Venninne som "er der om det er noe"

[Gjest snoopy_93]

Hei alle sammen!

La dette under generell fordi jeg ikke helt vet om den passer inn på "samliv"..

Til saken.

Jeg har i en periode nå vært litt nede pga kjærligheten. Den er ikke alltid like lett, men man kommer seg igjennom det. Jeg valgte å snakke med min venninne om dette fordi hun har vært igjennom en del av det samme før hun også. Hun kan derfor gi litt råd å fortelle meg hva hun gjorde.

MEN hver gang jeg har ringt henne eller hun har bedt meg ringe henne for at jeg skal prate så har hun alltid klart å snu samtalen sånn at vi snakker om henne og hennes kjæreste. Jeg synes egentlig det er litt dårlig gjort siden jeg kunne trengt noen å snakke med. Samtalene går som regel sånn;

-Jeg snakker litt og forteller hva som er "problemet"

- Hun sier noen få ord og går rett over på "Vet du hva *navn* gjore/sa til meg eller?"

- Jeg blir sittende der som hennes psykolog.

- Hun må legge på etter at hun har snakket ferdig

Jeg kjenner jeg har nok med meg selv akkurat nå og har ingen gode råd å komme med. Jeg blir sliten av det, for uansett hva som er "feil" eller "problemet" her så vrir hun det over sånn at det er henne det er synd på/som trenger å snakke.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller si til henne, for jeg er redd for å miste en god venninne. Jeg har trukket meg litt tilbake i det siste fordi jeg vet at om vi er sammen så skal hun alltid klage over hva hennes kjæreste sier og gjør. De har så vidt vært sammen i en måned og har krangla ganske mye til at forholdet er så nytt. Men alt hun klager på er når han gjør en bitteliten feil som f.eks at han ikke svarer på meldinger etter 5min.

Og når jeg er sammen med begge to blir jeg litt som 5hjulet på vogna siden de hele tiden sitter å puser på hverandre og kysser som om det skulle vært midt i paring-sesongen. I tilleg ender de alltid opp med å ha sex og verken hun eller han er spesielt stille. (Om jeg overnatter skjer det alltid, og jeg nekter de ikke å ha sex, men synes de kunne klart å holde seg til jeg hadde dratt hjem dagen etter eller noe) Og det gjør ikke ting enklere for meg, for da blir jeg sittende som en jævla loner i andre enden av sofaen og tenke på "Sånn kunne jeg hatt det også om kjæresten min var her" (Han har dessverre ikke så mye tid til meg nå som han har fått lappen og skal mekke bil. Og jeg har ingenting i mot det og skjønner at han gjerne vil kjøre og få i stand sin egen bil, men han kan ofre litt tid til meg også.)

Trengte egentlig bare å få det ut, men kom gjerne med innspill eller en klem eller whatever.

Hilsen ensomme snoopy (som har valgt å være ensom selv)

[Gjest NozMonster]

makan til selvopptatt venninne da!

si direkte til henne at det sårer deg at hun ikke bryr seg

nr du prater til henne, og at hun virker veldig egosentrisk når

hun kun prater om seg selv.

eller, når hun sier at hun må legge på, så kan du jo slenge ut et

"okei, takk for all hjelp og rådene!"

[Burn]

Hvis jeg var deg ville jeg byttet ut "god venninne" med "bekjent". En venn stiller opp når det er noe, og overskygger ikke andre med sine problemer når en går gjennom vanskelige ting. Jeg synes du burde fortelle henne hva dette gjør med deg mtp følelser, og kanskje revurdere hvilken kategori du ønsker å sette denne personen under. Ordentlige venner finnes det få av; det gjelder å finne de rette og ivareta forholdene så godt som mulig. Da er resultatet forhåpentligvis en god venn som er der for deg livet ut, men veien til "den rette" vennen er ofte lang og hard.

Lykke til!

[Gjest snoopy_93]

Føler det blir vanskelig Hater virkelig sånne samtaler som det der.

[hederlig]

Jeg sitter faktisk i en lignende situasjon selv. Forskjellen er at jeg har ingen spesielle problemer som kanskje hadde vært ekstra viktige å få ut. Allikevel så mener jeg det skal finnes en viss balansegang i ett vennskap. Jeg er en god lytter og kommer mer enn gjerne med gode råd og veiledninger. Du kan også bruke skulderen min å gråte på om du ønsker det. Eneste jeg setter som ett bittelite krav til gjengjeld er at jeg skal kunne føle det gjensidig. Det mener jeg virkelig ett vennskap må ha. At du i tillegg er litt nedfor for tiden forsterker bare denne balansegangen desto mer.

For å bruke mitt vennskap som jeg er i ferd med å gå ut av som eksempel nok en gang: etter hver samtale med denne venninnen så føler jeg energien er som blåst ut av meg. Hun vet så vidt hvordan livet mitt faktisk er, hun vet ikke hvem jeg dater, om jeg har flyttet, eller hva jeg studerer lenger. Det eneste som blir snakket om er henne og hennes forhold til kjæresten.

