Langvarig utroskap

[Gjest Gjest]

Du har nok veldig rett i at vi trenger proffesjonell hjelp og vil foreslå det for han.

Det er vanskelig å la være å spørre om detaljer, å ser den at det kan bli mye verre for meg å få ting servert ned i detaljer. Det er ille nok som det er.

Ja han er villig til å gå inn i prosessen, men han har også sagt at han ikke vet om han kommer til å takle det, hvis det blir mye kverning og oppripping av hans utroskap i lang tid fremover. Han har lagt seg flat og han har innrømmet at de har hatt litt kontakt etter bruddet, men at det nå er null kontakt.

Kjenner at det gjør godt å kunne få ut dette her og få gode og reflekterte svar tilbake

Han har i denne situasjonen gitt fra seg alle muligheter til å sette noen som helst form for krav til hva eller hvordan, dersom han faktisk ønsker å satse på deg. Det jeg har uthevet i skriften bekrefter det jeg sa ovenfor.

Denne mannen vil velge den enkleste løsningen for seg selv. (Gjest i går 2046.) Han har allerede greid å gjøre deg så redd at du er villig til å gå med på hans krav om å omtrent late som ingenting, og gå videre uten mas. Med å si at han nok ikke orker å ha mye gnell om det fremover...

Og etter tre hele år.. Du må tro like hardt som en pinsevenn dersom du virkelig skal tro at han ikke har fortsatt kontakt, eller at han ikke vil ta kontakt med henne igjen.

Du vet ikke om du vil greie deg uten ham sier du. Vel, der ligger hunden begravet. (Sammen med ekteskapet ditt) Det er skrekken for det ukjente som holder deg igjen. Og han vet det. For han er IKKE redd. Han kan gå rett hjem til henne i det du flytter ut...Og regn med at det er nettopp det han gjør.

Beklager. Jeg føler med deg, om jeg ikke pakker ting inn like pent som Havbris. Jeg har vært akkurat der du er nå.

[Gjest Trist og frustre]

Tusen takk for ett ærlig og oppriktig svar, gjest kl 20.04.

Du treffer spikeren på hodet, når du sier at han vet jeg er redd for å miste ham

og det å bli alene. Ja jeg er redd for å miste ham fordi jeg er glad i han. Jeg kjenner jeg blir dårlig innvendig av å tenke på oppgjør og deling, å ikke minst innvolvere ungene i dette forferdelige kaoset.

Hvordan gikk det med dere, flyttet han ut og til sin elskerinne?

Satt du med lignende følelser som jeg gjør nå, at du ville forsøke å berge ekteskapet?

[Havbris]

Jeg er veldig enig i det gjest #21 skriver. Det er ikke verdens beste utgangspunkt når han først og fremst er redd for at han selv ikke vil orke "kverning og oppripping". Å reise et forhold etter 3 år med utroskap er ikke gjort i en fei, og i utgangspunktet kan han ikke stille krav til hvordan denne prosessen skal være. Det er ikke han som skal dfinere hverken innhold eller lengde på denne prosessen.

Han må tåle dine reaksjoner, utspørring om og om igjen. Det er vanlig at den som er utro helst vil få saken ut av verden så fort som mulig. Men dette er "stadier" i prosessen som de fleste må igjennom.

Jeg får desverre et inntrykk av at han først og fremst tenker på seg selv. Han har vært utro i 3 år og bør være ganske "raus" når det gjelder å gi deg den tiden det måtte ta.

Jeg synes du skal kjenne mer på redselen for å bli alene. Hvis det er den som holder deg igjen fra å gå så bør du tenke deg om mange ganger.

[Gjest Trist og frustre]

Takk for svar Havbris.

Per skrivende stund kjenner jeg ett sinne, men så skal sant sies at her svinger det mye opp og ned i løpet av en dag. Hva faen tror han, at her skal vi avslutte gnagingen når han mener det er nok??? Sant som du sier, han kan ikke stille krav til hvordan denne prosessen skal være og hvor lenge. Kjenner på akkurat det i dag og jeg er sint!!!

Det er han som har driti på leggen, IKKE jeg.

