fødselssmerter

[AnonymBruker]

Uff ja syinga var veldig vond. Ble sydd med tre sting utvendig og syv-åtte sting innvendig. De ville helst ha meg i narkose for invendig sying, men vi klarte heldigvis å unngå det ... Men gruelig vondt uten bedøvelse som virket..

[Gjest Ruccola]

Her var åpningsriene ganske intense på slutten, fikk nesten ikke pauser.

De to-tre første pressriene var veldig vonde, og jeg trodde det skulle eksplodere der nede! Ante ikke hvor jeg skulle gjøre av kroppen, spesiellt beina. Men så holdt JM og BP beina mine og da gikk det bra. Fikk litt lystgass også.

Presset ikke på de første pressriene, bare ventet til de gikk over.

Når presstrangen komm skikkelig var det ikke vondt lenger, jeg presset ikke, bare holdt et vist trykk tror jeg

Så skled jenta mi ut, og det var ikke vondt i det hele tatt! Måtte titte ned for å se at hun faktisk var kommet ut

Revnet bare såvidt i hver ende.

Hadde en kjempefin fødsel, og gjør det gjerne igjen!

[sol i sinnet]

De siste åpningsriene syns jeg var verst, men helt klart ikke sånn at jeg trodde jeg skulle dø eller noe. Hadde kun lystgass. Pressingen var en befrielse, det sved litt da hodet sto i åpningen, men da var det jo nesten over. Presset i 1,5 time.

Faktisk det aller verste syns jeg var bedøvelsessprayen før sying av 3 pyntesting. Den var vondere enn alt!

Jeg må le litt.... jeg klarte meg fint under hele føselen, MEN når vi kom til mine 3 sting så gruuuuet jeg med i 2 min og syntes det svei og var ubehagelig!! Merkelig det der...

[SummerJoy]

Syingen etterpå var også utrolig vond, da bedøvelsen ikke fungerte.

Det opplevde jeg også ved min andre fødsel. Jeg sa til jordmor at jeg kjente smerte, hun pøste på med noe mer spraysmertestillende, men det hjalp ikke. Grusomt..

[AnonymBruker]

Uff, fikk vondt av å lese her

Jeg var nok heldig med både riene og en temmelig selektiv hukommelse. Åpningsriene var ikke ille i det hele tatt. Joda, det var selvsagt vondt, og jeg krabba rundt på gulvet og klarte ikke å prate mens det sto på, men alikevel var jeg usikker på om fødselen var i gang (hørte jeg noen si "fornektelse"? )

Vel framme på sykehuset var det full åpning, men riene dabbet av litt og det tok en times tid før pressriene startet. Da lå jeg på siden og småsov mellom riene.

Pressriene var vondere, men det var så herlig å kunne gjøre noe (det var kjempedeilig å presse! Altså.. som i godt å kunne gjøre noe, og da ble jeg så fokusert på å presse og puste og telle meg gjennom hver ri at det tok vekk mye av smerten). Jeg hadde halvannen time med pressing før vidunderet omsider kom seg ut. De siste pressriene var veldig vonde. Da sto hodet i åpningen og det sved/sprengte mellom riene også, og selv om jeg presset som gal under pressriene virka det som om det var lite framgang. Som en over her skrev så kunne jeg kjenne hvordan hodet gled tilbake igjen. Skikkelig ergelig der og da, men jeg tror det sparte meg for mye revning at åpningen ble gradvis tøyd.

Jeg fikk en liten rift, og merket ikke noe som helst til det. Hverken at det skjedde eller at det ble fiksa med noen sting etterpå.

