Jente som har AD(H)D sliter med å fungere i skole og jobb

[AnonymBruker]

Jeg en ung dame som har diagnosen ADHD, men jeg er ikke hyper, så da er det vel ADD det heter.

Jeg merker at jeg sliter sånn med det sosiale at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Det gjør vondt hver dag å ikke mestre det sosiale... Hadde det ikke vært som dette nederlaget, så hadde ting vært bra. Bedre iallfall!

Har gått i terapi i noen år! Sliter med å forstå hva andre mener med det de sier, og hvorfor folk oppfører seg som de gjør. Blir såret nesten hver dag, og bruker mye tid på å tenke på hva andre har sagt eller gjort. Jeg bruker også mye tid på å male på ting som har skjedd for lenge siden. Får det ikke ut av hodet. De jeg gikk i terapi hos kunne ikke skjønne at jeg hadde ADD siden jeg var så intelligent og fikk full skår på noen av testene ... Kanskje de ikke skjønte hva jente-add virkelig er? De tenker nok bare på denn typiske gutte-adhd-en ... Jeg aner ikke ..

Isåfall fikk jeg ingen hjelp, og jeg orker ikke gå tilbake til fastlegen siden jeg tenker at hun må være lei av meg og siden det fins viktigere ting i livet enn meg.

Jeg vet ikke hvor jeg skal henvende meg hen! Noen som sliter med det samme eller vet hvordan det er å være jente med ADD? Kanskje dere har noen gode råd for hvordan jeg skal gå frem, for jeg står fast i livet. Kommer meg ikke videre.

[Schotten–Baumann]

Er en del tråder om ADHD under Kropp og helse. Tror du vil tjene på medikamentell behandling.

[AnonymBruker]

Er en del tråder om ADHD under Kropp og helse. Tror du vil tjene på medikamentell behandling.

Ja, det kan hende, men jeg liker ikke tanken på å bruke medikamenter ... alle bivirkningene og alt det der.

Jeg skulle gjerne ha pratet med noen som har peiling på ADHD generelt, og som vet hvordan det er for jenter også...

[AnonymBruker]

Jeg er ingen ekspert på noen som helst måte, men har du blitt utredet for autisme? Utifra de få tingene du skriver, og utifra det lille jeg vet om ulike diagnoser (er lærer, og har vært på et kurs om autisme, så er lite altså) , så tenkte jeg litt autisme - utifra det du sier om at det sosiale er vanskelig, og at du scorer høyt på inteligens.

Igjen, som sagt, jeg er helt ufaglært rundt dette, men det var bare den første tanken som slo meg.

[Schotten–Baumann]

Jeg er ingen ekspert på noen som helst måte, men har du blitt utredet for autisme? Utifra de få tingene du skriver, og utifra det lille jeg vet om ulike diagnoser (er lærer, og har vært på et kurs om autisme, så er lite altså) , så tenkte jeg litt autisme - utifra det du sier om at det sosiale er vanskelig, og at du scorer høyt på inteligens.

Igjen, som sagt, jeg er helt ufaglært rundt dette, men det var bare den første tanken som slo meg.

Du tenker vel på Aspergers syndrom, altså en diagnose innenfor autismespekteret.

[AnonymBruker]

Jeg er ingen ekspert på noen som helst måte, men har du blitt utredet for autisme? Utifra de få tingene du skriver, og utifra det lille jeg vet om ulike diagnoser (er lærer, og har vært på et kurs om autisme, så er lite altså) , så tenkte jeg litt autisme - utifra det du sier om at det sosiale er vanskelig, og at du scorer høyt på inteligens.

Igjen, som sagt, jeg er helt ufaglært rundt dette, men det var bare den første tanken som slo meg.

Jeg har tenkt i de baner både på autisme og aspergers, men har som sagt ikke fått noe hjelp ... Vet ikke hvordan jeg skal gå frem bortsett fra å bestille time hos fastlegen.

Jeg kan også nevne at jeg alltid har vært barnsligere enn jevnaldrende. Når de var interessert i gutter, hadde ikke jeg den interessen. Jeg var mer interessert i å leke, og da lekte jeg med de yngre. Jeg kom bedre overens med de som var yngre enn meg. Jeg følte meg ikke trygg på de som var på min alder eller litt eldre, siden de var så voksne og modne enn meg. Jeg likte de som var godt voksne som tanter, onkler, besteforeldre og andre foreldre fordi jeg følte meg ofte mer trygge med de.

