Utroskap og svik

[Luka]

Utroskap.

Det er så personlig. Det er press gjennom hele kroppen. Kroppen går i mot hjertet. Hodet og tankene går i mot hverandre. Alt sammen kræsjer og krangler i kroppen! Føles så vanvittig galt og feil. Hodet og hjertet kunne ha blitt kuttet ut av kroppen. Det er et sykt tankekjør.

Det uendelige tankekjøret og presset i hodet. Dunk dunk i brystet. Ååå...jeg har så lyst til å brøle med den stemmen du tok i fra meg!

Du har da trampet og gjort narr av hele mitt vesen!

Det livet jeg prøvde å skape - jeg får aldri den tiden tilbake.

Jeg er så redd for å være dum igjen. Ikke ane hva som skjer bak min rygg. Jeg klarer ikke å slippe skepsisen. Tilliten er så utrolig tung å bare miste. Jeg var helt hjelpesløs da jeg mistet den. Hvorfor var du ikke villig til å gi meg følelsen av å ha tillit igjen? Tillit og naivitet er to forskjellige ting. Du ga meg naivitet.

Hodet må bli klart. Jeg må ha et rolig hjerte igjen.

En skyldig person vil ofte gå i forsvarsposisjon når en blir beskylt for en løgn.

Jeg kan ikke fordra dunkinga i brystet og angsten som kommer hver gang jeg lurer på hva neste tanke vil fremkalle..i fantasi og det som viser seg å bli virkelig.

Det er som å oppleve at ens verste mareritt blir sant. Ikke bare sant men også en stor virkelighet. Jeg kan ikke våkne opp og legge meg på brystkassen din som vanlig igjen og sove trygt videre.

men nå er marerittet i hverdagen mens jeg er våken.

"Dette er fantasi". "men- Dette andre skjedde."

Likte du smilet hennes..... selvsagt gjorde du det.

Problemsnakk forsterker opplevelsen av hvor ille ting er.

Det er vel det som sies... Er jeg da på farlig vann?

Så utrolig urettferdig og så utrolig feil det føles!

Jeg kan nemlig lukte- høre og føle utroskapet tett inntil kroppen min!

Det er et problem som er klint fast inntil meg og som har blitt en del av hele min hverdag.

Det er det første jeg tenker på når jeg våkner og det Siste jeg tenker på før jeg sovner. Jeg holder ofte hånda på brystet og prøver å roe ned ...

Angsten som berører meg så hurtig at hjertet mitt begynner å dunke... magefølelsen...Angst for hva neste tanke kan avsløre.

Jeg forventer det verste bak hver neste sving. Den ene følelsen forsterker den neste følelsen. Svikt. Utroskap.

Problemsnakk pst!- Jeg har rett til det!

Kroppen min har rett til å si i fra: Vi er knuste biter som prøver å falle på plass.

Så kommer alt dette med hva jeg skal gjøre. Jeg kan ikke holde hodet hevet...hun fikk det beste av deg mens jeg fikk det aller værste gjennom denne perioden. Det har jeg funnet ut.

Først var det ikke sånn- men så kom hele sannheten

...noe jeg måtte presse ut.

magefølelsen og logikken kræsjet med det du sa. Det kunne ikke stemme. Jeg følte at sannheten var verre og kom til å bli verre for hver eneste samtale. Hver eneste tanke. Hver eneste nye sannhet som dukket opp.

Nå skulle jeg ønske at jeg fikk meg selv tilbake. Jeg skulle ønske at det var 18.mai igjen- da jeg gikk på turstien ved havet og ikke opplevde dette. Da jeg var rolig- men forsatt full av andre bekymringer.

De virker bare små og salige nå - jeg skulle gjerne hatt de tilbake.

Kommer det noengang tilbake..Kommer verdifølelsen tilbake?

Kan man føle seg spesiell igjen - den følelsen der hvor man virkelig føler seg så trygg og spesiell for en annen. Kan man slippe søppelet?

Det er ikke min feil at jeg føler all denne klisjeen!

Jeg føler jo hver minste ting uforsterket. Kan det virkelig bli mer forsterket enn nå? Jeg håper det ikke kan bli verre.

Hva gjør jeg nå Og hva skal jeg gjøre med han!