Ja er redd for det ukjente og hva det fører med seg med å bryte ut av ekteskapet, hva venter meg og vil jeg gjøre min livs tabbe med å forlate han? Jeg er også svært glad i ham og har ett ønske om å klare fikse dette.

Jeg lager meg kanskje håp og drømmer om noe som kanskje ikke lar seg reparere i det hele tatt og mulig lander jeg der at jeg ikke klarer å fortsette dette samlivet, fordi det blir for vondt og at jeg ikke evner eller klarer å legge dette bak meg.

Ja 3 år +++ er lang tid med utroskap og han ønsker oppriktig å bøte for skaden han har påført vårt ekteskap og er villig til å gjøre det som måtte trenges av han, men så har han ett MEN, Han vet ikke om han klarer å ha det ustabilt med tilhørende humørsvigninger hos meg over lengre tid.

Skulle ønske jeg kunne krype under dyna igjen og stå opp og se at dette bare var en vond drøm....

[Havbris]

Husk at du er i sjokk og at du vil befinne deg i en emosjonell berg-og-dalbane i lang tid fremover. Det tror jeg du kan være rimelig sikker på. Du har lov til å være forbannet og trist - og du har lov til å vise det til mannen din.

Om dere vil lykkes med dette er jo avhengig av mange ting. Men det er en viktig forutsetning at mannen din aksepterer at dette vil bli vanskelig for han også.

Husk - han var "villig" til å gå langt for å utsette ekteskapet for mangeårig utroskap. Han bør være villig til å gå minst like langt for å reparere det. Nå handler det ikke først og fremst om ham - men om deg og dere som par. Og da kan han ikke legge føringer for denne prosessen. Dette er prisen han må betale for å svikte deg så grundig.

Anbefaler deg å lese boken til Frode Thuen: Utroskap - om kjærlighetens bakgater. Den kan gi deg/dere mye informasjon og nyttig kunnskap på veien.

Endret 6. oktober 2011 av Havbris

[Gjest evo6]

når det er snakk om ett så langt forhold/utroskap,så er man jo psykopat på en måte... ...

ingen normale mennesker som kan holde deg for narr i 3 år. med ei annen dame,mens man har barn i hus hjemme.

han har jo levet ett dobbelt liv. og det er det omtrent kun psykopater som klarer for så lang periode....

[Gjest "gjest"]

når det er snakk om ett så langt forhold/utroskap,så er man jo psykopat på en måte... ...

ingen normale mennesker som kan holde deg for narr i 3 år. med ei annen dame,mens man har barn i hus hjemme.

han har jo levet ett dobbelt liv. og det er det omtrent kun psykopater som klarer for så lang periode....

Faktisk ikke bare menn. Finnes damer som holder seg med to/tre fyrer også. Jeg kjenner ei.

[Havbris]

Etter det jeg har forstått så ble dette avslørt ved at noen fortalte det til deg - dvs at han ikke fortalte det uoppfordret. Hvis du ikke hadde konfrontert han med dette - hadde utroskapen fortsatt da? Han avsluttet ikke før han ble oppdaget.

[Gjest Trist og frustre]

Ja det ble avslørt ved at jeg fikk vite gjennom en utenforstående at han hadde ett forhold bak min rygg og at det hadde pågått i lang tid.

Da han ble konfrontert med dette la han seg flat og innrømmet alt og sa at han nettopp hadde avsluttet forholdet og han innrømmet også at han var opprikig glad i den andre kvinnen. Men at han er villig til å jobbe for at vi skal klare å finne tilbake igjen.

Tok en spansk en en mnd før dette kom meg for øret og sa at jeg hadde fått vite at han var blitt observert med en annen dame. Dette benektet han på sitt sterkeste og tror han av det har handlet i panikk og avsluttet det i frykt for å bli oppdaget. Ja tror nok at han ville fortsatt forholdet om det ikke hadde kommet for dage for kort tid siden, dette fordi det var sterke følelser mellom dem.

[Havbris]

Tørr du å satse igjen - vel vitende at han avsluttet et forhold da han ble oppdaget, og at det var sterke følelser med i bildet? Vil du klare å ha tillit til at det ikke skal skje på nytt?

