også de som ikke er overvektige kan sitte i lunsjen og diskutere hva som er verst av bacon og h-melk og påpeke at andre stapper i seg noe usunt.

I sum så er maset om kosthold og slanking der konstant for alle, men som overvektig så tar man seg vel ekstra nær av det. Og kanskje du får høre det ekstra mye av noenlunde velmenende folk som vil hjelpe deg.

Men noen mekanismer gjør også at du får høre det litt mindre, da det typisk nok ofte er sånn som på jobben min: alle snakker om hvordan bli kvitt sjokoladesug og hvordan motivere seg for trening med alle - bortsett fra med hun ene som faktisk er overvektig.

Det er liksom et lite minefelt, og jeg tror de fleste er av samme oppfatning som deg - overvektige vet godt hva de veier, man trenger ikke minne dem på det.

Samtidig har jo alle, spesielt de nærmeste, lyst til å dra dem med på trening, spore opp hvor feilen ligger i kostholdet og bare gi dem en hjelpende hånd.

[AnonymBruker]

Jeg er 1,58 høy, og veier akkurat nå 42 kg. Yes, du leste riktig.

Jeg veier og er ca samme høyde som deg. Men jeg får nesten aldri kommentarer på utseendet mitt fordet. Ikke ser jeg spesielt ranglete ut heller. Jeg bare er lav og tynn, og det er egentlig det. Får ikke spørsmål om spiseforstyrrelser eller lignende heller.

[AnonymBruker]

de som er overvektige har jo skyld i det selv..til en viss grad. hvis de syns det er greit og ikke gå ned så er det jo opp til dem. det de har fokusert på i media er å hjelpe dem som har lyst til å gå ned