- Før var brystkassen og armkroken hans et sted jeg roet meg ned og følte trygghet. Vi hadde så mange år sammen og var så spesielle.

Nå kan jeg ikke rømme dit lenger.

Hvor går jeg da? Skulle ønske jeg fikk en oppskrift som sa: Gå hit!

Jeg elsker deg. Når går dette over.

"Finn en dundyne, klipp hull og rist innholdet ut vinduet.......

Etterpå går du ut og plukker opp dunen.

Umulig oppgave sier du?

Ja, da vet du hvordan det er, det sprer seg med vinden og kan ikke tas tilbake...."

Endret 28. september 2011 av Luka

[Gjest Moulu]

uff..

[Gjest Moulu]

jeg vet ikke hva jeg skal si.. jeg har vondt av deg.

skikkelig.

[AnonymBruker]

Føler med deg,håper du har kvittet deg med han.

[AnneBonny]

Sterke saker. Linken hjalp ikke med å holde tårene tilbake.. merker at jeg kan kjenne dette litt sterkt på meg siden det ikke er lenge siden jeg satt midt opp i noe lignende.

Du sier at du vil ha stemmen din tilbake. Det kommer du til å få! En dag kommer den til å vise seg..om ikke mye sterkere enn tidligere.

[AnonymBruker]

God klem til deg..

[AnonymBruker]

Vet ikke om dere kommer dere gjennom dette eller ei- men jeg ønsker deg lykketil! Kjærlighetssorg er det verste jeg har opplevd! men man kommer seg faktisk videre en dag! Det kan jeg garantere deg!

For et utrolig trist dikt.

Jeg begynte virkelig å gråte helt på slutten av videoen. Da de lå i utesengen/sofaen.

[AnneBonny]

[Luka]

Tusen takk

[Gjest Moulu]

hvordan har du det i dag? har du fått mer orden på tankjekaoset ditt? det er kanskje litt tidlig, men jeg spør allikevel..

[Luka]

hvordan har du det i dag? har du fått mer orden på tankjekaoset ditt? det er kanskje litt tidlig, men jeg spør allikevel..

Så vennlig av deg å tenke på meg av alle ting og spørre hvordan jeg har det nå, Moulu! Det setter jeg berørt og godt pris på.

Jeg har en full dag forran meg idag, så jeg håper på å bli distrahert litt bort i noen timer fremover nå. Synd når man har problemene så stygt på hjemmebane, og ikke kan henge dem på en knagg før man kommer inn og slapper av. (Litt små deppet i tankene her ja..beklager). Har tenkt til å reise hjem til hjemstedet mitt idag og få fokusert litt på dette fra avstand. Har tenkt til å ha mobil og pc avslått mesteparten av tiden..

Jeg tror det er en god ide.

[Gjest Moulu]

Så vennlig av deg å tenke på meg av alle ting og spørre hvordan jeg har det nå, Moulu! Det setter jeg berørt og godt pris på.

Jeg har en full dag forran meg idag, så jeg håper på å bli distrahert litt bort i noen timer fremover nå. Synd når man har problemene så stygt på hjemmebane, og ikke kan henge dem på en knagg før man kommer inn og slapper av. (Litt små deppet i tankene her ja..beklager). Har tenkt til å reise hjem til hjemstedet mitt idag og få fokusert litt på dette fra avstand. Har tenkt til å ha mobil og pc avslått mesteparten av tiden..

Jeg tror det er en god ide.

det høres ut som en god ide ja jeg bare håper du ikke tenker nedsettende om deg selv, eller prøver å finne feilen din. det må du ikke husk å gi deg selv komplimenter gjennom dagene, prøv å få et familiemedlem eller en venn til å pleie deg litt eller slå på en sånn sekk vet du..få UT sinnet ditt. ikke rett det innover. uut!!

jeg tror du kommer deg igjennom dette, hvem vet..kanskje mye sterkere også. finner ut hvem DU er, uten partner.

som noen her sa til deg, du kommer til å finne igjen stemmen din

har stro på deg!

