Gå til innhold

har blitt gravid !


helene89

Anbefalte innlegg

Heii ! Jeg er 22 år , min.samboer 24 . Fikk vite at jeg var gravid idag etter to positive tester . Den andré var digital og stod : GRAVID 1-2 uker. Vi begge har jobb , men begynte i mine to jobber nylig . Vi har også bare vært sammen i 7 mnd , og min samboer har ei datter på to år . Jeg tålte ikke p piller , så gikk en stund nå uten . Det begge var klar over at dette kunne skje , å tok det bra om den dagen kom .

Jeg er vel enda i sjokkmodus . Smiler og gråter om hverandre , samboer ble ikke glad først :( men ble bedre utover kvelden . Vanlig reaksjon ?? Jeg smiler inni meg med tanken og bli mamma , men er i sjokk og helt uvitende hva som vil skje med kropp og barnet i magen . Noen råd og tips ? Er jeg unormal ??

Glad for hjelp :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du er absolutt ikke unormal! Ei heller samboeren din. Etterhvert som tiden nå går vil det bare bli bedre og bedre, ihvertfall for deg og forhåpentligvis sambo også! Kom deg på kontroll hos lege, det er første terskel :) Der blir det foretatt noen prøver, du får et helsekort for gravide (et skjema med info om deg og graviditeten, som blir fylt ut på hver kontroll) og også ei bok om graviditet der du kan lære om hva som skjer med kroppen din og fosteret uke for uke. Du har jo også internett.

Ønsker deg all hell og lykke, og gratulerer! Det ér en lykke å bli mor :)

Edit: Vil bare tilføye at det praktiske har en tendens til å ordne seg ganske så fint. Så vidt jeg kan se, er det ingen vansker rundt situasjonen deres. Dere er bare unge og forholdet er nytt. Men det kan være et likså godt utgangspunkt som å være over 30 og ha vært i fast forhold i fem år, bare dere er forstandige mennesker :)

Endret av Kruttugla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kevlarsjäl

Så, du slutta på p-pilla fordi du ikke tålte den, og du gadd tydeligvis ikke bruke kondom. Du visste hva som kom til å skje - men du er usikker på hva du skal gjøre? Du tok et bevisst valg ved å slutte å bruke prevansjon, så da ville jo jeg anta at du og sambo var bare glade for graviditeten..

Men du er usikker, og det er kanskje et tegn på at dette er noe du ikke har tenkt så voldsomt g odt gjennom.

Dere har vørt sammen under ett år, er relativt unge, har allerede ett barn å ta hånd om, kanskje allerede trang økonomi..

Det er ingen skam å snu, sier bare jeg. Det går alltids an å prøve igjen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, du slutta på p-pilla fordi du ikke tålte den, og du gadd tydeligvis ikke bruke kondom. Du visste hva som kom til å skje - men du er usikker på hva du skal gjøre? Du tok et bevisst valg ved å slutte å bruke prevansjon, så da ville jo jeg anta at du og sambo var bare glade for graviditeten..

Men du er usikker, og det er kanskje et tegn på at dette er noe du ikke har tenkt så voldsomt g odt gjennom.

Dere har vørt sammen under ett år, er relativt unge, har allerede ett barn å ta hånd om, kanskje allerede trang økonomi..

Det er ingen skam å snu, sier bare jeg. Det går alltids an å prøve igjen.

Eh... Hvor står det at hun ikke vet hva hun skal gjøre? :klo:

Jeg tolker at TS er mer usikker på hva hun kan forvente av graviditeten, ikke om hun skal beholde el ikke...

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, du slutta på p-pilla fordi du ikke tålte den, og du gadd tydeligvis ikke bruke kondom. Du visste hva som kom til å skje - men du er usikker på hva du skal gjøre? Du tok et bevisst valg ved å slutte å bruke prevansjon, så da ville jo jeg anta at du og sambo var bare glade for graviditeten..

Men du er usikker, og det er kanskje et tegn på at dette er noe du ikke har tenkt så voldsomt g odt gjennom.