En forutsetning her må jo være at han er helt klar og tydelig på at det er slutt med den andre. Og at det er et ufravikelig krav.

[Gjest Trist og frustre]

Nei og det er nettop der jeg er, jeg kan ikke vite at han vil ta kontakt med henne igjen og tror det vil være en overhengende fare for det. Da med tanke på at det blåser hardt her hjemme hos oss nå og kanskje i lang tid fremover.

Har bare hans ord på at det er over og at han ikke vil ta kontakt med henne igjen. Han vil jobbe for at vi skal få det bra sammen igjen og han sier at han elsker meg og det er hos meg han vil være. Det har han iallefall bedyret, men det vil jo tiden vise.

Føler bare på meg at han ikke er helt ferdig med denne kvinnen ennå, men kan ta feil.

[Havbris]

Han er sikkert ikke ferdig med henne følelsesmessig fordi han måtte jo avslutte dette da han ble oppdaget. Spørsmålet er om han er villig til å IKKE handle mer på disse følelsene og la de fade ut. Følelser kan han ikke rå over, men han kan bestemme seg for hva han vil gjøre med de. Vi får håpe at hans innsats nå ikke bare er en måte å roe ned alt på, slik at han kan fortsette.

Dere trenger iallefall hjelp.

[Gjest Einar34]

Hei TS

Jeg har vært , eller er i samme situasjon som deg. Og jeg kan si med 100% sikkerhet at han har fortsatt kontakt. Min kone var utro mot meg i over 1 års tid kanskje mer. Jeg fikk også vite det av utenforstående. Største vende punktet i mitt liv. Helt for jævlig. Hun vil også bli i forholdet å for finne tilbake. Med 2 små unger så er det vanskelig å bare bryte å starte på "nytt" etter 1,5 års jobbing med mye følelser , så finner jeg ut at hun fortsatt har kontakt med sin elsker. Tips til deg finn deg selv først . Bruk tid på å tenke å evaluere om du klarer å leve med dette. Det krever så utrolig mye av begge, men mest deg. Du vil stadig bli påmint om hans utroskap. Når du legger deg , når du sover, når du står opp osv osv osv i laaaaaang tid fremover. Jeg ønsker deg masse lykke til. Hvis du trenger noen å snakke med, så er jeg her for deg...

[Lumpelure]

Huff!

[Gjest Gjest]

Tusen takk for ett ærlig og oppriktig svar, gjest kl 20.04.

Du treffer spikeren på hodet, når du sier at han vet jeg er redd for å miste ham

og det å bli alene. Ja jeg er redd for å miste ham fordi jeg er glad i han. Jeg kjenner jeg blir dårlig innvendig av å tenke på oppgjør og deling, å ikke minst innvolvere ungene i dette forferdelige kaoset.

Hvordan gikk det med dere, flyttet han ut og til sin elskerinne?

Satt du med lignende følelser som jeg gjør nå, at du ville forsøke å berge ekteskapet?

Ja han flyttet, eller jeg flyttet ut og hun møtte meg i døra med sine ting, i MITT hus.. Jeg slet med å avslutte fordi JEG satt med samvittigheten ovenfor barna og deres forhold til sin far. Uten å greie å ta inn over meg at han som far overhodet ikke brydde seg om deres følelser i det hele. Han forlangte at de på timen skulle akseptere den nye situasjoen, den andre kvinnen i hjemmet og hennes barn.

Mine godtok det i begynnelsen, men når de etterhvert begynte å lande og stille spørsmål. Som ble besvart med kjeftbruk, at det kom fra meg... at han faen aldri hadde gjort noe galt og at de måtte skjerpe seg! Så nektet de å dra dit. Nå er de halvvoksne og har ikke sett han på et par år. De gir faen sier de.

Jeg tok all skyld, jeg følte meg ubrukelig, vraket. Ensom og redd for fremtiden. Økonomien, barna. Spesielt barna. Grusomt.