[Luka]

det høres ut som en god ide ja jeg bare håper du ikke tenker nedsettende om deg selv, eller prøver å finne feilen din. det må du ikke husk å gi deg selv komplimenter gjennom dagene, prøv å få et familiemedlem eller en venn til å pleie deg litt eller slå på en sånn sekk vet du..få UT sinnet ditt. ikke rett det innover. uut!!

jeg tror du kommer deg igjennom dette, hvem vet..kanskje mye sterkere også. finner ut hvem DU er, uten partner.

som noen her sa til deg, du kommer til å finne igjen stemmen din

har stro på deg!

Tuuusen takk

Jeg prøver veldig hardt å tenke at jeg er bra nok. Det er klart at dette har gått på selvtilliten løs.

Hvis han gjorde dette fordi jeg var dårlig og fæl: Tenker jeg at jeg måtte ha vært ondsinnet. Grusom. En dårlig person. At han hadde helt avsmak for meg. Var kjempe lei av meg. At han måtte hevne seg.

Nei..jeg vet at det ikke handler om at jeg er en dårlig person som fortjente dette bevisst. Dog er det rett og slett vanskelig å la være å kjenne på den følelsen om at man ikke var bra nok. At en annen kunne komme å vekke hans nysgjerrighet som gjorde han så fokusert på det: at jeg plutselig kunne bli kastet bort som søppel.

Jeg husker at søppel var det første følelsen jeg følte når jeg fikk vite det.

Jeg har da aldri vært sjalu av meg- fordi jeg har ikke hatt grunner. Jeg har da latt han gjøre sitt med tillit fra meg. Jeg har ikke overvåket hans beundrere og løpt etter han med tøyler og pisk. Jeg har da alltid tenkt at han fortjener oppmerksomhet og føle seg bra. Jeg har hatt tillit til at han har hatt kontroll- noe han har hatt. Han har aldri vært den der typen som lett lar seg sjarmere. Han kommer godt overens med mine jentevenner og jentevennene til sine kamerater- men aldri flørtete. Han var mer den typen som tok oppmerksomhet/flørt som et komplement- men var opptatt!

- men desto verre (!)

Har lurt på om jeg kan klare å finne et eller annet rundt dette han har gjort som mennesklig!

Hodet mitt leter etter noe som sier: Ok. Dette skjedde.

Kunne det som skjedde i hodet hans hendt den beste? Kunne den beste ha gjort denne feilen?

Har vært mye gråt og tanker siden jeg kom til hjemstedet mitt. Vi pleide å være her sammen. Nå står jeg her pga dette! Jeg prøver å få tankene ut. Og jeg tror du har rett i at jeg trenger å få sinnet mitt langt ut! Har ærligtalt lyst til å brenne ned hele huset jeg sitter i.

Jeg skal forsøke å finne en annen måte å få ut sinnet mitt på da

Han har sagt at han fra første til siste øyeblikk aldri tenkte på en fremtid med henne. At han savnet min personlighet da de var sammen.

Hun hadde ikke pratet noe særlig eller engasjert seg. Han sa at hun for eksempel ikke hadde noen søt personlighet som merket "høstbladene" eller likte "dyr" så godt som jeg gjør og så videre. Han har alltid likt personligheten min og utseendet og så videre. Det er jo trøstende ord. Det er jo beklagelig det. Dog hjalp det vel aldri til min fordel eller til min rettferdighet!?

- Så jeg klarer ikke å se på det som annet enn overfladiske detaljer og virkelig: Lazyminded!

For til syvende og sist er realiteten: Han var utro og hun var bra nok til å gå bak ryggen min med. Han avsluttet det ikke før etter lengere tid.

De hadde sex første kvelden hvor han hadde drukket alkohol. (Fylla har ikke skylda!). Han syntes at det var dårlig og han hadde ikke likt måten hun kysset på.. Det var noe med tungen og noe som han aldri hadde opplevd før! Han likte ikke fargen på øynene hennes (visstnok kalde) og håret var ikke fint og mjukt som mitt. Det betyr noe for meg.. er rart hvor mye jeg lengter etter å høre at jeg er bra nok. For på innsiden føles det ikke sånn: Han fortsatte jo å holde kontakt videre på en annen måte og gikk bevisst bak ryggen på meg og gjorde alt han kunne for å skjule det. Så kvinnelig kontakt kunne han fortsette med. Sku tro man følte en stor anger dagen etter en kveld hvor en har vært utro. Anger nok til å avslutte det der og da?! I tillegg er jeg ikke dum. Jeg vet jo godt at det må ha vært en tiltrekning der! Jeg har også lest endel av loggen deres. Det var grusomt og forferdelig! Så jeg klarer ikke helt å føle den følelsen av at jeg er bra nok nei.