Dere har vørt sammen under ett år, er relativt unge, har allerede ett barn å ta hånd om, kanskje allerede trang økonomi..

Det er ingen skam å snu, sier bare jeg. Det går alltids an å prøve igjen.

Tror du bør lese innlegget på nytt. TS har ikke tenkt til å ta abort.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! :) Jeg skjønner at du synes det er litt skummelt, jeg tror jeg kommer til å reagere likt selv når jeg blir gravid. Litt sånn skrekkblandet fryd! Det betyr ikke at man ikke er klar, jeg tror det er naturlig for de som evner å reflektere litt!:) lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gratulerer!

Jeg var nærmere 30 da jeg ble gravid, hadde hatt fast jobb noen år og barnet var planlagt (prøvd i ca 6 mnd), jeg ble også satt ut at positiv test. Var litt skrekkblandet fryd kan man si.

Jeg tror det har noe med at nå vet man ikke hva som kommer, man beveger seg i en retning hvor alt er nytt. La det gå noen dager og uker slik at det får synke inn. Er jo fremdeles en stund til den lille blir født og dere har god tid til å forberede dere. Man leser jo ofte om mannfolk som hopper i taket av glede da de får nyheten om graviditet, men jeg tror det er like vanlig at de er mer fattet og kanskje synes det er litt skummelt. De kjenner det jo ikke på kroppen slik som vi kvinner gjør og får ikke knyttet bånd før den lille kommer ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg hadde reagert på samme måte som deg til tross for at alt ligger til rette for oss mtp på å få barn, så tenker reaksjonen din er veldig normal. :)

Synes det høres bra ut at samboeren din tok det bedre allerede utover kvelden jeg :Nikke: Mange bruker nok både dager, uker og måneder på å venne seg til tanken.

Lykke til! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer!

Hos oss var barnet planlagt, men likevel hadde jeg noen gråteøkter (hehe, mange... var skikkelig hormonell) der jeg lurte på hvordan i huleste dette kom til å gå, og hva med livet mitt som jeg var vant til - vi hadde det jo så bra fra før, plutselig skulle alt endre seg, etc etc.... Er nok helt vanlig med litt berg-og-dalbanekjøring i starten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! :)

Her var ikke graviditeten planlagt heller, jeg er student og vi driver med oppussing av hus. Men gutten har blitt bare mer og mer velkommer for hver dag som går. Nå kjenner jeg at jeg begynner å få ordentlig morsfølelse også. Når jeg tenker på gutten min som etter hvert kommer på utsiden, så blir jeg glad inni meg. :)

Min samboer var heller ikke særlig glad i starten, men det ordner seg det der vet du. :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke unormal :) Jeg skalv da jeg fikk positiv test, selv om jeg var glad. Helt normalt å reagere slik som du gjorde :jepp:

Gratulerer, forresten :gravid: Og lykke til med svangerskapet! Bare å spørre dersom du lurer på noe mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, du slutta på p-pilla fordi du ikke tålte den, og du gadd tydeligvis ikke bruke kondom. Du visste hva som kom til å skje - men du er usikker på hva du skal gjøre? Du tok et bevisst valg ved å slutte å bruke prevansjon, så da ville jo jeg anta at du og sambo var bare glade for graviditeten..

Men du er usikker, og det er kanskje et tegn på at dette er noe du ikke har tenkt så voldsomt g odt gjennom.

Dere har vørt sammen under ett år, er relativt unge, har allerede ett barn å ta hånd om, kanskje allerede trang økonomi..

Det er ingen skam å snu, sier bare jeg. Det går alltids an å prøve igjen.

Oh my så negativ du var da... Jeez...

Anyway dette kommer nok til å gå kjempebra TS, alle blir litt stresset og usikre i begynnelsen, enten det er plantlagt eller ikke. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest grapefrukt

Så, du slutta på p-pilla fordi du ikke tålte den, og du gadd tydeligvis ikke bruke kondom. Du visste hva som kom til å skje - men du er usikker på hva du skal gjøre? Du tok et bevisst valg ved å slutte å bruke prevansjon, så da ville jo jeg anta at du og sambo var bare glade for graviditeten..