Jeg har også alltid vært musestille. Sa aldri et ord, og var alltid inneslutta, redd og engstelig. Mange trodde jeg var dum, men sannheten var at jeg ikke turte å si noe.

Når de fleste jentene i klassen var opptatt av sminke og å kle seg fint, var jeg deprimert og gikk i hettegensere for å skjule jentekroppen min. Jeg var så flau over å få hofter og pupper.

Idag skjedde det f.eks noe rart. Jeg spiste lunsj med søstern min og kusinen min på kjøkkenet hjemme, og vi pratet om noe. Og søstern min, som er 14 år yngre enn meg, så noe om at mamma og samboeren hennes hadde sagt at de syns jeg spiste så mye pålegg(at jeg la for mye pølsepålegg på knekkebrødet).

Jeg tok det skikkelig ille opp og ble helt ifra meg og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, men viste det ikke til kusinen og søstern min. så jeg gikk rolig på stua og satt der og så ut av stuevinduet mens følelsene rev i meg.

Samtidig prøvde jeg å ringe mamma som var på besøk et annet sted. hun tok ikke telefonen, men om hun hadde tatt telefonen ville jeg grått og vært helt ifra meg og vært sint og spurt hvordan hun kunne si noe sånt om meg, og at viss det var sånn så kunne jeg bare slutte å spise helt og få anoreksia. Og jeg ville true med å drepe meg selv, for jeg tåler ikke høre sånt.

Men jeg fikk ikke tak i henne og bare satt til slutt og gråt på stua, og søstern min skjønte ingenting og kusinen min skjønte ingenting av oppførselen min.

Etterhvert roet jeg meg ned fordi kusinen min begynte å prate om noe annet. Så satt jeg å lurte på hva som hadde skjedd...

Ja, jeg er altfor sår og følsom. Jeg tåler ingenting, og mamma har alltid måtte ta på meg med silkehansker. Jeg er veldig musikalsk og kunstnerisk - flink å tegne, samtidig, samtidig skal det ikke mye til for å sette meg ut av spill.

Om noen sier noe til meg som ikke er sant, så blir jeg helt ifra meg.

Jeg hadde eksamen her i vår, og ene eksamensvakten mistenkte meg for å jukse, hun forstod ikke at jeg var nervøs og stressa. Det at hun mistenkte meg for noe som ikke var sant, satte meg ut av spill i 1 time så jeg fikk ikke fullført eksamen...

Det er sånne ting som skjer hele tiden...

Sikkert mye mer jeg kunne nevne ...

[AnonymBruker]

Du tenker vel på Aspergers syndrom, altså en diagnose innenfor autismespekteret.

Vet du noe om aspergers syndrom og hvordan man kan få hjelp med det?

[AnonymBruker]

Du får bare mase på legen. Et tips som jeg har hørt er å skrive et brev, og prøve å få frem ting der som du kanskje har vanskelig for å si? Har du vært hos psykolog? Du får bare mase, eller få foreldrene dine til å mase, at du vil ha annerledes behandling, prøve litt forskjellig, få medisiner eller noe..

[Gjest WendyClear]

Jeg vil anbefale deg å fortsette å gå til terapi hos en psykolog. Jeg tror den terapauten som ikke kunne skjønne at du hadde ADHD var inne på noe, psykologer er jo de som kan mest om dette her.

[AnonymBruker]

Du får bare mase på legen. Et tips som jeg har hørt er å skrive et brev, og prøve å få frem ting der som du kanskje har vanskelig for å si? Har du vært hos psykolog? Du får bare mase, eller få foreldrene dine til å mase, at du vil ha annerledes behandling, prøve litt forskjellig, få medisiner eller noe..

Jeg har vært hos psykiarer, psykolog og div andre terapeuter. Syns det er vanskelig å mase og nå frem, siden jeg ikke er flink til å si ifra og bare finner meg i ting.

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale deg å fortsette å gå til terapi hos en psykolog. Jeg tror den terapauten som ikke kunne skjønne at du hadde ADHD var inne på noe, psykologer er jo de som kan mest om dette her.