Jeg vet at jeg ikke har gjort noe for å få dette i fanget.

Vi har alltid hatt fin nærkontakt. Et forhold fullt av kyss og armkrok. Lek- morro og vims.

Vi har i tillegg lært oss å ha et liv på hver vår kant i hverdagen.

Vi har et forhold hvor vi etterhvert lærte å savne hverandre mer..

Og dette var faktisk på et punkt hvor vi opplevde en slags nyforelskelse..til dette skjedde.

Han ble plutselig veldig kranglefantete. Nærtagende. Sårbar og lei å ha med å gjøre. Sjalu og misstenksom: han sjekket faktisk min telefon opp i alt dette. (Vi har aldri vært så kontrollerende. Ikke hatt grunner til det før nå). Etter noen uker tok jeg fatt i han og lurte på hva han drev med. Da hadde jeg plutselig fått et utroskap og en angrende fyr forran meg: med en følelse av at han ikke fortjente meg og den sangen.

Huff.. Nå ble det mye snakk fra min side. Beklager.

Jeg merker at jeg prøver å få det ut og at det er deilig: Å sette ord på det og ikke bare la tankene svirre uoversiktelig rundt i trærne på hodet mitt.

Jeg kommer nok ikke til å kunne være i stand til å glemme dette så lett. Det merker jeg på hele meg. Jeg vet ikke hva som skal til for at dette skal kunne ordne seg. Dog.. Hvem er jeg uten han? Jeg merker at jeg har mistet drømmene mine opp i dette. Par legger jo drømmer for fremtiden. De har jeg jo også mistet om jeg mister han. Kjenner sorgen over dem også. Jeg har dog mistet endel av meg selv og min verdighet. Så nå vet jeg ikke hva som hender...

Endret 29. september 2011 av Luka

[Gjest Moulu]

åh..kjære kjære deg.. jeg vet ikke hva jeg skal si. jeg er så sjokkert over innlegget ditt, sjokkert over detaljene og åpenheten han har vist deg. jeg trodde det dreide seg om en eneste gang. off, så grusomt. bare datt alle disse tingen ut av han? eller krevde det en million spørsmål fra din side?

jeg er sjokkert..

nei, du får ikke sette fyr på huset.. må isåfall bli hans da

makan. drittsekk! DRITTSEKK!!! fyy pokker!! du virker som DEN ålreite dama, så gjør han dette! misbruke tilliten din slik??! fy faen..kjenner jeg blir så sint her jeg sitter.

jeg vet ikke hva jeg skal si..virkelig. jeg har ingen råd, til det er jeg altfor sjokkert.

hm..gå på kampsport-kurs! :gjeiper: kanjo hende det hjelper. jeg kunne ha bedt deg om å la være å tenke på han, men det er fåfengt. svært få fungerer slik..

er par terapi-timer for å sette ting litt i perspektiv? få bearbeidet litt`?

jeg ønsker deg uansett lykke lykke til med alt!!

[Gjest Moulu]

hva med å gjøre ting du ikke har gjort på år og dag pga av at du ike har vært singel`? eøøer andre ting du ikke har fått gjort men som du skulle ønske du hadde gjort.. det er NÅ du har muligheten!! grip sjansen til å LEVE. ikke leve for mannen, samlivet etc. men LEV FOR DEG SELV!!

[micromaya]

Du skriver så godt om det vonde du går igjennom at jeg nesten kan kjenne smerten din på kroppen! Føler veldig med deg!

Masse, masse lykke til fra meg også!

[Havbris]

Forsøk å kvitte deg med tanken om at du ikke er bra nok. Jeg vet det er vanskelig fordi jeg har vært der selv. Men dette handler ikke om deg og om hvor bra/ikke bra du er - dette handler om hans egoistiske valg, og at han ikke hadde anstendighet nok til å takke nei. Du har ikke ansvar for dette.

Ikke gå for mye inn i tanken om "hvorfor" - du finner ikke svar som du kan forstå.

Skriv - skriv. Skriv dagbok, skriv ut av deg sinne og sorg.