Men over en ganske kort periode oppdaget jeg gleden ved å bo i eget hjem, over å greie ting selv. Fordi jeg måtte. Jeg begynte å se meg selv annerledes. For hver ting jeg ordnet selv så jeg meg selv annerledes. Og sluttet å ta andre menneskers ansvar på meg. Hans ansvar. Sluttet å kompensere for ham. Og etterhvert tok likegyldighet alle følelsene for ham. Det brydde meg midt bak at han raste over barna på meg. (Fordi de ikke bare kunne la ham leve i fred uten spørsmål)

Og plutselig datet jeg igjen...

[Gjest Gjest]

Kjære TS!

Du virker så forvirret og usikker akkurat nå, at jeg vil anbefale deg å gjøre akkurat det DU føler for akkurat nå. Ikke tenkt på andre og ikke tenk på fremtiden. Gjør det du føler deg mest komfortabel med akkurat NÅ!

Kaster du han ut, går han nok rett til henne. Muligens blir han lettet også, fordi han slapp å ta valget, liksom, og dette var kanskje det han ønsket også. Da er samvittigheten hans renere. Tenk over om du akkurat nå takler at han ender opp med henne.

Alternativt kan du velge å "beholde" han. Da får du litt mer tid til å tenke. Du hindrer dem i å få hverandre akkurat nå ihvertfall. Og skulle det være feil valg, kan du alltids dumpe han senere. Kynisk ja, men du har lov å være kynisk nå, så lenge det er det rette for DEG!

Om det likevel skulle ende med brudd, og at han likevel ender opp med henne, så har du bare utsatt sorgprosessen litt. Det er kanskje ikke noe fordel å "pine" seg selv enda lenger, men på den annen side, så har du fortsatt en mulighet for at det kan ordne seg også.

Det kan selvsagt ordne seg om han flytter ut også, men da vil han nok sveve på en rosa sky en stund først, og det spørs om det da ikke er kommet enda mer vondt mellom dere senere.

Ellers ville jeg sparket ballen litt mer over til han. Prøv å virke som du er litt likegyldig. La det virke som valget er hans alene. Om han da velger å bli, så får han også ta det som følger med. Du har lov å spørre en stund, lov å pirke. Det får han tåle en stund nå, men det må selvsagt ikke være noe du skal dra frem i all evighet etterpå. Dere får ta noen samtaler nå, og så bli ferdig med det. Men det avhenger av at han samarbeider og lar deg få svar på det du lurer på.

Du har også lov å stille krav til han for at du skal klare å stole på han igjen. Ta fra ham mulighetene til å treffe henne, selvsagt innenfor rimelighetens grenser. Dvs. at dere gjør mer sammen og mindre hver for dere.

Det jeg reagerer mest på her er at han har nok ikke valgt deg fordi han har ønsket det. Det andre forholdet er nok avsluttet mot hans ønske, hvis det er avsluttet da. Om han hadde tatt et valg og det var deg, ville han nok vært mer ydmyk. Han høres ikke ydmyk ut når HAN stiller krav til deg. Du må på en eller annen måte få HAN til å være den som trygler og er ydmyk. Det kan kanskje gjøres ved å virke likegyldig, gi valget til han og si fra om hva som blir betingelsene hvis han blir og hva som blir konsekvensene hvis han drar (deling av ting og tang bl.a.) Og at å bli er intet alternativ dersom det ikke er helhjertet!

[AnonymBruker]

Ja det ble avslørt ved at jeg fikk vite gjennom en utenforstående at han hadde ett forhold bak min rygg og at det hadde pågått i lang tid.

Da han ble konfrontert med dette la han seg flat og innrømmet alt og sa at han nettopp hadde avsluttet forholdet og han innrømmet også at han var opprikig glad i den andre kvinnen. Men at han er villig til å jobbe for at vi skal klare å finne tilbake igjen.

Tok en spansk en en mnd før dette kom meg for øret og sa at jeg hadde fått vite at han var blitt observert med en annen dame. Dette benektet han på sitt sterkeste og tror han av det har handlet i panikk og avsluttet det i frykt for å bli oppdaget. Ja tror nok at han ville fortsatt forholdet om det ikke hadde kommet for dage for kort tid siden, dette fordi det var sterke følelser mellom dem.