(da jeg - i et frustrert øyeblikk midt i de verste ammeproblemene i etterkant av fødselen - erklærte for mannen at jeg heller ville føde hver dag i ei uke enn å ha alle disse ammeproblemene påpekte han at jeg visst hadde vært direkte blå i fjeset under pressingen samt lagd noen lyder som antyda at det var temmelig vondt. Jeg husker det ikke som særlig ille i det hele tatt, og tror fremdeles jeg mener det. I hvert fall om vi begrenser oss til arbeidsuka mandag til fredag )

[Darkannie]

Husker også at han "svuppet" tilbake etter hver pressrie, og jeg ble så irritert, her arbeidet jeg som en gal også kjentes ut som han bare skled tilbake hele tiden!! Men han kom nå ut til slutt da, etter 2 riestimulerende drypp kunne jeg skutt han i veggen på andre siden av rommet tror jeg!

[AnonymBruker]

Husker også at han "svuppet" tilbake etter hver pressrie, og jeg ble så irritert, her arbeidet jeg som en gal også kjentes ut som han bare skled tilbake hele tiden!! Men han kom nå ut til slutt da, etter 2 riestimulerende drypp kunne jeg skutt han i veggen på andre siden av rommet tror jeg!

Jeg pressa alt jeg kunne, igjen og igjen og igjen, og hårfargen til junior var et forlengst utdebattert emne da jordmor sa noe a'la "nå har du holdt på lenge, hvis han ikke kommer snart...så.." Da hadde jeg visst et ekstra pressegir allikevel!

Ikke skjønner jeg de som sier at ungen var ute på 3. press, men det understreker vel at fødsler er forskjellige.

[AnonymBruker]

Jeg synes også at riene var verst. Hadde en lang åpningsfase som var helt grei, som litt sterke menssmerter som kom i tak.

Var ikke før ved 8-9-10 cm åpning at det gjorde skikkelig vondt. Og babyen satt fast langt oppe et sted, og kom ikke ned, og fra 7,5 cm åpning tok det 9 timer før hun var ute. Ni timer med nesten full åpning og haglende rier, og (på slutten) leger med tang som halte og dro. De siste 3-4 timene fikk jeg epidural. Det fjernet ikke smertene, men tok liksom toppen av riene, slik at jeg fikk tid til å slappe litt av mentalt. Det var bare noen få sekunder mellom hver ri, så det var ikke snakk om å sove. Pressrier fikk jeg aldri, pga at babyen satt fast så langt opp at pressriene ikke ble "aktivert".

Kjente godt da de stakk inn tanga, da var også epiduralen skrudd ned og dryppet satt opp, høyt, husker hvor GRUSOMT jeg syntes det var, bare tanken på å få tilbake de riene på full styrke igjen... Men da var det så mye styr rundt pga dalende hjertelyd og travle leger at jeg egentlig bare lå der som i en uvirkelig drøm. Kjente lite av revning, klipping og sying etterpå.

[Arkana]

Jeg synes åpningsriene var klart verst begge gangene. Begge fødslene hadde jeg rier nesten uten pause fra veldig tidlig og det var utrolig slitsomt. Pressriene var ingenting i sammenligning (da hadde jeg faktisk litt pause mellom også). De er skikkelig hardt arbeid, men jeg opplevde det ikke som like smertefullt som åpningsriene. Jeg kjente ellers ingenting til revningen, men andre gang kjente jeg at de klippet (de hadde ikke tid til bedøvelse, og selv om hun klippet i en ri kjente jeg det godt, men det var veldig raskt overstått og ubetydelig i den store sammenhengen).

[Gjest Ashley_Johanna]

Riene var verst,fordi de varte så lenge.det gjorde veldig vondt når babyen kom ut,men det varte bare noen få sekunder(vakuumfødsel).

[Umuriel]

Første fødsel syns jeg det desidert verste var da hodet sto i åpningen.

Andre fødsel syns jeg riene var verst. Fikk jordmor til å spraye xylocain-spray nedentil når hodet presset på, om det var det som gjorde det bedre enn sist eller det faktum at jeg hadde født barn før, vet jeg ikke. Revnet begge gangene, men kjente ingenting til det.