fødselssmerter

[AnonymBruker]

Hvilken smerte er verst, riene eller når barnet kommer ut gjennom skjeden?

Gruer meg til fødselen, men gruer meg vel mest til smerten i det den kommer ut der nede, og hvis jeg revner....

[lille-lure]

jeg tror ikke vi kjenner så mye om vi skulle revne. for vil innbille meg at en er ganske øm etter pressriene og de tidligere riene.... tror jg da..

[Raven Emerald]

Hvilken smerte er verst, riene eller når barnet kommer ut gjennom skjeden?

Gruer meg til fødselen, men gruer meg vel mest til smerten i det den kommer ut der nede, og hvis jeg revner....

Personlig synes jeg riene var verst. Det å få begynne å presse, var mer en lettelse, fordi jeg kunne jobbe med kroppen. Under åpningsriene, var det egentlig bare å ligge å ynke seg. Hadde ikke så mye å bidra med, annet enn å puste. =P

Under de første pressriene måtte jeg holde igjen, så det var nok en ekstra lettelse å da til slutt få presse. Jeg revnet, men kjente det ikke før de begynte å tråkle meg sammen. =P Alt jeg husker fra den delen da lille nurket kom ut, var lettelsen. Selve syingen var ikke vond, men det sved litt. Var rett og slett for opptatt av den nyankomne til å feste meg så mye ved det. =)

[Sovefugl]

Jeg synes utpressingen var vondest. Men aller mest husker jeg at jeg var så utrolig sliten. Det er den hardeste treningsøkta jeg har hatt og jeg kunne ikke gi meg (som jeg pleier..). Jeg revnet litt og ble klipt litt også.

Riene var ingenting i forhold synes jeg. Og var ganske forbauset da jeg kom inn på sykehuset og ble fortalt at jeg hadde full åpning. Hadde forventet at ting ble værre. Jeg pustet og gikk meg gjennom riene. De var merkbart vondere om jeg satt eller lå.

[AnonymBruker]

3 timer med pressrier uten at ungen kom ut var verst. Men at man ikke kjenner at man revner er tull. Det er sikkert noen som ikke kjenner det, men jeg kjente det. Husker jeg tenkte: nå revnet jeg, og det gjorde jeg.......

[lille-lure]

3 timer med pressrier uten at ungen kom ut var verst. Men at man ikke kjenner at man revner er tull. Det er sikkert noen som ikke kjenner det, men jeg kjente det. Husker jeg tenkte: nå revnet jeg, og det gjorde jeg.......

Uff. Hvordan kjennes det ut som ? Merker en at en revner med epidural?

[AnonymBruker]

Det kommer vel an på hvorvidt man har epidural eller ikke, også da.

Jeg fødte uten, og synes åpningsriene tok taka rent smertemessig. Seigpining!

Pressriene var vonde de også, men da deltok man iallefall aktivt selv.

[Raven Emerald]

Det kommer vel an på hvorvidt man har epidural eller ikke, også da.

Jeg fødte uten, og synes åpningsriene tok taka rent smertemessig. Seigpining!

Pressriene var vonde de også, men da deltok man iallefall aktivt selv.

Jeg hadde heller ingen smertelindring, så kan godt være det er noe i det der, siden jeg sitter igjen med samme erfaring.

[Sovefugl]

Jeg hadde heller ingen smertelindring. Har inntrykk av at med epidural er man så og si fullstendig lammet, men det bør heller noen som har brukt det uttale seg om.

Før jeg fødte selv ble jeg fortalt at smertene til riene er som en hard-hard treningsøkt hvor du presser deg alt du kan, mens smertene til selve utdrivingen er som sårsmerter. Jeg er ikke helt sikker på om det passer for min opplevelse, men jeg var nok heldig med riene mine.

[AnonymBruker]

Uff. Hvordan kjennes det ut som ? Merker en at en revner med epidural?

Det var ikke kjempe vondt å revne, pressriene var verre. Men jeg merket at jeg revnet. Hadde ikke epidural. Det er ikke så vanlig å ha pressrier i 3 timer, men å ha det i 3 timer og presse og presse uten at noe skjer, det er mye mer slitsomt enn åpningsrier. Men, det man skal huske, er at ingen fødsler er lik. Så man aner egentlig ikke hvor vondt det blir eller hva som er verst før man har gjort det selv. Det er så mange forhold som spiller inn.