Så mannen din har fått sterke følelser for en annen kvinne, kanskje hun til og med er hans store kjærlighet, og så skal du presse ham til å fortsette med deg - forsøke å tvinge frem gamle følelser. Hvorfor - du ødelegger jo kanskje livene til både mannen din og elskerinnen hans?

Når noen klarer å være utro mot partneren sin, er det jo ikke ekte, stor kjærlighet i det forholdet fra den utro partens side.

Stakkars mann sier jeg bare, han har det sikkert vondt når du bruker familien som våpen mot ham for at han skal oppgi elskerinnen og bli i ekteskapet som åpenbart ikke er bra nok for ham -ellers ville han ikke vært utro.

Kanskje dette er en ny sjanse for deg også, en sjanse til å se fremover og finne din store kjærlighet?

[Lumpelure]

Får vondt av deg jeg

Man kan komme over utroskap - men da må begge være villig til å gjøre jobben. Jobben til den utro er å tåle og trygge. Det gjør meg trist at din mann allerede har satt begrensning her. Å først bli bedratt og så få bli på nåde høres ut som en fryktelig dårlig avtale. Et annet spørsmål er hva du forteller / lærer ham om deg selv hvis du går med på det.

Jeg er i en annen - men lignende situasjon. Min mann står i alt mitt sinne og svarer så godt han kan på mine spørsmål. Jeg spør om alt fordi det jeg klarer å forestille meg overgår virkeligheten. Vondt for oss begge men vi beveger oss iallefall på et vis. Jeg kunne aldri stått musestille selv om det å miste alt er helt utenkelig. Alene er utenkelig. Uten han er utenkelig. Men uten meg er mer utenkelig.

Jeg håper dere finner ut av det - men ikke mist deg på veien. Jeg har valgt utenkelig en gang før og vet at selv om det er vanskelig, selv om alt stritter imot så er det et sted bortenfor. Det stedet er alltid bedre enn å miste seg selv

[Lumpelure]

Når noen klarer å være utro mot partneren sin, er det jo ikke ekte, stor kjærlighet i det forholdet fra den utro partens

Vel - når man etter over tyve års ekteskap, hverdag, barn, sure sokker mm forelsker seg på nytt og den nyutsprungne, spennende, ferske og hverdagsfrie forelskelsen ikke er sterk nok til å bryte ut så synes jeg det sier mye om følelsene!

Endret 26. oktober 2011 av Lumpelure

[Gjest Gjest]

Så mannen din har fått sterke følelser for en annen kvinne, kanskje hun til og med er hans store kjærlighet, og så skal du presse ham til å fortsette med deg - forsøke å tvinge frem gamle følelser. Hvorfor - du ødelegger jo kanskje livene til både mannen din og elskerinnen hans?

Når noen klarer å være utro mot partneren sin, er det jo ikke ekte, stor kjærlighet i det forholdet fra den utro partens side.

Stakkars mann sier jeg bare, han har det sikkert vondt når du bruker familien som våpen mot ham for at han skal oppgi elskerinnen og bli i ekteskapet som åpenbart ikke er bra nok for ham -ellers ville han ikke vært utro.

Kanskje dette er en ny sjanse for deg også, en sjanse til å se fremover og finne din store kjærlighet?

Jøss!!! Ja, stakkars mann! Og ja, den forsmådde kona ødelegger nok livene til både mannen og elskerinnen hans.. Regner med du svarer for å provosere, og at du virkelig ikke er så stein stokk dum som dette her!

Og jo, han kan fint være utro selv om konen er hans store kjærlighet og han egentlig har det veldig bra. Alle har vi vel behov for å flykte litt når hverdagen blir slitsom og lite spennende. Og hva er vel bedre enn litt spenning og følelse av nyforelskelse da? Men det er ofte ikke så dypt som det kan føles der og da. Jeg tipper denne mannen hadde gått uansett hva konen mente, om dette virkelig var det han ville, med alt det innebærer selvsagt, for det følger jo med enten man liker det eller ei.