Ja, det kan hende ... men det er så mye jeg sliter med, og jeg bruker dagene på problemer, og jeg er under AAP for øyeblikket. Jeg klarer iallfall ikke å passe inn i det sosiale, og jeg klarer ikke nærhet og jeg har aldri hatt kjærste, og jeg skjønner ikke hvorfor folk skal oppføre seg sånn som de gjør(tøffe seg, vise seg frem, pynte seg) når man bare trenger å være seg selv.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor folk skal erte elle mobbe, hva er vitsen? Jeg kunne aldri gjort det mot noen...

[Gjest WendyClear]

Ja, det kan hende ... men det er så mye jeg sliter med, og jeg bruker dagene på problemer, og jeg er under AAP for øyeblikket. Jeg klarer iallfall ikke å passe inn i det sosiale, og jeg klarer ikke nærhet og jeg har aldri hatt kjærste, og jeg skjønner ikke hvorfor folk skal oppføre seg sånn som de gjør(tøffe seg, vise seg frem, pynte seg) når man bare trenger å være seg selv.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor folk skal erte elle mobbe, hva er vitsen? Jeg kunne aldri gjort det mot noen...

Du sier noe der. Folk er bare merkelige, sånn har det alltid vært. Hva er vitsen med å mobbe? Nei si det, det er vel ingen vits med å mobbe.

Jeg vil anbefale å fortsette å kontakte lege for henvisning til psykolog. Du må ikke gi opp og lukke deg inne.Du er fortsatt ung og det finnes alltid muligheter selv om man ikke liker sosiale sammenhenger

[Elvi]

http://www.hsperson.no/index.html

[Jade]

De jeg gikk i terapi hos kunne ikke skjønne at jeg hadde ADD siden jeg var så intelligent og fikk full skår på noen av testene ... Kanskje de ikke skjønte hva jente-add virkelig er? De tenker nok bare på denn typiske gutte-adhd-en ... Jeg aner ikke ..

Gutter med ADHD er ikke uintelligente (ikke pga ADHD ihvertfall). Jeg kjenner en med bl.a. ADHD, og han skårer veldig høyt på IQ-tester (tatt av profesjonelle).

[absinthia]

Gutter med ADHD er ikke uintelligente (ikke pga ADHD ihvertfall). Jeg kjenner en med bl.a. ADHD, og han skårer veldig høyt på IQ-tester (tatt av profesjonelle).

Adhd har ingenting med intelligens å gjøre. Om de som har tatt testene er profesjonelle burde de virkelig ikke bli overrasket over høy intelligens.

Ellers er mennesker med adhd like forskjellige som de uten, eneste man trenger å ha tilfelles er noe nedsatt konsentrasjon og gjerne høy impulsivitet, bivirkningene av dette kan utarte seg forskjellig. Mange har fått feil diagnose når de har endt opp med adhd-diagnose og jeg synes at ts høres ut som om hun heller mer mot asperger enn adhd.

Kunne beskrevet meg selv, når jeg skal beskrive jenter med add, men orker ikke akkurat nå, fordi jeg sitter med "on screen tastatur".

Lykke til!

[Gjest WendyClear]

Grunnen til at mange med ADHD blir opfattet som "dumme" henger ikke direkte sammen med diagnosen, men det er mer som en "bivirkning". Konsentrasjonsvanskene fører ofte til at elevene ikke klarer å henge med på skolen, og de som ikke får tilstrekkelig med alternativer til undervisningen ender opp som "skoletaperne". De har en større sannsynlighet for å henge etter på skolen enn elever som ikke har denne diagnosen.

Jeg er enig med at det kan høres mer ut som en autismesykdom TS har, asperberg kan jo være et alternativ. Terapauten som sa ADHD ikke kunne stemme var kanskje inne på noe? Nå har ikke vi som leser egentlig nok informasjon til å bedømme dette (og heller ikke nok utdanning?), og jeg vil ikke anbefale diversse linker om "oversensitivitet" osv, da det er en psykolog som burde stå for dette.

[AnonymBruker]

http://bokstavbarna.com/forum/index.php

http://autismesiden.no/forum/default.aspx

[AnonymBruker]

Du tenker vel på Aspergers syndrom, altså en diagnose innenfor autismespekteret.

Ja, det var det jeg tenkte på Var på kurs ang Aspergers , men turde ikke være for spesifikk, er ikke mitt fagområde dette her.. Hun som holdt kurset sa også at hun så så mange likheter mellom Aspbergers og AD(H)D at hun noen ganger følte at det egentlig bare var to ulike navn på samme diagnose. Derfor jeg tenkte på dette..