[kirstiJ]

Jeg hadde epidural, men hadde jaggu vondt før jeg fikk den. Epiduralen ble skrudd av en stund før jeg begynte å presse, og jeg syntes det absolutt verste var mellom hver pressrie. Jeg kjente hodet gikk opp igjen og var så utrolig sliten. Hadde kasta opp i et døgn, så var helt uten energi og dehydrert.

[Concertina]

Jeg synes de siste åpningsriene er hardest, jeg bruker lang tid på de første 4 cm og disse riene er slettes ikke ille, men de siste par cm før full åpning er hardt arbeid rett og slett. Skikkelig vonde og krever full konsentrasjon. Men, nå sist så sovnet jeg faktisk i badekaret de få minuttene som var mellom de riene. Så selv om det var vondt mens det stod på, så var det gode pauser hos meg. Pressriene er en befrielse, vonde ja, men da kan man jobbe med kroppen og stort sett så varer det ikke så lenge (jeg hadde 3,5 time med litt for svake pressrier i første fødsel, så det hender jo at det trekker litt ut og da kjennes det litt mindre befriende ut ja, men siste fødsel var litt mer normal og da hadde jeg vel 10 min med pressrier).

[Darkannie]

De siste åpningsriene syns jeg var verst, men helt klart ikke sånn at jeg trodde jeg skulle dø eller noe. Hadde kun lystgass. Pressingen var en befrielse, det sved litt da hodet sto i åpningen, men da var det jo nesten over. Presset i 1,5 time.

Faktisk det aller verste syns jeg var bedøvelsessprayen før sying av 3 pyntesting. Den var vondere enn alt!

[^^Belle^^]

Jeg hadde epidural hele fødselen (pga høyt blodtrykk), men den funket bare på den ene siden.

Hos meg var åpningsriene med drypp (fra 8 cm) de aller verste. Jeg var så heldig å ha ''dårlige'' rier (svake og med lange pauser mellom) som faktisk funket, så frem til 8 cm og drypp var det ikke så ille. Det verste var vel at jeg fikk trykketrang fra 6 cm ca.

Da jeg endelig fikk lov til å presse var det en befrielse og ikke vondt i det hele tatt.

Jeg er usikker på om jeg kjente at jeg revnet. Jenta ble tatt med tang, og det er liksom ett øyeblikk som jeg husker som det aller verste i hele fødselen - en smerte jeg ikke klarer å beskrive, og som bare er en litt sånn ut-av-kroppen-opplevelse, og det var da hun ble dratt ut. Men om det var fordi jeg revnet eller fordi de rett og slett dro henne ut vet jeg ikke.

[Gjest pysepusen]

For meg så var det definitivt riene som var verst. Pressingen og når hodet stod i åpningen var ikke sååå vondt synes jeg.

[SummerJoy]

Riene er værst. Men det å presse ut ungen er utrolig vondt det også, men litt annerledes smerte.

[Gjest *Røyskatt*]

For meg var det åpningsriene, og da særlig perioden mellom 3-5 cm.

[AnonymBruker]

Her ble hun dratt ut med vakuum og det var helt jævlig.. Anbefales ikke..

Jeg revnet godt, men det var innvendig. Kjente myyye bedre at de klippet meg.

Riene var vonde, men det værste med hele fødselen var vakuum koppen... Skal IKKE føde igjen

[Gjest imli]

Eg har hatt ein fødsel med epidural, ein fødsel utan smertelindring. Begge gongene var utpressinga desidert verst. Åpningsriene var vonde, ja, men til å leva med. Som veldig, veldig sterke menssmerter som kom i "tak". Pressriene var heilt forferdelege, og sjølve utpressinga er det vondaste eg nokon gong har opplevd. Føltes som om heile kroppen blei rivi frå kvarandre. Under min fyrste fødsel blei eg klipt utan bedøvelse, men merka ingenting. Det seier litt... Skal seiast at eg fekk store ungar, over 4 kg og 37 cm i hovudomkrets.

[Sushi]

Syntes åpningsriene var vondest, men det verste med fødselen var å ikke få presse under pressriene. Når hele kroppen din skriker etter å få presse, så er det ikke lett å bare puste seg gjennom det! Tror ikke jeg kjente noe særlig til at jeg revnet, bortsett fra litt svie. Syingen etterpå var også utrolig vond, da bedøvelsen ikke fungerte.