Sånne mennesker er energivampyrer man ikke burde ha i livet. Forholdet til din venninne høres ut på samme måte, og jeg syns du burde ta avstand fra henne. Eventuelt forklar hvorfor du velger som du gjør, slik at hun er klar over det. Gjør hun fremdeles ikke noe med problemet deretter, så vet du hvor mye hun la i vennskapet fra først til sist.

Gi og ta, da har du den perfekte oppskriften på ett vennskap.

Endret 8. oktober 2011 av hederlig

[spinnwild]

"Jeg har behov for å snakke om meg og mitt nå, kan vi ta ditt senere"

[latterbox]

få deg en bedre vennine er mitt råd har og en sånn vennine

[AnonymBruker]

Mange gode svar til deg her, og det viktigste er at du innser at denne venninnen bare bruker deg! Til søppelspann, rett og slett. Så jeg ville ikke kalle henne venninne, men en bekjent. Og la det såkalte vennskapet renne mer og mer ut i sanden....

Du trenger ikke ta noen vanskelig samtale med henne, det har ingen hensikt. Hun er og blir en energityv og mest opptatt av seg selv.

At hun sitter og kliner med typen mens du sitter i samme rom, viser jo at hun tenker lite på hva du måtte føle i en slik situasjon.

Har opplevd omtrent det samme selv. Sist jeg besøkte ei jeg trodde var god venninne, satt hun i tlf med typen siste timen jeg var der. Og da hadde vi ikke sett hverandre på et halvt år. Det var ikke noe som hastet, men bare koseprat. Jeg ble helt paff. Men det føyer seg inn i rekka, så denne venninnen er satt i båsen "fjern bekjent" og det syns jeg du også skal gjøre.

Det finnes faktisk gode, lojale venninner som gir og tar på en sunn måte.

[Gjest snoopy_93]

Takk for gode svar alle sammen!

Jeg har tenkt en del på dette og dere har jo egentlig rett, hun bruker meg som en slags søppelbøtte.

Jeg kommer ikke til å kutte kontakten med henne, men heller finne noen andre å snakke med og evt kanskje bruke forum litt mer. (føler det kan være enklere siden det er et stort fåtall som kjenner meg her.)

Det som hun såret meg mest med var egentlig det at forholdet mellom meg og min kjære ble litt skakk-kjørt fordi vi begge var slitne. (ikke av hverandre men av skole, jobb osv)Jeg for min del har lett for å ta ting til meg, som da andres "problemer". Det sliter jo litt på meg og jeg blir på en måte dratt litt ned.

Vi snakket nesten ikke sammen og når vi snakket sammen følte vi begge at vi var avvisende og sure mot hverandre. Jeg trodde i noen sekunder at forholdet var på vei til å være over og da trengte jeg noen å snakke med.

Når jeg da snakket med henne og fikk sagt det jeg skulle si så var alt rett over på henne og typen hennes. (De har et ganske bra forhold, er sammen nesten hver dag, finner på ting sammen osv osv) Da blir det som oftest til at jeg må legge mine tanker til side og hjelpe henne ut at det "forferdelige" i hennes forhold. "Han er en stor drittsekk..." "Han har ikke svart på meldinga jeg sendte for 5min siden!!!" osv. Må også nevnes at de hele tiden diskuterer og krangler over småting. Enten har han sagt en liten ting feil, ellers så har han gjort noe feil. (Som da at han spiller litt x-box(?) med en felles venn av dem som hun i tilleg synes er ok der og da.)

Lurer egentlig på hvorfor de er sammen når alt er så forferdelig hele tiden.

[AnonymBruker]

For å bruke mitt vennskap som jeg er i ferd med å gå ut av som eksempel nok en gang: etter hver samtale med denne venninnen så føler jeg energien er som blåst ut av meg. Hun vet så vidt hvordan livet mitt faktisk er, hun vet ikke hvem jeg dater, om jeg har flyttet, eller hva jeg studerer lenger. Det eneste som blir snakket om er henne og hennes forhold til kjæresten.

Sånne mennesker er energivampyrer man ikke burde ha i livet.

Jeg har en venninne som er akkurat make. Jeg prøver å ta initiativ til å gå ut

og finne på ting, få nye inpulser. Hun vil bare sitte hjemme hos meg og snakke

om kjæresten og forholdet deres (de har vært sammen i 4 år, men fortsatt har hun

behov for å analysere alt han sier og gjør). Jeg merker at det jeg sier

ikke interesserer henne og at hun bare sitter på nåler og venter på å

begynne å snakke om ham. Det verste er at hun er en flott og sympatisk jente som jeg

har vært venninne med i over 25 år og kan dele det meste med.

men kan man si rett ut

[Roo]

Sukk... alle har vi en sånn "venninne". Selvopptatt til tusen.

Med slike folk føler jeg det er enten eller.. Vær direkte og si ifra, eller ta avstand. Min erfaring er at selvopptatte mennesker ikke tar små hint. Dessverre..

Håper du har noen andre du kan snakke med