Gå turer som utfordrer deg fysisk - gjerne i "litt vær"

Endret 30. september 2011 av Havbris

[Luka]

Åå..Takk. Er godt med støtte: forståelse og Oppmuntring.

Det er en spesiell grunn til at jeg krevde sannheten rett ut som det var. Han har vært løgnaktig på andre ting tidligere. Gjerne når han faller i grusen så har lett for å falle på egoistiske valg.

Har lett for å gi mangelfulle opplysninger og servere løgn til han tror på dem selv. Dette med løgn har altså egentlig vært et problem for oss.

Jeg synes sannheten svir. Dog svir fantasiene også..alt svir jo. Det man ser for seg i hodet..Det man får høre! Er rett og slett bare fælt uansett.

Noen vil ha sannheten frem. Detaljene.- mens andre vil ikke ha dem.

Nå har jeg vært litt alene i noen dager. Imårra blir det opp å stå. Litt tafatt nå da. Øynene mine svir etter mye gråting og dårlig søvn. Det var ikke "her jeg skulle være i denne fasen i livet!"

Skal prøve å holde meg nært gode venner og godt selskap så godt jeg kan.

Jeg har konstant lyst til å ringe han. (men det hjelper ikke).

Havbris: Jeg tenker konstant på hvorfor. Det er nesten helt umulig å la være å tenke alle de tankene og spørsmålene. Hvorfor..Hvordan.. Jeg merker at det er vondt å tenke på: så håper jeg finner noe som distraherer dem bort! (Hvorfor?! Ærlig talt!)

Endret 3. oktober 2011 av Luka

[Sign]

Herregud så godt du skriver... Jeg føler meg hensatt 2 år tilbake i tid - da hadde jeg det akkurat like jævlig som du har det nå. Sviket, ydmykelsen, følelsen av å bli fratatt en fremtid jeg trodde jeg hadde... Det kjennes som en knyttneven i magen, jeg kan faktisk kjenne på kroppen hvor vondt det var, hvor vondt du har det.

Følelsen av å bli behandlet som søppel, forbauselsen over at hans lojalitet oppbygd over mange år på et blunk var overført til et annet menneske. Selvtilliten som på et øyeblikk lå tygd og utspyttet i kjelleren, følelsen av å være i knestående og ikke komme seg opp...

Vet at det kanskje ikke er så mye som kan trøste deg akkurat nu, jeg vil bare gi deg en og si: DET BLIR BEDRE!

Ikke i dag og ikke i neste uke. Heller ikke uka etter det, men en dag vil du kjenne at det gjør ikke fullt så vondt. Det går plutselig flere minutter, timer uten at du har tenkt på det vonde. Så en hel dag. Og en dag vil du oppdage at du puster lettere, du finner små gleder hverdagen, du føler at du igjen står oppreist.

Og kanskje om noen år (som meg ) opplever du hvor deilig det er å leve uten han...

.

Endret 4. oktober 2011 av Sign

[Luka]

Herregud så godt du skriver... Jeg føler meg hensatt 2 år tilbake i tid - da hadde jeg det akkurat like jævlig som du har det nå. Sviket, ydmykelsen, følelsen av å bli fratatt en fremtid jeg trodde jeg hadde... Det kjennes som en knyttneven i magen, jeg kan faktisk kjenne på kroppen hvor vondt det var, hvor vondt du har det.

Følelsen av å bli behandlet som søppel, forbauselsen over at hans lojalitet oppbygd over mange år på et blunk var overført til et annet menneske. Selvtilliten som på et øyeblikk lå tygd og utspyttet i kjelleren, følelsen av å være i knestående og ikke komme seg opp...

Vet at det kanskje ikke er så mye som kan trøste deg akkurat nu, jeg vil bare gi deg en og si: DET BLIR BEDRE!

Ikke i dag og ikke i neste uke. Heller ikke uka etter det, men en dag vil du kjenne at det gjør ikke fullt så vondt. Det går plutselig flere minutter, timer uten at du har tenkt på det vonde. Så en hel dag. Og en dag vil du oppdage at du puster lettere, du finner små gleder hverdagen, du føler at du igjen står oppreist.

Og kanskje om noen år (som meg ) opplever du hvor deilig det er å leve uten han...

.

Vet du hva Det hjelper masse!