Men du er usikker, og det er kanskje et tegn på at dette er noe du ikke har tenkt så voldsomt g odt gjennom.

Dere har vørt sammen under ett år, er relativt unge, har allerede ett barn å ta hånd om, kanskje allerede trang økonomi..

Det er ingen skam å snu, sier bare jeg. Det går alltids an å prøve igjen.

Hva er egentlig problemet ditt?

I går var du inne i en dagbok og spammet, til tross for at vedkommende som har boken muligens har hatt en abort! Og her er det jo ikke engang snakk om at ts skal ta abort!

****

Lykke til ts!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk for mange gode og kjempe gode svar :) untatt denne negative personen , som nesten klarte å gjøre ting værre !!

Det herjer å jobber nederst i magen min , kjenner det hele tiden :) har time hos lege i morgen tidlig . Er to uker på vei ca, så vet ikke hva legen blir å gjøre ...

Min samboer syns bare det var dårlig timet , men han skulle støtte meg uansett hvilket valg jeg tok . Og han er redd for økonomi . For meg blir det feil å ta en.abort i en alder av 22 , økonomi kan MSN faktisk få orden på .. får bare la dette synke inn noen dager nå :) takk igjen , dere er supre!!!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest frøken am

Ååhh gratulerer så masse! :klemmer:

Vet hva du står i - her har ting vært en berg- og dal-bane fra dag én!

Jeg hadde kun jobbet jobbet noen mnd i den nye faste, jobben min før jeg ble gravid.

Ble sykemeldt FORT for jeg var fullstendig ubrukelig.

Kjempe kvalm og helt utafor, kom meg nesten ikke ut av sengen engang :sjenert:

Hadde noen tøffe mnd før og midt i sommeren da jeg ikke visste hvordan det skulle bli etter jobb kontrakten gikk ut, men jeg har opparbeidet meg retten til sykepenger, og har en nokså høy utbetalt sum hver måned.

NAV styret lenge og arb.giver var jævlige - gadd ikke sende inn papirer de skulle osv.

Har på det praktiske plan fått masse god hjelp av mamma og pappa, da de kan dette systemet.

Nå er endelig økonomien på gli, jeg fikk penger utbetalt tre mnd for sent... :daane:

Men. Tenk at vi likevel har klart oss de tre mnd!

På toppen av det hele har jeg masse blandede følelser om kroppen min og utseendet mitt.

Jeg EEEELSKER magen min og synes gravide kvinner er kjempenydelig!

Men det hjalp ikke. Jeg føler meg svær og utilpass :fnise:

Har alltid vært veeeldig aktiv, trent hver dag osv.

Alltid hatt kjempegode orgasmer! Nå har vi så vidt sex fordi underlivet lever sitt eget liv! :bond:

Men...jeg har det helt fantastisk.

Skulle ikke vært uten denne magen.

Har en sambo som stiller opp og stiller opp, og alle disse tingene har blitt lettere og bedre :)

Det er uvant alt som plutselig skjer, men det gjør ingenting.

Til slutt kommer ungen og da er som regel dette verdt det!

Bruk samboeren din for alt det er verdt og prat med han om hva du føler og trenger :)

Hahah beklager for et langt innlegg :fnise:

Håper det var litt til hjelp uansett :klemmer:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten så betyr gravid 1-2 uker at du er 3-4 uker på vei, eller så var det 4-5 uker. Husker ikke helt. Uansett, du er mer enn to uker på vei. ;)

Endret av Teriyaki
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Forresten så betyr gravid 1-2 uker at du er 3-4 uker på vei, eller så var det 4-5 uker. Husker ikke helt. Uansett, du er mer enn to uker på vei. ;)

Gravid 1-2 på CB-testen betyr at det er 1-2 uker etter befruktning, altså 3-4 uker gravid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er jo så unge... Har dere i det hele tatt økonomi til dette? 18 år med masse kostnader vil komme nå!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...